Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Brumunddal

Koordinater:60°53′00″N10°56′00″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brumunddal
Oversiktsbilde av Brumunddal sett fraVeldre kirke.
LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
KommuneRingsaker
Postnummer2380, 2386, 2387 Brumunddal
Areal7,31km²
Befolkning11 177[a](2023)
Bef.tetthet1 529innb./km²
Kart
Brumunddal
60°53′00″N10°56′00″Ø

Brumunddal, populært kalt «Dala», er den størstebyen ogkommunesenteret iRingsaker kommune iInnlandet. Byen har 11 177[1] innbyggere per 1. januar 2023 og ligger ved utløpet av elvaBrumunda vedMjøsas østre bredd, 15 kilometer nord forHamar. Brumunddal fikk sammen medMoelvbystatus fra 1. januar 2010. Brumunddal erInnlandet fylkes sjette størsteby.

Brumunddal Fotball kommer herfra og spiller sine kamper påSveum idrettspark. Brumunddal er servicesentrum for store deler avRingsaker, med særlig vekt på tjenesteyting overforlandbrukssektoren.

Brumunddal jernbanestasjon ligger på 134 moh.

Navnet

[rediger |rediger kilde]
Brumund bru ligger i sentrum og krysserBrumunda som deler Brumunddal i to.
Foto: Peter Fiskerstrand, 2022

Navnet kommer av elvenavnetBrumunda, laget med avledning til brim, 'brenning, bølgebryting'; det kan bety 'elven som bruser, skvulper'.

Historie

[rediger |rediger kilde]
Brumunddal stasjon ble åpnet i1894.
Bildet er formodentlig fra før 1923.:Nasjonalbibliotekets bildesamling
Flyfoto av Brumunddal på 1930-tallet.

Det var lenge en god del industri i Brumunddal. Gardsnavnene Nerkvern, Buttekvern, Øverkvern og Gåskvern vitner om lange tradisjoner for kverndrift påFurnessida avBrumunda, og mjøl herfra ble solgt til kopperverkene påFolldal ogRøros på 1600- og 1700-tallet. På 1700-tallet ble det anlagt ei rekke sagbruk her, og i tillegg var det blant annet vadmelsstampe. Området hadde pottemakeri fra 1820-årene, veveri på Gåskvern fra 1859, og brenneri på Nerkvern fra 1861. På Nerkvern kom for øvrig Nederkværns bryggeri i 1852. Dette eksisterte fram til 1905, daHamar bryggeri og Lillehammer bryggeri gikk sammen om å kjøpe opp bryggeriet, for så å legge de det ned etterpå.

I årene 1886-1889 ble veien mellomHamar og Brumunddal bygd ferdig. Det var imidlertid først etter åpningen i 1894 at Brumunddal vokste frem somtettsted etter at Ringsakerbanen (i dagDovrebanen) åpnet fraHamar tilTretten i 1894. I den påfølgende tiden vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet bleHuseby meieri stiftet i 1898. Brumunddal har askillig industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevare- og møbel- og næringsmiddelindustri, dessuten konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og -utstyr. To eksempel på dette erGlobus Maskinfabrikk, som ble etablert i 1911, og trelastbedriftenBerger Langmoen A/S, som ble Brumunddals største industribedrift og er en av Norges største trelastprodusenter.

Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner:Ringsaker,Furnes ogNes. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til atRingsaker ble samlet til storkommune i 1964.

«Slaget om Brumunddal»

[rediger |rediger kilde]

Brumunddal på 1980- og -1990-tallet var det mye arbeidsledighet, spesielt blant ungdomsmiljø. Mellom 1700 og 2000 arbeidsplasser hadde forsvunnet løpe av få år. Det var mye frustrasjon blant innbyggere i Brumunddal. Mye av dette kan skyldesBankkrisen i Norge 1987–1992 arbeidsledighet, sky høyrente og finanskrise var med på å skape ingen fremtidsoptimiste.[2]

Det hadde i lang tid vært en fremvoksendeinnvandringsmotstand i Brumunddal. Butikken 8-8, som var eid av enpakistansk innvandrer, ble angrepet med en sprengladning 9. februar 1988. Senere brant butikken ned etter at det ble kastet inn enbrannbombe 30. april 1988.Politiinspektøren ved Hamar politikammer uttalte at «Det er ikke snakk om organisertrasisme. Jeg vil heller kalle det pøbelstreker». Ute på Mjøsisen ble det reist et kors som deretter ble satt i brann. Kommunen satte opp planker foran vinduer i hus hvor det bodde innvandrere, for å hindre steinkasting og tilgrising. En vietnamesisk familie som hadde bodd i Brumunddal siden 1979, fikk hyppig huset sitt vandalisert. Natt til 27. mars 1991 ble familiefaren banket opp utenfor hjemmet sitt.[3][4]

20. april 1991 publiserteAftenposten en artikkel avVetle Lid Larssen. Artikkelen hadde overskriften «Brumunddal – stedet Gud glemte?» og fortalte om de rasistiske hendelsene i byen årene i forveien. Artikkelen sendte sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet. Det ble arrangert folkemøter, og aksjonsgruppa «Brumunddal på nye veier» ble etablert. Ringsaker kommune betalte 140 000 kroner for en helsides annonse iAftenposten, hvor de kalte artikkelen «En verbal svingskalle,», og fortsatte etter en faksimile av Larssens artikkel, «Men vi trengte den.»[5]

31. august 1991 holdt den kjente innvandringsmotstanderenArne Myrdal og tilhengerne hans fraFolkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) et møte på torvet i Brumunddal.[6] Møtet endte med et gateslag der flere hundreblitzere og antirasister blant annet fraSOS Rasisme ble kjeppjaget avBoot Boys, FMI-tilhengere og nøytrale brumunddøler.E6 ogBrumunddal stasjon ble sperret av i cirka en halv time, og politi med skjold og hjelmer måtte holde den rasendemobben borte slik at de vel 100 blitzerne kunne plukkes opp av tre busser. En mobb var utstyr med stokker, jernstenger, kjetting, flasker medbensin ogbatterisyre.[4][7][8][9]

Tusen personer møtte til folkemøte i Brumunddal 14 dager etter Brumunddalsslaget. «Brumunddal på nye veier» fikk sterkpolitisk ogøkonomisk støtte fra myndighetene. Da Myrdal kom tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møtte 4 000 mennesker opp og snudde ham ryggen.[4][10][11][12][13][14]

Fra 1992 til 1994 var Aksjonsplan Brumunddal[15] retningsgivende for arbeid mot mobbing, diskriminering og rasisme i skolene i Brumunddal kommune. Brumunddal klarte med prosjektet «Brumunddal på nye veier» gjennom hardt arbeid å kvitte seg med rasiststempelet og i stedet bli et godt forbilde for andre tettsteder med samme problemer.[16][17]

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]
En avTINEs produksjonsanlegg ligger i Brumunddal sentrum og er den største industribedriften i Brumunddal.
HOFF SA, Avd Brumunddal som driver med potetforedling har produksjonslokaler i Brumunddal sentrum.

Den dominerende næringene i Brumunddal erlandbruk,foredling ogturisme. Vannfallene iBrumunda dannet grunnlaget for Brumunddals framvekst som industristed, medmøller, stamper, brenneri, sagbruk med mer. I løpet av1900-tallet vokste Brumunddal fram somHedmarkens største industristed, med produksjon i mange bransjer – næringsmiddelindustri (Tine ogStabburet), konfeksjonsindustri (Ajak Fabrikker), trevareindustri (Berger Langmoen A/S), plastindustri (Stela) og mekanisk industri (Hymas og Globus). Et stort antall bedrifter og arbeidsplasser ble nedlagt på 1980- og 1990-tallet.

I dag erTINEs produksjonsanlegg den største industribedriften i Brumunddal.[18] Brumunddal er hjembyen til Ruth Romskaug som jobbet påStabburet i Brumunddal. Er kvinnen bak et av Norges mest populære frossenpizzamerker,Grandiosa.[19]

HOFF SA, Avd Brumunddal som driver med potetforedling har produksjonslokaler i Brumunddal. Helmer Huseby var en gründer som først startet meieri i1898. Han fikk bygget sidespor tilBrumunddal stasjon, og sendtemelk tilOslo. Han tok også initiativet til å bygge Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk. Den sto ferdig i 1907. ble innlemmet iNorske Potetindustrier i1994, og er pr. 2023 ett av fire eksisterende fabrikkanlegg i potetprodusentsamvitketHOFF.[20]

Moelven Langmoen er Moelven Woods største distribusjonssenter av trebaserte bygg- og interiørprodukter. Det er lokalisert i Brumunddal siden 1922, da underBerger Langmoen A/S som sagbruk. Fabrikken ble senere utbygd med blant annet høvleri, kassefabrikk, impregneringsanlegg, fiberplatefabrikk (1942), parkettfabrikk (1963) og anlegg for takstolproduksjon (1965). I 1966 ble bedriften omdannet tilaksjeselskap, og fra 1985 var den heleid avNorske Skogindustrier. Produksjonen foregikk også iStor-Elvdal (Østerdalsbruket) ogÅsnes (Otto Langmoen AS). Sagbruksvirksomheten ble nedlagt i 1998, og det ble satset på videreforedling til interiørprodukter. I 1999 ble parkettfabrikken solgt til svenske Kährs (igjen eid av sveitsiskeNybron). Samtidig åpnetNorske Skog ogStatoil en fabrikk for produksjon av trepellets med råstoff fra parkettproduksjonen (Norsk Trepellets AS), heleid av Statoil fra 2003. Den gjenværende virksomheten til Langmoen ble i 2000 overtatt avMoelven Industrier (Moelven Langmoen AS).[21]

Handel

[rediger |rediger kilde]
Matfatet som er en matbutikken for kortreist mat, ligger på torget i Brumunddal sentrum.
Foto: Jan-Tore Egge, 2016

Brumunddal sentrum har et mangfold av sentrumsbutikker og servicekontor i ulike bransjer.[22] Brumunddal sentrum har to kjøpesentre:Parkgården Kjøpesenter ogMølla storsenter sentralt plassert i hver sin ende av Brumunddal sentrum.[23]

Mattilsynet har en avdeling iMjøstårnet.[24]

Jernbane

[rediger |rediger kilde]

Brumunddal stasjon ligger ved Brumunddal sentrum og ble åpnet i1894 da jernbaneforbindelsen mellomHamarTretten ble fullført. I dag stopper nattogene og intercitytogene på stasjonen. Fra Brumunddal stasjon tilOslo S er det 139,90 km.

Det er planer om utbyggingen avdobbeltspor mellom Brumunddal ogLillehammer. Planarbeidet startet i mars 2020 og målet er et vedtatt planforslag i 2023. Planprogrammet, som er vedtatt av Ringsaker kommune, anbefaler Bane NOR å utrede en korridor over Rudshøgda. Kommunen og Bane NOR samarbeider om å få til en god plan- og medvirkningsprosess gjennom hele planarbeidet.[25]

Veinett

[rediger |rediger kilde]

I årene 1886-1889 ble veien mellomHamar og Brumunddal bygd ferdig.Europaveg 6 ble bygget utenom Brumunddal sentrum fraØkelsrud til toppen avBergshøgda med ferdigstillelse i 1982 sommotortrafikkvei, og fjernet da gjennomgangstrafikken fra det trafikkerte sentrum. I 1962 ble det lagt fram planer omfirefelts motorvei E6 fram tilLillehammer innen1980, men den tidsplanen holdt ikke den gangen. Men i juni 2020 ble det ferdigstiltny E6 med firefelts motorvei fraKolomoen og fram tilMoelv.[26]

Kirker

[rediger |rediger kilde]

Brumunddal ligger under Brumunddal/Veldre sokn, ogBrumunddal kirke ble innviet i 1965.

Kultur

[rediger |rediger kilde]

I Brumunddal spilles hvert år operaforestillinger vedRingsakeroperaen.

Mjøsparken

[rediger |rediger kilde]
Mjøstårnet under bygging, September 2018.

Våren 2019 stoMjøstårnet, verdens høyeste trebygg, ferdig i Mjøskanten. Her finnes Mjøsbadet, et offentlig svømmebasseng, ogMjøsparken, et frilufts- og rekreasjonsområde på 82 600 kvadratmeter ligger ved siden av dette. Mjøsparken har brygge forDS «Skibladner», båthavn, skateanlegg, basketbane,petanque-bane, lekepark med mini-zipline, badestrand med badebinge,sansehage, grillplasser, toalettbygg, ladestasjon for el-sykler og benker.

Utdanning

[rediger |rediger kilde]
Ringsaker videregående skole

Ringsaker videregående skole er den eneste videregående skolen i Brumunddal per 2022. Stedets ungdomsskole heterBrumunddal ungdomsskole. Brumunddal har tre barneskoler;Fagerlund skole,Hempa skole ogMørkved skole.

Idrett i Brumunddal

[rediger |rediger kilde]

Brumunddal har flere idrettslag innenfor ulike idrettsgrener:

Kjente personer

[rediger |rediger kilde]

Fra Brumunddal kommer blant andre følgende personer:

Geologi

[rediger |rediger kilde]

Brumunddal ligger helt i nordenden avOslofeltet.

Utsikt over Brumunddal
Foto:Jac Brun, 1954

Isilurtiden, det vil si for ca. 443 – 416 mill år siden, ble det avsatt mange forskjellige sedimenter i Oslofeltet: sandstein, dypvannskifer, grunnmarine sandsteiner, kalkstein og kontinentale røde sandsteiner øverst. Sanden kom fraJotundekket som var i ferd med å utvikle seg i nordvest.

I Brumunddal ble den rødeBrumunddalssandsteinen avsatt. Ringerike lå i strandsonen, mens Bærum og Osloområdet lå under vann. Her ble det avsatt myke skifre, og her er det mulig å finne fossiler avarmfotinger.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^«"Det hvite sinnet (1) - episode 2"».www.TV2.no. 2022. Arkivert fraoriginalen 13. juni 2023. Besøkt 13. juni 2023. 
  3. ^Wenche Buchardt (3. april 1991): Begeret fullt for trakkasert familie.Hamar Arbeiderblad, side 3.
  4. ^abcHoem, Arve (3. mai 2004).«Et mobbeoffers tøffe vitnesbyrd».Tidens Krav (på norsk). Besøkt 14. mars 2021. «– Der stod en gjeng på tjue stykker bevæpnet med slagvåpen. Far ble angrepet og slått helseløs. Først etter den hendelsen våknet folk i Brumunddal, forteller Phung Hang. | Rasisten Arne Myrdal nørte opp fremmedhatet i bygda. Men også antirasistene manet til kamp. Phung Hang fulgte det voldsomme slaget fra verandaen hvor hun bodde. | Neste gang Myrdal og hans meningsfeller var tilbake i Brumunddal, hadde hele 5.000 mennesker tatt turen dit. Ikke for å slåss eller diskutere, men ganske enkelt ta avstand for hans holdninger.» 
  5. ^«"Repro annonse, En verbal springskalle, Brumunddalsslaget, Hans Chr. Medlien. Se ""Ringsakboka VI"", 2006, Ola Alsvik, s. 360."».digitaltmuseum.no. Besøkt 14. mars 2021. 
  6. ^NRK (23. januar 2016).«Vokste opp i det som ble stemplet som «rasist-bygda»: – Gjestene våre sov med hjelm».NRK. Besøkt 23. januar 2016. 
  7. ^«Flere skadd i gateslag i Brumunddal». NTB tekst 01.09.1991
  8. ^«Pøbelen herjet Brumunddal». Aftenposten Morgen 01.09.1991
  9. ^«Brumunddal dagen derpå». NRK. 1. september 1991. Besøkt 2. juli 2020. 
  10. ^Vorhaug.net – «En viktig seier – Demonstrasjonen mot Myrdal på Youngstorget 1991»Arkivert 5. september 2008 hosWayback Machine.
  11. ^[Aftenpostens oversikt 3.2.2001 om vold begått mot innvandrere i Norge siden 1970-tallet]
  12. ^Hedmark fylkeskommune (2006).«Det globale i det lokale - håndbok basert på erfaringer fra Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter i Hedmark»(PDF). Besøkt 15. mars 2021. «Hendelsene i Brumunddalen: å snu en dårlig ting til en god ting» 
  13. ^[Carlson, Yngve Carlsson; Bjørgo, Tore; Håland, Thomas; (NIBR Pluss-serie 2001/4)]
  14. ^Tore Bjørgo, Yngve Carlsson, Thomas Haaland (10. november 2011).«Generalisert hat - polariserte fellesskap : om konflikter mellom ungdomsmiljøer i en norsk by».NIBRs pluss-serie. NUPI – via CRIStin-Pub. 
  15. ^Anne Sæterdal (1993).«"Aksjonsplan Brumunddal"».www.sintefbok.no. SINTEF Bokhandel. Besøkt 14. mars 2021. «ISBN: 82-536-0429-7» 
  16. ^Eidheim, Frøydis (1993).Hva har skjedd i Brumunddal?: bygdesamsamfunnet i møte med de fremmede og seg selv (på norsk). Norsk institutt for by- och regionsforskning. 
  17. ^Carlsson, Yngve (1995).Aksjonsplan Brumunddal - ga den resultater?: bekjempelse av fremmedfiendtlig vold og trakassering i lokalsamfunnet (på norsk). Norsk institutt for by- og regionsforskning. 
  18. ^Siteringsfeil: Ugyldig<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnsnl
  19. ^Fossum, Elin (11. februar 2010).«Mor grandiosa».NRK. Besøkt 30. september 2021. 
  20. ^Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk
  21. ^- sentrallager for Wood AS Moelven Langmoen AS
  22. ^Alltid en butikk nær DEG!
  23. ^«Mølla Storsenter».www.bygg.no (på norsk). 13. desember 2010. Besøkt 8. august 2022. 
  24. ^Mattilsynet Øst-Norge
  25. ^«Brumunddal-Moelv».Bane NOR. 14. august 2020. Besøkt 14. august 2020. 
  26. ^«Seks mil med ny motorvei på fire uker».Motor. 1. juli 2022. Besøkt 28. januar 2022. 
  27. ^Gotaas, Thor (2014).Fra bygd til by i bilder. (Bildebok om Brumunddals historie).ISBN 978-82-996132-2-4. 
  28. ^Gotaas, Thor (2011).Fra bygd til by. Historien om Brumunddal. Ringsaker Kommune.ISBN 978-82-998873-0-4. 
  29. ^Gotaas, Thor (2019).Berger Langmoen. Historien om en bedrift i Brumunddal. Ringsaker Kommune.ISBN 978-82-998873-1-1. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Byer på Østlandet
Middelalderbyer
Grunnlagt under dansk-norske konger
Grunnlagt under svensk-norske konger
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
Befolkningsstatistikk fortettstedet Brumunddal
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Brumunddal
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte816182528293834284418704873188668890917992821121
Areal av tettsted (km²)6,896,926,926,926,927,137,237,257,267,367,370,48
Befolkningstetthet1184119211981205122012211208122312251247125975
Bosatte årlig endring i %0,560,50,591,193,120,311,550,271,611,1213,74
Areal årlig endring i %0,220003,031,40,280,140,690,146,97
Befolkningstetthet årlig endring i %0,340,50,581,240,08−1,061,240,160,890,966,33
Rang bosatte5253535353525454555555348
Rang areal4142424343424244444343631
Rang befolkningstetthet266264254248242234236231238225216207
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20 %) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik1.
Norges 100 størstetettsteder. Listen er basert på tall fraStatistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023(lenke)
  1. Oslo (1 082 575)
  2. Bergen (269 548)
  3. Stavanger/Sandnes (234 757)
  4. Trondheim (196 948)
  5. Drammen (122 955)
  6. Fredrikstad/Sarpsborg (120 332)
  7. Porsgrunn/Skien (95 763)
  8. Kristiansand (66 576)
  9. Tønsberg (55 387)
  10. Ålesund (55 386)
  11. Moss (49 428)
  12. Sandefjord (46 453)
  13. Haugesund (46 359)
  14. Arendal (44 856)
  15. Bodø (42 831)
  16. Tromsø (41 915)
  17. Hamar (29 605)
  18. Gjøvik (28 494)
  19. Larvik (27 136)
  20. Halden (26 126)
  21. Askøy (24 280)
  22. Jessheim (23 918)
  23. Kongsberg (23 529)
  24. Molde (21 854)
  25. Ski (21 434)
  26. Harstad (21 289)
  27. Lillehammer (21 263)
  28. Horten (20 859)
  29. Korsvik (19 405)
  30. Mo i Rana (18 755)
  31. Tromsdalen (18 202)
  32. Kristiansund (18 103)
  33. Hønefoss (16 844)
  34. Alta (15 931)
  35. Elverum (15 632)
  36. Råholt (15 319)
  37. Askim (15 089)
  38. Osøyro (14 621)
  39. Leirvik (14 507)
  40. Grimstad (14 390)
  41. Narvik (14 051)
  42. Vennesla (13 803)
  43. Drøbak (13 628)
  44. Stjørdalshalsen (13 596)
  45. Nesoddtangen (13 363)
  46. Bryne (13 151)
  47. Steinkjer (12 929)
  48. Kongsvinger (12 338)
  49. Knarrevik/Straume (12 194)
  50. Ålgård/Figgjo (11 876)
  51. Kopervik (11 690)
  52. Egersund (11 629)
  53. Mandal (11 330)
  54. Brumunddal (11 177)
  55. Ås (10 962)
  56. Søgne (10 925)
  57. Levanger (10 610)
  58. Førde (10 535)
  59. Mosjøen (9 902)
  60. Arna (9 895)
  61. Kleppe/Verdalen (9 859)
  62. Fetsund-Østersund (9 335)
  63. Orkanger/Fannrem (9 085)
  64. Notodden (9 071)
  65. Florø (9 015)
  66. Kvaløysletta (8 868)
  67. Verdalsøra (8 601)
  68. Kløfta (8 371)
  69. Vestby (8 334)
  70. Namsos (8 280)
  71. Lillesand (8 266)
  72. Holmestrand (8 258)
  73. Åkrehamn (7 955)
  74. Hammerfest (7 882)
  75. Kvernaland (7 824)
  76. Rotnes (7 728)
  77. Ørsta (7 568)
  78. Jørpeland (7 534)
  79. Nærbø (7 515)
  80. Malvik (7 394)
  81. Melhus (7 088)
  82. Volda (7 033)
  83. Mysen (7 026)
  84. Vossevangen (6 965)
  85. Bekkelaget (6 962)
  86. Åmot/Geithus (6 962)
  87. Hommersåk (6 729)
  88. Eidsvoll (6 672)
  89. Knarvik (6 590)
  90. Spydeberg (6 562)
  91. Fauske (6 252)
  92. Sætre (6 227)
  93. Flekkefjord (6 204)
  94. Ulsteinvik (6 164)
  95. Stavern (6 008)
  96. Sandnessjøen (5 949)
  97. Sørumsand (5 878)
  98. Hommelvik (5 824)
  99. Sortland (5 609)
  100. Lyngdal (5 558)
Innlandet
Norges flagg
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brumunddal&oldid=25013075»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp