.jpg)
Budeie er en tradisjonellyrkesbetegnelse for enkvinne som har ansvaret forfjøsstellet på engård eller på enseter.[1]
Budeia på gården var som regel bondekona sjøl, men det kunne også være et annet kvinnelig familiemedlem eller en tjenestejente. Familiesituasjonen og gårdens størrelse var avgjørende.
Inntil 1800-tallet var fjøsstell et rent kvinneyrke i Norge, og de fleste steder var dette situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet, da fjøsstellet ble mannsarbeid samtidig som levering av melk til meieri ble en viktig del av produksjonen på gården.
Budeias arbeid besto i å fore og stellestorfe ogsmåfe. Hun melket og foredletmelkeproduktene i tiden førmeieridrift. Melken måtte foredles tilost ogsmør for å kunne oppbevares og for å kunne transporteres over store avstander. Ei seterbudeie hadde ansvaret alene for husdyr og melkeproduksjon.
I store deler av det indre Østlandet var det vanlig at budeia hadde soveplass i fjøset.Eilert Sundt skriver mye om dette iavhandlingenSædeligheds-Tilstanden i Norge, og han startet en kampanje for å få slutt på denne skikken.
Budeias mannlige motstykke oppstod fra begynnelsen fra 1815 og fremover i form avsveiseren.
En god budeie måtte også kunnelokke. Hennes spesielle lokkesang skulle samle husdyra. Lokkesangen til budeiene har vært til inspirasjon for mange norske kunstnere.Edvard Grieg lærte norskfolkemusikk å kjenne av budeiene han traff under vandring i fjellheimen.Gjendine Slålien var en av landets best kjente budeier; hun traff flere ganger Edvard Grieg, og flere av hans verk er inspirert av Gjendines sang.
Begrepet «budeie» brukes også i overført betydning om en selvstendig kvinne på landet, for eksempel under kåringen av «årets budeie».
._Zigzags_of_the_famous_Grjotlid_road_-_mountain_milk_maids_along_the_way_near_Marok%2c_Norway_(8089364136).jpg)
