_Museum_Oslo._VIKINGR_Norwegian_Viking-Age_Exhibition_09_Parts_of_costly_chain_mail_shirt_(brynje_ringbrynje)_from_equestrian_warrior_grave_at_Gjermundbu%2c_950-1000_(25_000_rings_survive%2c_8-10_kg)_4676.jpg)
Brynje, ellerringbrynje er en form forrustning som dekker overkroppen, laget av småmetallringer som er lenket inn i hverandre og danner et nett. Brynjer er dokumentert iEuropa fra 200-tallet f.Kr., og var i vanlig militær bruk til innpå 1500-tallet. I andre deler av verden var de i militær bruk til innpå 1900-tallet. Fremdeles inngår brynje som bestanddeler i sikkerhetsplagg, blant annet i brynjehansker brukt i kjøttindustrien.
I faglitteraturen brukes navnetringbrynje ogbrynje synonymt. Slik har det vært siden Hans Hildebrand og Hjalmar Falks arbeid tidlig på 1900-tallet, men før deres tid var en utvidende definisjon av sistnevnte vanlig. Andre former for rustning kan ha brynje som en del av navnet med en kvalifikator, somspangenbrynje, og betegnelsen kan inngå i navn på plagg i samme materiale som beskyttet andre deler av kroppen, sombrynjehette,brynjehoser ogbrynjevotter. Hjalmar Falk har gått gjennom de norrøne betegnelsene på brynjer, og gjenga blant annet poetiske uttrykk somhringserkr,hringskyrta,hringfar oghringnet. Falk tilbakeviste en eldre hypotese om at våpenskjortene i sagatida besto av lær eller tjukt stoff med påsydde ringer.[1]
Vegard Vike er blant de som har sett på de tekniske sidene ved produksjonen. Han brukte betegnelsenbrynjevev på sjølve materialet, nettet av sammenhektede metallringer. Brynjeringene ble hovedsakelig laget av jern eller stål, men også kobberlegeringer og andre metaller kunne brukes dekorativt. Ringene er stanset ut av metallplater eller laget av metalltråd som vanligvis ble naglet sammen. Hver ring er hektet i fire andre. Minimum halvpartene av ringene var naglet.[2]
Bruken av brynjer var utbredt i denromerske hæren, og blant de elste er et funn fra Horný Jatov,Slovakia.[3] Ijernalderen og inn i første del avmiddelalderen var brynjene forbeholdt en krigersk elite. De ble ofte brukt som eneste rustning, eventuelt brukt sammen medrustplagg ellertekstilrustning. Utover middelalderen ble det i Europa vanligere å supplere brynja med jernplater, og i seinmiddelalderen gikk man i en del tilfeller bort fra heldekkende brynje og begrenset seg for eksempel til brynjeskjørt, -ermer, og -krage under platerustningen.
I dag bruke brynjenavnet blant annet omhelsetrøyer.
