Brumunddal | |||
---|---|---|---|
![]() Oversiktsbilde av Brumunddal sett fraVeldre kirke. | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Innlandet | ||
Kommune | Ringsaker | ||
Postnummer | 2380, 2386, 2387 Brumunddal | ||
Areal | 7,31km² | ||
Befolkning | 11 177[a](2023) | ||
Bef.tetthet | 1 529innb./km² | ||
![]() Brumunddal 60°53′00″N10°56′00″Ø | |||
Brumunddal, populært kalt «Dala», er den størstebyen ogkommunesenteret iRingsaker kommune iInnlandet. Byen har 11 177[1] innbyggere per 1. januar 2023 og ligger ved utløpet av elvaBrumunda vedMjøsas østre bredd, 15 kilometer nord forHamar. Brumunddal fikk sammen medMoelvbystatus fra 1. januar 2010. Brumunddal erInnlandet fylkes sjette størsteby.
Brumunddal Fotball kommer herfra og spiller sine kamper påSveum idrettspark. Brumunddal er servicesentrum for store deler avRingsaker, med særlig vekt på tjenesteyting overforlandbrukssektoren.
Brumunddal jernbanestasjon ligger på 134 moh.
Navnet kommer av elvenavnetBrumunda, laget med avledning til brim, 'brenning, bølgebryting'; det kan bety 'elven som bruser, skvulper'.
Det var lenge en god del industri i Brumunddal. Gardsnavnene Nerkvern, Buttekvern, Øverkvern og Gåskvern vitner om lange tradisjoner for kverndrift påFurnessida avBrumunda, og mjøl herfra ble solgt til kopperverkene påFolldal ogRøros på 1600- og 1700-tallet. På 1700-tallet ble det anlagt ei rekke sagbruk her, og i tillegg var det blant annet vadmelsstampe. Området hadde pottemakeri fra 1820-årene, veveri på Gåskvern fra 1859, og brenneri på Nerkvern fra 1861. På Nerkvern kom for øvrig Nederkværns bryggeri i 1852. Dette eksisterte fram til 1905, daHamar bryggeri og Lillehammer bryggeri gikk sammen om å kjøpe opp bryggeriet, for så å legge de det ned etterpå.
I årene 1886-1889 ble veien mellomHamar og Brumunddal bygd ferdig. Det var imidlertid først etter åpningen i 1894 at Brumunddal vokste frem somtettsted etter at Ringsakerbanen (i dagDovrebanen) åpnet fraHamar tilTretten i 1894. I den påfølgende tiden vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet bleHuseby meieri stiftet i 1898. Brumunddal har askillig industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevare- og møbel- og næringsmiddelindustri, dessuten konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og -utstyr. To eksempel på dette erGlobus Maskinfabrikk, som ble etablert i 1911, og trelastbedriftenBerger Langmoen A/S, som ble Brumunddals største industribedrift og er en av Norges største trelastprodusenter.
Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner:Ringsaker,Furnes ogNes. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til atRingsaker ble samlet til storkommune i 1964.
Brumunddal på 1980- og -1990-tallet var det mye arbeidsledighet, spesielt blant ungdomsmiljø. Mellom 1700 og 2000 arbeidsplasser hadde forsvunnet løpe av få år. Det var mye frustrasjon blant innbyggere i Brumunddal. Mye av dette kan skyldesBankkrisen i Norge 1987–1992 arbeidsledighet, sky høyrente og finanskrise var med på å skape ingen fremtidsoptimiste.[2]
Det hadde i lang tid vært en fremvoksendeinnvandringsmotstand i Brumunddal. Butikken 8-8, som var eid av enpakistansk innvandrer, ble angrepet med en sprengladning 9. februar 1988. Senere brant butikken ned etter at det ble kastet inn enbrannbombe 30. april 1988.Politiinspektøren ved Hamar politikammer uttalte at «Det er ikke snakk om organisertrasisme. Jeg vil heller kalle det pøbelstreker». Ute på Mjøsisen ble det reist et kors som deretter ble satt i brann. Kommunen satte opp planker foran vinduer i hus hvor det bodde innvandrere, for å hindre steinkasting og tilgrising. En vietnamesisk familie som hadde bodd i Brumunddal siden 1979, fikk hyppig huset sitt vandalisert. Natt til 27. mars 1991 ble familiefaren banket opp utenfor hjemmet sitt.[3][4]
20. april 1991 publiserteAftenposten en artikkel avVetle Lid Larssen. Artikkelen hadde overskriften «Brumunddal – stedet Gud glemte?» og fortalte om de rasistiske hendelsene i byen årene i forveien. Artikkelen sendte sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet. Det ble arrangert folkemøter, og aksjonsgruppa «Brumunddal på nye veier» ble etablert. Ringsaker kommune betalte 140 000 kroner for en helsides annonse iAftenposten, hvor de kalte artikkelen «En verbal svingskalle,», og fortsatte etter en faksimile av Larssens artikkel, «Men vi trengte den.»[5]
31. august 1991 holdt den kjente innvandringsmotstanderenArne Myrdal og tilhengerne hans fraFolkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) et møte på torvet i Brumunddal.[6] Møtet endte med et gateslag der flere hundreblitzere og antirasister blant annet fraSOS Rasisme ble kjeppjaget avBoot Boys, FMI-tilhengere og nøytrale brumunddøler.E6 ogBrumunddal stasjon ble sperret av i cirka en halv time, og politi med skjold og hjelmer måtte holde den rasendemobben borte slik at de vel 100 blitzerne kunne plukkes opp av tre busser. En mobb var utstyr med stokker, jernstenger, kjetting, flasker medbensin ogbatterisyre.[4][7][8][9]
Tusen personer møtte til folkemøte i Brumunddal 14 dager etter Brumunddalsslaget. «Brumunddal på nye veier» fikk sterkpolitisk ogøkonomisk støtte fra myndighetene. Da Myrdal kom tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møtte 4 000 mennesker opp og snudde ham ryggen.[4][10][11][12][13][14]
Fra 1992 til 1994 var Aksjonsplan Brumunddal[15] retningsgivende for arbeid mot mobbing, diskriminering og rasisme i skolene i Brumunddal kommune. Brumunddal klarte med prosjektet «Brumunddal på nye veier» gjennom hardt arbeid å kvitte seg med rasiststempelet og i stedet bli et godt forbilde for andre tettsteder med samme problemer.[16][17]
Den dominerende næringene i Brumunddal erlandbruk,foredling ogturisme. Vannfallene iBrumunda dannet grunnlaget for Brumunddals framvekst som industristed, medmøller, stamper, brenneri, sagbruk med mer. I løpet av1900-tallet vokste Brumunddal fram somHedmarkens største industristed, med produksjon i mange bransjer – næringsmiddelindustri (Tine ogStabburet), konfeksjonsindustri (Ajak Fabrikker), trevareindustri (Berger Langmoen A/S), plastindustri (Stela) og mekanisk industri (Hymas og Globus). Et stort antall bedrifter og arbeidsplasser ble nedlagt på 1980- og 1990-tallet.
I dag erTINEs produksjonsanlegg den største industribedriften i Brumunddal.[18] Brumunddal er hjembyen til Ruth Romskaug som jobbet påStabburet i Brumunddal. Er kvinnen bak et av Norges mest populære frossenpizzamerker,Grandiosa.[19]
HOFF SA, Avd Brumunddal som driver med potetforedling har produksjonslokaler i Brumunddal. Helmer Huseby var en gründer som først startet meieri i1898. Han fikk bygget sidespor tilBrumunddal stasjon, og sendtemelk tilOslo. Han tok også initiativet til å bygge Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk. Den sto ferdig i 1907. ble innlemmet iNorske Potetindustrier i1994, og er pr. 2023 ett av fire eksisterende fabrikkanlegg i potetprodusentsamvitketHOFF.[20]
Moelven Langmoen er Moelven Woods største distribusjonssenter av trebaserte bygg- og interiørprodukter. Det er lokalisert i Brumunddal siden 1922, da underBerger Langmoen A/S som sagbruk. Fabrikken ble senere utbygd med blant annet høvleri, kassefabrikk, impregneringsanlegg, fiberplatefabrikk (1942), parkettfabrikk (1963) og anlegg for takstolproduksjon (1965). I 1966 ble bedriften omdannet tilaksjeselskap, og fra 1985 var den heleid avNorske Skogindustrier. Produksjonen foregikk også iStor-Elvdal (Østerdalsbruket) ogÅsnes (Otto Langmoen AS). Sagbruksvirksomheten ble nedlagt i 1998, og det ble satset på videreforedling til interiørprodukter. I 1999 ble parkettfabrikken solgt til svenske Kährs (igjen eid av sveitsiskeNybron). Samtidig åpnetNorske Skog ogStatoil en fabrikk for produksjon av trepellets med råstoff fra parkettproduksjonen (Norsk Trepellets AS), heleid av Statoil fra 2003. Den gjenværende virksomheten til Langmoen ble i 2000 overtatt avMoelven Industrier (Moelven Langmoen AS).[21]
Brumunddal sentrum har et mangfold av sentrumsbutikker og servicekontor i ulike bransjer.[22] Brumunddal sentrum har to kjøpesentre:Parkgården Kjøpesenter ogMølla storsenter sentralt plassert i hver sin ende av Brumunddal sentrum.[23]
Mattilsynet har en avdeling iMjøstårnet.[24]
Brumunddal stasjon ligger ved Brumunddal sentrum og ble åpnet i1894 da jernbaneforbindelsen mellomHamar –Tretten ble fullført. I dag stopper nattogene og intercitytogene på stasjonen. Fra Brumunddal stasjon tilOslo S er det 139,90 km.
Det er planer om utbyggingen avdobbeltspor mellom Brumunddal ogLillehammer. Planarbeidet startet i mars 2020 og målet er et vedtatt planforslag i 2023. Planprogrammet, som er vedtatt av Ringsaker kommune, anbefaler Bane NOR å utrede en korridor over Rudshøgda. Kommunen og Bane NOR samarbeider om å få til en god plan- og medvirkningsprosess gjennom hele planarbeidet.[25]
I årene 1886-1889 ble veien mellomHamar og Brumunddal bygd ferdig.Europaveg 6 ble bygget utenom Brumunddal sentrum fraØkelsrud til toppen avBergshøgda med ferdigstillelse i 1982 sommotortrafikkvei, og fjernet da gjennomgangstrafikken fra det trafikkerte sentrum. I 1962 ble det lagt fram planer omfirefelts motorvei E6 fram tilLillehammer innen1980, men den tidsplanen holdt ikke den gangen. Men i juni 2020 ble det ferdigstiltny E6 med firefelts motorvei fraKolomoen og fram tilMoelv.[26]
Brumunddal ligger under Brumunddal/Veldre sokn, ogBrumunddal kirke ble innviet i 1965.
I Brumunddal spilles hvert år operaforestillinger vedRingsakeroperaen.
Våren 2019 stoMjøstårnet, verdens høyeste trebygg, ferdig i Mjøskanten. Her finnes Mjøsbadet, et offentlig svømmebasseng, ogMjøsparken, et frilufts- og rekreasjonsområde på 82 600 kvadratmeter ligger ved siden av dette. Mjøsparken har brygge forDS «Skibladner», båthavn, skateanlegg, basketbane,petanque-bane, lekepark med mini-zipline, badestrand med badebinge,sansehage, grillplasser, toalettbygg, ladestasjon for el-sykler og benker.
Ringsaker videregående skole er den eneste videregående skolen i Brumunddal per 2022. Stedets ungdomsskole heterBrumunddal ungdomsskole. Brumunddal har tre barneskoler;Fagerlund skole,Hempa skole ogMørkved skole.
Brumunddal har flere idrettslag innenfor ulike idrettsgrener:
Fra Brumunddal kommer blant andre følgende personer:
Brumunddal ligger helt i nordenden avOslofeltet.
Isilurtiden, det vil si for ca. 443 – 416 mill år siden, ble det avsatt mange forskjellige sedimenter i Oslofeltet: sandstein, dypvannskifer, grunnmarine sandsteiner, kalkstein og kontinentale røde sandsteiner øverst. Sanden kom fraJotundekket som var i ferd med å utvikle seg i nordvest.
I Brumunddal ble den rødeBrumunddalssandsteinen avsatt. Ringerike lå i strandsonen, mens Bærum og Osloområdet lå under vann. Her ble det avsatt myke skifre, og her er det mulig å finne fossiler avarmfotinger.
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnsnl