Velkommen!

Hei,Annelingua, ogvelkommen til Wikipedia påbokmål og riksmål. Her er noen lenker du kan få bruk for:

• Fem søyler – Wikipedias offisielle regler og retningslinjer kan sies å være basert på fem søyler.
• Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Hvordan man redigerer en side – veiledning til hvordanwikisyntaksen fungerer.
• Hjelp-portalen – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Opphavsrett,Objektivitet,Konsensus,Wikikette,Hva Wikipedia ikke er – grunnleggende prinsipper for Wikipedia
• Ofte stilte spørsmål om bilder – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Torget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.
• Wikipedia:Tinget – forum for å diskutere endringer i retningslinjer og andre ting av stor viktighet.

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt.

---

English: If you do not understand or you cannot write inNorwegian, and you want to tell us something, please, visit theEmbassy. Deutsch: Wenn SieNorwegisch nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte dieBotschaft. Español: Si no comprende o no sabe escribir ennoruego y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a laEmbajada.

Med vennlig hilsenGeanixx 29. nov 2009 kl. 11:10 (CET)

Hei Annelingua! Du kan ikke lime tekst direkte inn her fra andre nettsteder. Du må bruke dine egne ord, omskrive slik at det ikke fremstår som en kopi. Når du har gjort det, er flott om du legger inn en link til nettstedet du har fakta fra. Legg den linken inn under kilder. Ønsker deg lykke til. Er det noe du lurer på, ikke vær redd for å spørre meg på min diskusjonsside. Vennlig hilsenJarvin 29. nov 2009 kl. 13:07 (CET)

Hei Annelingua! Jeg har nominertMay Aubert, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrigWikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring påWikipedia:Sletting: May Aubert. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} –dine argumenter ~~~~ på slettesiden og erstatt«dine argumenter» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg påmin brukerdiskusjon eller les påWikipedia:Sletting.KEN 1. des 2009 kl. 19:49 (CET)

Hei, svarer her på spørsmål som du stilte i slettediskusjonen (som forøvrig er avsluttet og arkivert): Artikkelen var flott den, det som gjorde at jeg nominerte den for sletting var at det ikke kom klart nok frem hvorfor biografien fortjene en plass i et leksikon, dvs hvor betydningsfull hun var for norsk mote. Vi ser frem til videre bidrag fra deg. MvhKEN 1. okt 2010 kl. 09:12 (CEST)

Hei, det er bra at vi oppdaterer litteraturlistene i Wikipedia. Haugenbok melder atVennskap i storm ikke er i salg og på Oktober forlags sider står det at boken utkommer primo november. Foreslår at du venter med å legge den inn i artikkelen til den har kommet ut, selv om det ikke er så lenge til.Vidariv 5. okt 2010 kl. 08:27 (CEST)

+Oj - ja, enig i at boken bør være ute før den føres opp! Jeg fikk treff på boken (den har fått tildelt ISBN-nummer, nemlig) - og trodde faktisk at den akkurat var kommet ut. Da venter vi litt. Takk for at du sier fra!Annelingua 5. okt 2010 kl. 16:39 (CEST)

Hei Annelingua! Jeg har nominertBilledkunstnere i Telemark, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrigWikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring påWikipedia:Sletting: Billedkunstnere i Telemark. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} –dine argumenter ~~~~ på slettesiden og erstatt«dine argumenter» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg påmin brukerdiskusjon eller les påWikipedia:Sletting.KEN 7. okt 2010 kl. 05:03 (CEST)

Signering av innlegg på Wiki er obligatorisk! Alle innlegg skal signeres, men ikke artikler. Du signerer innleggene gjennom å enten bruke signaturknappen, som kommer fram i knapperekka når du står i redigeringsmodus, eller gjennom å skrive inn fire tildetegn fortløpende, slik: ~~~~. Når du lagrer innlegget ditt kommer signaturen fram automatisk, sammen med dato og annen nyttig informasjon. Lykke til videre! Dette med referanse til innlegg du har gjort i forbildelse med atBilledkunstnere i Telemark ble nominert forsletting.Tbjornstad 9. okt 2010 kl. 02:29 (CEST)

JA - jeg oppdaget det selv at jeg hadde glemt å sette på tildene - og hadde åpnet for redigering for å legge til tildene OG skrive en tilføyelse. Dermed rakk du å legge inn ditt innlegg etter mitt første, før jeg rakk å lagre mine tilføyde tilder! (derfor mistet jeg alt jeg skrev mens du var inne og postet ditt innlegg... jeg brukte nok litt lang tid på å forsøke å formulere meg forståelig...) OG du rakk å minne meg på å signere her inne på min diskusjonsside også. Takk for at du sa fra, det jo godt hende at jeg ikke hadde husket av meg selv hva jeg hadde glemt... ;-) Jeg er som du sikkert har sett nokså fersk, så jeg har ikke slike funksjoner inne på autopilot ennå. Annelingua 9. okt 2010 kl. 03:05 (CEST)

Sitat: ... ja, men det skjønte sikkert dere; det er vel bare jeg som famler forvirret rundt her inne... bare fortsett du, jeg har famlet rundt her i omtrent fem år. Prøvde å gjøre atBilledkunstnere i Telemark skulle bli beholdt, men det gikk ikke. Det er bare en måte å klare å beholde noe, det er å utvide og forbedre artikkelen eller å vise at den er verdig en plass her. Det gikk ikke. Men, «vi» ble pålagt altfor strenge krav til referanser (dette var jo ikke noe bortgjemte opplysninger) og så var det tre stemmer for å beholde, to for fletting/omdirigering og en for å slette....Halvard 17. okt 2010 kl. 12:56 (CEST)

Flott at du jobber med å organiserer denne. Jeg lurer på omGlomdalsmuseet også bør kategoriseres her, eller er det litt «i utkanten» av kategorien? Sitat fra artikkelen her, under overskriftenDet flerkulturelle Norge - - Glomdalsmuseet har i sitt friluftsmuseum bygninger som representerer skogfinner. Sørsamisk kultur er også representert i samlingene. På 1990-tallet påtok museet seg oppgaven å dokumentere og formidle romanifolkets kultur og historie. - -TorSch 19. okt 2010 kl. 10:27 (CEST)

Apropos den kategorien: Jeg ser at mange artikler nå har blitt lagt i Kategori:Finnekulturen som fra før lå i Kategori:Finnskogen. Siden førstnevnte er en underkategori av sistnevnte, så fører dette til det som kallesdobbeltkategorisering, noe som i utgangspunktet er uønsket. I første omgang lurer jeg på om det hadde vært mer hensiktmessig å bytte om slik at Kategori:Finnskogen var en underkategori av Kategori:Finnekulturen, men uansett tror jeg det er best at rene geografiske artikler (som Austmarka og Brandval Finnskog) bare ligger i Kategori:Finnskogen, mens ikke-geografiske artikler (personer, priser og kanskje museer) kun ligger i Kategori:Finnekulturen. Men dette er bare mitt syn på saken.Ters 20. okt 2010 kl. 12:16 (CEST)

Det har du rett i - jeg forstod ikke at "Finnekulturen" er en underkategori av "Finnskogen". Jeg har gått inn og fjernet dobbeltkategoriseringene jeg gjorde 19.10.2010, med sikte på at de geografiske stedene skal ha kategorien "Finnskogen", andre artikler kategorien "Finnekulturen". Takk for at du korrigerte meg på dette!Annelingua 21. okt 2010 kl. 10:27 (CEST)

...med første, flotte bidrag tilArtikkelkonkurransen 2010! Og det er ekstra hyggelig at de første nordiske biografiene kom på litteraturområdet, som trenger flere habile skribenter på Wikipedia! Velkommen til oss! Mvh,Bjoertvedt 10. des 2010 kl. 00:34 (CET)

Hvis du skriver ferdig flere artikler i "sandkassa" eller i word, og venter med å registrere dem til neste uke, så vil de samme artiklene delta i to konkurranser samtidig - med to separate premiemuligheter.Ukens konkurranse om Nordiske biografier vil konkurrere om redigertmengde, mens de samme artiklene vil konkurrere omkvalitet i selve Artikkelkonkurransen. Noe å tenke på.... Mvh,Bjoertvedt 10. des 2010 kl. 01:29 (CET)

Så flink du har blitt! Husk bare i kategoriene for fødsler og Dødsfall, de heterFødsler i 1xxx ogDødsfall i 1xxx. Det var noen i'er som falt ut... ;-)Bjoertvedt 10. des 2010 kl. 23:04 (CET)

Å nei! Men det er svenskene som har skylden - for det må ha vært i artikkelen om Sigge Strömberg, svenskene harFödt 1xxx ogDöd 1xxx som kategorier... Ser nå at du har rettet opp for meg, takk skal du ha! Tusen takk også for nye, oppmuntrende ord! Jeg prøver meg frem, og lærer stadig nye ting... :-)Annelingua 10. des 2010 kl. 23:24 (CET)

Et par tips:

• Flertydige titler løses helt riktig ved å lage en pekerside. Imidlertid er det vanlig å legge hovedbetydningen, dersom en slik finnes, på oppslagsordet og pekersiden påArikkelnavn (andre betydninger. F. eks. er ikkeOslo en pekerside, den ligger påOslo (andre betydninger).
• Flytting av sider gjøres ved å benytte flyttefunksjonen, ikke klipp og lim inn i nytt artikkelnavn. Det er for å beholde artikkelens historikk. Flyttefunksjonen finner du i nedtrekksmenyen til venstre for søkeboksen.

Ellers mange takk for flotte bidrag! Ikke nøl med å spørre meg dersom du har noen spørsmål. - mvh4ing 11. des 2010 kl. 11:47 (CET)

Takk for tipsene, de er svært velkomne! Jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle takle de homonymene jeg "skapte" i forbindelse med opprettelse med nye artikler. Det med "pekerside" lærte jeg av Bruker:Laaknor for en uke siden, og søkte opp instruksjonene om det etterpå, men jeg fikk altså ikke til å gjøre det helt riktig likevel. Jeg skal prøve å lese instruksjonene for "flyttefunksjon" for å finne hvordan jeg flytter info. Kan være jeg må spørre deg om jeg ikke finner ut av det!(Jeg er redd jeg synes det er nokså kronglete å finne veiledning for de ulike prosessene her inne, men når jeg HAR fått til noe, bruker jeg å sjekke mine tidligere bidrag for å kopiere "suksessen"...) Forresten vil jeg være dypt takknemlig om du kan tipse meg om en måte jeg kan lage min egen huskeliste her inne, så jeg kan "bokmerke" rettledninger og finne fort tilbake til dem igjen? En annen ting: Burde jeg svare degpå min egen diskusjonsside, ellerpå din diskusjonsside? (Jeg helgarderer nå med å legge svaret hos oss begge, men aner at det blir "overkill"...)Annelingua 11. des 2010 kl. 20:06 (CET)

Det er greit å bare svare på det stedet ("i den tråden") hvor debatten eller ordvekslingen starter, uavhengig om det er på din egen brukerside eller en annens brukerside. Når du skriver ditt svar hos en annen bruker, så vil den brukeren få melding om det og da finner h*n det raskt. Så fortsetter vedkommende diskusjonen elelr ordvekslingen på sin egen side slik at alt samles på et sted. Når alt er samlet på ett sted så kan også andre brukere finne ordvekslingen og følge med i den.

Ja - der er du inne på dét jeg har litt tungt for: hvis jeg får en melding påmin diskusjonsside, og så svarerher hos meg - da avhenger det vel av om den andre brukeren har huket av på "Overvåk denne siden (= min diskusjonsside)" hvorvidt h*n oppdager min respons? Kan godt tenke meg at brukere med lang fartstid er restriktive på hvor mange sider de overvåker, og at f.eks. eventuelle oppfølgerspørsmål fra meg følgelig kan gå upåaktet hen? (Ikke at det vil være noen krise, naturligvis, men...)Annelingua 12. des 2010 kl. 21:23 (CET)

For tips om databaser og annet angående litteratur, se gjerne hos brukerenMHaugen som er litteraturkritiker og bibliotekar, og som helt sikkert vil sette stor pris på å diskutere fag med deg.

Når det gjelder huskelister, så pleier de fleste å sette det opp på sin egen brukerside. Brukersida hvor du har "språkboksene" dine er et fint sted å ha alt mulig rart som du vil huske - lenker til maler, veiledninger osv. Mvh,Bjoertvedt 12. des 2010 kl. 18:44 (CET)

Flotte tips - både om potensiell "fagkontakt" og om at jeg kan bruke brukersiden min som arkiv for egne "huskeregler"; mange takk skal du ha!Annelingua 12. des 2010 kl. 21:23 (CET)

Jeg tror det er større sannsynlighet for at erfarne brukere setter siden din på overvåkning enn at mindre erfarne brukere gjør det. Dersom du ikke får svar innen rimelig tid, kan du bare legge inn en påminnelse på diskusjonssiden til den du venter svar fra. - mvh4ing 12. des 2010 kl. 21:28 (CET)

OK - da holder jeg meg til dét! Takk igjen! :-)Annelingua 12. des 2010 kl. 21:36 (CET)

Hei igjen! Registrerer du artiklene dineher i stedet, så er du med i to premie-muligheter på en gang. Det va rkanskje ikke helt klart forklart, men bidragene dine vil altså telel både iUkens konkurranse og iArtikkelkonkurransen hvis du registrerer der. Vil du jeg skal hjelpe deg med å føre det med poeng og slikt? Mvh,Bjoertvedt 13. des 2010 kl. 02:10 (CET)

Så snilt av deg - tusen takk, det vil jeg så klart veldig gjerne ha hjelp til; da lærer jeg forhåpentlig dét også!. Jeg så forresten at du hadde flyttet en stubb-merking for meg (påOlav Strømme-artikkelen, takk for dét òg. Jeg forsøkte å se på andre artikler (det er ikke alltid jeg finner frem ved å lete i stilmanualene, så da prøver jeg å finne publiserte eksempler), og endte altså med å velge feil artikler som forelegg. Nå skal jeg rette i min nye huskeliste, slik at jeg husker at stubb-merkingen skalpå bunnen av artikkel. :-DAnnelingua 14. des 2010 kl. 02:05 (CET)

Jeg harlagt inn. Her ser du hvordan det funker, når flere har skrevet på en artikkel så må du regne ut hvor mange bytes du selv har bidratt med. Bruk kalkulator. Og så håper jeg vi får se flere like gode bidrag! Mvh,Bjoertvedt 14. des 2010 kl. 20:18 (CET)

Takk for registreringen - så det ersånn det skal se ut. Da får vi se hvorvidt den pågående skriveraptusen også vil omfatte kalkuleringsiver (kjenner jeg meg selv rett, sitter dét et godt stykke lengre inne...) - i første omgang fører jeg opp det jeg måtte gjøre videre innen nordiske biografier (har flere navn på blokken som forhåpentlig får artikkel innimellom julegavestrikkingen...), og så skyver jeg nok regneoperasjonene litt foran meg. Men nå vet jeg i alle fall hvordan det gjøres; strålende å ha "egne tall" som eksempel, for da kan jeg bryte dem opp og forstå dem i forhold til bidrag jegkjenner personlig! Tusen takk igjen!Annelingua 14. des 2010 kl. 22:12 (CET)

Dette tipset er ikke så spesielt matnyttig; jeg gir deg det likevel:Du har nå kommet med på listen over Wikipedias 500 beste bidragsytere - gratulerer! Hver morgen (ja, stort sett hver morgen ihvertfall) kjøres en statistikkjobb som teller opp bidrag, regnet i antall «redigeringer». Foreløpig er du langt nede på listen, men du er med! Se denne listen - du vet du kan klikke på stjerna oppe i overskriften for å «bookmarke» den; legge denne statistikken til på lista over artikler og sider du vil overvåke? Så merk av for listaBruker:Emijrp/List_of_Wikipedians_by_number_of_edits ! Og - på din egen brukerside ligger - nederst av boksene - en teller som du kan oppdatere om du vil, når du når en ny rund sum, for hver 100 eller hver 500 ettersom. Bruken er vel selvforklarende, gå inn i redigeringsmodus og se på den.TorSch 14. des 2010 kl. 06:28 (CET)

Så morsomt - det er jo langt opp til toppen, men jeg trives godt under tregrensen også jeg, så jeg botaniserer videre her, og så kryper jeg kanskje oppover i høyden smått om senn? Gøy å se den listen, i alle fall - og så fikk jeg noen nye tips på kjøpet som også var nye for meg. Mange takk! :-)Annelingua 14. des 2010 kl. 22:12 (CET)

• 
  Vårlig hilsen til deg i kulda med takk for fine bidrag!Anne-Sophie

Vennlig hilsenAnne-Sophie Ofrim 14. des 2010 kl. 16:19 (CET)

Å - dét var et bilde å drømme seg bort i! Tusen takk for nydelig vårbilde og hyggelige ord, det varmet virkelig i vinterkulda!!! :-DAnnelingua 14. des 2010 kl. 22:14 (CET)

Slutter meg til, det gir et løft for lett slitne travere at det er nye krefter som hiver seg på kunnskapsdugnaden! Og kommer en seg først inn i alle de merksnodige tekniske og sosiale koder så er det jo unektelig ganske morsomt. mvh -Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 01:49 (CET)

Det er i alle fall en veldig hyggelig mottagelse å få for ferskinger her inne - dét bidrar til skrivelysten, det og - såtusen takk, nok en gang! I tillegg til at det er morsomt å være med i "dugnaden", erverver jeg for min del nye kunnskaper på mange områder, gjennom "forskningsarbeidet" som kreves for å få på plass endel artikler - og å lære noe nytt er jo alltid gøy. Selv om det antagelig vil gå lang tid mellom hver gang jeg får anledning til å bruke ordet "olifant" i praksis, f.eks.... (Merker meg ellers at det er flere enn meg som liker ordet "merksnodig" - morsomt...!)Annelingua 16. des 2010 kl. 01:57 (CET)

65 artikler i Ukas konkurranse, og mange tunge faglige tilskudd til kunnskapsveven. Det står det respekt av! Gratulerer med en flyvende start i Norges beste leksikon! Mvh,Bjoertvedt 21. des 2010 kl. 01:02 (CET)

Jeg får bare plusse på med enda flere takksigelser :-D Nå har jeg kastet meg inn i juleforberedelsene, og må la videre wikipedering utstå til nyåret - men jeg kan jo benytte anledningen til å ønske en riktig god jul og en fredelig romjul, og takke for all inspirerende støtte og bistand denne høsten. Beste hilsenerAnnelingua 23. des 2010 kl. 14:17 (CET)

Hei, og gratulerer med over 1.000 poeng i Ukens konkurranse for uke 50-51, og en flott andreplass! Du har nå rett til å lime den lilla rosetten inn på brukersida di! Øvrig premiering vil skje ved et snarlig og passende høve! Mvh,Bjoertvedt 2. jan 2011 kl. 22:41 (CET)

Hej! Jag ser att du översatt den svenska artikeln till norska, vilket är trevligt. Jag har nu utökat artikeln en del, så fortsätt att översätta, om du vill! Fotografi lyckades jag lägga till själv, även på norska WP!ChrisPsi 3. jan 2011 kl. 19:55 (CET)

Hei Annelingua!

Lørdag 15.januar har vi en sammenkomst for å feire 10-årsjubileet til Wikipedia.

Det skjer i Oslo (Litteraturhuset) kl 1600, og vi ønsker å samle de medaljevinnerne fra Ukens konkurranse som har anledning, slik at vi kan dele ut premiene som en seremoni.

De som ikke bor i Oslo-området eller ikke kan møte, vil da i stedet få bok-gavekortet tilsendt i posten.

Men for å sende noe må vi a kjenne vinnernes fulle navn og adresse.

Har du anledning til å bli med på feiringen 15.januar, og motta premien?

Mvh

Erlend BjørtvedtSekretær Wikimedia Norge

Mange takk for invitasjon og meddelelse om pall-plasseringen (det pågår et ski-VM i min umiddelbare nærhet i skrivende stund...); på grunn av sykdom i familien var jeg svært lite på nettet i den aktuelle perioden, derfor har jeg ikke respondert tidligere. Men det var jo gøy at jeg fikk slik uttelling for innsatsen oppunder jul - jeg syntes det var morsomt i seg selv å kunne bidra til å bygge ut wikipedia i "de nordiske grener", et kjempebra tema for en slik dugnad (a.k.a. konkurranse)!Annelingua 4. mar 2011 kl. 02:30 (CET)

Jeg har svart deg på Orakelet, men kan gjenta svaret her:

Det er ikke snakk om historie eller enkeltstående kvad eller dikt som sådan, men litterært emneområde. Et av de tre har faktisk norsk artikkel allerede, og der bør du kunne finne hjelp, seBritiske emner. --Finn Bjørklid 18. jan 2011 kl. 11:12 (CET)

Mange takk for tilbakemeldingen! Jeg har ikke hatt anledning til å være særlig aktiv på Wikipedia på en god stund, men nå begynner jeg å "varme opp" til litt mer produksjon igjen, så da skal jeg grave litt mer etter norsk terminologi som jeg kan utbedre mine tidligere skriverier om denne middelalderlitteraturen. Jeg skjønte jo allerede på produksjonstidspunktet at jeg trenger mer kunnskap om emnet for å kunne lande støtt med begge bena på bakken her.... Aner at jeg vil måtte bruke litt tid på å lese meg opp på dette, men nå har du gitt meg en god pekepinn om hvor jeg skal sette kursen for å lære mer av det det har skortet på hittil... :-)Annelingua 4. mar 2011 kl. 02:18 (CET)

Hei! Ettersom du ikke har aktivert E-postfunksjonen, skriver jeg til deg her. Kan du sende meg en mail slik at jeg får sendt deg noe info? Du kan trykke på denne lenkenE-post til Anne-Sophie Vennlig hilsenAnne-Sophie Ofrim 25. feb 2011 kl. 14:54 (CET)

Gratulerer med premien i attikkelkonkurransen Ukens konkurranse!!Bjoertvedt 4. mar 2011 kl. 22:35 (CET)

Mange takk, nok en gang! :-DAnnelingua 4. mar 2011 kl. 22:44 (CET)

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelDommedag (van der Weyden) har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM Haugen 2. mar 2011 kl. 10:13 (CET)

Jeg kom over artikkelen gjennom{{Nye}} nå, og må si at det var en artig artikkel om et flott kunstverk. Kjekt med slike drypp med ny informasjon. :) Mvh3s 2. mar 2011 kl. 12:29 (CET)

@Orland|M Haugen; @3s: Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger! Jeg kan for øvrig absolutt anbefale et besøk i Beaune for å se verket "i levende live" - det er HELT fantastisk! (Akkurat som det gamle hospitalet det befinner seg i - jeg dro faktisk for en del år siden ens ærend til Beaune for å bese det, og den avstikkeren var det ingen grunn til å angre på!!! ... Nå finnes det vel forrestenandre severdigheter i området også; noen australske turister som ville vite hva som hadde bragtmeg til Beaune, lurte på om jeg var sykepleier da jeg oppga det gamle hospitalet som attraksjonen for meg...)Annelingua 4. mar 2011 kl. 02:11 (CET)

Hei Annelingua! Den 22-23.mars skal det væreWikipedia Academy i Oslo. Hadde vært kjempehyggelig om du tok en tur, så kan du møte levende wikipedianere. Uformelt treff tirsdag ettermiddag og kveld, og akademi med foredrag onsdagen. - Hjertelig velkommen! Mvh,Bjoertvedt 11. mar 2011 kl. 02:16 (CET)

Levende wikipedianere? Finns dom? ;-P Spøk til side - takk for hyggelig oppfordring! Jeg har akkurat oppdaget banneret med Academy-reklamen, og skal absolutt vurdere et besøk. Har akkurat begynt å lure på om det skulle dukke opp en mulighet til å lære litt om å bidra medillustrasjoner - jeg har litt fotos på lur somkunne vært aktuelle for wikipedia, men vet ikke om jeg på egen hånd orker å sette meg inn i hvordan Commons-opplasting fungerer praktisk og juridisk, med det første i alle fall. Så et lite kurs i dét hadde vært gefundenes fressen. Men det faller visst litt utenfor Academy-programmets rammer?Annelingua 11. mar 2011 kl. 13:40 (CET)

Det lar seg nok ordne. Noen av de mest erfarne bildeopplasterne kommer, og vi vil ha 10 PC'er tilgjengelige til kursing. Det er ganske fort å lære seg. ;-) Håper vi ses!Bjoertvedt 12. mar 2011 kl. 00:21 (CET)

Det høres jo lovende ut - må jammen sette meg ned med tidsplanleggeren nå, skjønner jeg ;-). Takk for svar!Annelingua 13. mar 2011 kl. 17:30 (CET)

Hei. Ser du har skrevet deg opp på ukens konkurranse. Dessverre er det ikke internlenking og utvidelser som er temaet denne gang, menKategori:Artikler som trenger presiseringer. Det vil si at du får poeng for å a) enten fjerne det som trenger presisering og omskrive teksten deretter, eller b) legger til en referanse som bygger opp om det som er skrevet. For eksempel vil du få poeng for å finne en referanse, eller fjerner/skriver om teksten pådenne artikkelen. Lykke til videre: :-) ---Løken 15. mar 2011 kl. 20:58 (CET)

Det var det jeg hadde en anelse om, at jeg kunne ha lagt noe annet i presiseringer enn det var ment. Det var derfor jeg noterte i konkurranselistenhva jeg hadde gjort, selv om jeg så at de andre på listen ikke gjorde det. Flott med tilbakemeldingen din, da fjerner jeg mine oppføringer på konkurranselisten, og fortsetter å wikipedere med "det jeg holder på med" - akkurat nå synes jeg dét er morsommere, så da bruker jeg tiden på dét. Takk for beskjeden! :-DAnnelingua 16. mar 2011 kl. 16:11 (CET)

Ja, det er klart at alle redigeringer er redigeringer som er bra for Wikipedia, men ikke akkurat for denne konkurransen. Det kommer nok andre konkurranser etterhvert som passer dine interesser, neste uker er forresten Japan. Kanskje noe innen japansk kunst eller litteratur? :-) ---Løken 16. mar 2011 kl. 16:47 (CET)

Ikke noe problem (for meg) at jeg bommet denne gang; konkurranser kan være morsomt, men ingen stor drivkraft. (Japan-feltet tror jeg dessverre ikke vil ha så stor glede av meg, jeg kan Hokkusai og et par forfatternavn, og der stopper det. Oglitt forkunnskaper må jeg ha i utgangspunktet, om jeg skal kunne grave frem noe av leksikal verdi...) Veldig bra at du skrev om konkurransereglene for uke 11, forresten - det ble mye klarere nå! :-DAnnelingua 16. mar 2011 kl. 17:41 (CET)

Artikkelen omNorrøn kunst, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert somWP:AA. På vegne av alle oss som synes at den typen samarbeidet er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen, og gratulerer med «din andel» av utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? MvhM Haugen 20. mar 2011 kl. 22:51 (CET)

Litt forsinket: tusen takk - mitt bidrag til denne artikkelen var riktignokforsvinnende lite (oversettelse av en bildetekst som åpenbart var glemt da bildet ble hentet inn i norsk WP), men morsomt å ha vært med på enWP:AA lell!Annelingua 4. apr 2011 kl. 10:33 (CEST)

Ytterligere litt forsinket: mange takk, alle bidrag er positive, store som små. --Finn Bjørklid 27. apr 2011 kl. 01:59 (CEST)

Would you be so kind that reply, how the word "Sølvfaks" may be translated. I found "Snowflakes", but the first part of the original word is translated as "silver". Thank you in advance, and if possible, please reply at my English Wiki personal discussion page[1]. Best wishes, --Zara-arush 11. apr 2011 kl. 02:35 (CEST)

Sølvfaks is ususally a horse-name meaning "silvercolored mane", but it may also humorously be used about greyhaired people. Regards,GAD 11. apr 2011 kl. 10:32 (CEST)Har også svart på en-wp.

Thank you very much for your explanation. If I translate the word in the title of Scott's "Sølvfaks Who Went out into the Wide World" about Forest cat as "Silvercolored Mane", will it be correct? Is it a poem or a prose? Is "Sølvfaks" the name of the cat in it? If it is a cat's name, has it silver color hair? Or is it all white? Is it a tom-cat? Sorry for so many new questions, but I could not find any info. A cat breeder wrote at the site that Sølvfaks is the name of the all white domestic cat - Norwegian Forest cat. May you write the link to a free on-line resource about the "Sølvfaks" (if there is any)? WP articles do not submit details. Thank you for your kind reply, --Zara-arush 11. apr 2011 kl. 13:39 (CEST)

Sølvfaks is clearly the name of the cat. I don't know if Scott describes its looks - haven't read the book. The text (it's a children's book, prose) would be the only 100 % source for an answer to your questions. I have looked at some illustrations to the book, and it varies quite a lot what it looks like. A white (or silvery) stripe along the back (or even the belly) is rather common, so perhaps Silverstripe could be a nice translation. Whether the term is used genericly in cat-breeding I don't know, but I suppose it may at times have been quite popular as a cat's name.GAD 11. apr 2011 kl. 15:01 (CEST)

Thank you very much. I think it is enough for exhaustive info in my case. In case I may be helpful, please contact me. Best wishes, --Zara-arush 11. apr 2011 kl. 16:26 (CEST)

Hadde ikke ventet at noen skulle gå på den så fort! Det var jo litt morsomt. :D —Jeblad 16. apr 2011 kl. 04:23 (CEST)

Ja, hva finner man ikke på i søvnløse timer... Jeg ble litt nysgjerrig, for museer generelt ligger mitt hjerte nær. Sjekket noen museer litt på måfå, og så at det var betegnelsen som var brukt, som gjorde at de hadde rødlenker - artikler hadde de heldigvis fra før. Heldigvis, for jeg fikk litt "sjokk" over at det skulle finnesså mange museer som manglet wikipedia-artikkel!

Når det er sagt, så slo det meg at det kanskje kunne være en idé om du gjorde en konkurranse ut av museumsoversikten(e)? Eller kanskje det kan finnes en raskere måte å kontrollere om wikipedia mangler noen artikler om (norske) museer? For hvis min stikkprøve stemmer, så finnes de fleste av museene på lemmalisten, bare med andre betegnelser... Kunne du avslørehvor du hentet den listen fra, forresten? ABM, eller en tilsvarende forvaltningsmyndighet, kanskje?Annelingua 16. apr 2011 kl. 04:32 (CEST)

Hei, jeg finner ingen kilder på vittighetsbladetSfinx. Vet du når det startet opp?Vidariv 29. jun 2011 kl. 10:28 (CEST)

Beklager at jeg ikke har svart før - jeg har hatt en lang, nettløs sommerferie :-D! Jeg er redd jeg ikke vet mer om Sfinx-bladet enn jeg har skrevet inn i Wikipedia. Jeg vil tro at i alle fall de "vitale data" vil være å finne i en bok om norske vittighetsblader som kom for tja - ti-femten år siden? Men dessverre - den boken har jeg foreløpig ikke i min besittelse. Men det ville være morsomt om du (eller noen andre) klarer å finne ut noe mer!Annelingua 4. aug 2011 kl. 04:18 (CEST)

Så fint å se at du er gang igjen med nye bidrag! Stå på! HilsenBjoertvedt 21. feb 2012 kl. 01:41 (CET)

Takk skal du ha for hyggelig hilsen! Det går nok litt i rykk og napp med innsatsen min, ja - men jeg får noen raptuser innimellom... :-)Annelingua 22. feb 2012 kl. 16:42 (CET)

Hei. Det du har tilføyd, henger ikke heilt språklig sammen. Nå står det at heile gjengen var arkitekter. Er det sånn ment? HilsenGAD 23. feb 2012 kl. 20:10 (CET)

Hei GAD! - hmm, skal vi se. Da jeg kom inn på Asmus Lenschow-artikkelen i formiddag, var dette ordlyden jeg fant:

«Tre av Asmus Lenschows sønner blei også arkitekter (Anders Henrik,Karl Petter ogStener Johannes). Det samme var nevøenHans Heinrich Carstens, far til malerenLudvig Karsten.»

Så ønsket jeg å sette inn Ludvig Karstens søsken Heinrich, Marie og Titti, fordi også de tre har satt spor etter seg i norsk visuell kultur(Heinrich fantes det wp-artikkel om fra før, jeg har i dag opprettet art. om Marie, og skal skrive om Titti også - rakk ikke henne tidligere i dag.). Dermed ble ordlyden i spalten slik:

«Tre av Asmus Lenschows sønner blei også arkitekter (Anders Henrik,Karl Petter ogStener Johannes). Det samme var nevøenHans Heinrich Carstens, som på sin side var far til malerenLudvig Karsten, arkitektenHeinrich Karsten, formgiveren og interiørarkitektenMarie Karsten og tekstilkunstnerenTitti Karsten.»

Jeg ser ikke at den nye ordlyden gir rom for misforståelser eller uklarheter, men tar høyde for at jeg som VET hva jeg mente å skrive, overser noe. Kan du utdype hva du finner forvirrende? Jeg utbedrer absolutt gjerne mitt bidrag, jeg ser bare ingen diskrepans slik det står nå?Annelingua 24. feb 2012 kl. 00:02 (CET)

Beklager. Jeg misforstod setninga. Trudde det var bare Ludvig som var innskudd/tilføyelse til HHC og at dine tre tilføyde var sideordna HHC, ikke underordna. Jeg ser nå at det er ei litt sær lesning, men siden den skjedde, absolutt mulig. Foreslår derfor at andre setning i dette avsnittet endres til «Asmus var onkel til arkitekten HHC, som igjen var far til ...». Blir det rett? HilsenGAD 24. feb 2012 kl. 07:50 (CET)

Jeg måtte le da jeg leste det du har satt inn i artikkelen omVincent Stoltenberg Lerche! Vi har forøvrig få bilder på Commons av han, men jeg har sett det ligger noen hos DigitaltMuseum som vi kan laste opp. Skal se om jeg får gjort det senere i dag. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 07:35 (CET)

Hei Anne-Sophie! Du tenker på sitatene? Ja, er de ikke strålende? Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å skrive dem inn, skjønner du. Lurte litt på hva "wp-kollegiet" ville synes om at jeg la dem inn, men jeg synes selv at spesielt når det gjelder slike nær glemte forfattere, så er små smakebiter fra bøkene det beste eksempelet på hva slags forfattergjerning/bøker det er snakk om. Og så falt jeg altså selv pladask for Lerches "Med Blyanten"! Jeg fant den på antikvariat og MÅTTE bare ha den... Og deretter oppdaget jeg altså at det ikke stod noe på wikipedia om at mannen hadde skrevet bøker.

Supert at du har lastet opp Lerche-bilder til artikkelen! Det med å legge inn bilder i artikler har jeg generelt grublet litt over, faktisk: jeg har snust litt på Commons, men har hittil gitt opp å få oversikt over den prosessen. (Har satt inn bilder når jeg har funnet egnet bildemateriale i wp-artikler på andre språk, for da regner jeg med at noen andre har sørget for at Commons-problematikken er tatt hånd om.) Om det en vakker dag skulle bli tilbudt et lite kurs om bruk av bilder på wp, så kommer jeg ilende...

Du lærte meg forresten også i dag (gjennom at du rettet opp min redigering i Lerche-artikkelen) at FD-formatering betyr at jeg ikke trenger å sette inn DEFAULTSORT - jeg registrerte den FD-strengen, men ante faktisk ikke hva den gjorde.... Beklager at du dermed måtte rydde etter meg, og tusen takk for at du gjorde det!Annelingua (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 22:14 (CET)

Hei! Når du ser slike ting må du bare endre det, jeg gjorde det nå. Fortsatt god påske! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 5. apr 2012 kl. 07:28 (CEST)

Tittelen «kyrkoherde» iSvenska Kyrkan tilsvarer, etter som jeg har forstått det, nesten, men ikke helt, vårsogneprest.nn:Kyrkoherde på nynorsk utdyper noe av forskjellen. Kanskje jeg skal ta på meg å oversette denne i løpet av påsken? Minn meg på det om jeg glemmer det. Så til poenget: Det kan ofte, men ikke alltid, være bedre å bruke titlene man bruker på originalspråket, slikAnnelingua gjorde, enn å oversette dem til norsk, særlig når vi har artikler på den «egentlige» tittelen på no.wp. Selvsagt er det ikke alltid lett å vite om vi har slike artikler eller de nyanseforskjellene det er mellom ulike titler innen kirkesamfunn, (eller andre organisasjoner... Norsk professor vs. engelsk professor, for eksempel...) og sogneprest, somAnne-Sophie Ofrim endret det til, ble uansett mer riktig enn biskop. Enkle saker er ofte unødvendig kompliserte, så derfor kompliserte jeg denne med å bringe inn noen kompliserende momenter... Hvorfor sier jeg dette? Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er viktig at vi minner oss selv på at disse nyansene spiller en rolle i hvor gode artiklene våre blir. Her var den en ubetydelig nyanseforskjell det var snakk om (sogneprest/kyrkoherde), men andre ganger er det viktigere. Da kan det kanskje være greit å minne oss selv på dette problemet med et ubetydelig eksempel? Mvh3s (diskusjon) 5. apr 2012 kl. 10:38 (CEST)som blir svært urolig med tanken på hvor mange slike nyanseforskjeller som har gått over mitt hode og ut i artikler jeg står bak... brrrr...

Hei Anne-Sophie og 3s - jeg var på nippet til å endre "kirkehyrde" til "sogneprest", men trakk meg i siste liten fordi jeg ikke var 100 % sikker på at min teologiske innsikt var tilstrekkelig. (Jeg baserte vel i grunnen min oppfatning om kyrkoherder i hovedsak på prestene som dukker opp hos Selma Lagerlöf og Ingemar Bergman...) Flott at du endret, Anne-Sophie! - Kommentar til 3s: ja, utenlandske titler påfører oss mye hodebry når vi forsøker å overføre dem til norske kontekster; godt det er flere som er villige til å bry hodene sine med sånt, OG har mot til å handle tessmers!

Ser at du også må lete etter de gode gamle knappene som nå er ombyttet i alle rettninger. Jeg savner flere, men har hittill klart meg. Det er vel en vane, men noen var bedre før. Den flytte-knappen finnes sammenrotet med noen andre bak den lille pilen - en eller annen plass mellom søkefeltet og Historikk-knappen. Der er den iallefall hos meg. Lykke til og takk for alle arbeidet du legger ned for Wikipedia. --Halvard (diskusjon) 17. jul 2012 kl. 08:23 (CEST)

Du verden - så observant og omtenksomt av deg! Jeg orket ikke å lete etter flytte-funksjonen i går kveld, så jeg bare noterte meg frustrasjonen - og utsatte samtidig "flytteplanene". Nå får jeg se om ikke skuespilleren Ulrikke Greve skal få flytte likevel, hun må nemlig belage seg på å dele plassen med den noe eldretekstilkunstneren Ulrikke Greve... Tusen takk for både lokalisering av flytteknapp og oppmuntrende ord! :-)Annelingua (diskusjon) 17. jul 2012 kl. 19:42 (CEST)

Hei, det er en melding på Torget sometterlyser ressurspersoner innen GLAM-feltet, du er vel en av de? Om du leggeren uforpliktende melding hos vedkommende bidragsyter som arbeider med saken hosNorsk kulturråd så er han oppmerksom på deg. mvh -Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 01:43 (CEST)

Hei, takk for tips! GLAM-feltet ligger jo mitt hjerte nær, det har du visst registrert? - og jeg ønsker jo absolutt at kunstportalen på Wikipedia skal vokse seg enda større og sterkere... Jeg kan i hvert fall legge inn noen linjer på Tomklevs side, slik du anbefaler, så kanskje jeg kan bidra litt i en litt mer samlet "kunst-dugnad"? Igjen takk for at du tenkte på meg.Annelingua (diskusjon) 4. okt 2012 kl. 23:07 (CEST)

Hvis du som forfatter vil ha noe slettet raskt: Bruk malen {{hs}}, så skjer ting relativt kvikt, og anmodningen drukner ikke i andre saker i siste endringer. Skriv gjerne begrunnelse. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. okt 2012 kl. 22:17 (CEST)

Flott at du forklarer - jeg har visst aldri slettenominert noe før, så jeg er helt novise på dette. Takk!Annelingua (diskusjon) 4. okt 2012 kl. 22:39 (CEST)

Hei, bidragsyterOrdensherre har gjort en kjempeinnsats med norges fremste militære utmerkelse,Krigskorset og vedkommende er i ferd med å få dekket de fleste av mottakerne med artikler, somJean Marcel Arséne Oudin.

Artikkelen er imidlertid kun på bokmål/riksmål, den er altså ikke oversatt til fransk, kunne det være en interessant utfordring for deg? En oversettelse kan kanskje også bidra til å få våre franske venner interessert i å dekke flere avde manglende biografiene over franske mottakere av krigskorset. mvh -Ulf Larsen (diskusjon) 21. okt 2012 kl. 19:08 (CEST)

Hei, militærhistorie er som tema litt fjernere for meg enn f.eks. kunsthistorie, men jeg måtte jo ta turen over til fransk Wikipedia og kikke! Noe av det første jeg så: NAVNET til krigskorsdekorerte Oudin var feilskrevet i norsk wp - "Arséne" stod det i artikkeltittelen på norsk wp, men det korrekte er å skriveArsène - aksenten skal peke nedover, ikke oppover, det har med hvordan man skal uttale lyden. Fotnoten i Oudin-artikkelen har forresten rett aksent, og går til en kildetekst som viser rett skrivemåte. Jeg flyttet derfor innholdet til ny sidetittel med korrekt stavet navn. Og så oppretter jeg en artikkel på fransk wp om Oudin - så får vi se om franskmennene tar over. Jeg er som antydet ikke helt på hjemmebane på feltet militærhistorie/krigshistorie...Annelingua (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 01:40 (CEST)

...og fransken min er nok ikke helt feilfri, så jeg regner med og satser på at franskmennene pusser litt på språkføringen i den nye artikkelen der borte (mange år siden sist jeg bøyde verb i passé simple...). Man bør egentlig ikke oversettetil språk man ikke behersker på sånn omtrent morsmålsnivå, så nå har jeg vært ute og syndet litt - håper syndsforlatelsen sitter løst borte på fransk Wikipedia!Annelingua (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 02:19 (CEST)

Hei, flott at du tok utfordringen! :-) Helt enig i at en ikke bør oversette til språk med mindre en behersker de på morsmålsnivå, men her hadde neppe noen andre gjort det på en stund, så da bør det være lov. I tillegg så er det jo fritt opp til de som behersker fransk og emnet å forbedre teksten. Jeg har gjort en del oversettelser til engelsk når jeg regner med at det er lite realistisk at andre tar det innen rimelig tid, og når artikkelen er der så blir den som regel forbedret av en eller annen vennlig sjel. mvh -Ulf Larsen (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 04:39 (CEST)

:-DAnnelingua (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 10:16 (CEST)

Mange takk for rettelse av aksenten i oppslaget på Oudin og for opprettelse av artikkel på fransk! Vennlig hilsen,Ordensherre (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 19:15 (CEST)

Å, jeg ber! (Som man ville sagt på 1940-tallet.) Du så jo at jeg ble utfordret? Nå har heldigvis også de franske wikipedianere rykket ut og rettet på fransken i artikkelen jeg begikk over hos dem - så da anser jeg enn så lenge at oppdraget er utført! :-)Annelingua (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 20:14 (CEST)

Hei, jeg skal kjøre kurs i Wikipedia forMunch-museet den 15. november og pratet litt med vedkommende som er ansvarlig. Hun håpet på et løft for artikkelen omEdvard Munch og det er kanskje noe som kan interessere deg? Hun så også for seg muligheter for oversettelse og utvidelse av artikkelen på andre språk.

Hun hardenne brukersiden, jeg har kopiert inn oppsett fra en annen side ifm med kurs, men regner med at hun oppdaterer/endrer den i løpet av de nærmeste dagene. Om dette er interessant for deg så setter hun sikkert pris på at du legger inn en melding. Virker også som de har mer behov for kursholdere, men det er på dagtid, de har et samarbeide medKragerø,Horten,Vestby ogLøten i forbindelse med 150 år for Munchs fødsel. mvh -Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 20:11 (CET)

Hei, jeg beklager at jeg ikke har svart før - jeg synes dette høres spennende ut, men å utvide artikkelen om Munch krever nok mye mer spisskompetanse enn jeg besitter eller har kapasitet til å skaffe meg på kort tid. Det er en kjempejobb du utfordrer meg til - smigrende, men for stor rolle å aksle, er jeg redd! Takk likevel for at du tipset meg. Håper å komme sterkere tilbake i en annen sammenheng!Annelingua (diskusjon) 11. nov 2012 kl. 22:34 (CET)

Hei!Wikimedia Norge arrangererjuleavslutning med julemiddag fredag 14.desember klokken 1700, sammen medNorsk Kulturråd. Arrangementet vil finne sted i andre etasje påGamle rådhus i Oslo, og foruten juletallerken og hyggelig samvær vil vi også få høre korte faglige innlegg. Dessuten vil vi premiere vinner/e av den norske delen av fotokonkurransenWiki Loves Monuments.
Arrangementet er åpent for Norsk Kulturråd, medlemmer av Wikimedia Norge, og wikipedianere med registrert brukerkonto. Medlemmer av Wikimedia Norge får arrangementet og julemiddag gratis, mens ikke-medlemmer betaler en egenandel på kroner 200. Man betaler for egen drikke. Alle deltakere må være påmeldt.
Påmelding skjer innen utgangen av 10.desember ved å sende meg ditt fulle navn på mail tilerlend@wikimedia.no. Skriv om du ønsker pinnekjøtt eller lutefisk.
Velkommen!
Med vennlig hilsen,Bjoertvedt (diskusjon) 3. des 2012 kl. 20:16 (CET)

Hei, for mer enn to år siden la du inn en stubbmerking på Louise Bourgeois-artikkelen. Merkingen står ennå. Den fortjener vel at malen blir fjernet nå, synes du ikke?mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 14:56 (CET)

Hei, jo - det er jeg helt enig i, jeg ser at den artikkelen har fått påfyll siden jeg opprettet den. Så bra! Jeg var inne og fjernet stubb-merkingen nå. Men du, er det slik at stubb-merkingen må fjernes av den som satte den inn? For da kan jeg ha flere lik i lasten....Annelingua (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 13:49 (CET)

Det er du som har skrevet denne artikkelen om en person som absolutt må være med i Wikipedia. Jeg fant den da jeg prøvde å samle lenker til artikkelen om familienAubert. Jeg har gjort noen forandringer og også kommentert pådiskusjonssiden. Den opplysningen som jeg har etterlyst er hvordan hun fikk etternavnet Aubert. Hvem var hun gift med og når?Roufu (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 16:36 (CEST)

Tradisjonen tro blir Wikimedia Norges julebord også i år avholdt i andre etasje påGamle Rådhus i Oslo, og det skjer8. desember kl 18.00. Det blir premiering av vinnerne av Wiki Loves Monuments, og styret vil i tillegg markere valget avÅrets Wikipedianer.

Det er valg mellom pinnekjøtt og lutefisk på Gamle Rådhus, og prisen for juletallerken per person er kr 400 for ikke-medlemmer, og kroner 200 for medlemmer. Drikke betales av hver enkelt. Påmelding kan skje innen 23. november enten ved å bruke skjemaether (innlogget), eller ved å sende en mail tilerlend@wikimedia.no.

Husk å oppgi navn og ønsket meny. Betaling skjer enten på forhånd (konto 1503 08 00866) eller kontant ved ankomst på Gamle Rådhus.

Med vennlig hilsen,Bjoertvedt (diskusjon)14. nov. 2014 kl. 16:10 (CET)Svar

Nokså mange steder er det omdirigeringer på navn. Vanligvis skal duikke erstatte en slik omdirigering med en ny biografi, du skal erstatte omdirigeringen med en pekerside og plassere biografier på navnet pluss en parentesform. I parentesen angir du hva personen var mest kjent som. I tilfelletChristian Wilhelm Rynning-Tønnesen skal du dermed lage biografien på «Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (politimester)» og la sidenChristian Wilhelm Rynning-Tønnesen være en pekerside med to oppføringer. Dvs dagensChristian Rynning-Tønnesen bør ha en omdirigering «Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (konsernsjef)», og det er denne som bør listes på pekersiden. —Jeblad25. jun. 2016 kl. 08:49 (CEST)Svar

Takk for veiledning - jeg har vært borte fra Wikipedia-redigering noen år, og nå klarte jeg ikke å huske gammel lærdom om omdirigeringssider eller finne bruksanvisningen i en fei, så jeg gjorde så godt jeg kunne. Nå har jeg ferdigstilt den nye artikkelen om Rynning-Tønnesen den eldre (1863-1963). Jeg skal forsøke å lage en pekerside - den kunnskapen har også blitt nokså rusten, men jeg tror jeg vet hvordan. --Annelingua (diskusjon)25. jun. 2016 kl. 09:59 (CEST)Svar

Jeg gjør feil så fort jeg har mulighet til det,… begynner å bli alt for mye regler! :) —Jeblad25. jun. 2016 kl. 10:26 (CEST)Svar

Og jeg har dessverre IKKE fått til å opprette den pekersiden - kunne du være snill å gjøre det, så kan jeg bruke den nye pekersiden som mal neste gang? Jeg har flyttet hovedartiklene til farfar og sønnesønn slik at begge nå har stillingstitler i parentes - men så stokker det seg, og jeg klarer ikke å rydde ferdig. På forhånd stor takk.--Annelingua (diskusjon)25. jun. 2016 kl. 10:38 (CEST)Svar

Gjort, rydder du så ingen artikler lenker tilSpesial:Lenker_hit/Christian_Rynning-Tønnesen?46.9.27.16225. jun. 2016 kl. 15:52 (CEST)Svar

Hei. Jeg oppdaget på Wikidata at vi allerede har artikkel omEllen Isefjær /Ellen Isefiær. Siden den du skrev var for bare noen dager siden og besto av kun en setning + kategorier har jeg omdirigert den tilEllen Isefiær. Du må gjerne utvide den, om du har lyst. ;-) Mange fine artikler du oppretter, forresten! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)9. sep. 2016 kl. 00:27 (CEST)Svar

Hei Anne-Sophie, takk for at du oppdaget det! Jeg burde ha tenkt at det kanskje var en alternativ skrivemåte, jeg så visst fjæren skrevet med "i" ett tilfelle og tenkte bare "skrivefeil". Jeg syntes ellers det var litt rart at det ikke var noen artikler om henne (heller), så sentral som hun later til å ha vært i norsk teaterliv i sin tid - men på den annen side er det så veldig mange "storheter" som har gått i glemmeboken, at jeg tenkte at hun bare var nok et eksempel. - Takk for at du synes om artiklene jeg produserer for tiden; jeg er litt inne i en stim, og du vet nok meget godt hvordan man bare trenger å løfte på en liten flik når man skal underbygge en opplysning, og så finner stoff til en hel mengde nye artikler! :)Annelingua (diskusjon)9. sep. 2016 kl. 17:52 (CEST)Svar

Sjekket Ellen Isefiær-artikkelen nå, og ser at den er veldig snau den også - hun var også teatersjef i Oslo har jeg lest i en samling anmeldelser skrevet av "Rulle" (hmm... har *han* artikkel, montro?), så etter hvert får jeg se om jeg kan få supplert den litt. :) :)Annelingua (diskusjon)9. sep. 2016 kl. 17:54 (CEST)Svar

 Liker --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)10. sep. 2016 kl. 18:40 (CEST)Svar

Dette er ikke riktig måte å gjøre det på. Hvis du mener en artikkel trenger oppdatering bruker man malen{{Trenger oppdatering}}. ---Løken (diskusjon)28. sep. 2016 kl. 17:51 (CEST)Svar

Ok - jeg så ikke relevansen av artikkelen slik den var, men ser at den hadde potensial for oppdatering og merker meg at det finnes en Oppdateringsmal.Annelingua (diskusjon)29. sep. 2016 kl. 01:41 (CEST)Svar

Hei! Jeg ser du har opprettet en del omdirigeringer og tenkte jeg skulle gi deg beskjed om hvordan disse skal se ut. Omdirigeringer skal kun peke til en annen side og ikke inneholde forklarende tekst. Hvis du f. eks. oppretter en omdirigering med et pseudonym, bør selve artikkelen inneholde opplysninger om pseudonymet. Bare spør om du lurer på noe! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)20. jan. 2017 kl. 12:01 (CET)Svar

Hei Anne-Sophie, takk for beskjed! Det du beskriver er egentlig slik jeg har gjort det tidligere, men nå nylig ble jeg usikker og tenkte "jaja, det skader vel ikke å legge inn en liten forklaring, slik at patruljørene ser begrunnelsen på selve siden". Pseudonymet må selvsagt inn i hovedartikkelen også, ja - det er jo litt av vitsen, ikke sant? (Jeg hadde faktisk mitt eget lille "pseudonym-underprosjekt" for noen år siden, og tror jeg klarte å utvide Wikipedias pseudonym-kategori med en 20-30 pseudonymer den gangen. Får se om jeg tar en sjau på pseudonymer igjen, en vakker dag... :)Annelingua (diskusjon)25. jan. 2017 kl. 21:10 (CET)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelDet holder det, sa Gundersen har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)22. jan. 2017 kl. 12:04 (CET)Svar

Så morsomt, takk for beskjed! Den fikk meg til å gå inn på siden på nytt, og da fikk jeg 1) rettet en (stygg!) feil (som jeg selv var skyld i), og 2) opprettet en ny artikkel på komponistenKolbjørn Svendsen - så ble det én rødlenke mindre også. OG tusen takk for hyggelige ord!!!Annelingua (diskusjon)25. jan. 2017 kl. 21:13 (CET)Svar

Hei, jeg ser du har opprettet artikkelenHageby. Strålende! Fine kilder og interessant informasjon! Ettersom du nå er inne i temaet, kanskje du kan tenke deg å hjelpeSinsen hageby videre? Jeg begynte så smått pga januar-/februardugnaden, pga div. maler om at den trengte hjelp, men jeg slipper den svært gjerne igjen! Nå når hageby-artikkelen finnes, kan sikkert mer generelt stoff i Sinsen-artikkelen fjernes, selv om det er OK at noe finnes, for dem som bare vil vite litt! :D Tar du den?Kjersti L. (diskusjon)12. feb. 2017 kl. 13:07 (CET)Svar

Hei, ja visst kan jeg godt ta Sinsen-artikkelen også - jeg ville ikke røre den fordi du holdt på med den (bortsett fra at jeg la inn en blålenke som jeg tenkte du ikke var klar over muligheten av). Det vardu som gjorde meg nysgjerrig på fenomenet hagebyer nå, via henvendelsen din på Torget om Sinsen hageby! Ettersom du skrev at du gikk inn i Sinsen-artikkelen som ledd i dugnaden, regnet jeg med at du ikke drev nyproduksjon akkurat nå - så da jeg leste meg opp og skjøntehvor mye huller vi hadde på "hageby-feltet", begynte jeg å opprette nye artikler parallelt med at jeg opprettet hovedartikkelen "Hageby". Så i de siste dagene har jeg lært MASSE takket være deg!!! På fredag hadde jeg lunsj med en trønder som ble veldig forbløffet over at det finnes hagebyer i Trøndelag også - og dermed lurer jeg på: du som holder til i Trondheim (har jeg skjønt) - og som jo tar så fine bilder til Wikipedia (har jeg sett) - skulle du kanskje på sikt se muligheten av å fotodokumentere litt fra de trønderske hagebyene, slik de ser ut i dag? Bare en tanke... :DAnnelingua (diskusjon)12. feb. 2017 kl. 17:41 (CET)Svar

Ser ikke bort fra det! :D Du tar vel en titt på pdf-dokumentet jeg har lagt inn mellom <!--lenke til brev om gul liste-->? Jeg fant den på «vellet»s nettsted. Jo da, jeg kjente til Letchworth-artikkelen! :) Jeg tar ofte internlenkingen til slutt, ihvertfall endel av den. Jeg laster kanskje opp et kart fra ByantikvarensKulturminnegrunnlag for Hovinbyen før jeg forlater Sinsen helt. Hun som hadde lagt inn bildet av Olav Hegnas vei 19 (også kalt Johan. Hegnas vei 1) i digitaltmuseum.no, har omtalt bygningen som en av de flotteste og mest opprinnelige. Det ser ikke ut til å stemme. Jeg har vært inne på Oslo kommunes byggesaksarkiv og kart og sett de opprinnelige tegningene. Nå venter jeg svar fra arkitekten som sto for om- og utbygging i 2005, og fra byantikvaren om de har mer stoff om Sinsen hageby. Varsler deg, hvis jeg får noen nyttige svar.Kjersti L. (diskusjon)12. feb. 2017 kl. 19:53 (CET)Svar

Det høres bra ut! Jeg skal se på pfd-en du la inn, kjempeflott. Jeg hopper litt rundt mellom hageby-artikler og -undertemaer; det dukker jo opp mer og mer informasjon etterhvert som man leter rundt... Du har kanskje sett at jeg har lagt inn en uhorvelig mengde kilder i artikkelenHageby - det har jeg gjort litt for å ha den siden som "ressurs-side" inntil det blir flere separate hageby-artikler der de kildeneegentlig hører hjemme. Jeg har litt lyst til å opprette samlesider nå, fordi hovedartikkelen om hagebyene har utartet til en kjempelang liste med lister-i-listene. EksempelvisHagebyer i Frankrike ogHagebyer i Sverige -hva tror du om dét? Da ville jeg også opprettet underkategorier med samme navn. Og iHageby-artikkelen ville jeg bare lagt inn lenke til (eksempelvis]Hagebyer i Frankrike (jeg har funnet en fransk oversiktsside med 20-30 hagebyer...).Annelingua (diskusjon)12. feb. 2017 kl. 21:14 (CET)Svar

Din idé om "landbaserte" hagebyartikler – med tilhørende kategorier – høres fin ut, hvis du finner nok stoff, og det gjør du vel, høres/ser det ut til. (fjerner brukersiden din fra overvåkingslista nå) :)Kjersti L. (diskusjon)13. feb. 2017 kl. 08:46 (CET)Svar

Hei, jeg fjernet "under arbeid"-malen fra Sinsen hageby. Det ser ut som du har gitt deg med den, og ettersom det var jeg som la den inn, fjernet jeg den altså! OK?Kjersti L. (diskusjon)2. mar. 2017 kl. 14:23 (CET)Svar

Hallo igjen! Sinsen hageby-teksten har ikke vokst så mye i dete siste, men jeg har ikke gitt den opp. Jeg kom litt på avveie da jeg laget artikler om de to arkitektene som hadde rødlenker i Sinsen hageby-artikkelen; researchen om dem førte til at jeg slo inn på stadig nye sidespor. Men altså: jeg har tenkt å vende tilbake til hageby-feltet; i mellomtiden var det nok et riktig tiltak å fjerne "under arbeid"-malen på Sinsen h. Takk! (Jeg er ikke så flink til å huske at den malen finnes, så jeg har ikke tenkt på at den har blitt stående der. Jeg ble visst husblind?) :)Annelingua (diskusjon)2. mar. 2017 kl. 22:59 (CET)Svar

Hei, vil du gjerne skrive om de trønderske hagebyene, eller skal/kan jeg gjøre det?

Jeg har samlet noe stoff om Bjørnli allerede, og kan også finne endel om de andre. Jeg har allerede noen få bilder av Bjørnli, more to come, enten det blir du, jeg eller en helt tredje, som skriver. :)Kjersti L. (diskusjon)21. feb. 2017 kl. 10:45 (CET)Svar

Hei Kjersti! Bare gå i gang med trønderske hagebyer, jeg klarte ikke å finne særlig mye info om dem, og du er jo også lokalkjent hvilket helt sikkert er et meget bedre utgangspunkt enn jeg kan skilte med. :DAnnelingua (diskusjon)22. feb. 2017 kl. 18:25 (CET)Svar

P.S. Så flott at du har både bilder og stoff om Bjørnli! Er spent på å se!Annelingua (diskusjon)22. feb. 2017 kl. 18:27 (CET)Svar

OK, jeg venter – som vanlig – på svar fra én og annen ... Dessuten har jeg noen andre artikler på lista, men det blir, det blir!Kjersti L. (diskusjon)22. feb. 2017 kl. 20:00 (CET)Svar

Jeg vet nøyaktig hvordan det er å ha mange temaer som fortjener å bli skrevet om! For hagebyenes (og mitt) vedkommende har det sneket seg inn mange arkitekter og andre emner i jakten på kilder bilder om og med den enkelte hageby....Annelingua (diskusjon)22. feb. 2017 kl. 20:07 (CET)Svar

Hei, jeg har nettopp flyttet artikkelen Bjørnli til Bjørnli Haveby, selv om jeg ikke kommer til å begynne på den for alvor før i løpet av helgen. Jeg la inn "Hagebyer i Norge" som kategori, under "Hagebyer", MEN vi har jo "Hagebyer i Oslo" som kategori. Hvor vil du gjøre av den? Under "Hagebyer i Norge"? Eller skal vi gå rett fra "Hagebyer" til underkategoriene: "Hagebyer i Trøndelag"; "Hagebyer i ...", "Hagebyer i Oslo", og hoppe over Norge-nivået? Det stemmer ikke helt med ditt forslag om Frankrike, Sverige o.a. Ka du tru?Kjersti L. (diskusjon)24. feb. 2017 kl. 11:09 (CET)Svar

Hei igjen, fordi jeg har hatt brukerdiskusjonen din på overvåkning, mens vi kommuniserer om hagebyer, fikk jeg opp en melding fra deg om at artikkelen om Marianne Westman var oversatt fra svensk (ikke helt oversatt ennå, ser jeg). Du vet at du kan/bør sette inn en mal på diskusjonssiden for den norske artikkelen i slike tilfeller? {{oversatt|sv|Marianne Westman|språk=svensk|heltdelvis=helt|dato=22. februar 2017}}

Dette fører til denne teksten på diskusjonssiden: «Denne artikkelen er helt oversatt fra artikkelen «Marianne Westman» på Wikipedia på svensk slik den var 22. februar 2017. Se originalartikkelens historikkside for informasjon om opprinnelig(e) bidragsyter(e).»

Hm. Du visste sikkert dette, men ettersom du ikke hadde gjort det, men skrevet det et annet sted, tok jeg sjansen på å informere deg!Kjersti L. (diskusjon)22. feb. 2017 kl. 20:18 (CET)Svar

Hei, og nei - dette visste jegikke, så veldig fint at du sier i fra! Jeg skal gå tilbake tilMarianne Westman og ordne opp. (Jeg jobber i det stille med å få på plass flere kvinner i norsk Wikipedia, så innimellom hagebyene må jeg jobbe litt med kvinnekvoten. :D)Annelingua (diskusjon)23. feb. 2017 kl. 17:13 (CET)Svar

Meeeen... etter å ha fikset det som var igjen av svensk (jeg så ikke dét i går fordi jeg gikk rett i kildekode, og overså noen setninger, isj) - så prøvde jeg meg på diskusjonssiden med den koden du ga meg. Og det ble ikke sånn som det skulle... Å JO, nå skjønte jeg! Flott, da skulle det være ordnet, håper jeg.Annelingua (diskusjon)23. feb. 2017 kl. 17:37 (CET)Svar

Hei! Vi har allerede artikkel om henne, den ligger påCharlotte Amalie Koren. Kan du fortsette på den opprinnelige artikkelen og deretter evt. omdirigere den nyopprettede ? --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)23. feb. 2017 kl. 09:28 (CET)Svar

Hei, beklager - det burde jeg ha oppdaget, men jeg fant ut at hun hadde mellomnavn en god stundetter at jeg hadde oppdaget damen og begynt å samle i hop til bibliografien. Nå har jeg gjort slik du foreslo, lagt inn de opplysningene jeg hadde funnet iCharlotte Amalie Koren-artikkelen, og gjortCharlotte Koren om til omdirigeringsside. Takk for at du sa fra!Annelingua (diskusjon)23. feb. 2017 kl. 17:10 (CET)Svar

Hei, så fint at du har laget en artikkel omAnna Munch. Meeen, jeg vil tipse deg om at60 damer du skulle ha møtt er tema forUkens konkurranse/Ukens konkurranse 2017-10; og da får du poeng og mulige premier for å skrive om Anna og de andre. Mvh --M O Haugen (diskusjon)23. feb. 2017 kl. 10:03 (CET)Svar

Hallo og takk for hyggelig melding! Jeg applauderer temavalget for ukens konkurranse - jeg tror ikke jeg er i "konkurranse-modus" for tiden, så denne gangen lar jeg være å registrere bidrag på konkurransesiden. Men jeg håper at mange lar seg motivere av temaet!Annelingua (diskusjon)23. feb. 2017 kl. 17:40 (CET)Svar

Hei, jeg la inn en kommentar påHageby-artikkelens diskusjonsside. Jeg kunne ha nøyd meg med å kommunisere direkte med deg om det her, på din diskusjonsside, men jeg valgte å gjøre det slik, fordi også andre kan komme til å ville legge til ulike boligområder i listene. Jeg er usikker på hvordan man best skal skille klinten fra hveten, eller en leksikalsk interessant hageby fra et hvilket som helst boligområde med hus i hage. Kanskje kan man finne en grei setning eller definisjon i en av Magne Bruns eller Tore Brantenbergs bøker, for å ta noe litt nyere (og norskere) enn herr Howards ideer.Kjersti L. (diskusjon)5. mar. 2017 kl. 13:50 (CET)Svar

Det aner meg at du har gjort samme observasjon som meg... at det popper opp nye utbyggingsprosjekter med "Hageby" i navnet, uten at det virker som at den opprinnelige hageby-ideen er påtrengende langt fremme i planene? Jeg stikker over til diskusjonssiden på hageby-artikkelen for å se!Annelingua (diskusjon)5. mar. 2017 kl. 18:22 (CET)Svar

Hei igjen, jeg ble mer og mer i tvil om verdien av opplistingen av alle boligområdene, som i få tilfeller er hagebyer, slik hagebyer var ment å være. Jeg har spurt et par ark.historikere og en byplanhistoriker her på NTNU. Det var allmenn enighet om at en slik opplisting ikke var spesielt verdifull. Jeg er landet på at listeartikkeltypen ikke egner seg for et emne som er så uklart. Lister over broer, mottagere av priser, atomkraftverk og spurvearter er strålende! De er (stort sett) udiskutable, og nyttige. Hagebyene, derimot, ender opp med å bli en liste over ulike typer boligområder der husene har hager. Er det interessant nok til å ha i et leksikon? Er det mulig å få til en komplett listeartikkel? Hvaer egentlig en hageby?

Mitt forslag: Vi reduserer de omfattende listene, selv om du har gjort en kjempejobb (de blir dessuten mulige å gjenfinne i historikken), samler litt mer av stoffet om hagebybevegelsen og utviklingen (hageforsteder, new towns mm... jeg har fått flere tips av en av historikerne) og tar med de beste, mest karakteristiske eksemplene fra ulike land og perioder. Er dette til å leve med for deg? Jeg ser du er i gang med andre spennende emner og personer, så det er kanskje OK at jeg kaster meg over hagebyene og gjør noen slike grep, - eller? Jeg har ikke lagt inn noe om dette på artikkelens diskusjonsside. Jeg ville høre med deg først. Jeg har forøvrig lagt inn et bilde av Bergjot S. Berntsen i artikkelen om henne. Koselig, ja?! :DKjersti L. (diskusjon)7. mar. 2017 kl. 12:14 (CET)Svar

For å starte med det siste først: fotografiet av Bergljot S.B.: så flott! Jeg så dét bildet på s. 59 i [Parmanns bok om Schirmer på bokhylla.no](http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050405019 ) - og så hadde du funnet det samme bildet og lagt det inn i artikkelen. Kjempeflott! Jeg har noen sånne "arkitekt-raptuser" dann og vann, og nå har jeg lyst til å få på plass artikler om flere av de første norske, kvinnelige arkitektene. (Dét foretagendet ble litt lettere da jeg fant en bok med "arkitektmatrikkel" over norske arkitekter før 1914. Av 754 arkitekter var 21 kvinner...)

Så til hagebyene. Jeg skjønner hva du mener. Og jeg har (som nevnt på diskusjonssiden til "Hageby"-artikkelen) også funnet ut at begrepet "hageby" er litt vanskelig å håndtere. For hvaer egentlig en hageby? Jeg befinner meg fremdeles midt i læringskurven, tror jeg. (Og siden starten av den kurven har jeg spurt meg selv: "Og hva medEgne Hjem-bevegelsen oppi alt dette, da?" Men foreløpig har jeg valgt å ikke komplisere det ytterligere ved å kaste meg over Egne Hjem-områder og finne ut hva slags idealer og prinsipper og foregangspersoner som er knyttet til dét begrepet.)

Er det lov å si at jeg vakler litt hva gjelder hageby-listingen iHageby-artikkelen? Jeg tolker spørsmålet ditt somto spørsmål, egentlig: 1) Hva hovedartikkelen bør inneholde, og 2) Hvorvidt den enkelte hageby (eller "hageby") fortjener omtale på Wikipedia.

Ad 2) Jeg har som sagt også oppdaget at "hageby" brukt som steds- eller veinavn ikke nødvendigvis betyr at deter et boligområde som har noesomhelst med Howards prinsipper å gjøre. Men samtidig: når jeg har lett i gamle bøker, aviser og på nettet, så finner jeg i mange tilfeller at det er i alle fall veldig sannsynlig at det ER et slektskap. Min foreløpige konklusjon er at det har vært dårlig med oversikt over hagebyer rundt om i landet (og i verden...) - og at det kan være interessant å ha en slik oversikt, i en eller annen form. Selv folk fra andre deler av landet vet jo bare om Ullevål hageby (eventuelt et par til i Oslo)... Med flere artikler om hagebyer (som er "hageby"-merkelappen verdig, selvfølgelig), kan etter hvert siden Kategori:Hageby på Wikipedia bli en sånn oversikt. Og da trenger ikke hovedartikkelen noen utfyllende liste i tillegg.

Ad 1) Det kan vel være at jeg har "brukt" artikkelen som et kartotek over hagebyer, slik at den har blitt mer et kartotek enn en artikkel. Sånn i påvente av at Kategori:Hageby skulle ta form av en oversikt... Men jeg har ikke orket å være så ensporet at jegbare produserte hageby-artikler for å komme dit.

Forslag: jeg kan kopiere hageby-kulepunktene fra hovedartikkelen, og heller bruke dem som min personlige oversikt over hagebyer. (Mulig noen av dem også ryker ut av listen.) Hvis du mener at det bør strammes inn i hovedartikkelen aber plötzlich?Annelingua (diskusjon)7. mar. 2017 kl. 23:50 (CET)Svar

Ang. bildet: Jeg fikk en gang låne en original av bildet, av barnebarnet Sverre(?) Glad på den fantastiske gården Kruke i Heidal. Et annet av bildene jeg fikk låne, finnes i artikkelen omHerman Major Schirmer. Jeg ser nå at det er i mørkeste laget. Kanskje gjør jeg noe med det en dag.

Ang. "gamle" arkitekter: Danckes bok er en god hjelp, ja! :D Du kjenner kanskje ogsåEiliv Fougners oversikt – ogElisabeth Seips avhandling? Her finnes informasjon om noen få kilder til informasjon om kvinnelige arkitekter:Arkitektyrket i Norge#Litteratur. Lykke til videre, og gratulerer med dagen!

Ang. disse hagebyene «våre»:Jeg burde egentlig ikke være midt i læringskurven. For meg har dette vært del av pensum i byplanlegging, riktignok en liten del, og myye er glemt … Det er absoluttikke noe plötzlich-behov her!!! Jobb videre med det du holder på med, eller helt andre emner, du. Men, hvis det er OK for deg, har jeg en plan om å sette meg med en emeritus og en utskrift av artikkelen om en måneds tid, og få puttet inn et og annet av alt han vet, for å utvide/endre artikkelen litt. Han har allerede tipset om mangt og mye, om Henry George ogGeorgismen som politisk og økonomisk utgangspunkt for Howards utopi; om at New Lanark og Robert Owen ikke har noe i denne sammenhengen å gjøre; om at Barry Parker er glemt i artikkelen, så Unwin har fått hele æren for det de gjorde sammen … o.a. Sitat fra ham (som skal prøve å lete frem en gammel forelesning om hagebyer!): "Ullevål hageby er f.eks., som de andre ‘hagebyene’ i Oslo, ikke noen hageby etter Howards definisjon, men en ‘hageforstad’ (det var også en tredje kategori som lå enda fjernere fra Howards modell); det var det fysiske forbildet Parker & Unwins versjon utgjorde som bar med seg betegnelsen ‘hageby’ nærmest som en smitte. Howards poeng var at hagebyen skulle være en hel by med alle normale byfunksjoner i seg selv, men ikke vokse ut over en fastsatt størrelse (50-60.000 innbyggere) – når den nådde den størrelsen skulle det etableres en ny, og disse skulle trives i samspill med et jordbruks-omland. Utbyggingen skulle ikke finansieres som boligspekulasjon, men mer som et ‘samvirkelag’ (eller borettslag?); Howards ideer gjaldt den sosiale organisering, den arkitektoniske form var underordnet. Jeg tror Sverre Pedersen tenkte på den norske småbyen som noe som kunne utvikles etter hageby-ideens prinsipper."

Jeg kontakter deg når/hvis jeg får slått kloa i en travel emeritus i løpet av en måneds tid, så får vi se. Foreløpig lever vel artikkelen greit med å være som den er?Kjersti L. (diskusjon)8. mar. 2017 kl. 10:50 (CET)Svar

Oi, så flott!!! Gleder meg til å lese resultatet av din runde med din emeritus(der hoppet jeg bukk over problemet "hvordan bøye "emeritus" i bestemt form entall?") - det høres johelt fantastisk bra ut, å få ryddet opp og oppklart slik du skisserer! Jeg kan ikke huske å hasett navnet "Barry Parker" en gang, men jeg utviklet øyeblikkelig en "stakkars Barry Parker"-holdning og gleder meg på hans vegne over at han snart vil få sin rettmessige plass i arkitekturhistorien. I alle fall her på bokmåls-Wikipedia. Det er en start, i alle fall! :D

Jeg kjente ikke hverken Fougners bok eller Seips avhandling - tusen takk, og jeg skal dessuten se på den oversikten du lenker til. Gode kilder er alfa og omega!

Og så var det morsomt å høre at du har hatt de fotografiene i egne hender, rett og slett. Jeg blir nesten litt andektig... Sånn apropos: du skulle ikke slumpe til å ha vært borti fotografier av interiører fra f.eks.Henrik Bulls tegnebord? Han er min personlige favoritt, men i alminnelighet er jeg interessert i gesamtkunst. Og jeg personlig kan riktignok gå iHistorisk Museum i Oslo og glane på vegger og tak og dørklinker og trappegelendre. Men jeg kan ikke vandre inn i den kinesiske ambassaden (f.eks.) for å se hvor mye av Bulls interiører som finns kvar. Og om jeg fikk innpass, ville jeg garantert bli kastet på hodet ut om jeg dro opp et kamera for å knipse bilder til Wikipedia.Sverre Fehns interiører er et annet eksempel: jeg har en gang vært på ekskursjon tilVilla Busk, og har hørt historier fra andre Fehn-boliger om hvordan han stipulerte at interiørmessige endringer kun kunne skje med hans uttrykte samtykke. Men blir slike interiører dokumentert? Og finnes det bilder som kan deles i nettleksikon? Vet du om noen kilder som jeg kan gå til - den dagen jeg får en gesamtkunstwerk-raptus?Annelingua (diskusjon)9. mar. 2017 kl. 18:05 (CET)Svar

Hm. Dårlig med min kunnskap om slike bilder. KanskjeLars Roede har noen tips?Kjersti L. (diskusjon)10. mar. 2017 kl. 15:49 (CET)Svar

OK! Det var bare en innskytelse - jeg har lurt på det med interiørdokumentasjonen i mangfoldige år, og i like mange år reflektert over at "folk flest" ikke vet/tenker over/skjønner at mange av de store arkitektene tegnet ALT, inkludert møbler, lamper og "fastmonterte" interiørdetaljer. :DAnnelingua (diskusjon)10. mar. 2017 kl. 21:27 (CET)Svar

Så du lenken til bokenHavebyer og jordbruksbyer i Norge(http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015073008082) av Ebenezer Howard og legenHalfdan Bryn, forresten? Jeg fant den ved en av mine jaktturer på NB.no, og det førte meg inn på et sidespor om norske kursteder/sanatorier. Men altså også til oppdagelsen av at Howard var blitt hentet opp til Norge - dét, og bokutgivelsen, tolker jeg som en sterk indikasjon for at ideene hans var godt kjent blant samtidens norske byplanleggere, arkitekter, etc. Mulig det var Bryn som gikk i bresjen for å spre de ideene her hjemme - men uansett så regner jeg med at det var tale om idealister med et godt nettverk, som visste å bruke nettverket sitt!Annelingua (diskusjon)9. mar. 2017 kl. 18:22 (CET)Svar

Jeg har ikke sett så mye på artikkelen, så jeg så ikke lenken du nevner, men jeg kjenner boken. Tror jeg også fant den i bokhylla.noKjersti L. (diskusjon)10. mar. 2017 kl. 15:49 (CET)Svar

Bokhylla.no er en sann gave til bibliofile og andre snushaner! :)Annelingua (diskusjon)10. mar. 2017 kl. 21:27 (CET)Svar

Hei, jeg endret for to artikler (Heinrich Jacob Goldschmidt ogKatharina Gjesdahl): F.eks.

• Først, så siterer jeg selve boka (og gir navn): præke – og hun kjæmpet som en løve for den evige verdensfred.»^[1]:s.34
• Så, siterer jeg bare navnet (og gir sidetall): ...uttaler Henny ironisk i et middagsselskap.^[1]:s.9

Da blir det bare ei linje i referanselista. Håper det var greit.Ketil3 (diskusjon)12. mar. 2017 kl. 07:28 (CET)Svar

Hei, veldig fint, jeg visste ikke at det kunne gjøres på den måten! Og god hjelp at du oppgir kildekoden slik at jeg kan studere hvordan du gjorde det. Jeg skal prøve å huske det i det videre.Annelingua (diskusjon)12. mar. 2017 kl. 22:52 (CET)Svar

Gjorde samme forMarie Geelmuyden.Ketil3 (diskusjon)11. jun. 2018 kl. 13:35 (CEST)Svar

Referanser

Hei, jeg ser du har hatt en skikkelig gjennomgang av vår milelange artikkelArkitektyrket i Norge. Mye er sikkert til det bedre, men når det gjelder en artikkel med UA-status, forutsetter jeg at man leser hva som foregikk under kandidatprosessen før man gjør store strukturelle endringer, slik du har gjort. Har du lest det?

Du reagerer på den lange ingressen, og har flyttet tekst til lengre ute i artikkelen. Jeg er enig i mye av det, men jeg fikk kommentarer under prosessen på at ingressen var for kort, at den skal være et sammendrag av hele artikkelen, og at setninger som "Yrkets historie er også knyttet til spesielle ..." burde utvides og utvikles. Det ble gjort. Nå har du altså fjernet det igjen. Jeg gjør ikke noe med det, vi får tro artikkelen er like "utmerket" selv om all utfyllende tekst fra ingressen er fjernet, dvs flyttet.

Endring av hovedforfatters språkform erikke OK, som du sikkert vet, så det er vel bare en blings når du har endret flertallsform "bibliotek" til "biblioteker".

Du har gjort et annet grep, som kanskje gjør artikkelen enklere å lese hvis man går fra innholdsfortegnelsen, ved at du har opprettet enda et overskriftsnivå. Vi ble bedt av vår mentor om ikke å gjøre det da vi utviklet artikkelen, men den ble veldig lang, og det gjør vel godt med flere inndelinger. Det ser fint ut i innholdsfortegnelsen, men er kanskje litt masete i artikkelen, når avsnittet under overskriften består av bare én eller to linjer. Et alternativ (da vises det riktignok ikke i innholdsfortegnelsen) er å bruke semikolon (men det ville også ha gitt noen miniavsnitt, med én eller to linjer).

her blir teksten fet, pga semikolonet.

Jeg lar det stå som du har gjort det, men ville gjøre deg oppmerksom på muligheten for å strukturere ved hjelp av semikolon.

Når er "nåtidig"? Slike begreper er litt uklare å bruke i et leksikon, som forhåpentligvis lever en tid til. Kanskje skal vi tilføye et (pr. ...)? Jeg endrer.

"Norske Arkitekter" var bare et prosjekt. Det bør vel fremgå av overskriften over dette avsnittet. Jeg endrer.

Under "Norske kunnskapskilder" omtales også utenlandske tidsskrifter, slik det står nå. Jeg endrer.

Jeg kommer til å gå inn og endre noe på det du har gjort, men ikke mye! Jeg kunne bare hagjort det, uten å skrive dette på brukersiden din, men jeg ville nevne dette med å gjøre store strukturelle endringer i UA-er, pluss det andre jeg har nevnt. OK?Kjersti L. (diskusjon)16. mar. 2017 kl. 15:15 (CET)Svar

Hei, det var leit at min "inngripen" i artikkelen ikke var så velkommen. Jeg beklager at jeg ikke leste meg opp på forhistorien før jeg gikk inn og redigerte. Jeg vil holde fast ved at undernivåer (med overskrifter) letter lesingen, spesielt på nettet, spesielt i så (kjempe-)lange artikler, og spesielt i et nettleksikon. Det at artikkelen er skrevet for et oppslagsverk på nett er et forhold som jeg mistenker at mentoren du nevner, ikke nødvendigvis har så mye erfaring med? (Dette: <http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/profil/nettarbeid/veiledninger/skrive-for-nett/> og dette: <https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Ti+gode+skrivetips> er greie sjekklister som eventuelt kan deles med mentoren - du er helt sikkert kjent med slike sjekklister for god kommunikasjon på nettet, og foretrekker kanskje andre? Uansett: "underavsnitts-overskrifter" dekker langt på vei behovet for "triggerord" som gjør det lettere for leseren å skumme gjennom teksten. I andre sammenhenger enn Wikipedia har jeg møtt mange fageksperter som ikke er vant til å kommunisere på nett, og derfor ikke er fortrolig med at man må skrive annerledes for digitale medier enn for f.eks. en lærebok.)(Men for øvrig bruker aviser i dag mange av de samme knepene også i papirform; eksempelvis underavsnittsoverskrifter.)

Jeg tar til meg anbefalingen om bruk av semikolon - det var helt nytt for meg, og jeg har absolutt ofte ønsket å lage undernivåeruten å ha hatt noe særskilt ønske om at undernivået skal synes i innholdsfortegnelsen, så tusen takk! Man lærer stadig! :D Endringen av forrige forfatters språkform (bibliotek - biblioteker) var ikke tilsiktet, nei - jeg husker ikke, men det som skjedde under redigeringen (og som jeg opplever i blant) er at plutselig krøller det seg til med Visual Editor, og da "hopper" cursoren inn i midten av ord og jeg får "lapskaus-avsnitt" som jeg må switche over til Kilderedigering for å rydde opp i igjen. (Aner ikke hva som er årsaken, kanskje Visual Editor ikke kjører så bra i min nettleser?) Så detkan ha vært i en sånn ryddeøkt at jeg ikke husket hvilken bøyningsform ordet hadde opprinnelig. Uansett: beklager! "Nåtidig" er jeg helt enig i at bør unngås på Wikipedia, æ skjems over å ha brukt det selv uten å presisere når "nåtiden" var. Og med "Norske kunnskapskilder" tenkte jeg at teksten siktet tilkilder til kunnskap om norsk arkitektur - og dermed at dét omfattet også utenlandske kilder. Men helt ålreit for meg at du endrer når du mener det var egnet til å misforstås. Summa summarum - beklager om jeg gikk litt vørdnadsløst frem, men det ble gjort i beste mening, og for å gjøre interessant stoff enda lettere tilgjengelig for lesere!Annelingua (diskusjon)18. mar. 2017 kl. 07:25 (CET)Svar

Først av alt: Jeg var overhodet ikke i tvil om at redigeringen var gjort i beste mening, og hadde nok ikke reagert, hvis ikke artikkelen hadde vært gjennom en to ukers UA-kandidatperiode, og var saumfart (særlig når det gjaldt ingressen) av flere wikipedanter før den fikk stjerne. Du er sikkert enig i at det er lurt å lese hva som er lagt vekt på når folk har stemtfor UA/AA før man gjør store endringer i slike artikler.

Ang. vår "mentor": Han er en av våre "ur-wikipedianere", har en HAUG stjerneartikler (rundt 80?), er fagforfatter, og vet det som er å vite om å skrive på nett for folk som skal lese på nett. Vi to som er hovedforfattere for artikkelen, har også en viss peiling, kan du si. Jeg er ikke uenig med deg i at underdeling er bra, og letter lesingen! Det ble bare litt i meste laget, når avsnittene er på én og to setninger. Jeg har sett at du liker å underdele på denne måten i andre artikler også. Jeg gjør det i varierende grad, men underdeler helt klart mer enn mentoren, ja! NB! Han er ikke imot underdeling, det er antall nivåer han av og til reagerer på, så kanskje skulle strukturen ha vært litt annerledes, så vi klarte oss med et nivå mindre.

Jeg gjør ikke noe med artikkelen før min med-hovedforfatter har uttalt seg. Jeg har bedt henne lese snarest mulig.

Til slutt: Du gjør en kjempejobb i Wikipedia! Jeg er så glad for alle damene som får sin velfortjente artikkel. I dette tilfellet var det bare synd at du ikke var i bildet mens artikkelen ble vurdert i kandidatprosessen. Stå på videre!Kjersti L. (diskusjon)18. mar. 2017 kl. 11:35 (CET)Svar

Jeg skjønner hva du mener - og jeg skjønner også at jeg var litt for kjapp, jeg la rett og slett ikke merke til at artikkelen var en UA. Jeg kom inn på den fordi jeg lette etter informasjon selv, og så syntes jeg den var så kompakt at den var vanskelig å finne frem i uten finlesing. Så jeg tenkte bare at "jaja - så får jeg brette opp ermene og ta en sving, slik at nestemann kjappere finner det h-n er på jakt etter". For det interessante stoffetvar jo der, i bøtter og spann - jegså jo at det var en veldig god artikkel! Men Kjersti, jeg lover deg at jeg skal stoppe opp og sjekke historikken og statusen på sånne kjempeartikler en annen gang. Og så må jeg bare si tusen takk for hyggelige ord om "damene mine" ( ;) )- jeg setter veldig pris på at du også synes det er viktig å få litt flere damer inn i spaltene, og like stor pris på at du tar deg bryet med å si det!Annelingua (diskusjon)19. mar. 2017 kl. 19:49 (CET)Svar

Å "pinge" andre brukere fungerer bare når du signerer i samme redigering.Ulf Larsen får dermed ikke beskjed selv om du retter brukernavnet hans (uten at du signerer på nytt). -4ing (diskusjon)20. mar. 2017 kl. 19:58 (CET)Svar

Å! - takk for oppklaringen! Jeg har visst ikke "pinget" før.... Men han har antagelig diskusjonen på overvåkingslisten sin. Og jeg skrev navnet hans i redigeringsforklaringen min, så da finner han nok den nye kommentaren min (som jo ikke bringer ham så mye videre, derfor går jeg ikke tilbake og pinger på korrekt vis i ettertid).Annelingua (diskusjon)20. mar. 2017 kl. 20:33 (CET)Svar

Takk for flotte forfatterbiografier! Jeg har fikset litt i referanseseksjonen i noen av dem: overskriften "Referanser" skal før eventuelle seksjoner for "Litteratur" og "Eksterne lenker". I tillegg må du legge inn koden <references /> rett under overskriften for at referansene skal vises der (ellers havner de helt i bunn av artikkelen). SeWikipedia:Stilmanual#Seksjoner som bør være med for flere detaljer. - mvh4ing (diskusjon)5. apr. 2017 kl. 08:47 (CEST)Svar

Takk for at du sier fra - jeg har litt forvirret hva gjelder rett rekkefølge av sånne avsnitt, innser jeg når du påpeker det. Det skyldes nok at "oppe i hodet mitt" virker det mer logisk at kildene oppgishelt til sist - men jeg skal prøve å huske at det er motsatt! Må tilstå at jeg trodde at ettersom referansene - kildene - havner helt til sist når jegikke går inn og setter <references /> inn i kildekoden (jeg har gått over til å bruke Visual Editor for det meste), betydde dét at referanseneskulle stå sist. Og at jeg dermed slapp å switche til kildekode når jeg ellers jobbet i wysiwyg-Visual Editor'en. Jeg skal som sagt bestrebe meg på å huske at detikke er slik! Ellers tusen takk for hyggelig tilbakemelding om forfatterbiografiene. Jeg forsøker å bidra til litt mer bredde i bildet av litteraturhistorien (og kulturhistorien generelt)... :)Annelingua (diskusjon)7. apr. 2017 kl. 01:24 (CEST)Svar

Det er noe som ikke stemmer med notehenvisningene i oppslaget om Roar Tønseth, noen merkelige gjentagelser. Jeg har fjernet enkelte som så ut til å være kopiert mange ganger, men er redd for å ødelegge, siden jeg ikke kjenner akkurat denne typen koding. Tar du en titt på det? Flott med arkitektbiografier, forresten.Vinguru (diskusjon)4. mai 2017 kl. 22:10 (CEST)Svar

Hei, jeg gikk inn påRoar Tønseth-artikkelen - skjønte først ikke hva du mente, men oppdaget noe tull i kildekoden på listepunktetFjæremsfossen kraftstasjon. Var det dét du mente? (Jeg så på kildehistorikken at du hadde fjernet noe tilsvarende - "noen merkelige gjentagelser", som du sier. Da tok jeg dét som en indikasjon på hva jeg skulle se etter.) ListepunktetFjæremsfossen kraftstasjon skal være riktig nå, og for meg ser det ut til at du allerede hadde fikset den øvrige tullekodingen - som det åpenbart må være meg som har begått. Aner ikke hva som har skjedd - men Visual Editor har spilt meg noen puss før, så jeg skylder på den også nå, inntil det motsatte er bevist. (Det er likevel mye raskere å bruke Visual Editor enn "gammeldags" kildekoding, så jeg foretrekker V.E. så langt den er samarbeidsvillig.) Flott at du oppdaget dette, Vinguru - ser det ut for deg som omRoar Tønseth kan friskmeldes nå, eller er det mer som henger igjen?Annelingua (diskusjon)7. mai 2017 kl. 02:49 (CEST)Svar

Aha! Jeg bruker ikke VE, så jeg vet ikke helt hvordan den oppfører seg. Men jeg tillot meg å konvertere til navngitte referanser som samles til slutt, slik at selve henvisningene ikke vises så mange manger. Tillot meg også å forenkle referansen til NBL, siden det tross alt må sies å være en stabil URL.Vinguru (diskusjon)7. mai 2017 kl. 09:23 (CEST)Svar

Å - ja, stemmer, sånn kan referanser samles. Den sammenslåingen har ikke gått inn i "automatikken" min - jeg skulle ønske det fantes "en knapp", en hurtigkommando, for dét grepet du gjorde der. Den kildekodingen jeg lærte meg for over ti år siden, inneholder ikke dét trikset, nemlig. Men nå ser i alle fall Tønseth-oppslaget mye bedre ut - og jammen fant jeg et portrett av ham på Commons også, pluss et par bygninger til som jeg selv var nysgjerrig på. Dermed har vel arkitekt Tønseth hatt utbytte av denne ekstrarunden, tror du ikke?Annelingua (diskusjon)8. mai 2017 kl. 01:00 (CEST)Svar

Og nå ble jeg litt flau - for da jeg hadde lagret mitt forrige svar, lyste eksempel-samle-referansen til Katarina Gjesdahl mot meg fra skjermen. Noen har forsøkt å forklare meg det med å samle referanser før... på denne min egen brukerside... Lett pinlig berørt går jeg nå for å sove på saken. Dét skal være så veldig bra når man skal lære seg nye ting, påstås det...Annelingua (diskusjon)8. mai 2017 kl. 01:04 (CEST)Svar

Flott med bilder. Samarbeid funker iblant. En av gledene ved Wikipedia, synes nå jeg.Vinguru (diskusjon)8. mai 2017 kl. 06:38 (CEST)Svar

Ja, samarbeid er flotte greier - og nå håper jeg å få være på mottagersiden en liten stund til, fordi jeg får nemlig ikketil å samle referanser uansett hvor mye jeg forsøker å plukke i kildekoden. Kunne du være snill å ta en titt påFin Michalsen,Vinguru? Der har jeg brukt samme bok som kilde flere ganger, men får bare feilmeldinger når jeg går inn og forsøker å kode om. (Verket det gjelder er "Studentene fra 1918" - men dét oppdager du fort seg, tenker jeg. Håpefull og på forhånd takknemlig hilsen,Annelingua (diskusjon)10. mai 2017 kl. 12:12 (CEST)Svar

Blei det riktig nå? Vansken med flerstedsreferanser synes jeg ofte er å få skråstrekene på rett sted. HilsenGAD (diskusjon)10. mai 2017 kl. 13:57 (CEST)Svar

Takk, GAD. Jeg synes det ser greit ut nå. Jeg tillot meg å frisere et par referanser litt, slik at visningen ser litt naturligere ut (mest skifte fra fornavn/etternavn til utgiver).Vinguru (diskusjon)10. mai 2017 kl. 15:54 (CEST)Svar

Takk til dere begge! Det ser fint ut i referansene påFin Michalsen nå. Jeg får studere kildekoden i den artikkelen også, så jeg finner ut av hva som manglet i mine forsøk på å lage "samlereferanser".Annelingua (diskusjon)11. mai 2017 kl. 00:32 (CEST)Svar

Hei. Det eksisterte allerede en artikkelNicolay Heinrich Knudtzon III på formenNicolay H. Knudtzon III. Kunne du flette over eventuelt manglende informasjon fra din artikkel og omgjøre til omdirigering? Mvh. --Wikijens (diskusjon)5. jul. 2017 kl. 22:45 (CEST)Svar

Hei, nå har jeg flettet også denne, og gjortNicolay Heinrick Knudtzon III om til en omdirigeringsside. MvhAnnelingua (diskusjon)22. jul. 2017 kl. 18:22 (CEST)Svar

Hei.Ingeborg Andersdatter Grytten hadde allerede artikkel på formenIngeborg Grytten. Kunne du flette over eventuell ny informasjon fra din artikkel, og omdirigere? Mvh. --Wikijens (diskusjon)5. jul. 2017 kl. 23:54 (CEST)Svar

Hei, jeg arbeider meg visst "bakover" i meldingene - mange takk for at du sa fra, jeg har nå supplertIngeborg Grytten-artikkelen + omgjortIngeborg Andersdatter Grytten til en omdirigeringsside. MvhAnnelingua (diskusjon)22. jul. 2017 kl. 18:03 (CEST)Svar

Takk for denne interessante artikkelen. Jeg vil gjerne foreslå den til god ny artikkel på forsiden, men den trenger litt flikking på språk og format. Et bilde hadde også vært fint. --Vennlig hilsenErik d.y.16. jul. 2017 kl. 22:48 (CEST)Svar

Takk for hyggelig tilbakemelding - jeg tror nok det blir vanskelig å finne illustrasjonsbilder fra midt på 1800-tallet... men eventuelt kan det settes inn et foto som viser hvordan det ser ut i Kvænangen (geografisk)? Skal se om jeg kan flikke litt på språk/format, men jeg tar gjerne imot litt bistand! Det er fare for at jeg er litt "husblind"; har funnet så mange kilder til et tema jeg visste null og niks om tidligere i kveld. Har tidligere opplevde (altfor ofte) at Wikipedia låser seg og alt jeg har skrevet har gått tapt, så til slutt torde jeg ikke fortsette uten å publisere.Annelingua (diskusjon)16. jul. 2017 kl. 23:33 (CEST)Svar

Foto av stedet fra nyere er et godt alternativ, litt kreativitet er fint så lenge bildeteksten er klar. --Vennlig hilsenErik d.y.16. jul. 2017 kl. 23:56 (CEST)Svar

Oversiktsfoto og kart lagt inn. Har også pusset litt på språk og innhold. Det er litt for mye om kjøpet av utvinningsrettighetene i Alta i artikkelen nå; jeg skal flytte det ut til en artikkel om kobberverket i Alta, må bare finne rett sted.Annelingua (diskusjon)17. jul. 2017 kl. 01:02 (CEST)Svar

Apropos: I den nye artikkelen om Kåfjord kobberverk kanskje legge til koblingen til Quenangen MA? Apropos nr 2:Jafet Lindeberg og andre norske/svenske gullgravere i Alaska hadde såvidt jeg husker bakgrunn fra Kvænangen eller Kåfjord (kjennskap til gruvedrift). Har du mer info om dette? Synes det i såfall er relevant. --Vennlig hilsenErik d.y.17. jul. 2017 kl. 14:28 (CEST)Svar

Hei igjen! Har koblet fra Kåfjord kobberverk til Quenangen MA - enig i at dét var på sin plass. Har ikke støtt på noe om Jafet L. eller gullgravere i Alaska på min vei gjennom ymse kilder om gruvedrift. Kan skrive meg temaet bak øret, for det tilfellet at jeg kommer over noe. Ellers har jeg så mange andre løse tråder (blant annet bør det skrives en artikkel omJohn Rice Crowe, slik at han ikke forblir i skyggen av sinkompanjong,sønn ogetterfølger her inne, så jeg kaster meg ikke over gullgravere med det samme. (Men det høres ikke usannsynlig ut at eventyrlystne nordmenn og svensker kan ha brutt opp fra Kåfjord for å dra til Alaska, til tross for all den velferd verket i Kåfjord kunne by på.) :DAnnelingua (diskusjon)18. jul. 2017 kl. 00:23 (CEST)Svar

...Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg følge lenken din til Jafet L.; han var fra Kvænangen, og dro til Alaska i 1898. D.v.s. to år etter at Sulitjelma Aktiebolag ble slått sammen med selskapet som siden 1857 hadde drevet gruvene i både Kåfjord og Kvænangen. Sulitjelma AB var på svenske hender, kanskje det var slutt på alle velferdstilbudene for arbeiderne også da? Jeg aner ikke, men disse gullgraverne dro i alle fall til Alaska en god del senere enn hovedperioden jeg har skrevet om de siste dagene. MvhAnnelingua (diskusjon)18. jul. 2017 kl. 00:31 (CEST)Svar

Fra NRKs doku om Lindeberg og the 3 lucky Swedes erindrer jeg vagt noe om at de hadde erfaring fra kobberverket i Kvænangen eller Alta. Hvor vesentlig dette var for gullgravingen i Alaska vet jeg ikke, mulig at jeg husker feil også. Vennlig hilsenErik d.y.18. jul. 2017 kl. 01:12 (CEST)Svar

Takk for nok en interessant artikkel. Jeg er overrasket over at en utenlandsk statsborger ble valgt til Stortinget, jeg trodde dette var umulig ihht Grunnloven. Ble han norsk statsborger? Har du noe mer info om dette? --Vennlig hilsenErik d.y.18. jul. 2017 kl. 00:32 (CEST)Svar

Jeg er også overrasket! Jeg har flere kilder som forteller at han var første utlending, og har så langt regnet med at de hadde opplyst om det, dersom han hadde blitt norsk statsborger. Men jeg har sett at han (i motsetning til forgjengerne i Kåfjord, Crowe og Woodfall) lærte seg norsk, og han giftet seg med norske kvinner (én av gangen, vel å merke!). Som du vel har sett i artikkelens referanser, gikk jeg også til stortingsvalgsprotokollene (samlet i én oversikt for 1814-1914, riktignok) for å være helt sikker på at mannen var å finne som representant. Arbeidsteorien min er at oppe i Finmarkens amt regnet de ham som "sin", og som finnmarking god som noen... Jeg har ikke sluppet sporet helt, så om jeg finner noe om statsborgerskapet setter jeg det så klart inn i artikkelen!

Ellers gleder jeg over oppdagelsen av atAlfred Lord Tennyson hadde stor glede av samvær med både Crowe og Woodfall på sin reise i Sør-Norge i 1858, men da var Thomas i Chile så dikteren møtte garantert ikke ham. Sånn malapropos - gleden ved å granske kilder er at personer man aldri hadde hørt om blir mer og mer levende for en. :DAnnelingua (diskusjon)18. jul. 2017 kl. 00:45 (CEST)Svar

Grunnloven §61 sier at man må ha stemmerett for å kunne bli valgt. Stemmerett og valgbarhet (med noen unntak) er altså det samme i gjeldende grunnlov. På 1800-tallet var det imidlertid indirekte valg og 61 lød i 1814 «Ingen kan vælges til Repræsentant, medmindre han er 30 Aar gammel og har i 10 Aar opholdt sig i Riget.» --Vennlig hilsenErik d.y.18. jul. 2017 kl. 00:56 (CEST)Svar

You beat me to it - takk! Du mente at det varindirekte valg til Stortinget på 1800-tallet, regner jeg med? (Jeg måtte sjekke tidligere i kveld, da stortingsvalgsprotokollssitatene begynte å slå om seg med ikke bare "suppleanter" men også med "valgmænd". Så da lærte jeg at stortingsrepresentanter ble valgt av valgmenn til og med valget i 1909.) Jeg antok at ordningen med indirekte valg på 1800-tallet kunne ha noe med saken å gjøre, altså at Grunnloven ikke stengte for utenlandske borgere på Tinget den gangen. Men flott å ha det på det rene!Annelingua (diskusjon)18. jul. 2017 kl. 01:08 (CEST)Svar

En annen ting: Jeg ser at du har brukt private slektsbaser som kilde. Noen av disse holder høyt nivå, men generelt ville jeg vært tilbakeholden og brukt andre kilder til å bekrefte disse. --Vennlig hilsenErik d.y.18. jul. 2017 kl. 01:01 (CEST)Svar

Ja, jeg er i prinsippet helt enig med deg i at private slektsdatabaser bør omgås med varsomhet. Men i kveld tok jeg altså en shortcut, også fordi jeg har sett gjentatte ganger tidligere at særlig den ene (redigert av en Erik Berntsen) pleier å holde vann. Det stod om å la være å finne kilder, eller å bruke disse slektssidene enn så lenge; personalia på Thomas og de andre er ikke det første som dukker opp når man søker...Annelingua (diskusjon)18. jul. 2017 kl. 01:08 (CEST)Svar

Jeg tror jeg setter inn sitatet fra Grl. § 61 i Thomas-artikkelen, rett og slett - så andre lesere slipper å lure på det samme som oss! Greit for deg, håper jeg - at jeg snylter på din kildegranskning her? (Har du kilden, forresten - så jeg kan snylte på deg i referansen også?)Annelingua (diskusjon)18. jul. 2017 kl. 01:12 (CEST)Svar

Har nå satt inn info om Grl. § 61 i artikkelen, med referanse, så forespørselen om kilde i forrige merknad utgår. Men takken for å ha funnet paragrafen og dermed forklaringen består!Annelingua (diskusjon)18. jul. 2017 kl. 01:21 (CEST)Svar

Hei Annelingua, du skal ha mange takk for nøye korrekturlesning og formatering på artikkelenSulitjelma gruber! Godt gjort at du har sett såpass mye rusk, artikkelen ble nemlig nøye gjennomlest av flere skarpøyde wikipedianere. Håper også at du finner denne industrihistorien interessant, selv kommer jeg fra distriktet og har sikkert hatt flere formødre/-fedre ansatt i Sulis. Så for meg var dette superinteressant å skrive om. Imidlertid tror jeg du har endret noen ting som ikke skulle vært endret:

• Dette sitatet

- det skånske jordbruket ble Sulitjelmas mor,

er endret slik:

„det skånske jordbruket ble Sulitjelmas mor“

Så vidt jeg husker hadde jeg på denne tiden lest reglene for sitering slik at jeg kunne sette det opp riktig. At jeg brukte tankestrek var nok for å markere et ikke-ordrett sitat. Dermed er det nok best at det står med tankestrek, og uten anførselstegn.

• Er det egentlig nødvendig å sette inn rød-lenke for Gustaf Granström? Ser at denne artikkelen eksisterer på svensk WP:Gustaf Granström, men med få referanser. Mener at jeg sjekket opp kilder på denne karen, men at det var vanskelig å finne noe særlig. Greit nok med rød lenke om du selv har til hensikt å skrive en artikkel, eller oversette, men om ikke er det lite hensiktsmessig.
• Dette er vel ikke korrekt bruk av tegn for sitater på norsk WP: „(A)dministrasjonshuset var ikke større enn en rorbu i Lofoten“. Se stilmanualen:Anførselstegn. Det skal nok være slik «(A)dministrasjonshuset var ikke større enn en rorbu i Lofoten».
• Sikker på at det skal være anførselstegn for hvite fingrer? Mener at det er et etablert medisinsk uttrykk, og at kursiv er riktig første gang det nevnes. Men her er ikke jeg ekspert...

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon)19. jul. 2017 kl. 22:40 (CEST)Svar

Hei Frankemann, jeg kom tilfeldig inn på Sulitjelma gruber i forbindelse med en del andre artikler om gruvedrift som jeg holdt på å opprette/redigere. Sulis-artikkelen var imponerende i omfang på alle mulige måter - volum, mengde temaer, historisk spennvidde; når man jobber med en så stor artikkel er det lett å bli "husblind", selv for garvede, skarpøyde wikipedianere! Jeg kom utenfra, og da er det mye lettere å registrere "småskurr" i teksten enn når man selv er forfatter. Friske øyne, ikke sant?

For å ta Granström først: nja, jeg skal innrømme at jeg ikke gjorde noe dybdesøk for å finne ut mye om ham. Jeg forsøkte å finne Th. With for å legge lenke på ham også, men da jeg ikke umiddelbart fikk noe treff som tilsa at "DER har vi ham!", ga jeg opp og lot ham stå uten lenke. Du spør om Granström etter min mening "fortjener" lenke? Vel, jeg synes generelt at dersom en person finnes verdig å bli nevnt i et leksikon, bør vedkommende prinsipielt "tildeles" en lenke. (Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er helt konsekvent på dette punkt selv; noen ganger orker jeg ikke å sjekke nøyaktig hvilket navn det skal rødlenkes til, eller jeg anser at det er totalt usannsynlig at f.eks. kvinnelige familiemedlemmer vil få en WP-artikkel selv om de er nevnt i en persons biografi under "Familie". Jeg gleder meg dog ustyrtelig når jeg har tatt feil og må gå tilbake og legge lenke på en mor, søster, eller hustru...) Standpunktet har jeg utviklet etter gjentagne ganger å ha oppdaget veldig interessante historier bak totalt "ukjente" navn, bare nå de siste dagene har jeg selv opprettet artikleneHenry Woodfall,Henry Woodfall Crowe ogStephen Henry Thomas etter slike oppdagelser. Flere av disse navnene figurerte allerede i eksisterende WP-artikler -uten lenke på seg. Da jeg hadde oppdaget at de i høyeste grad var interessante og besluttet å opprette artikler om dem, måtte jeg gjøre WP-søk på dem for å finne de "lenkeløse" omtalene av dem i resten av bokmåls-WP. Jeg har ikke orket å gå i gang med artikkel omJohn Rice Crowe, men har rødlenket ham, slik at det blir blålenker når han en dag får sin artikkel. (Jeg har lagt meg til en vane om å søke på WP på navnet til personer jeg oppretter artikler om, og veldig ofte oppdager jeg at dehar blitt nevnt andre steder, men uten lenke, så jeg må ta ekstrajobben og gå inn og legge inn lenke.) Det hadde værtmye enklere om personen som først skrev om dem, hadde lagt inn en lenke "sånn for alle tilfellers skyld". Man vet aldri om senere wikipedianere skulle finne mer stoff og klare å rulle opp en spennende historie om en tilsynelatende obskur skikkelse i artikkelen man selv bidrar til.

Når det gjelder de andre redigeringene mine som du stiller spørsmål ved: bruken av anførselstegn og sitater er sjelden helt rettfrem på WP, synes jeg. Grunnen til at jeg endret de to sitatene dine, var at det måtte finleses for å skjønne at devar sitater - og siden "hustak-anførselstegnene" allerede var brukt på annen måte i Sulis-artikkelen, valgte jeg gåseøyne for å skille dem ut som sitater. Jeg forstod ikke av teksten at det ikke var ordrett sitat fra kilden; men når dét er tilfellet, burde det egentlig ikke skilles ut som et "sitat" i det hele tatt, bare refereres som del av den løpende teksten. I aviser og bøker bruker man ofte en strek foran hver replikk når man gjengir dialog (evt. intervjuer), men da bruker man ikke bindestrek slik det stod i Sulis-artikkelen, da er det den lengre tankestreken som skal brukes. Jeg kan gå inn og endre teksten nå slik at det ikke fremstår som direkte sitat av arbeideren, men blir en del av løpeteksten. Tankestreken blir feil ettersom du sier at det ikke var nøyaktig slik replikken falt.

Jeg finner i farten ikke igjenhvite fingre (NB: ikkefingrer!) i teksten, men såvidt jeg husker var det ikke en hyperkobling på lidelsen? Dermed oppfattet jeg det ikke som medisinsk betegnelse/navn på en lidelse, men skjønte etter litt finlesing at det var en lidelse som kom av helseskadelige forhold i gruvene, og ville markere dette ved å skille ut begrepet visuelt.

Jeg tror jeg har svart på det du tar opp nå? Noe som gikk igjen i Sulitjelma gruver-artikkelen var svært lange setninger som bestod av flere leddsetninger, og som manglet kommaer i "skjøtene". I tillegg var mange av disse lange setningene svært omstendelige og kronglete, noe som ofte gjorde det vanskelig å forstå hva som egentlig ble forklart. Aner ikke hvem som har forfattet hva i artikkelen, men siden du i alle fall har tatt artikkelen inn under dine vinger, så vil jeg gjerne gjøre deg oppmerksom på at jeg tror det gjenstår noe arbeid for å rydde i slikt i artikkelen. (Tenk deg om jeg ikke hadde brukt noen kommaer i den siste setningen min før parentesen: den ville ikke vært lett å lese, eller hva? Og ikke ville den hatt korrekt tegnsetting, heller.) Jeg går og fikser litt på sitatene i Sulis-artikkelen nå. Enig med deg i at gruvehistorie er et interessant felt! MvhAnnelingua (diskusjon)20. jul. 2017 kl. 00:07 (CEST)Svar

Hei Annelingua, takk for langt svar. Må si du er produktiv. Gruvehistorie kan nok være meget interessant, og utgjør nok en vesentlig del av norsk historie. Det er etter mitt inntrykk nokså svakt behandlet på norsk WP. Et argument for å ikke opprette røde lenker til artikler som ikke blir opprettet på årevis, er at vandalene oppretter tulleartikler. Hvor omfattende dette problemet er kjenner jeg ikke til, men det har vært nevnt.

Mulig at anførselstegn «» har vært brukt på litt forskjellige måter, men ser du i stilmanualen brukes de til forskjellige formål. Mulig at en måte å få frem at det er sitater på, er å være konsekvent med kursiv i tillegg til «»?

Mener at WP sin manual er klar på at ikke ordrette sitater skal begynne med tankestrek. Men du kan ha rett i at ikke noe tegnseting uansett får frem meningen.

Ja, det er jeg som skal ha skylden for lange vanskelige setninger: Det er jeg som har skrevet alt sammen. Men altså med en del korrekturlesning fra andre. Fint at du ser over den. Jeg ser over dine korrigeringer, så kan vi diskutere mer. Men en ting er i alle fall ikke etter stilmanualen, og det er fete bokstaver på annet enn oppslagsordet i artikkelen. Har endret dette, men mulig det er greit for de få gangene der selve endringer av oppslagsordetSulitjelam gruber skjer. Virker greit tror jeg.

Igjen, veldig bra at du skriver om gruvedrift. Om du får veldig store ambisjoner kan du jo skrive artikkelen Gruvedrift i Norge. Jeg har skrevetEnergi i Norge og jeg lover at det var veldig mye arbeid! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon)20. jul. 2017 kl. 21:41 (CEST)Svar

Energi i Norge var et kjempeprosjekt - jeg skjønner at du ikke viker tilbake for å gå i gang med mastodontartikler! Jeg tror nok ikke jeg skal våge meg på Gruvedrift i Norge med det første - min tilnærming er litt annerledes; jeg finner en liten trådstump og begynner å dra litt i den, og så plutselig sitter jeg der med en hel vase av tråder som jeg forsøker å sortere og nøste opp. Alt jeg har gjort om bergverk og gruver i det siste skyldes at jeg brukte "Tilfeldig side"-funksjonen og fikk opp sidenBadderen, og dermed var jeg i gang. Jeg oppdaget, som du konstaterer ovenfor, at det er en del huller på bokmåls-WP ang. disse temaene, så jeg forsøkte å tette igjen noen av dem. Rødlenker fungerer ofte på samme vis for meg; de viser meg hvor det er huller, og så tar jeg et skippertak og forsøker å tette igjen ett eller to. Så som du skjønner er jeg ikke enig i at rødlenker bør unngås fordi man risikerer å friste vandaler med dem; jeg mener den eventuelle risikoen oppveies av at "sånne som meg" ser rødlenker som en inpirasjon til å supplere noe andre wikipedianere har påbegynt. MvhAnnelingua (diskusjon)22. jul. 2017 kl. 17:39 (CEST)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelQuenangen Mining Association har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)22. jul. 2017 kl. 13:10 (CEST)Svar

Hei, vi har alleredeUlrikke Eleonore Sigwardt Greve, fint om du kan fortsette der. Mvh.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)13. aug. 2017 kl. 19:33 (CEST)Svar

Hei, ja - det har jeg oppdaget, jeg har akkurat endret ny side til omdirigeringsside + utvidet den gamle artikkelen.Annelingua (diskusjon)13. aug. 2017 kl. 19:38 (CEST)Svar

Hei. Når du skal sette inn bilder av kunstverk i artikler om kunstnere som har levd i relativt nær fortid, eller er nålevende, kan ikke selve kunstverket være hovedmotiv. To eksempler: Når det gjelderEmma Matthiasen ogUlrikke Eleonore Sigwardt Greve så kan bilder av deres verk ikke lastesopp til Commons og heller ikke benyttes i artikler på Wikipedia. Matthiasen døde i 1975. Vernetiden påkunstverk er 70 år i Norge, slik at bilder av hennes verk først kan lastes opp i 2046, altså året etter at det er 70 år siden hun døde. Greve døde i 1951 og kan lastes opp i 2022.

Jeg vet det er mye å sette seg inn i på Wikipedia, og nå plager jeg deg med enda mer ;-) . Litt om bilder kan du lese om her:Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk. Mvh.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)16. aug. 2017 kl. 09:42 (CEST)Svar

Oj - der glemte jeg å sjekke om bildene var falt i det fri - dette var såpass gammelt at jeg ikke tenkte på problemstillingen. Bra at du er mer våken! Hva tror du om at jeg fjerner bildet, men legger inn en notis på artiklenes diskusjonsside med lenke til de aktuelle bildene, samt opplysning om hvilket årstall de kan legges inn i artiklene igjen? Spesielt 2022 er jo bare fem år frem i tid - og jeg synes (det antar jeg du kan være enig i) at en artikkel om en kunstner blir mye mer opplysende når man faktisk også får se kunsten deres. 22. aug. 2017 kl. 14:02 (CEST)

Hei, som jeg skriver; de kan ikke lastes opp til Commons. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)23. aug. 2017 kl. 18:07 (CEST)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelEmma Matthiasen har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)19. aug. 2017 kl. 17:27 (CEST)Svar

Takk for hyggelige ord! Jeg synes det er viktig å dokumentere også kvinner som er artikkelverdige, så innimellom bruker jeg endel tid på dét. (Jeg må drive litt vekselbruk, ellers blir Wikipedia-redigering et pliktløp og ikke en overskuddsaktivitet.) Du har vel sett at Anne-Sophie Ofrim oppdaget at jeg hadde lagt inn bilder av kunstverk før de var falt i det fri - artikkelen om Matthiasen var én av sidene det gjaldt, så der må jeg inn og rette litt. Men innholdet ellers blir jo stående.Annelingua (diskusjon)22. aug. 2017 kl. 14:07 (CEST)Svar

Mitt innlegg på Torget iEmbete i infobokser har ingen ting med ditt innlegg å gjøre. jeg synst det er fint at du påpekte tilfellet Alf-Inge Jansen. (skrevet før jeg leste ditt siste innlegg på torget). Mvh --Pmt (diskusjon)15. sep. 2017 kl. 23:26 (CEST)Svar

Å! Jeg burde visst ha presisert på en eller annen måte på Torget at jeg ikke skrev et "motinnlegg" til ditt innlegg rett ovenfor? Gjort et "tip of the hat" på et vis til deg? Det gikk litt fort, ville bare ytterligere underbygge hvorfor jeg blir litt frustrert over å måtte forholde meg til Wikidata-data... Jeg syntes det du skrev var helt fint, no worries! (Og dessuten greit å få anerkjennelse av mitt standpunkt om ikke å fordype meg i Wikidata - motsatt av ditt standpunkt p.t., altså.) :)Annelingua (diskusjon)15. sep. 2017 kl. 23:31 (CEST)Svar

Takker og bukker. Tolket det på ingen måte som et motinnlegg, ref ditt tidliger innlegg på samme. Og nå har du allerede vært inne på Wikidata og redigert. Bra spesifikt når det gjelder Alf-Inge Jansen på Wikidata så bruker jeg å ta litt av første delen av ingressen og legge til somBeskrivelse i øverste boksen som f.eks... norsk professor og politiker. Somverv eller stilling(P39) (embete) vil jeg også brukestatssekretær(Q736559) i tillegg til professor. Sombeskjeftigelse(P106) ville jeg bruktstatsviter(Q1238570) og somarbeidsområde(P101) ville jeg bruktorganisasjonsteori(Q149584) . Og som utdanningakademiker(Q3400985). Mvh --Pmt (diskusjon)15. sep. 2017 kl. 23:59 (CEST) (trur eg...)Svar

Hei Annelingua. Dinutvidelse på artikkelen om Anna Maria van Schurman, hadde noen rare tillegg helt i bunnen av artikkelen kunne du rettet opp det som eventuelt ikke kom med eller det som ble for mye ? Med vennlig hilsenMigrant (diskusjon)1. okt. 2017 kl. 00:03 (CEST)Svar

Hei Migrant, vet ikke hva som er årsaken, men det var blitt noe rusk under overskriften "Referanser" - og der hadde jeg ikke vært og endret. Men Visual Editor (som jeg bruker mest, fordi det går raskere) "hoppet" litt da jeg redigerte, så jeg antar at det var da det ble rusk i forgasseren. For nå ser det greit ut for deg også, håper jeg? (Hvis ikke, trenger jeg visst litt mer forklaring på hva de "rare tilleggene" består i.) :) MvhAnnelingua (diskusjon)1. okt. 2017 kl. 00:34 (CEST)Svar

Nå ser det bra ut for meg også...! Ja da var det sikkert under hoppinga det skjedde... Happy wiki widere. Med vennlig hilsenMigrant (diskusjon)1. okt. 2017 kl. 01:36 (CEST)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelLady Blunt (fiolin) har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)3. okt. 2017 kl. 12:30 (CEST)Svar

Takk M O H! :)Annelingua (diskusjon)3. okt. 2017 kl. 23:00 (CEST)Svar

Det du etterlyste påWikipedia:Torget/Arkiv/2017/oktober#Teknisk spørsmål 2: automatisk innsetting av feltet "Referanser"? er ferdig, men ennå ikke slått på. Det er en tråd om løsningen påWikipedia:Torget#Tilleggsfunksjon for standardoverskrifter. —Jeblad21. okt. 2017 kl. 20:48 (CEST)Svar

Å, så flott! - det var altså von i hengande snøre. Jeg skal stikke over på Torget og sjekke hva det står om løsningen på problemet. Tusen takk for at du påkalte min oppmerksomhet om dette!Annelingua (diskusjon)21. okt. 2017 kl. 22:48 (CEST)Svar

Synd at vi ikke har fått med et bilde av henne. De har et iDigitalt museum, men det er bare til ikke-kommersiell bruk, og da kan det ikke lastes opp på Commons. Egentlig er dette uvanlig for Oslo Museum. Undres på om det kommer av at det dreier seg om en levende person.Vinguru (diskusjon)8. nov. 2017 kl. 11:39 (CET)Svar

Enig - det er veldig synd at vi ikke har mer bildemateriale fra dette feltet (figurteater/dukketeater) i det hele tatt. Hmm... jeg tror kanskje jeg skal forsøke å se om jeg kan få gjort noe med det...Annelingua (diskusjon)8. nov. 2017 kl. 15:47 (CET)Svar

Interessant tema! Litt utdyping og flikk så kan vi ta den på forsiden som "god-ny" --Vennlig hilsenErik d.y.13. nov. 2017 kl. 16:18 (CET)Svar

Da får vi se hva vi kan få til... hyggelig at det er flere som syntes dette var interessant! MvhAnnelingua (diskusjon)13. nov. 2017 kl. 17:55 (CET)Svar

Hei! Du opprettet artikkelen omChristian Egemar for noen dager siden. I artikkelen står det at han er født i 1937 og det er ikke nevnt at han er død. Jeg har koblet den til den tyske artikkelen på Wikidata. På Wikidata står det at han døde i 2004, eneste ref. var tysk WP. Egemar er omtalt i det danske Gyldendals Teaterleksikon, dette ligger på nett og her står det at han døde i 2004.Christian Egemar Vet du noe mer om dette? --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)15. nov. 2017 kl. 12:12 (CET)Svar

Hallo, nei - jeg var ikke klar over at han var død, men ser også andre kilder (imdb.com, i alle fall) opplyser at han døde i 2004. Da skal jeg supplereChristian Egemar slik at også dødsåret kommer inn. (Og så fant jeg noe annet å legge inn der også, når jeg nå tok et nytt nettsøk på ham.) Fint at du er så våken! :)Annelingua (diskusjon)15. nov. 2017 kl. 19:19 (CET)Svar

Takk skal du ha. En annen ting; vi bør nok opprette egen kategori for dukkespillere. Bør den hete Kategori:Norske dukkespillere og med overkategori Dukkespillere? På engelsk finnes Category:Norwegian puppeteers og Category:Puppeteers, så vi kan koble dem. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)15. nov. 2017 kl. 22:11 (CET)Svar

Ja, jeg har også tenkt den tanken, ettersom jeg finner frem til stadig flere dukkespillere. Og enig med deg: Dukkespillere som hovedkategori, og Norske dukkespillere som underkategori. (Eller burde kategorien heller hete Dukkespillere fra Norge/Dukkespillere etter land? Norsk Wikipedia er ikke helt konsekvent sånn, mener jeg å huske. Og jeg ser ikke bort fra at det særlig er "Amerikanske --- / --- fra USA" som har forårsaket inkonsekvensen? Foreløpig tror jeg vi kun har dukkespiller-stoff til to underkategorier til: "Amerikanske/fra USA" og "Svenske/fra Sverige".) Og behovet er tilsvarende for dukkemakere, tror jeg? At vi trenger å skille ut dem?

Men bare for å ha luftet det: det er jo slik at dukkespiller og dukkemaker i mange tilfeller er en og samme person. Artikkelen om f.eks.Urban Wahlstedt vil da trenge bådeKategori:Svenske dukkespillere ogKategori:Svenske dukkemakere. Det bør vel være uproblematisk, eller hva synes du?Annelingua (diskusjon)15. nov. 2017 kl. 23:16 (CET)Svar

Kategoriene bør hete h.h.v. Kategori:Norske dukkespillere, Dukkespillere osv., vi bør følge samme system som for kategorien skuespillere med underkategorier. Ja, vi må ha dukkemakere også, som du sier. Og eksemplet med Wahlstedt er helt ok. Jeg kan begynne å opprette noen kategorier i dag, antar jeg.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)16. nov. 2017 kl. 10:52 (CET)Svar

Jeg har ingen innvendinger til "Norske dukkespillere" i stedet for "Dukkespillere fra Norge" - årsaken til at jeg er forvirret på dette punkt, er at når det gjelder f.eks. forfattere er oppsettet "Forfattere fra USA", og ikke "Amerikanske forfattere". Så norsk Wikipedia er ikke helt konsekvent når det lages underkategorier etter nasjonalitet... Jeg har sett at du har opprettet kategorien "Norske dukkespillere", og har såvidt begynt å bruke denne kategorien - takk skal du ha!Annelingua (diskusjon)20. nov. 2017 kl. 00:31 (CET)Svar

	Den originale stjerna
	Takk for tilleggsopplysningen i artikkelen om Aurell.Mbakkel2 (diskusjon)19. nov. 2017 kl. 08:44 (CET)Svar

Tusen takk - ante ikke at det var slik interesse for Aurell at det kunne resultere i en stjerne! :)Annelingua (diskusjon)19. nov. 2017 kl. 20:37 (CET)Svar

Jeg ser du har opprettet kategorieneKategori:Dukkemakere etter nasjonalitet ogKategori:Norske dukkemakere. Jeg anbefaler at den førstnevnte kategorien erstattes avKategori:Dukkemakere, da vi ikke har, og neppe kommer til å få, mange underkategorier for forskjellige nasjonaliteter. Andre språkversjoner opererer kun med toppkategorien, som vi også bør ha for å kunne lenke til disse andre språkversjonene. Har du noen synspunkter på dette? jeg kan gjerne foreta flytting og kobling til andre språkversjoner -4ing (diskusjon)21. nov. 2017 kl. 14:39 (CET)Svar

Hei4ing! Ja, jeg har opprettet den kategorien; hvis du ser litt lenger opp på diskusjonssiden min, vil du se at jeg har hatt en "prat" medAnne-Sophie Ofrim om behovet for nye kategorier for "person-artikler" relatert til den overordnedeKategori:Dukketeater. Kategoriene for dukkemakere opprettet jeg for at de skulle føye seg inn i samme mønster som kategoriene som Anne-Sophie opprettet for dukkespillere. For øvrig jobber jeg med å utvide norsk Wikipedia på feltetDukketeater/Figurteater, og foreløpig har vi artikler om personer fra Norge, Sverige, Danmark, Tsjekkia/Tsjekkoslovakia, USA og Japan - samt om dukketeater i Indonesia. Og jeg opprettet i går en rødlenke på en brite... med sikte på å lage i hvert fall en artikkelstubb om ham.(Denne briten er dukkespiller og dukkemaker, så vidt jeg har sett; jeg ønsker å få ham inn på Wikipedia først og fremst fordi han har skrevet en veldig interessant doktoravhandling som avdekker vestlig begrepsforvirring vedr.bunraku.) Jeg mener det vil være mer fremsynt å skille etter nasjonalitet nå i starten - selv om jeg antar at norske dukkespillere og norske dukkemakere kommer til å forbli "overrepresentert" på norsk Wikipedia. (Jeg pinger Anne-Sophie også, i tilfelle hun har lyst til å bidra med noen synspunkter.Altså: jeg trorjeg har pinget henne - du tipset meg i mars i år om at jeg ikke hadde skjønt hvordan man pinger, men nå prøver jeg igjen...)Annelingua (diskusjon)22. nov. 2017 kl. 18:47 (CET)Svar

Ping mottatt. ;-) --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)22. nov. 2017 kl. 18:52 (CET)Svar

Hurra, da kan jeg i alle fallpinge! :)Annelingua (diskusjon)22. nov. 2017 kl. 18:54 (CET)Svar

Hurra herifra også ;-) Jeg vet ikke om poenget mitt kom så godt fram i mon forrige melding, så jeg prøver meg igjen. Vi trenger utvilsomt kategori(er) om dukkemakere og dukkespillere. Da er det naturlig å begynne med på toppen medKategori:Dukkemakere ogKategori:Dukkespillere. Neste steg, som kan gjøres parallelt ved behov, er å legge innKategori:Norske dukkemakere osv. som underkategori. MellomkategorienKategori:Dukkemakere etter nasjonalitet mener jeg det bare er behov for dersomKategori:Dukkemakere også får flere underkategorier som ikke er inndeling i nasjonalitet. Det er vel ikke så veldig aktuelt (dukkemakere etter sjanger/dukketype??)? Dette skiller kategorien fraKategori:Skuespillere som det er referert til ovenfor, der mellomkategorienKategori:Skuespillere etter nasjonalitet er hensiktsmessig fordi skuespillere også kategoriseres etter film, serie, stumfilm osv. Denne hovedkategorien ville ha blitt svært uoversiktlig dersom strukturen var "flat". - mvh4ing (diskusjon)22. nov. 2017 kl. 22:58 (CET)Svar

Hei igjen, - vet du at nå må jeg visst ta en ny tur inn og studere de (under)kategoriene på nytt med nye briller; jeg hadde dem klart for meg for noen dager siden (innbiller jeg meg), men nå klarer jeg ikke å visualisere trestrukturen jeg så for meg på nytt. Kommer tilbake etter en liten gjenvisitt i tenkeboksen! :)Annelingua (diskusjon)25. nov. 2017 kl. 20:27 (CET)Svar

God ettermiddag! Jeg ser du holder på med dukketeater for tiden. Jeg kom over [Agnes M. Schou] på Wikidata og som ledet til nynorsk wikipedia. MvhPmt (diskusjon)24. nov. 2017 kl. 18:25 (CET)Svar

Hei og takk for tips! Jeg er faktisk klar over at Agnes M. Schou bør få en artikkel på bokmåls-Wikipedia - hun er makkeren tilKnut Alfsen i kompanietLevende dukker. Jeg hadde satt rødlenke på henne, men selve artikkelen om henne lå litt på vent. Men nå fikk du henne oppover på prioriteringslisten - jeg skal i alle fall få laget en teaterstubb om henne ganske kjapt!Annelingua (diskusjon)25. nov. 2017 kl. 20:31 (CET)Svar

God kveld igjen ! Fint du kunne bruke tipset. Skulle du ha bruk for disse listen over dukkespillere og dukketeatre fra wikidata så vær så god.https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Pmt/test2411 oghttps://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Pmt/test2217 MvhPmt (diskusjon)26. nov. 2017 kl. 21:45 (CET)Svar

Takk igjen - jeg er lite kjent med Wikidatas ressurser, så jeg setter pris på tips om dét også. Ved første øyekast gleder jeg meg særlig over oppdagelsen av greven som startet dukketeater i München:https://en.wikipedia.org/wiki/Count_Franz_Pocci. Det spørs om ikke fristelsen blir for stor til å motstå å opprette en norsk artikkel om ham, selv om hanegentlig er geografisk perifer for "mitt prosjekt" (som er sentrert om figurteater i Norge). :DAnnelingua (diskusjon)26. nov. 2017 kl. 22:03 (CET)Svar

Hei, jeg ser du interesserer deg for rødlista jeg har opprettet (og ikke gjort noe med på lenge, men det kommer etterhvert, jeg har fått litt mer informasjon nå). Er det en tanke bak at du har latt denne teksten stå, mens du har skrevet fullt fylkesnavn?: "Forkortelse for fylke i parentes er tatt fra nettstedet Norwaydna.no"? Jeg antar det er en forglemmelse at enkelte av fylkene fortsatt står med trebokstavskode. Din løsning med fulle navn er er nok best, men jeg synes min løsning var bra nok, fordi dette ikke er den sentrale informasjonen, og cellene i denne kolonnen blir uforholdsmessig store med "Sogn og Fjordane" o.l. Man kan kan evt bruke mindre font i fylkesnavnet. Ka du tru?Kjersti L. (diskusjon)9. des. 2017 kl. 08:26 (CET)Svar

Hei Kjersti, du og jeg har visst veldig mange sammenfallende interesser! Jeg så nettopp at du hadde opprettet artikkel påSophie Dedekam, som jeg "oppdaget" tilfeldig tidligere i høst, men utsatte å lage artikkel om fordi jeg var midt inne i noe helt annet... Veldig glad på hennes vegne over at du nå har gjort rett og skjel for henne!

Men det var en digresjon; nå gjaldt detrødlista. Ja - som mangeårig husflidslagsmedlem interesserer jeg meg for rødlistede teknikker, og var glad for å finne den artikkelen på Wikipedia. Jeg vil gjerne bidra til at også flere av teknikkene på listen blir "dekket" av Wikipedia - men dersom du har noe på gang der, så er det ikke nødvendig at det blir meg som gjør det.Fylkesnavnene: Jeg bestemte meg for å endre til fulle navn da jeg oppdaget at jeg selv måtte tenke meg godt om for å dechiffrere enkelte av bokstavkodene. Hver gang jeg leser rødlista (og også nå da jeg fant den her på Wikipedia) reflekterer jeg over hvor de hører hjemme, de husflidslagene som har et særlig ansvar for de teknikkene det er fare for at vi "mister". Og følgelig synes jeg det er greit om fylkesnavnene glir motstandsløst inn i hjernebarken, uten at jeg som leser må stoppe opp og dechiffreredem, når jegegentlig er interessert i noe helt annet. Er du med på den?

Når jeg først har deg "på tråden": er du med på at jeg splittet første kolonne? Jeg syntes det ble litt forvirrende å blande overordnet kategori og materiale. Og så endret jeg jo noen "overordnede tema-angivelser" samtidig - regner med at det kom fra en gammel versjon av rødlista at sånt som nupereller og kniplinger stod merket som "broderi/prydsøm", blant annet. MvhAnnelingua (diskusjon)9. des. 2017 kl. 21:40 (CET)Svar

Ren forglemmelse: niks, jeg hadde overhodet ingen tanke bak å la setningen om hvor forkortelsene var hentet fra (Norwaydna.no) bli stående - det var rent slurv! Avventer å fjerne den til vi har diskutert ferdig om artikkelen (men du som altså opprettet artikkelen i sin tid, må definitivt gjerne fjerne den dersom du kjøper synspunktene mine om å erstatte trebokstavs-kodene. Ellers kan jeg gjøre det om du er enig).Annelingua (diskusjon)9. des. 2017 kl. 21:47 (CET)Svar

Fra et husflidslagsmedlem til et annet: Bidra gjerne med å dekke de ulike teknikkene med egne artikler! Mitt bidrag i akkurat denne omgang, blir å oppdatere listen med teknikker som er kommet til, og korrigere en og annen feil. Jeg må prøve å avslutte andre prosjekter, i og utenfor Wikipedia, før jeg skriver flere enkeltartikler. Hvis du har, eller kan ta, bilder av flere av de ulike teknikkene, (gjerne liggende format, som du ser), er det fint. Jeg pjonet og strikket Mor Astrup-teknikk for å få inn et par bilder til! :D

Deling av første kolonne er bra. Begrepet «Overordnetmotiv» er ikke helt topp. «Overordnet teknikk» kunne kanskje fungere. Jeg skal tenke og konsultere.

Fylkene skrevet fullt ut, er selvsagt best, som jeg også skrev i første innlegg ovenfor her. Cellene i kolonnen blir bare så laaange.

«Tekstilt håndverk» er forsåvidt greit, men det er svært mange teknikker i listen som er tekstilt håndverk, som har fått en mer presis betegnelse i denne kolonnen (vev, bunadssøm, strikk mm). Vi får gruble litt på det også.

Jeg så Pmts kommentar om dukkespilleren. Der er en annen felles interesse! Frk. Dedekam var ikke en interesse i utgangspunktet. Jeg kastet meg bare inn i ukens konkurranse for å få med noen flere «nordkvinner» i konkurransen «Nordmenn» forrige uke, og plukket henne, som interessant, fra listen over nordmenn som var dekket av artikler i engelsk WP, men manglet i den norske. Vi "snakkes". Stå på! Til sammen er vi krutt!Kjersti L. (diskusjon)10. des. 2017 kl. 10:11 (CET)Svar

Hei igjen, Kjersti - skrev et langt svar til deg tidligere i kveld, men mistet alt da siden kræsjet. Forsøker igjen:

1) Jeg skal se om jeg i alle fall kan få opprettet noen "teknikk-stubber" sånn pø om pø - har lyst, men førstepri for tiden har figurteaterfeltet. Så gøy at du også har interesser der, da! Jeg har lært masse nytt om feltet de siste ukene; pusler sammen biter herfra og derfra til et større hele. Du vet jo hvordan det er... ;)

2) Enig i at "tekstilt håndverk" hører til på en trinnhøydeover (f.eks.) "strikk" og "bunad". Men hva slags undergruppe under "tekstilt håndverk" skulle man plassere f.eks. gimping, hakking, pjoning, nupereller i? Jeg ga opp, og tenkte at det fikk holde enn så lenge. Finner du opp hjulet, så blir det stort å se det snurre!

3) Så morsomt at det var dine egne Mor Astrup-bilder og -prosjekter du brukte! Det er faktisk bare noen uker siden en husflidslagsvenninne viste meg sine Mor-Astrup-produkter - jeg hadde ikke sett den teknikken før. (Har ikke forsøkt selv, ennå - pjonet litt og hakket litt for endel år siden, men har gitt bort produktene forlengst. Så p.t. har jeg ikke noe rødliste-eksempel som jeg kan avfotografere - vi får se etter hvert. Eller vent, for søren - kanskje jeg har? Skal sjekke; du vil se det i tabellen etter hvert, i så fall.) Hjertelig, kruttsterk hilsenAnnelingua (diskusjon)11. des. 2017 kl. 00:29 (CET)Svar

Jeg holder på medførste verdenskrig og i ingressen er navnet oppgitt på flere språk. Men. Hva het første verdenskrig, på fransk, etter første verdenskrig? NeppeLa Première Guerre mondiale, dvs. før andre verdenskrig. Har forsøkt å sjekke med tilsvarende artikkel på fransk, uten hell. Mvh.Ulf Larsen (diskusjon)10. des. 2017 kl. 23:10 (CET)Svar

Hei Ulf, på fransk kalte de den "La Grande Guerre" - se f.eks.http://lagrandeguerre.blog.lemonde.fr/2013/12/04/pourquoi-appelle-t-on-la-premiere-guerre-mondiale-la-grande-guerre/.Annelingua (diskusjon)10. des. 2017 kl. 23:14 (CET)Svar

Jeg tok like godt og korrigerte den franske betegnelsen i ingressen til artikkelen du lenket til - håper du syntes det var okay. (Tysk er ikke mitt språk; jeg forstår endel, men besitter ikke noe avansert vokabular. Men "Der Erste Weltkrieg" bør vel erstattes med et "mellomkrigsbegrep" på tilsvarende måte? Bare nevner det - men antar at du har "noe på gang" på dét punktet, også.) MvhAnnelingua (diskusjon)11. des. 2017 kl. 00:36 (CET)Svar

Etter å ha tenkt meg om gjorde jeg om så krigen kun nevnes som i dag, dvs. første verdenskrig, det blir unødvendige detaljer for en ingress. Beklager at jeg brukte din tid på det. Mvh.Ulf Larsen (diskusjon)11. des. 2017 kl. 21:04 (CET)Svar

OK! Og enig i at det blir for detaljert i en ingress. Meeeen hvordan man omtalte 1. verdenskrig i mellomkrigstiden (i alle fall på engelsk og fransk)kan kanskje fortjene et avsnitt lenger nede i artikkelen? Jeg mener, det kan jo være greit å finne noe det også, i et leksikon? Opp til deg. MvhAnnelingua (diskusjon)11. des. 2017 kl. 21:20 (CET)Svar

Kan godt være at jeg skriver noe om det i selve artikkelen, men det har ikke første prioritet. Det er så mye som må sammenfattes at jeg har mer enn nok å arbeide med for å kunne presentere den som kandidat til anbefalt artikkel. Mvh.Ulf Larsen (diskusjon)11. des. 2017 kl. 21:27 (CET)Svar

En annen sak, kan jeg bry deg med en oversettelse? Det gjelderRichard Hentsch, en tysk oberstløytnant:

https://fr.wikipedia.org/wiki/Richard_Hentsch

Det er en artikkel om han på tysk, men den franske er mer utførlig. Det er ganske unikt at en offiser med såpass lav grad som Hentsch får en avgjørende rolle i en verdenskrig, derfor bør vi ha en artikkel om han. Om jeg ved det har vekket din nysgjerrighet, så var det hensikten. Mvh.Ulf Larsen (diskusjon)14. des. 2017 kl. 23:29 (CET)Svar

Hei. Det står ikke noe om nårhun er født og evt. om hun er død. Er dette denElisabeth Strøm Henriksen artikkelen beskriver? --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)11. des. 2017 kl. 10:42 (CET)Svar

Hei, Anne-Sophie. Jeg fant hverken fødselsår eller om hun fortsatt var i live, skjønner du - derfor måtte jeg la det stå åpent. Jeg ble oppmerksom på henne i rollelister fra 1960-tallet, og så ble det tyst...Birgit Strøm var født i 1931, så det er godt mulig at hun du lenket til, er den riktige E.S.H. Det kan i så fall forklare at det er så lite å finne om henne digitalt... Men det er vel litt vågalt å ta sjansen på at det er samme person, og sette inn datoene fra Gravferdsetatens sider. Jeg skal forsøke å google litt mer ved hjelp av årstallene 1940 og 1985, og se om det f.eks. er noe å finne i digitalt tilgjengelige aviser rundt de årene.Annelingua (diskusjon)11. des. 2017 kl. 20:45 (CET)Svar

Tilføyelse: Jeg fant denne siden nå:http://www.gulden.org/Slekt/getperson.php?personID=I41&tree=1 - samme fødsels- og dødsdato, og "riktige" foreldre". Så da er det visst henne du fant (og som jeg burde ha funnet i går); nå setter jeg inn datoene i artikkelen. Takk for "dyttet i ryggen", Anne-Sophie!Annelingua (diskusjon)11. des. 2017 kl. 20:51 (CET)Svar

Takk! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)11. des. 2017 kl. 21:31 (CET)Svar

Når infoboks biografi er satt inn i artikkelen, kan du se at den dukker opp iKategori:Kvinner, du kan se det nederst i artikkelen om du har satt innstillingene dine til å vise skjulte kategorier. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon)11. des. 2017 kl. 21:38 (CET)Svar

Mmmneiii - noen skjulte kategorier ser jeg ikke. (Jeg gikk inn nå på "Innstillinger" i toppmenyen, og krysset i en boks som handlet om skjulte kategorier. Fremdeles ser jeg ikke noen flere (skjulte) kategorier i den artikkelen...) Antagelig ikke noe stort problem, hovedpoenget ditt var vel at jeg burde ha satt inn infoboks biografi. Og dessverre er jeg ikke så flink til å huske på alt "mikk-makket" som har kommet til på Wikipedia de siste årene. Sorry! (Men finnes det en egen, diger kategori bare for artikler om Kvinner, altså? Er ikke dét litt sært? Med mindre det finnes en tilsvarende kategori for Menn, så klart. Siden jeg altså ikke ser skjulte kategorier, kan jeg ikke forfølge sporet og sjekke...) Likestillingshilsen fraAnnelingua (diskusjon)11. des. 2017 kl. 21:55 (CET)Svar

Oooog jeg fant jo svaret selvetter å ha lagret; da kunne jeg følge blålenken din til kategorien her. Og videre bakover til kategori Kjønn. - Jaså, så det er 6 kategorier, og 29886 sider forKvinner, og 96013 sider forMenn. Jaha, ja da har vi fortsatt endel jobb igjen mot full likestilling på Wikipedia... ;)Annelingua (diskusjon)11. des. 2017 kl. 21:58 (CET)Svar

God kveld! Følger litt med på arbeidet ditt med dukkespillere og dukketeatere. Hvis du legger inn data om teaterne i wikidata kan du få ut bra lister over disse, og i motsetning til Kategorier så kan du få inn flere opplysninger på den samme personen eller teateret som f.eks opprettet, by, teatersjef, grunnlegger osv. Og det kommer med i infoboksene på wikipedia. Det er selvsagt ikke obligatorisk å legge inn opplysninger men fordelen er at disse opplysningene går på tvers av de nasjonale wikipediane. Så om det sitter en franskmann og jobber med det samme så vil han finne opplysninger om de norske på wikidata.Som du ser så harAnne-Sophie Ofrim lagt inn Beskjeftigelse:Dukkespiller på Elisabeth Strøm Henriksen. ForLevende dukker (teaterkompani) er det ikke lagt inn wikidata element ennå, og da vil den forbli kun på norsk wikipedia. Dersom teateret ligger i wikidata vil det jo kunne finnes av andre. Som sagt bare et forslag..... MvhPmt (diskusjon)11. des. 2017 kl. 22:14 (CET)Svar

Hei og takk for forslag - et meget godt forslag! Men jeg vet ikke om jeg orker å bruke tid på å lære meg Wikidata nå, det er bare dét... Jeg ser fordelene (og ikke minst slik du fremlegger dem) - men Wikidata-terrenget fremstår så stort, kronglete og uoversiktlig. Det finnes ingen kjekk, liten brukermanual i form av en videosnutt, for eksempel? Jeg trenger drahjelp over kneika!

For øvrig er nok tiden overmoden for en ny kategori for "Figurteaterkompanier" - og dessuten bør overordnet begrep rutes om til å bli Figurteater, ikke Dukketeater som nå (nå omdirigeres det "feil vei" - kunstnerne på dette feltet har forsøkt siden tidlig 1990-tall å innarbeide "Figurteater" som hovedbetegnelsen, fordi dette er et begrep som bedre rommer hva kunstarten "er" i dag). Men da er jeg tilbake til Wikipedias kategorier igjen; det er dem jeg er fortrolig med, som du visst har forstått.Annelingua (diskusjon)11. des. 2017 kl. 22:24 (CET)Svar

Så mye for å begynne med wikidata skal ikke til. EksempelLevende dukker (teaterkompani) denne har en liten blå tekst under artikkeltittelen "wikidata item not found" trykk på denne og du oppretter et nytt wikidata item. Du kan også gå inn på wikidata og opprette dine egne item (Q-verdier) uten å ha en egen artikkel på wikipedia. f.eks figurteater. Du kan jo i tilleg gå inn på wikidata og se påd:Q10495016 som kun har artikkel på svensk, trykk oppe til høyre for å følge liken til svensk wikipedia. Som du også ser så har den ingen utsagn og da kan du legge til et utsagn. MvhPmt (diskusjon)11. des. 2017 kl. 23:27 (CET)Svar

Hallo igjen! Nei - noen liten blå tekst under artikkeltittelen har jegikke. Mulig årsaken er den samme som at jeg ikke ser de "skjulte kategoriene" som Anne-Sophie nevnte i bolken ovenfor (om Elisabeth Strøm Henriksen)... men det skjedde altså ingenting når jeg forsøkte å slå på de skjulte kodene i Innstillinger tidligere i kveld. Så her er det visst mer som er skjult for meg, eller hva?Annelingua (diskusjon)12. des. 2017 kl. 00:07 (CET)Svar

Rart skal se slik ut

, og da er det bare å trykke på blålenkenPmt (diskusjon)12. des. 2017 kl. 00:22 (CET)Svar

Nope! Jeg har ikke den teksten. Og jeger logget inn på Wikidata også, bare for å ha nevnt det. Så da skjønner vi kanskje begge mer av at jeg synes det er tungvint å forholde seg til Wikidata i tillegg til Wikipedia...?? Noen tips for hvordan jeg kan "slå på Wikidata-lenker på Wikipedia"?Annelingua (diskusjon)12. des. 2017 kl. 00:29 (CET)Svar

Under Innstillinger, Tilleggsfunksjoner, Verktøy haker du av for «Legg til en lenke til Wikidata under artikkeloverskriften. Viser også evt. beskrivelse lagt inn på Wikidata.» Mvh.M14 (diskusjon)12. des. 2017 kl. 00:46 (CET)Svar

Ahaaaa. Takk!Annelingua (diskusjon)12. des. 2017 kl. 01:41 (CET)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelBjørg Mykle har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)2. jan. 2018 kl. 09:13 (CET)Svar

Thx! :)Annelingua (diskusjon)4. jan. 2018 kl. 01:24 (CET)Svar

God ettermiddag! Har du noen formening om hva som burde stå her?På samme forlag ga hun rapt ut i artikkelen omMerete Wiger MvhPmt (diskusjon)3. jan. 2018 kl. 19:11 (CET)Svar

Hei, jeg er ganske overbevist om at "rapt" må være brukt i betydningen "kjapt, i løpet av kort tid" - men god norsk er det joikke. Så jeg språkvasket litt, og så flikket jeg litt på resten av artikkelen når jeg først var der inne. Jeg la til litt mer info, og søkte opp noen referanser. Ser det OK ut nå, synes du?Annelingua (diskusjon)3. jan. 2018 kl. 22:27 (CET)Svar

Ser bra ut denne. La til lenke til lørdagsbarnetimen. Du finner mange spennende personer.Pus Thaulow og hennes sønnCarl Cato von Hanno, flygeren, som kansje@Paaln: har noe å bidra med. Det er jo wikidata og systematisering av data jeg ser mange muligheter med. Det er mulig å legge inn f.eks pseudonym og signaturer dermed få en flott liste over f.eks slike. MvhPmt (diskusjon)3. jan. 2018 kl. 23:47 (CET)Svar

Stemmer - jeg glemte å legge lenke på Lørdagsbarnetimen! Jeg tenkte tanken... fint at du var mer påpasselig. :) I praksis HAR vi for øvrig en liste over pseudonymer - d.v.s. kategorien fungerer jo som en liste:https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Pseudonymer. Jeg har jobbet mye med pseudonymer her inne... har blant annet funnet over tredve "nye" pseudonymer som jeg har fått inn på Wikipedia. Merete Wigers pseudonym "Stella Danner" var ett av dem - du vil at blålenken omdirigeres til artikkelen om Wiger. I kveld var jeg litt lat og gadd ikke ta tak i at hun også skrev petiter som "Miss M." - det var andre ting jegegentlig var her inne for å gjøre. Men om du vil komme meg i forkjøpet, er du veldig velkommen til det!Annelingua (diskusjon)4. jan. 2018 kl. 01:21 (CET)Svar

Takk for svar. Jeg bare følger med dine artikler og finner mye rare og spennende ting. Morsomt med pseudonym som plutselig dukker opp med "hans/hennes bøker har jeg jo lest". Synst bare at wikidata og genererte lister derifra gir et veldig god oversikt og flere opplysninger blir satt i sammenheng på en annen måte enn kategorier. MvhPmt (diskusjon)4. jan. 2018 kl. 23:55 (CET)Svar

Veldig hyggelig at du liker det jeg finner frem og legger inn på Wikipedia! Det var ikke meningen å underkjenne Wikidata, altså - jeg er jo fullstendig "rookie" hva gjelder Wikidata, men innimellom husker jeg på at det finnes og at jeg kan legge inn info der også. Men jeg må innrømme at når jeg sitter midt inne i noe og plutselig har funnet masse opplysninger som fortjener en plass på Wikipedia, er ikke Wikidata langt fremme i bevisstheten. Det kommer vel... ? MvhAnnelingua (diskusjon)5. jan. 2018 kl. 00:09 (CET)Svar

God dag! Jeg har opprettet siden Manuskriptforfatter og tatt en hurtig maskinoversettelse fra dansk. Artikkelen trenger absolutt bearbeiding og omarbeiding. Kan du hjelpe. Jeg har spurtBruker:Ezzex om det samme. Jeg har også satt siden manusforfatter som omdirigering. Mvh Pmt (diskusjon)6. jan. 2018 kl. 12:43 (CET)Svar

Hallo! Jo men, jeg lurer litt her. Wikipedia har fra før artikkelenManuskript, og den inneholder bl.a. følgende avsnitt:

Moderne manuskripterI moderne tid har manuskript også fått andre betydninger: Innen forlegger- og tidsskriftbransjen: Originalteksten til en bok eller artikkel før den er brukket om kalles et manuskript.Innen film og teater: Teksten som brukes av de involverte i produksjonen, med replikker og instruksjoner, kalles manuskript. Manuskripter av disse typene omtales også ofte med kortformen «manus».

Og en separat artikkel omManuskriptforfatter synes for meg som nærmest å bli et ordbokoppslag, ikke egentlig en leksikonartikkel? Mulig jeg er for kjapp nå, men det er min instinktive tanke. Men kanskje tanken din først og fremst var å få inn enkategori for disse manusforfatterne? (Wikidata til tross.. ;) ? Kunne du si litt mer om hva du har vurdert? MvhAnnelingua (diskusjon)6. jan. 2018 kl. 14:56 (CET)Svar

Er utenfor mitt område slik sett, men tenker vel som så at en manuskriptforfatter skriver "instrukser" på/i et manuskript hvordan et teaterstykke, tv-stykke eller film skal framføres, og hvordan dette virker i forhold til en regissør et skuespill. Regner med det er det en Playwrigth eller Screenwrigther holder på med? Slik[2] somBjørn Olaf Johannessen jobber med.Han har skrevet manus for kortfilmer, spillefilmer og TV-serier.

MvhPmt (diskusjon)6. jan. 2018 kl. 16:42 (CET)Svar

fortsetter litt til. Manuskriptforfatter var omdirigert tilDramatiker på wikipedia der dramatiker defineres somEn dramatiker er en skuespillforfatter, det vil si en person som skriver dramatisk litteratur eller drama. Oftest brukes betegnelsen om en som skriver teaterstykker,MEN en dramatiker kan også skrive manuskripter til film, tv eller radio. Dramatikere som skriver film- eller tv-manus kalles gjerne manusforfattere, mens de som skriver hørespill kan kalles hørespillforfattere. Det er der jeg lurer på om det ikke er verdt med forskjellige artikler om muanuskriptforfatter og skuespill forfatter. Og mange scenestykker er jo satt opp som skuespill ut i fra en roman f.eks? MvhPmt (diskusjon)6. jan. 2018 kl. 16:54 (CET)Svar

...

Mnjoooei... Har du sett på artikkelenForfatter, da? Et av eksemplene som nevnes der, er manusforfatter... oi, oops, selvfølgelig; det var den omdirigeringen til dramatiker som du "løste opp i", sorry. Litt på siden - eller kanskje ikke: jeg haraldri hørt noen som bruker formenmanuskriptforfatter på norsk. Konsekvent brukes detmanusforfatter, muntlig som skriftlig, så vidt jeg har registrert. (Står på farten, har ikke tid til å sjekke ordbøker nå, men er rimelig sikker på at magefølelsen bygger på empiri her.) Så der er jeg også litt i tvil om hvor korrekt det er å innføre "manuskriptforfatter" som form på Wikipedia.. Jeg nøyer meg med det innspillet akkurat nå, men hører gjerne fra deg om hva du tenker om selve begrepsformen? MvhAnnelingua (diskusjon)6. jan. 2018 kl. 17:40 (CET)Svar

Hei igjen! Nå har jeg tatt en sving påManuskriptforfatter-artikkelen - men etter å ha sovet på saken, mener jeg at artikkelen burde heteManusforfatter, ikkeManuskriptforfatter, slik jeg skrev i går. Kan du ikke se på det jeg la til i artikkelen, og si hva du synes? (Bruker:Ezzex, du vil kanskje også ta en titt?) Jeg har bl.a. lagt inn eksempler på bruk av begrepet - og så ble det noen rødlenker som jeg mener er verdt å forfølge (bl.a. tilManusbanken, se avsnitt med referanse i artikkelen)..., men jeg tror ikke atjeg kommer til å gjøre noe med dét i denne omgang. MvhAnnelingua (diskusjon)7. jan. 2018 kl. 17:17 (CET)Svar

Tilføyelse: OG jeg så enda klarere, da jeg jobbet med å utvide artikkelenManus(---)forfatter i sted, at det bør gjøres noe med artikkelenManuskript også. For den åpner med at "Manuskript er en håndskrevet..." - og bruker masse plass på illuminerte middelaldermanuskripter og sånt. Hvilket er helt flott (jeg hadde en periode da jeg var skikkelig hekta på illuminerte manuskripter, kjøpte bøker, gikk på kurs for å lære teknikken selv, o.s.v. - men nok om det), men det blir misvisende dersom man klikker seg inn dit fra noe som har med moderne manus å gjøre! Tanker om dét?Annelingua (diskusjon)7. jan. 2018 kl. 17:22 (CET)Svar

Jeg bare leser og lærer. Det er i alle fall (ser det ut til for meg) som en artikkel som nå er såpass solid at det blir kjekt å jobbe med den videre for de som vil. det er vel bare å flytte den. Det brukes jo Manusforfatter i infoboksene for film og da er vel det det ordet som er gjengs. Det kan vel@Ezzex: eller@Torfilm: bekrefte. Er de ikke enige kan de jo bare flytte den tilbake.

At manus/manusforfatter/manuskript/drama er vel typisk (?) wikipedia på den tiden der man skulle prøve å dekke mest mulige emner på en gang. Wikidata avslører jo dette raskt. Et emne en entitet... uten at det blir ordbok av det. Så flytt bare.

Illuminerte middelaldermanuskript ny artikkel(?). Du kan jo reddeWikipedia:Sletting/Urkunde med noen tastetrykk :)

Men du får prioritere dine egne ting først selvsagt. MvhPmt (diskusjon)7. jan. 2018 kl. 18:25 (CET)Svar

Det hadde vært bedre å flytte den til manusforfatter. Det er da knapt noen som skriver manuskriptforfatter.--Ezzex (diskusjon)7. jan. 2018 kl. 19:07 (CET)Svar

Den enkleste beskrivelsen avSpesial:Lenker hit er alle innkomne lenker til en side, og er et verktøy for å finne foreldre for en side. Uten disse lenkene blir siden foreldreløs, og foreldreløse sider få typisk rundt halvparten av trafikken de normalt ville få. Normalt bør en side ha rundt regnet samme antall innkomne lenker som utgående.

Noen ganger kanLenker hit være et verktøy for å finne sider hvor noe må endres, spesielt hvis tittelen på en side endres fordi den er feil. Når sider flyttes opprettes det vanligvis en omdirigering, men noen ganger er tittelen så feil at den på endres i artiklene som lenker til siden. Da erLenker hit et godt verktøy.

SpesialsidenLenker hit fungerer også når sider er slettet. Det er fordi det som listes er målet for en lenke, uavhengig av om det som er målet faktisk finnes.

Oppe til høyre er det en «Hjelp» -lenke på spesialsider, og denne skal gå til en hjelpeside hvis ikke lenka er overstyrt lokalt. Ofte er de lokale sidene litt hummer og kanari, det kan lønne seg å sjekke hjelpesidene på Mediawiki.org, og i dette tilfelletmw:Special:MyLanguage/Help:What links here. —Jeblad7. jan. 2018 kl. 21:54 (CET)Svar

Hei og takk. Jeg er innforstått med hvordan hyperkoblinger frem og tilbake virker, at det blir lenkeråte hvis ett ledd i en brødsmulesti blir endret uten automatisk oppdatering, o.s.v. Nå er det vel ikke slik at noe som "lenker hit" til en sidenødvendigvis er en 'parent' - de kan jo være sideordnede eller underordnede også. (Eller befinne seg på en gren langt, langt unna grenen som 'Tinget' (eksempelvis) sitter på....). Det var egentlig ikke først og fremst det tekniske som var uklart for meg, men den praktiske nytten av å gå tilbake og se hvilke sider som lenker til 'Tinget' og de andre sidene, all den tid det var noen zillioner (litt overdrevet) brukersider i oversikten jeg fant da jeg fulgte lenken. Men jeg aksepterer glatt at noen tydeligvis har nytte av menyvalget, så det var mer nysgjerrighet som gjorde at jeg antydet dét spørsmålet. Og nå har du jo antydet tilbake at det er et godt hjelpemiddel til å fikse lenkeråte - hvilket er utmerket! Jeg tenkte nok litt snevert, og av gammel vane tilbake til da jeg kunne titte "under panseret" for å fikse lenkeråte.Annelingua (diskusjon)7. jan. 2018 kl. 22:20 (CET)Svar

Hvordan tenker du at en side sitter på en gren? Rent teknisk finnes det ingen grener, det er en flat struktur, men jeg er litt interessert i hvordan du assosierer at det finnes grener. —Jeblad7. jan. 2018 kl. 22:53 (CET)Svar

Det spiller vel egentlig ikke så stor rolle hvilken allegori man bruker for å forklare at noe er forbundet? Et tre er bare én mulig måte å visualisere det på - jeg synes ikke det er noe å henge seg opp i. Bruk gjerne et fiskegarn, for min del - eller en "prikk-til-prikk-oppgave" (https://en.wikipedia.org/wiki/Connect_the_dots). Jeg tenker at det er litt som å spørre folk om hvilken fasong året har...https://nrkbeta.no/2017/11/25/dugnad-hvis-aret-er-en-sirkel-hvor-er-mars-og-desember-i-ditt-hode/ (men da har de forutsatt at åreter en sirkel... Og dét er det joikke. Året er ellipseformet. ;) )Annelingua (diskusjon)8. jan. 2018 kl. 01:59 (CET)Svar

Spurte kun fordi visualisering av lenkestruktur er vanskelig, og lurte derfor på hvordan du så for deg dette. —Jeblad8. jan. 2018 kl. 18:03 (CET)Svar

OK; min erfaring er at det er ofte lettest å forklare sammenhenger mellom nettsider ved å bruke et tre som eksempel. (Jeg har også brukt andre bilder, men da har det dreid seg om å bygge en struktur fra grunnen av.) Dermed er det gått inn i vokabularet mitt, selv om jeg er klar over at parallellen ikke er den beste. Men alternativet jeg kom på i går kveld, prikk-til-prikk/connect-the-dots, lurer jeg faktisk på om jeg skal ta med meg videre selv. En prikk som ikke forbindes med noen andre prikker, blir jo som en nettside som ikke er tilknyttet noen andre sider - og den blir ikke del av det store bildet (the big picture)/ikke gjenfinnbar.Annelingua (diskusjon)8. jan. 2018 kl. 18:22 (CET)Svar

Håper du kan tilgi meg å koke enda mer suppe på Jeblads spiker, men fordi kommentaren din i meningsmålingen om «Hva lenker hit» tyder på at du ikke har noe forhold til funksjonen, tar jeg sjansen. «Hva lenker hit Lenker hit» er et utmerket verktøy til opprydding! Kan jeg vise deg et eksempel?

Stang kunne ha vært en pekerside, for flere betydninger av ordet, eksempelvis stang til fiske, eller etternavnet/slekten Stang. Men - artikkelen dreier seg om et gammelt lengdemål - i flere lokale varianter. Hvilke artikler peker til Stang? Fra den siden, klikk påLenker hit, og oppdag at det blant mange sider finnes noen som IKKE har med lengdemålet å gjøre.Anker (slekt) ogHøegh burde pekt tilStang (slekt) (eller kanskje ikke?) ArtikkelenPlankeadel peker også til Stang, lengdemålet, og den har OGSÅ pekere til blant andreBowman ogAdeler. Sjekk disse på samme måte! Bowman er rød, artikkelen finnes ikke - likevel kan du prøve «Lenker hit», og finne ut at det som lenker til Bowman OGSÅ har ulike betydninger - en småby i USA, og en radioprodusent. Dessuten har Wikipedia adskillige artikler om personer med dette etternavnet, men ingen omBowman (slekt).

La oss kort gå tilbake til slektenStang. Egentlig burde færrest mulige artikler peke dit - fordi der treffer du på en ny pekerside, en som skiller mellom to forskjellige grener av slekten Stang! Klikk igjen på «Lenker hit», og se at det finnes ganske mange forskjellige personer her, noen fra hver av de to slektsgrenene. Ryddejobb igjen!

Nå skal jeg ikke gå videre med dette eksemplet, jeg har bare vist deg at verktøyet er et godt oppryddingsverktøy. Men det er mer også. Sett at du kommer over en artikkel som er urimelig snau om et interessant emne. Klikk på «Lenker hit»; og sjekk om noen av disse inneholder opplysninger som med fordel kunne dupliseres ned til den snaue artikkelen! Ny ryddejobb! Lykke til.TorSch (diskusjon)8. jan. 2018 kl. 15:48 (CET)Svar

Ja, sedet var en nyttig forklaring - veldig bra, tusen takk! Da ser jeg nytteverdien med en gang. MvhAnnelingua (diskusjon)8. jan. 2018 kl. 16:05 (CET)Svar

Hei, jeg ser at det kan være behov for litt opprydning i teater-kategoriene, da flere kategorier er ganske overfylte av artikler som varierer ganske mye i type innhold. For eksempel inneholderKategori:Teater 29 underkategorier og 141 artikler. Noen av artiklene bør muligens flyttes til en (eller flere) av underkategoriene. Jeg hadde som første grep tenkt å samle kategoriene om teaterkunst etter land i en egen kategori. Men så lurte jeg på om det er bedre å kalle disse kategoriene "teater i land", altsåKategori:Teater i Norge i stedet forKategori:Norsk teaterkunst. Det vil samsvare bedre med hovedkategorien (vi har ikke en egen kategoriKategori:Teaterkunst) og med interwikilenkene. Er ikke alt teater kunst, slik at det blir overflødig å ha det med i kategorinavnet?Kategori:Teater er jo dessuten en underkategori avKategori:Kunst. -4ing (diskusjon)15. jan. 2018 kl. 10:41 (CET)Svar

Hei, betimelige spørsmål! Jeg hadde ikke vært "så høyt oppe i hierarkiet", men nede på "mitt" felt (har begynt å utvikle en viss morsfølelse overfor figurteaterfeltet, nemlig) har jeg sett konturene av et behov for mer struktur. Har forsøkt å innføre en viss sortering der - ikke minst etter initiativ fra og bistand fraAnne-Sophie Ofrim, men når jeg nå titter "oppover" på teaterkategoriene, ser jeg at det er mye ulikt som ligger hulter til bulter i samme kategori. Utover selve sorteringen er utfordringen - i mine øyne - å finne gode "etiketter", altså kategorinavn. Nå har du kanskje sett at jeg spurte Anne-Sophie for en stund siden om ny kategori burde hete "Norske dukkespillere" eller "Dukkespillere fra Norge"? Hun svarte:

Kategoriene bør hete h.h.v. Kategori:Norske dukkespillere, Dukkespillere osv., vi bør følge samme system som for kategorien skuespillere med underkategorier.

Jeg tror du har tenkt parallelt med meg, i vurderingen"Teater i Norge" eller "Norsk teaterkunst"? Som jeg var inne på overfor Anne-Sophie, har jeg sett begge mønstrene i kategori-navn på bokmmålsWikipedia. Fordelen med "X i (land)"-mønsteret, er at kategorinavnet da starter på "nøkkelordet", og det er større sjanse for at man finner og gjenbruker rett kategori hvis den allerede er opprettet. Og underkategorier som er "søsken" vil legge seg pent på rekke både på kategorisiden på nivået over, og i søkefeltet når man skal legge inn kategorier i VE.

Slik:

• Teater i Norge
• Teater i Spania
• Teater i Storbritannia
• Teater i Sverige

Fremfor slik:

• Britisk teaterkunst
• Spansk teaterkunst
• Norsk teaterkunst
• Svensk teaterkunst

Ulempen med det siste, er at i VE vil man forsøke å skrive inn "Teater(...)" i kategoriboksene i håp om å få opp en passende kategori. Skriver man inn "Norsk (...)" kommer det opphur många som helst mulige kategorier, hvorav de aller fleste har med alt annet enn teater å gjøre. Og hvis "moderkategorien" inneholder mange andre kategorier enn dem som har "teaterkunst" i navnet, vil disse andre smette innimellom teaterkunst-kategoriene og man ser ikke så lett at her har man en rekke kategorier av samme art/om samme emne.

Ad begrepet "teaterkunst", forresten: hensikten er vel å skille mellom bygningen der det oppføres skuespill, og den utøvende kunsten som (i regelen) foregår i teateret. Det vil altså være forskjell på "Teater i Norge" og "Teatre i Norge"; men for å unngå forvirring bør vi nok ikke ha to så liktlydende kategorier. ... Så dobbeltsjekket jeg etter å ha skrevet det foregående: vel, viharKategori:TeaterogKategori:Teatre ...!

Man har jo også begrepetscenekunst, som da også vil omfatte dans - men det er vel ikke så dumt? Jeg heller til å mene at strukturen kanskje bør være slik:

• Scenekunst
  • Dans
  • Teater
  • Figurteater
  • Stand-up
  • ???

Dette ble på sparket bare litt drodling fra min side - jeg tror jeg må tygge litt mer på spørsmålene dine, men jeg satte inn lenke til Anne-Sophie, som kanskje også vil bidra med noen tanker. Jeg er glad for at du tok opp dette, for her var det virkelig mye å ta tak i på sorteringssiden, og det er så tilfredsstillende etterpå når manhar fått en strukturforbedring på plass... ;) MvhAnnelingua (diskusjon)15. jan. 2018 kl. 22:51 (CET)Svar

Mange takk for interessant drodling! Jeg er ikke så bekymret for kategorier med nesten likelydende navn - vi har nok en del slike uten at jeg har lagt merke til at det skaper store problemer. For øvrig har både svensk, dansk og engelsk (og sikkert mange flere) de to teater- og teatre-kategoriene. Ellers ser jeg atscenekunst omdirigeres tildrama, mens den svenske artikkelensv:Scenkonst har ca. 50 interwikilenker. Vi mangler den altså.sv:Kategori:Scenkonst har enda flere iw-lenker, også til nynorsk. Jeg anbefaler å skjele til interwiki når det gjelder kategoristruktur, så vi slipper å finne på hjulet på nytt. -4ing (diskusjon)15. jan. 2018 kl. 23:08 (CET)Svar

Helt kort: nå opphevet jeg omdirigeringen og laget en ny artikkelScenekunst, som jeg baserte på innholdet i den svenske artikkelen. Se gjerne på den nye artikkelen - og så kan vi jo diskutere hva som eventuelt blir neste trinn.Annelingua (diskusjon)16. jan. 2018 kl. 16:36 (CET)Svar

Enda kortere: jeg fant ut selv hvilken formatering jeg skulle bruke for å gjøre artikkelen "Scenekunst" til hovedside i kategorien! :DAnnelingua (diskusjon)17. jan. 2018 kl. 15:48 (CET)Svar

Kjære Annelingua. I din fine artikkel om Bergens Teatermuseum blir den tredje setning brått avsluttet. Jeg har forsøkt å gjette meg til fortsettelsen, men har gitt opp, og håber at du kan fullføre den. Mvh.Orf3us (diskusjon)18. jan. 2018 kl. 23:34 (CET)Svar

Oi, der hadde det gått litt fort, ja! Jeg fant mer informasjon etter at jeg hadde formulert den opprinnelige innledningen, og så mistet jeg visst tråden da jeg omarbeidet teksten. Takk for at du sa fra - nå har jeg komplettert og korrigert! :)Annelingua (diskusjon)18. jan. 2018 kl. 23:43 (CET)Svar

Hei igjen :-) Så at du hadde opprettetKategori:Kunstmuseer i Norge, og da ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor ikke vi hadde denne fra før. Så oppdaget jeg raskt at vi harKategori:Kunstgallerier og kunstmuseer i Norge‎ med 88 artikler. Samtidig har vi en rekke andre kategorier med "Kunstmuseer i LAND", så det er jo ikke unaturlig å ha en slik for Norge også. Ved å sjekke interwikilenker ser jeg at engelsk, svensk og noen andre språkversjoner har samlekategorien ("Art museums and galleries", "Konstmuseer och konsthallar"), mens det ser ut til at det er vanligere med å skille kategoriene for museer og gallerier (noen gallerier er vel egentlig museum, andre ikke). Vi bør vel velge én av disse løsningene, og ikke en blanding. Har du noen formening om hvilken løsning som passer best? SerKategori:Kunstgallerier og kunstmuseer i Norge‎ inneholder et stort spenn i artikler, så jeg heller til at en deling kan være fornuftig. -4ing (diskusjon)19. jan. 2018 kl. 09:27 (CET)Svar

Jeg har opprettetKategori:Kunstforeninger ogKategori:Norske kunstforeninger for å rydde litt iKategori:Kunstgallerier og kunstmuseer i Norge‎. -4ing (diskusjon)19. jan. 2018 kl. 09:35 (CET)Svar

Hallo, ja - jeg fikk ryddeånden over meg. For det var så veldig mye hummer og kanari - kategorien "Kunstmuseer" var proppfull av artikler fra en hel haug med land, og så lå det et par "Kunstmuseer i (land)"-kategorier der i tillegg. Så jeg tok mønster avKategori:Kunstmuseer i Frankrike, og la trøstig i vei. Først opprettet jeg "Kunstmuseer i Danmark" og "Kunstmuseer i Sverige", så "Kunstmuseer i Østerrike" og "Kunstmuseer i Tyskland". Og da syntes jeg for skams skyld at Norge burde få en tilsvarende kategori. Jeg opprettetKategori:Kunstmuseer i Norge, la inn kategorien på noen norske kunstmuseer... og SÅ oppdaget jeg ogsåKategori:Kunstgallerier og kunstmuseer i Norge. Så da stoppet jeg ryddingen, i alle fall mellombels. Nå tenker jeg følgende: i norsk språkbruk er et kunstgalleri noe relativt annerledes enn et kunstmuseum. JA, begge viser frem kunst - men på norsk er et "galleri" i regelen et visningssted som ikke besitter verkene selv, det er kun snakk om temporær visning, og gallerier flest er kommersielle foretak, som i regelen selger kunsten. Påengelsk er det derimot ikke det samme skillet, jfr.National Portrait Gallery i London og diverse andre "Galleries" - som er museer.Derfor mener jeg at det ikke er naturlig å operere med en kategori som grupperer gallerier og museer pånorskspråklig Wikipedia. Selv om andre språk har en slik felleskategori. (Som i Sverige, med kunsthaller:Liljevalchs Konsthall og andre konsthaller er museer, ikke det vi på norsk forstår som gallerier.)

Og hva gjelder kunstforeningene: jeg applauderer. Jeg mener å huske at jeg for en del år siden forsøkte å gjøre en innsats på norske kunstforeninger, men fikk beskjed fra administratorhold om at kunstforeningene ikke hadde leksikal livsrett (eller noe sånt - de ble i alle fall klubbet ned og fjernet, flere av dem, om jeg husker rett). Men bra at du tar tak i kunstforeningene nå!Annelingua (diskusjon)19. jan. 2018 kl. 21:03 (CET)Svar

Jeg kan følge opp med wikidata. Dette er jo absolutt ting som må strukteres akkurat slik som du gjør nå med kategorier. Et mye steg lengre vil jo være om dette kan kobles sammen med flere andre data/kategorier. Det vil gi en kontroll og lenking og dermed forbedre opplysningene i artikler på wikipedia. Og som en bonus, selv om det ofte kan se ut som om dette er det viktigste pr i dag, opplysninger til infobokser. MvhPmt (diskusjon)19. jan. 2018 kl. 23:43 (CET)Svar

Kunstforeninger er nok ikke automatisk notable, de trenger historikk, utstillinger eller annet som gjør dem notable. jeg har ikke sjekket de artiklene jeg kategorisert (og kommer heller ikke til å gjøre det). Ellers har jeg tenkt det samme som deg - kunstgalleri på norsk og art gallery på engelsk er ikke synonymt. Tar du utfordringen med å skrive en forklarende tekst iKategori:Kunstgallerier med fremtidige underkategorier, som forklarer hva slags gallerier som skal ligge der? -4ing (diskusjon)20. jan. 2018 kl. 22:10 (CET)Svar

God aften! Du må registrere deg som bruker på wikidata for å kunne redigere der! Det er felles brukernavn og innlogging. Mvh --Pmt (diskusjon)30. jan. 2018 kl. 23:22 (CET)Svar

Hei, takk for tips, jeg setter pris på at du forbarmer deg over meg når jeg forviller meg inn på Wikidata! - men jeg trodde jeg *var* registrert som bruker på Wikidata, jeg? Nå har jeg i det minste opprettet en brukerside for meg selv der, men det var tydeligvis ikke dét som skulle til. Eller... i alle fall skjønner jeg fortsatt ikke opp-ned på Wikidata. "Info-boks bru", for eksempel - hvordan går jeg frem for å lokalisere den, slik at jeg f.eks. kan få rettet opp nynorsk "entrepenør" til "entreprenør"? (Jeg skjønner at du har fulgt sporene av min klappjakt på denne feilstavingen - jeg har noen kjepphester som jeg saler opp med ujevne mellomrom.)Annelingua (diskusjon)31. jan. 2018 kl. 00:29 (CET)Svar

Du redigerer med å trykke på pennemerket og rediger som står over hver seksjon på wikidata. Her er infoboksen fornn:Bjørgum bru, den ligger på nynorsk wikipedia med kun en R. Og infoboksene er som du sikkert har oppdaget med diskusjoner på torget språkspesiffike mens dataene på wikidata er språkuavhengige data. For å redigere infobokser skiver du Mal:Infoboks bru i søkefeltet. Mvh --Pmt (diskusjon)31. jan. 2018 kl. 01:00 (CET)Svar

Takk igjen - jeg har sett (og brukt) "pennemerket" tidligere (og også nå i ettermiddag, etter å ha lest din melding). Men det er jo ikke alle steder at den redigeringsknappen ligger - det er vel også en av grunnene til at jeg synes Wikidata er litt forvirrende, at samme operasjonen ikke har ens tilgang over hele området. Men jeg kom et par "entrepenører" til livs i dag også, så får jeg bare fortsette å prøve meg frem på Wikidata. :)Annelingua (diskusjon)31. jan. 2018 kl. 18:26 (CET)Svar

Tilgi meg at jeg bryter inn, men det finnes en snarvei til wikidata som gjør livet lettere for wikipedianere: Gå til innstillinger --> Verktøy --> sett flueben i "Legg til en lenke til Wikidata under artikkeloverskriften. Viser også evt. beskrivelse lagt inn på Wikidata." Du får nå adgang til det aktuelle wikidataelement rett under overskriften i artikkelen. Mvh.Orf3us (diskusjon)20. feb. 2018 kl. 16:12 (CET)Svar

God ettermiddag! Jeg regner med artikkelen er under arbeid ennå. Men hvis du nå lager wikidataelementet setter inn beskjeftigelse Dukkespiller og fødselsdato og legger til infoboks biografi vil du få med informasjon som kan så kan deles med andre wikipedianere på andre språkwikier som skriver om dukkespillere. Mvh --Pmt (diskusjon)4. feb. 2018 kl. 15:39 (CET)Svar

Hei! Ja, du har rett -Gisle Hass er under arbeid. Jeg fant nettopp fødselsåret hans (1960), men fødselsdatoen har jeg ikke klart å spore opp ennå. Så da er det vel litt tidlig å legge ham opp på Wikidata, kanskje?Annelingua (diskusjon)4. feb. 2018 kl. 16:11 (CET)Svar

Neida, legg inn. Jo før jo bedre. kommer det inn er det alltids noen som følger opp og legger inn mer data. MvhPmt (diskusjon)4. feb. 2018 kl. 16:22 (CET)Svar

Ok - ja, jeg har lagt ham inn, tenkte som deg da jeg fikk tenkt meg om. ;)Annelingua (diskusjon)4. feb. 2018 kl. 16:47 (CET)Svar

Mens jeg likevel er her inne på din brukerside, vil jeg bare si at det var interessant å lese om enda en dukkespiller. Som jeg vel har skrevet tidligere, er dukke- og figurteater også en felles interesse for oss to. Jeg kunne tenke meg at man/vi/prosjektet prøvde å lage en stilmanual for figur-/dukkespiller-biografier. I tilfelle jeg finner på å skrive om en figurspiller en gang, vil jeg gjerne ha noen kriterier for notabilitet å holde meg til. KanskjeBrit Steinsvik, du og evt andre som interesserer seg for feltet har noen tanker om dette?Kjersti L. (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 00:10 (CET)Svar

Vi har visstenormt mange felles interesser, Kjersti - det er veldig gøy! Jeg har drevet storproduksjon av artikler om figurteater de siste månedene, har du kanskje sett. Nå har jeg såvidt begynt på å få innarbeidet "Figurteater" fremfor "Dukketeater" som hovedterm - jeg tar det pø om pø, for jeg driver og leser meg opp parallelt. Stilmanualer er noe jeg ikke har et nært og fortrolig forhold til - jeg mener å utvikle nye. (Har du noe spesielt i tankene? Jeg er gjerne med, bare jeg er sikker på at jeg skjønner hva det er snakk om!) Men planen min er i alle fall (bl.a.) at en rekke av de personene jeg i starten la inn somdukkespillere, etter hvert skal fåfigurspiller som hovedbeskjeftigelse. Så er det tvilstilfeller - jeg tenker at f.eks. Myklene (Agnar,Jane,Arne,Bjørg) og Strøm-ene (Julian,Birgit,Elisabeth) bør forbli dukkespillere. Mens utøvere i nyere tid og nåtid, som regel bør kalles figurspillere -trur eg. Det fantes ikke så mange figurteaterkunstner-biografier her før jeg satte i gang, så det er vel endel fellestrekk ved de jeg har opprettet, antar jeg. Litt usikker på hva du tenker på med "kriterier for notabilitet" - mener du hva som skal til for at en person "fortjener" en artikkel? Jeg bruker www.sceneweb.no mye, og nb.no; selvfølgelig - samt NRK og figurteaterkompanienes hjemmesider. At en person er oppnevnt på en rolleliste er naturligvis et godt utgangspunkt - og så setter jeg i gang å nøste. Men dette er jo vanlig Wiki-praksis, og du er jo en garvet WP-skribent - så jeg tror kanskje at jeg svarte på noe annet enn det du spurte om?Annelingua (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 09:54 (CET)Svar

Hei igjen!

Fortellende kvalitet / Faktafokus tekst

Dette var fint å få diskutert, det er jo mange måter å skrive en profil på. Jeg synes at det er viktig å få det morsomt lesbart og ikke bare bruke faktafokus med oppdelinger. Etter en oppdeling av min profil i avsnitt var det vanskelig å få til en fortellende kvalitet. Jeg måtte skrive inn noe som skal passe i avsnittene noen andre synes er grei heading, før jeg er ferdig med innholdet. I morgen skal Elisabeth Grønning og jeg møtes og jobbe med profilen til Tromsø Dukketeater og vil diskutere dette, som du Kjersti tar opp. Vi har mer historisk stoff og vil gjerne ha ro til å gi dette en form som kler teatrets kunstneriske innhold. Jeg er derfor usikker på om alle profiler trenger en mal, det er vel mangfoldet som interesserer leserne. Blir innholdet for likt vil et skjematisk oppdeling skygge over dette. Sceneweb sin database har jo den den funksjonen allerede, med å ha utviklet en database til innsamling av danse/teater/komponistdata. Sceneweb system er flott brukbar for referanser, da de har inngått avtaler med alle kunstnerne.

Design av bilder

Jeg er opptatt av både det grafiske design og tekstinnholdet. Når det gjelder bilder har jeg lagt inn en grafisk balanse mellom tekst og bilde, som for meg går foran det å få mest mulig tekst inn i billedtekst. Å skive "bildet viser" er ikke bra i min verden. Tekst og bilde har ulike kvaliteter som skal utfylle hverandre. Jeg arbeider med neste sceniske live-utstilling i prosjektet Filmatiske Distraksjoner, som er tekst og bilde utforskning.Min datter Silje Steinsvik har laget tre forestillinger hvor Saglioccoteater har laget tre ulike forestillinger Voff!ART, Tone!ART, Scene!ART som dyrker disse balanser mellom visuell tekst, bilder, teater og det levende ord.

Gisle Hass profil

Når det gjelder Gisle sin profil, så får vi nettopp dette problemet med oppdelinger. Gisle og jeg startet i samme kull på Riksteatret i 1989. Vi hadde jo danse-/ballettundervisning og Gisle fattet stor interesse for dans og videreutviklet dette og har dette som bakgrunn i flere av forestillingen han har deltatt i. Da blir en linje om dans et skjevt inntrykk av hans kunstneriske arbeider. Som produsent av figurteater brukes utallige kunstuttrykk og jeg har brukt alt fra ballettdansere til lydkomponister som de viktigste deltagerne i produksjonene. Det vil være viktig å kunne gi et riktig bilde av kunstnerskapet her på Wikipedia.

Norske figurspillere

Det er vel på tide å få yrkestittelen våre på plass. Jeg er enig med Anne at tidligere dukkespillere bør ha titlene som ble brukte i tidligere tider, men at vi som arbeider i dag får yrkestittelen figurspiller. Igjen er det strøket fra min profil den 20 februar, og dette synes jeg er svært beklagelig.

--Brit Steinsvik (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 11:40 (CET)Svar

@Brit Steinsvik: Jeg ser atKategori:Norske figurspillere ble fjernet fra artikkelen om deg 20. februar. Det skyldes nok at kategorien ikke eksisterer (ennå). Antar at Annelingua har en plan om å opprette den. -4ing (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 15:24 (CET)Svar

Jeg lager en underkategori her, ettersom dette etterhvert handler om noe annet, eller ihvertfall mer, enn Gisle Hass' biografi. Først av alt,Brit Steinsvik:Bruker:Telaneo er nok ikke klar over arbeidet Annelingua gjør med kategorisering innenfor ditt felt, så Kategori:Norske figurspillere kommer nok inn igjen, når det er ferdig. Jeg tipper Telaneo bare så at kategorien var rød/ikkeeksisterene og handlet på rød-slette-impuls.

Ang. mitt spørsmål om stilmanual, så mente jeg – selvsagt – ikke at alle biografier skal skrives over nøyaktig samme lest, men det kan være greit å ha noenkriterier for hvem som er notabel/"verdig" en biografi. Jeg antar dere ikke mener at absolutt alle figurspillere skal ha sin biografi i Wikipedia, like lite som alle politikere/kunstnere/andre skal ha det. For flere av disse gruppene er det utarbeidet kriterier for "inklusjon" i leksikonet. Disse kriteriene finnes i stilmanualen for biografier for de aktuelle gruppene. (Eks.: kunstnere:Hjelp:Kunstnere. Jeg tror ikkeskuespillerkriteriene noen gang er gjort helt ferdige. Jeg begynte bare å tenke på hva som kunne være kriteriene for figurspillere. Enkelte, som de/dere som har opprettet og driver egne teatre/grupper er selvsagte, men hvor går grensen for alle som deltar i forestillinger/produksjoner? For skuespillere er det annerledes, de får priser for sin fremstilling av roller, de deltar i filmer mm, men figurspillere inngår ofte som medlemmer i grupper og ensembler, og står sjelden alene frem i rampelyset med sin kunst, de blir kanskje heller ikke nevnt spesielt i strålende forestillinger, så hva kan være kriterier for dem? Antall forestillinger? Ikke nok alene, vil jeg tro, ettersom dette antallet uansett vil bli høyt hvis man arbeider innenfor faget i hele sitt yrkesaktive liv. Annelingua har allerede opprettet artikler om figur- og dukkespillere og har nok gjort seg sine tanker om dette.Kjersti L. (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 13:00 (CET)Svar

Hei igjen,Kjersti, jeg hopper inn midt i emnet for å komme med en replikk til det du skriver rett ovenfor her om"men figurspillere inngår ofte som medlemmer i grupper og ensembler, og står sjelden alene frem i rampelyset med sin kunst, de blir kanskje heller ikke nevnt spesielt i strålende forestillinger, så hva kan være kriterier for dem?" I dag er det nok veldig ofte slik at figurspilleren står på scenensammen med figuren(e) - altså er fullt synlig, og ikke som i gamle dager var gjemt bak et teppe eller et forheng. (Unntakene finnes: iskyggespill vil man nok også i dag ofte ha figurspillere som ikke synes for publikum, og det samme ibunraku (eller altså -kuroko opptrer fullt synlige, men de er helt tildekket, menskoken har synlige ansikter). Ellers er det nå svært vanlig at menneske og objekt opptrer "sammen" på norske scener. På denne bakgrunn blir det kanskje tydeligere at figurspillere og skuespillere bør sidestilles? Jeg mener i alle fall at dette er et riktig utgangspunkt. "Scenekunstner er scenekunstner", liksom. Utgangspunktet mitt er at det er "god plass på Wikipedia" - profesjonelle kunstnere bør vi i utgangspunktet ha plass til artikler om, men ikke alle artikler behøver å være like omfattende. Figurteater er en form for scenekunst på linje med opera, dans og "skuespiller-teater" - så jeg tenker at kriteriene for de ulike kunstartene vil være temmelig like. Men foreløpig har min største hodepine vært at det fortsatt er mange figurteaterkunstnere som jeg ser at vibør ha artikler om, men som jeg ikke har rukket å skrive om ennå... jeg har med andre ord ikke fundert så veldig over hvilke kriterier man skal legge til grunn her. Du belyser den mer prinsipielle siden av saken - og det er fint, da må jeg løfte hodet litt og fundere over dette, jeg også! :)Annelingua (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 00:27 (CET)Svar

Jeg fortsetter her, jeg også, da. Jeg trengte igrunnen ingen forklaring på at figurspillerne er synlige på scenen, det har jeg fått med meg! :D Ja, det er god plass i Wikipedia, men det finnes likevel kriterier for hvem og hva som bør ha en artikkel i leksikonet. Nå virker det som du mener at vi bør ha artikler om alle profesjonelle kunstnere. Jeg kjenner ikke til hva som har vært av diskusjon om dette tidligere, men jeg vet at det er "krav" om offentlige innkjøp, utstillinger mm for at billedkunstnere skal bli inkludert, så helt frislipp er det ikke, og da bør det vel heller ikke være det for scenekunstnere.

Utdrag fra stilmanualen for biografier: «Forutsetning for en oppføring er at kunstneren har minst ett offentlig tilgjengelig kunstverk i form av innkjøpt kunst for offentlig utsmykking, er utstilt permanent ved et galleri, museum eller offentlig institusjon, eller har solgt signerte opptrykk eller originalverk i «tilstrekkelig antall». Ett slikt antall bør være minimum 20 eksemplarer hvis det er snakk om signerte litografier fra en og samme serie. Andre typer serieproduserte verk kan bli bedømt annerledes. Kunstnere som for en stor del illustrerer bøker kan bedømmes utfra viktigheten til bokverket. Hvis kunstnerens eneste tilgjengelige publikasjon er digital kunst publisert på et nettsted så må denne være anmeldt i aviser eller på flere nettsteder som ikke har en økonomisk kobling mot publikasjonsnettstedet. Generelt bør produksjonen til en kunstner, uansett form, være anmeldt på andre åpne publikasjoner som følger god presseskikk. En registrering hos en organisasjon, forbund eller forening for kunstnere vil ikke på generelt grunnlag være nok for å hevde notabilitet for en kunstner, men oversikter publisert av blant annet Kulturnett og Kunstnernes Informasjonskontor er indikative for hvorvidt en kunstner har notabilitet. I noen grad finnes det også lister over aktuelle kunstnere i Wikipedia. Se blant annet norske malere, skulptører, tegnere, grafikere og lignende fra kategorien lister. Legg merke til at det gir ikke notabilitet å ha en kunstfaglig utdanning i seg selv, og det gir heller ikke notabilitet å være registrert hos BONOeller lignende rettighetsorganisasjoner. Kunstneren må være kjent i kraft av sine arbeid for å bli listet som en kunstner. Omvendt er det ikke eksklusjonsgrunn at en kunstner ikke er tilsluttet en organisasjon som sørger for oppføring hos Kulturnett. Det bør være såpass mange omtaler tilgjengelig på nettet at en kontroll med et søk på Google, Alltheweb, eller en annen søkemotor vil gi tilstrekkelig antall treff så en unngår at artikkelen listes for hurtigslett eller sletting. Legg merke til at artikler som blir debattert på Wikipedia:Sletting ikke nødvendigvis blir slettet. Følg med på debatten og gjør de endringer og påføringer som er nødvendige slik at artikkelen eventuelt kan beholdes. Se også en:Wikipedia:Notability for en mer fullstendig listing av hva som er regnet som føringer for slike artikler på engelsk Wikipedia. Dette betyr likevel ikke at manglende presisering av hvorfor noen er kjent medfører at noe bør nomineres for sletting. Vær oppmerksom på at en omtale i et litterært verk er en klar indikasjon på at kunstneren er kjent nok til å bli inkludert, selv om det finnes få eller ingen omtaler på nettet.»

Det spørs om ikke dette er en "Torget"-diskusjon, likevel.Kjersti L. (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 08:48 (CET)Svar

Jeg tror vi er på linje,Kjersti - jeg mener også at scenekunstnere må ha medvirket i "notable" produksjoner for å "fortjene" Wikipedia-oppslag. Det er f.eks. ikke nok åkalle seg profesjonell kunstner, eller å ha høyere utdannelse i et scenefag. Rollelister fra profesjonelle kompanier (institusjonsteatre, etablerte frigrupper), omtaler i pressen (ikke bare på en privat blogg e.l.), andre oppslagsverk med en viss notoritet - finner man ikkenoe slikt, er dét en indikasjon på at det ikke bør opprettes en WP-artikkel. Det er slik jeg tenker, i alle fall - og jeg synes jeg finner støtte i det i sitatet du bragte inn ovenfor, fra stilmanualen for biografier?Annelingua (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 11:34 (CET)Svar

Hei Kjersti! Så flott at du la inn Norske figurspillere som kategori igjen, så tusen takk for det!

Ja, dette er interessant med hvordan norske kunstnere i egne frie sceniske grupper skal presenteres. De fleste frigrupper har jo valgt å produsere både klassiskere, men i hovedsak egne tekster. I slutten av 1990-tallet tenkte flere av oss i det frie sceniske feltet at det måtte være mulig med et større kompaniskap med norske teatre, hvor figurteateret fikk en større plass i de sceniske framstillingene. Jeg hadde jo bare gode erfaringer med slike samarbeid, hvor jeg likevel sto for ide og produksjonsansvar. Vi tenkte at en større integrering i teatrene med samproduksjoner der figurteateret fikk blomstre ville bli en fin løsning og driftsstøtten forsvant og produksjonsstøtten ble foretrukket med vår velsignelse. Det ble likevel bare få igangsatte produksjoner med dette for øye utover 2000-tallet. Noen grupper døde ut, men de mest standhaftige gikk fortsatt sine veier.

Stilmanual og kriterier

Jeg skjønner nå hva du mener med stilmanual og at det må "kriterier" til. Danse og teatersentrum har beskrevet kriteriene til medlemskapene slik : Grupper, enkeltstående kunstnere, produsenter og sammenslutninger innen den frie scenekunsten kan bli medlemmer i Danse- og teatersentrum. Søkere må ha en profesjonell bakgrunn enten i form av utdanning eller praksis. Søker må også produsere scenekunst på profesjonell basis med en kontinuerlig virksomhet. Kanskje dette kan være noe å diskutere ?

Internasjonal Wikipedia

Det ble fort litt mange røde felt i artiklene på grunn av at jeg har arbeidet med flere utenlandske regissører og kompanier. Det internasjonale samarbeidet er viktig for oss figurspillere, da vi har mye å lære i faget fra utlandet. Så jeg er interessert i hvordan vi kobler Wikidata over landegrensene og kan gå i blått!

Bare en kjapp bemerkning tilBrit, jeg må komme tilbake til hovedtemaet når jeg har litt mer tid: det som skjer når "rødlenker" (f.eks. på personnavn) i artikler etter hvert blir blå, er ikke at det blir "koblet over landegrensene". Når en lenke blir blå, betyr det at noen har opprettet en artikkel om personen (eller gruppen/objektet/fenomenet) på den Wikipedia-utgaven du befinner deg på. Slik det for eksempel skjedde medGisle Hass (for å vende tilbake til dét eksempelet, som du kjenner): jeg tok tak i rødlenken, og laget en artikkel om ham på bokmåls-Wikipedia. (Når du har innvendinger til innholdet i den artikkelen, så vil jeg gjerne knytte noen kommentarer til det: man bør bare legge inn opplysninger man kan kildebelegge. Og siden jeg ikke kjente til Gisle Hass fra før, måtte jeg forholde meg til de kildene jeg fant, og lage overskrifter som passet til de opplysningene jeg fant. Jeg skjønner at for den som kjenner personen, kan vektleggingen av opplysninger fremstå som misvisende - men da er oppfordringen til den som vet mer, å legge inn kildebelagt informasjon slik at det blir bedre! Wikipedia er et "samarbeidskollektiv", som du har sett.) :)Annelingua (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 14:41 (CET)Svar

Hei Anne! Jeg skjønner når ting går i blått. Det fins wikipedia artikler på italiensk og lokale wikipedia profiler på norsk som jeg enda ikke har funnet ut av og mangler oppskrift på det. Eksempel Akademi for scenekunst som ligger lokalwikipedia i Fredrikstad. Dersom noen ordner den i blått, kan jeg kopiere hvordan det er utført.

Flott at du har lagt ut profil på Gisle, det var bare et eksempel som vi kan diskutere ut i fra. Ser jo at dere har diskutert dette med oppdelinger før om dans, figurteater osv. Så mitt spørsmål går kanskje på om dette med så konkrete oppdelinger fungerer optimalt. Synes du har gjort en kjempejobb med å få figurteater opp å stå !--Brit Steinsvik (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 15:02 (CET)Svar

Ah, beklager, Brit - da misforstod jeg hva du spurte etter når det gjaldt å få "koblet over landegrensene", jeg leste deg som om du trodde at det var mer automatikk mellom Wikipedia på ulike språk, enn det som det faktisk er! Når det gjelder "konkrete oppdelinger" - mener du å dele tekst inn i avsnitt med avsnittsoverskrifter? Jeg er en svoren tilhenger av å legge inn avsnittsoverskrifter for å gjøre det raskere å hurtiglese artikkelen - overskriftene skal være presise og meningsbærende, og oppsummere innholdet i vedkommende avsnitt. Men det er helt klart at de overskriftene som jeg (eller noen andre) har valgt, ikke er hugget i sten; det vil si - med noen få unntak. Det er helt OK å endre "artikkel-spesifikke" overskrifter dersom man finner noe som bedre beskriver/oppsummerer vedkommende avsnitt. Samtidiger det noen få overskrifter som har fått en halvformell status på bokmåls-Wikipedia, som for eksempel "Referanser" og "Eksterne lenker". Dem bør man ikke endre ordlyden på - ikke som et solo-utspill, i alle fall. (Noen har tatt til orde for "Kilder" i stedet for "Referanser", men før det blir allmenn enighet om å endre den overskriften, bør man videreføre "Referanser" slik at det står likt i alle bokmåls-artiklene.) Takk for hyggelige ord om figurteater-innsatsen så langt - det er et prosjekt som ligger mitt hjerte nær!Annelingua (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 00:00 (CET)Svar

Gøy at vi kan diskutere dette, det er spennende!--Brit Steinsvik (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 14:02 (CET)Svar

Både politikere, kunstnere (og andre) kan oppfylle krav om medlemskap i sitt fagfelts medlemsforeninger, uten at de er aktuelle for leksikonbiografier, så det kan være et utgangspunkt, men bør neppe være tilstrekkelig.Kjersti L. (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 14:16 (CET)Svar

Ja, det er jeg absolutt enig i, hvordan gjøres dette på andre felt ? Fins det stilmaler som kan være mulig å bruke som grunnlag for leksikonbiografier for figurspillere, eks forfattere ?--Brit Steinsvik (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 14:29 (CET)Svar

Jeg lenket til stilmanualen for kunstnere i mitt første innlegg under overskriften "Kriterier ..." ovenfor her. Noe mer detaljert enn for kunstnere finner jeg ikke der, men vår wikipedianerkollegaM.O. Haugen har nok helt klart for seg hva som er kriterier for forfattere. Ikke sant, M.O.H.? Jeg har vondt for å tro at akkurat de kriteriene kan brukes for figurspillere, med mindre figurspilleren også er dramatikeren/dramaturgen/forfatteren ... Det jeg lurer på er hva slags kriterier vi (les: Wikipedia) bør ha for "vanlige" figurspillere, altså dem som ikke er alt jeg ramset opp i forrige setning. De kan fort oppfattes av Wikipedia-bidragsytere utenfor miljøet som "a man/woman with a job", som m.a.o. ikke er notabel, men de er jo kunstnere, på samme vis som lysdesigneren, scenografen, lyddesigneren … Hvem skal ha en egen biografi, hvem skal ikke? Jeg fant dessverre ingen brukbare kriterier i engelsk Wikipedia, heller. Kanskje vi får et lurt Orland-tips? Kvier meg litt for å flytte denne drøftingen til Torget …Kjersti L. (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 16:37 (CET)Svar

Ja, dette var ikke lett. Kanskje lurt å la det modnes her før du tar det til Torget slik jeg tolker deg. I sceneweb er alle som har deltatt i forestillingene tatt med så det blir en annen sak. Jeg har jo hatt inne dansere og skuespillere og regissører som ikke utøver yrke i dag, så tenkte at profesjonell kontinuerlig virksomhet kunne si noe om et kunstnerskap var notabel. Det sier jo ikke noe om kvalitet, men på Nasjonalbiblioteket fins jo alle aviskritikkene av forestillingene, kan de være en pekepinn ? Figurteaterkunstnere er jo som bildende kunstnere ofte på leting etter nye uttrykk, og har derfor et smalere publikum på sine egne forestillinger enn når de reiser med den Kulturelle skolesekken, hvor en kritiker aldri dukker opp. Så ja, det er sikkert mer som må til. Når vi utvikler manus arbeider vi også ulikt fra gang til gang. Da jeg skrev figurteaterteksten til Forbrytelse og straff konsentrerte jeg først på manus. Dukkemaking og spill kom etterpå. I Skarven og Ea hadde vi dukkene og sagnet klart før vi utviklet tekst, så enig at det blir vanskelig å sammenligne med forfatterne. Jeg vet ikke hva et Orlandtips er, men håper det er lurt :-)--Brit Steinsvik (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 21:47 (CET)Svar

Et "Orlandtips" er et tips fraBruker:Orland, ikke akkurat noe ordbok-ord, m.a.o. Orland signerer som regel med M O Haugen. Jeg tenkte ikke på at du ikke visste hvem det var,Brit Steinsvik. :DKjersti L. (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 09:47 (CET)Svar

Hei til Annelingua,Brit ogKjersti. Slik jeg oppfatter denne diskusjonen var den opprinnelig todelt; delshvem skal/kan vi skrive om, og delshvordan kan vi skrive om dem?

• Hvordan er det enkleste. Det finnes mange stilmanualer for hvordan artiklene våre skal se ut, og hvert emne har sine koder og særegenheter; enten du skriver om skip, elver, fotballspillere eller skuespiller. Jeg har av og til laget megmodellartikler når jeg jobbet med en serie artikler innenfor en nisje av avgrenset tematikk. SeBruker:Orland/spinn ogBruker:Orland/diktarsyn. I en slik modellartikkel kan du legge inn faste setninger, vanlige typer opplysninger og de vanligste kildene. Min erfaring er at det går raskere å slette overflødige linjer enn å taste alt på nytt.
• Hvem er kinkig for alle «nye» fagområder. Jeg tenker at det må være enkvalifiseringsterskel et sted. For utøvende musikere innenfor kunstmusikk/klassisk musikk er det debutkonserten, for popmusikere er det albumutgivelse, for bildekunstnere er det Høstutstillingen og for fotballspillere er det spilletid i eliteserien. De som kjenner figurteaterbransjen må være nærmest til å avgjøre hva som er de naturlige tersklene i de ulike rollene.
  Jeg tenker at emsembler/selskap, produsenter, regissører og forfattere er notable/innenfor hvis deres verk har vært a) framført på institusjonsteater eller tv, eller b) på private scener med betydelige/faste offentlige tilskudd, eller c) har mottatt bransjepriser, eller d) er omtalt på rimelig omfattende vis i fagets egne historiebøker (ikke bare nevnt i navnelister, altså).
  Så tenker jeg at terskelen må være vesentlig høyere for personer som «bare» er dukkeførere, uten å ha noen av de andre rollene. Finnes det mange slike? For disse tenker jeg at kriteriene c og d må være gjeldende: priser eller omtale.

Dette er bare noen begynnende tanker. Jeg ser at de er basert på norsk virkelighet, men de kan antagelig overføres til utenlandske forhold også. MvhM O Haugen (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 11:33 (CET)Svar

Jeg var igrunnen mest opptatt avhvem. Det er der vi mangler noen retningslinjer for disse personene. Grupper/ensembler/teatre går nok greit, men det er figur-/dukkespillerne som volder en smule hodebry. Jeg synes det er vanskelig å finne en kvalifiseringsterskel, som du kaller det, men jeg synes vi må prøve. Det blir feil hvis vi skal tenke at i Wikipedia er det rom foralle i akkurat denne ene gruppen, men hvilke kvalifiseringskrav som skal gjelde, vet jeg ikke.Kjersti L. (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 13:16 (CET)Svar

Jeg har valgt å endre Knut Steinslien og Inger Kathrine Hansen fra rødt til svart. De kan ikke gå inn som figurspillere. Deres erfaringer fra figurteater erSkarven og Ea ogPolarsirkus og de er ikke utøvende i dag. Begge hadde Totalteatret som sine tidligere baser. Hva tenker dere om det ? Jeg har derimot laget egen profil på regissør Ola Moum, som jo allerede er i Store Norske Leksikon. Elisabeth ble syk i dag, så vi kom ikke videre med Tromsø dukketeater, men prøver å finne ny dag for møte om ikke lenge :-) --Brit Steinsvik (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 15:15 (CET)Svar

Helt enig,Brit S..

Det blir vel ikke mange figur- eller dukkespillerbiografier hvis man skal leggeM O Haugens forslag til kriterier til grunn, men det synes jeg likevel man skal: vedkommende bør ha mottatt bransjepriser; og/eller være omtalt på rimelig omfattende vis i fagets egne historiebøker (ikke bare nevnt i navnelister, altså); egne innførsler, med omtale, i fagets oversiktsverk; kanskje ha fått flere gode anmeldelser (ikke av stykket/teatret, men av figurspilleren). Dere kommer sikkert på flere kriterier. Det er mangeskuespillere som har deltatt i prisbelønte stykker, eller arbeidet ved kjente teatre, som ikke automatisk blir notable av den grunn. :::Jeg kommer vel til å melde meg ut av denne diskusjonen nå. Jeg har ikke noen flere lure/klare kriterier å komme med, ihvertfall ikke nå. En slik "kvalifikasjonsterskel" burde kanskje drøftes med noen av forskerne (Helgesen o.a.) og folk i Unima? Hva er figurspillernes Høstutstillingen, debutkonsert …Kjersti L. (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 18:06 (CET)Svar

Ja, greitt å la det ligge litt for min del også. --Brit Steinsvik (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 19:16 (CET)Svar

Noen tanker om relevanskriterier. Figurskuespillere er ikke helt ulikt stemmeskuespillere. Ingen av dem spiller med egen kropp/ansikt, men spiller gjennom en figur. For stemmeskuespillere bør velhovedroller være en ting som gir relevans helt tilsvarende andre skuespillere. Har du dubbet hovedrollen i en film så er du like notabel som en som spillte en hovedrolle. For en skuespiller er ikke en haug med biroller utslagsgivende, men f. eks hovedrolle i en film er et inklusjonskriterium. Pressedekning er en annen ting som kan tyde på relevans. For figurskuespillere er vel ofte ikke pressedekning det enkleste å måle på (kanskje ikke det avisene skriver mest om), men for figurskuespillere som også er produsenter/regissører vil det siste kunne være utslagsgivende. Forestillinger som i seg selv er notable vil gi relevans til regissør og hovedrollen/e. Prisbelønte figurskuespillere vil vel ofte være notable dersom prisen er notabel. Hvilke priser deles ut til figurspillere og hvilke av disse bør ha egen artikkel? Ut over det så kan vel noe henge på fast engasjement/ansettelse ved et notabelt figurteater over lengre tid også være en indikasjon på relevans. ツ^ツDyveldi^{☯ prat}_{✉ post}22. feb. 2018 kl. 20:37 (CET)Svar

Hei, jeg ser du har vært inne og flikket på artikkelen, som du skriver. Du har selvsagt sett at den har vært gjennom en kandidatperiode og er ansett av andre wikipedianere som verdig en AA-stjerne? Det er ikke en egenpromoartikkel. Det er en artikkel opprettet, og i hovedsak skrevet, av undertegnede, riktignok for snart fem år siden, men jeg har lest gjennom den igjen nå og ser ikke umiddelbart hva som bør omarbeides. Jeg har fulgt, om ikke en klar mal, så ihvertfall en måte å skrive kunstner-/kunsthåndverkerbiografier på, som er brukt flere steder, med utdannelse (eller mangel på), karriere og heder. Kan du nevne hva du tenker på, så skal jeg se på saken?Kjersti L. (diskusjon)20. feb. 2018 kl. 15:47 (CET)Svar

Fjernet et sitat og en opplysning mm. Hjalp kanskje litt på ditt syn på saken?Kjersti L. (diskusjon)20. feb. 2018 kl. 16:01 (CET)Svar

Hei Kjersti, beklager - jeg trakk en for kjapp konklusjon, skjønner jeg! Det gikk fort unna - men altså, grunnen til at jeg trakk en gal konklusjon, var at jeg syntes artikkelen var veldig personlig vektlagt, med mange utsagn om hva Sissel Bjørstad Skille liker, tenker og sier, i nåtid. For meg ble det mer som å lese et portrettintervju enn å lese en leksikonartikkel - så hvis jeg hadde lest det samme i f.eks. Adresseavisa, hadde jeg ikke blunket. Det kan godt være at detaljnivået bidro til at jeg trodde det var dukkemakeren selv (eller en av hennes nærmeste) som hadde skrevet dette. Men jeg mente altså på ingen måte å si at teksten var dårlig skrevet - for dét er den jo ikke! MvhAnnelingua (diskusjon)20. feb. 2018 kl. 22:46 (CET)Svar

Som jeg skrev i kommentarfeltet under kandidatperioden, er, eller ihvertfall var, nok artikkelen preget av de kildene som var tilgjengelige. De var mange, men de var ikke tørre og vitenskapelige, de var begeistrede bøker og artikler. Gjennom kandidatperioden ble de mest panegyriske utlegninger fjernet, så jeg tror artikkelen kan stå som den gjør nå, bortsett fra at den nok må oppdateres med noen verb i preteritum. Hun lager ikke mange dukker lenger, men det har jeg jo ingen skriftlige kilder til …

Skjønner! Jeg har ikke noe å tilføye, jeg - annet enn at jeg håper damen nyter sitt otium! :)Annelingua (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 09:37 (CET)Svar

@Annelingua,Kjersti Lie: artikkelen om Skille faller innenfor en kategori artikler – målt etter kildetilfanget, som vi ikke ser så ofte. Men de finnes. Det vanlige er at leksikonverdige emner et beskrevet i et stort antall kilder, og at den som skriver artikkelen må gjøre et skjønnsomt utvalg blant opplysningene i kildene for å skape en fokusert leksikonartikkel (som f.eks.Zinken Hopp fra min egen arbeidslogg). Så hender det iblant at Wikipediaartikkelen blir bygget opp gjennom å sanke sammen stoff som bare finnes i små biter her og der (som f.eks. minOla M. Hestebeit og KjerstisTautersau). Artikkelen om Skille tilhører den siste kategorien. MvhM O Haugen (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 18:38 (CET)Svar

Hurra for omfattende artikler om både tautersau og Zinken Hopp! Og takk også for supplerende merknad,M O Haugen. :)Annelingua (diskusjon)21. feb. 2018 kl. 23:35 (CET)Svar

Hei, holder du til i/nær Oslo, og skal på "Wikigap" i den svenske ambassaden 8. mars? Jeg vurderer sterkt å "toge" nedover fra stiftstaden til hovedstaden, selv om det er en lang reise for en kort workshop …https://www.facebook.com/events/1596063040489484/http://www.swedenabroad.com/WikiGapnoKjersti L. (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 10:44 (CET)Svar

Hallo, jeg har ikke hørt om WikiGap før; interessant, og bra tiltak! Men jeg kan ikke delta - skal på jobb. Derimot, dersom du drar nedover, hadde det vært veldig hyggelig å ta en kaffe før du toger oppover igjen,Kjersti? Om ettermiddagen torsdag 8.? Hvis det passer? :)Annelingua (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 11:37 (CET)Svar

Toget mitt går fra Oslo S kl 14:02. Hvis vi kan møtes i nærheten av stasjonen, for å minske stresset, kan jeg møte deg f.eks. kl 13:00, men du er vel fortsatt på jobb, da? I så fall kontakter jeg deg neste gang jeg er i hovedstaden. Unner deg forresten denne:Paul Klees røffe dukker.Kjersti L. (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 12:25 (CET)Svar

Jeg kan forsåvidt møte deg onsdag 7.3. etter normal arbeidstid. Toget ankommer Oslo ca kl 15:00. Etter den tid har jeg ikke annet program enn å sjekke inn på hotellet! :DKjersti L. (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 12:26 (CET)Svar

Jeg har faktisk en bok om Paul Klees dukker! :D Denne:[3] - et kupp for endel år siden, uten at jeg husker helthvor jeg snublet over den. Hmmm - burde det nevnes noe om Paul Klee og dukkene hans på norsk WP, kanskje?....

Onsdag 7.3. høres bra ut - jeg sender deg en e-post, kom på at jeg har adressen din fra før! :)Annelingua (diskusjon)22. feb. 2018 kl. 12:43 (CET)Svar

Hei,Ctande har i dag opprettet artikkelenKinesisk skyggeteater. Jeg ser du nylig har opprettet den mer overordnedeSkyggespill. Det bør vel være en lenke fra den ene til den andre og omvendt, der temaet er nevnt/blir nevnt.Kjersti L. (diskusjon)4. mar. 2018 kl. 19:49 (CET)Svar

HeiKjersti, tusen takk for tips - jeg har vært inne påKinesisk skyggeteater og lagt inn mer info, og fått inn kryssreferanser mellom de to artiklene slik du foreslo. Ja, og så lagt inn kategorien "Figurteater" på den kinesiske artikkelen - får se om det bør opprettes en skyggespill-kategori etter hvert, men i denne omgang tror jeg vi ser det litt an til vi eventuelt får flere artikler relatert til skyggespill enn det man kan telle på én hånd... :)Annelingua (diskusjon)4. mar. 2018 kl. 23:37 (CET)Svar

God kveld! Regner med du har fått med deghttps://de.wikipedia.org/wiki/Kategorie:Schattentheater på wikipedia på tysk, mye interessant... Og på wikidataGiannis Roulias(Q23928011),Antonis Mollas(Q23661789) ogDimitris Sardounis(Q16327145) for senere bruk MvhPmt (diskusjon)4. mar. 2018 kl. 21:34 (CET)Svar

HeiPmt, såvidt jeg husker har jeg så langt ikke finstudert den tyske Schattentheater, nei - tysken min er litt vaklevoren (dårlig fundament), så tyske artikler er ikke det jeg først gyver løs på. Men jeg tar til meg din anbefaling - også om Wikidata-forekomstene! Du har sikkert sett at jeg har notert et sted at denSkyggespill-artikkelstubben jeg opprettet, var svært nødtørftig. Så ambisjonen om å utvide den er absolutt til stede - nå har jeg altså også fått pekt ut en kurs i lendet, det er bra - mange takk! :)Annelingua (diskusjon)4. mar. 2018 kl. 23:37 (CET)Svar

Hei har du vært borti dette, fant det i artikkelen omMoritz Rabinowitz. Figurteateret i Nordland og Wakka Wakka (et norsk-amerikansk teaterkompani) lagde figurteater-forestillingen Fabrik-The Legend of M.Rabinowitz med premiere i Stamsund den 9. september 2007. Fabrik er spilt over 200 ganger i Norge, USA og England for nærmere 15 000 publikummere. Stykket vant prisen Citation of Excellence in Puppetry fra Unima-USA i 2009.
Pinger@Brit Steinsvik: også. Mvh --Pmt (diskusjon)5. apr. 2018 kl. 20:56 (CEST)Svar

Hei, jada - jeg har til og med sett forestillingen da de var på gjestespill i Oslo! Og produksjonen har jeg skrevet om på Wikipedia i flere artikler (Wakka Wakka Productions,Kirjan Waage ogFigurteatret i Nordland). Gøy at du følger med, og har (fått?) blikk for figurteater! Wakka Wakka turnerer for tiden med sin nyeste forestilling; de kommer til å vise den påGo Figure!-festivalen i Oslo 6.-9. juni 2018, har jeg hørt. Figurteater for voksne er fascinerende bra når det funker (og det pleier det til overmåls med Wakka Wakka), anbefaler deg å forsøke å få det med deg! :DAnnelingua (diskusjon)6. apr. 2018 kl. 00:29 (CEST)Svar

God morgen!Jeg ser at infoboksen og ingressen i artikkelen du arbeider med har forskjellige fødselsår (-33 og -35). Du kan sikkert avgjøre hva som er riktig.TorSch (diskusjon)27. apr. 2018 kl. 05:55 (CEST)- Unnskyld, ser at det er forsøkt rettet 05:22 !Svar

Hei TorSch (jeg har glemt hvordan jeg pinger, men kanskje du har satt denne siden på overvåkingslisten din?), det var ikke meg som forsøkte å rette fødselsåret, men ifølge dødsannonsen som stod i Aftenposten er det 1933 som er det riktige. Jeg skal forsøke om jeg kan rette fra 1935 til 1933 i Wikidata nå!Annelingua (diskusjon)27. apr. 2018 kl. 22:51 (CEST)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelMessiana Tómasdóttir har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)25. mai 2018 kl. 12:39 (CEST)Svar

Hei. Jeg stusser litt på at du flytter en rekke artikler fraKategori:Finske malere tilKategori:Finske billedkunstnere.

Billedkunst ogBilledkunstner bliri SNL definert somen fellesbetegnelse for de billedskapende kunstartene malerkunst, tegnekunst, grafikk, skulptur og billedvev. Også NAOB haren lignende definisjon:kunstart som uttrykker seg i bilder, f.eks. malerkunst, tegnekunst, grafikk.

Det å kategorisere f.eks.Akseli Gallen-Kallela sombilledkunstner er dermed en mindre eksakt kategori enn å kategorisere ham sommaler. I min praksis har jeg bare brukt kunstner- og billedkunstner-kategorien(e) når det har vært uklart i kildene hva slags materiale og teknikker den enkelte kunstner jobbet med. Hvis jeg kunne kategorisere ham både sommaler ogtegner, ville jeg heller gjøre det enn å velge en generell kategori.

Men jeg antar at du har en tanke bak dette? Mvh --M O Haugen (diskusjon)18. jul. 2018 kl. 19:04 (CEST)Svar

Hei, ja - jeg vurderte frem og tilbake - og begynte å endre nettopp for å få fellesbetegnelsen "billedkunstner" som kategori. Tanken bak er at mange (de fleste? nesten alle? alle?) billedkunstnere utøver faget sitt innen flere "disipliner" - selv om de kan være mest kjent som én ting. Derfor finner jeg det litt unaturlig i mange tilfeller å velge ut én eller et utvalg billedkunstdisipliner - du nevner Gallen-Kallela, som jo var svært produktiv, med en produksjon innen en lang rekke "disipliner". Jfr. også dagens kunstutdannelse: for eksempel på KHiO skal studentene få erfaring med mange ulike kunstuttrykk, og så kan det godt være at de etter utdannelsen velger å konsentrere seg for eksempel "bare" om "oljemaling". Jeg kom inn på disse finske kunstnerne via kategorien "Finsk kultur", og ønsket å få sortert individartikler inn i kategorier. Det er ikke så veldig mange finske kunstnere på norsk Wikipedia p.t., og jeg tror vel ikke at det blir så veldig mange flere med det aller første. Da synes jeg ikke det er så hensiktsmessig å ha mange "billedkunstnerkategorier" med et fåtall personer (artikler) i hver kategori - og så har jeg særtilfelletJac. Ahrenberg, som jeg hittil ikke har funnet kildebelegg for annet enn akvarellmalerier og tegninger fra. Ingenting galt ved akvareller! - men når man leser "Maler" som betegnelse, tenker nok de fleste på en kunstner som lager oljemalerier, eventuelt akrylmalerier (eller i middelalderen (særlig): malerier i tempera). Mitt poeng er at skillelinjene er kunstige: de fleste billedkunstnere som maler, tegner først. Kanskje driver de også som grafikere, o.s.v. Når de kommer fra et land som no-wiki ikke har så mange artikler om, fant jeg det bedre å samle kunstnerne i felleskategorien "Billedkunstnere". (Men jeg er åpen for motforestillinger, altså.) (P.S. for øvrig har jeg ryddet en masse hunde-artikler inn i ny kategori "Finske hunderaser" - de lå enkeltvis i kategorien "Finsk kultur", de også. Så hovedintensjonen min var å stramme opp den finske kulturen... ;) )Annelingua (diskusjon)18. jul. 2018 kl. 19:25 (CEST)Svar

P.S.: Jeg gikk litt tilbake i mine egne spor, og kom på at en medvirkende årsak til den endringen du reagerte på, var at jeg kom over kategorien "Finske kunstnere":https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Finske_kunstnere. Og den fant jeg (til gjengjeld!)alt for vid. Var de forfattere? musikere? komponister? billedkunstnere? Jeg måtte inn og sjekke hver enkelt, og bestemte meg for å finsortere dem med nye kategorier. Noen av dem jeg fant der, har jeg nå omkategorisert - men nå stanser jeg, så kan du få slippe til.Annelingua (diskusjon)18. jul. 2018 kl. 19:32 (CEST)Svar

En annen sak: det er fint hvis du husker å legge inter-wiki på kategoriene du oppretter. Det gjør det mye enklere for deg og for alle oss andre å jobbe med artikkelutvidelser og videre artikkeloppretting framover. Se f.eks.denne ogdenne. MvhM O Haugen (diskusjon)20. jul. 2018 kl. 10:51 (CEST)Svar

Jeg har "mistet" Wikidata-"inngangen" jeg hadde - og derfor har jeg ikke husket på å legge inn inter-wiki på kategorier i den senere tid. Jeg skulle selvfølgelig ha lett frem hvordan jeg i sin tid fikk på plass den knappen (jeg husker at jeg fikk veiledning om hvordan det skulle gjøres, men ikke hvordan man gjorde det (eller hvilken hjelpsom sjel som forklarte fremgangsmåten), og jeg må bare innrømme at de gangene jeg har tenkt "Å, det er sant, det var noe med Wikidata her", så har jeg nedprioritert å gå ut av det jeg holdt på med for å finne ut hvordan jeg får opp Wikidata-lenke som default på artikler. Jeg aner ikke hvorfor de Wikidata-lenkene plutselig forsvant igjen, men ettersom brukerveiledningene på Wikipedia er særdeles rotete, håper jeg at jeg kan finne forklaringen lenger oppe her på min egen diskusjonsside... (Jeg skjønner at det kan fremstå som en sjekk jeg burde ha gjort mye før, men da vil jeg påpeke at når jeg husker at jeg trenger en Wikidata-lenke, befinner jeg meg jo ikke her inne på brukersiden, men midt i en opprettingsoperasjon.) Før VE kom på plass brukte jeg å håndkode interwiki-lenker - men jeg antar at da Wikidata ble "påtvunget" oss, ble slik koding rett på Wikipedia utilstrekkelig? Jeg vet ikke, så jeg benytter anledningen til å spørre.Annelingua (diskusjon)20. jul. 2018 kl. 20:14 (CEST)Svar

Tilføyelse ad Wikidata og kategorier: jeg ser nå at det var i februar 2018 at Orf3us forklarte meg (her på denne siden) hvordan jeg kunne få automatisk Wikidata-lenke opp på en Wikipediaside. Problemet var at det gjaldt artikler, og fungerer tydeligvis ikke for nye kategorier? ("Legg til en lenke til Wikidata under artikkeloverskriften. Viser også evt. beskrivelse lagt inn på Wikidata." - dét valget har jeg haket av for under Innstillinger. Men jeg finner ikke noe tilsvarende valg for kategorier? Det er visst der jeg ikke har vært observant - beklager det, men kan jeg opprette en tilsvarende snarvei for kategorier???)Annelingua (diskusjon)20. jul. 2018 kl. 20:45 (CEST)Svar

P.S. Bare for ordens skyld: du spurte i går om hvilke tanker jeg hadde om forskjellen på "Kategori:Malere" vs. "Kategori:Billedkunstnere". Jeg ser at etter at jeg svarte deg, begynte du å tilbakestille noen av kategoriendringene jeg gjorde. Du imøtegikk ikke mine tanker før du begynte å tilbakestille, dét syntes jeg var litt ugreit. Jeg er overhodet ikke på krigsstien, altså! Men jeg mener faktisk at på slike små områder (her på norsk WP) som "Finsk kunst" er det bedre å samle billedkunstnerne i én kategori, og la selve artiklene eventuelt presisere om den individuelle kunstneren konsentrerte/konsentrerer seg om en spesiell disiplin (evt. om flere). Når de finske billedkunstnerne deles opp i en rekke ulike kategorier, blir det få kunstnere i hver kategori, noen vil bli liggende i flere kategorier slik at man kan bli lurt til å tro at man har flere individuelle "finske kunstnerartikler" enn man faktisk har, og man kan ikke bruke kategoriene til å få et totalt overblikk over hvilke finske billedkunstnere vi har artikler om. (Altså, man får ikke noen navneliste ved å åpne én kategori.). Som du nevnte i ditt første spørsmål, er det ikke alltid man (d.v.s artikkelen) gir en uttømmende beskrivelse av en kunstners spennvidde - og slik du beskriver bruken av kategorien "Billedkunstnere", vil dette bli en "Annet"-kategorii tillegg til de øvrige kategoriene. Altså en tilleggskategori som man må regne med vil eksistere uansett - dermed er det ryddigere å samle finske billedkunstnere som jobber "i 2-D" i én og samme kategori. E.m.m. Jeg vil svært gjerne høre om du har tenkt på disse aspektene?

I tillegg vil jeg veldig høre med deg - siden du tok opp temaet "Finsk kunst" - om du har noen synspunkter på at "Kunstnere"-kategoriene synes å ha blitt forbeholdt billedkunstnere som jobber i 2-D? Dét er på en måte å angripe kategoriseringsproblemet fra litt motsatt kant, men dét aspektet dukket også opp da jeg begynte å se på de finske kunstnerne. Kan du titte på kategoriene under finsk kunst, og gjøre deg noen tanker om hvorfor ikke finske musikere, finske forfattere, finske komponister, o.s.v., (for ikke å snakke om utøvende scenekunstnere (danskere, skuespillere, …), regissører (film- og teater-), o.s.v.) er underordnet "Finske kunstnere"? De bedriver jo kunst, de også... Kategoriseringer ikke av det enkleste - dét er vi sikkert enige i?. Vennlig hilsenAnnelingua (diskusjon)20. jul. 2018 kl. 20:31 (CEST)Svar

Du fortjener et svar på dette også, men jeg rekker det ikke nå. Purr meg hvis du synes det tar for lang tid.M O Haugen (diskusjon)1. aug. 2018 kl. 11:41 (CEST)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelModellteater har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)1. aug. 2018 kl. 11:41 (CEST)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelAlbrecht Roser har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)18. aug. 2018 kl. 18:43 (CEST)Svar

Hei! For mange år siden opprettet du kategorieneKategori:Ord med gresk opprinnelse og lignende for andre språk. Jeg er litt i tvil om dette er en nødvendig kategorisering for Wikipedia, og har slettenominert disse. Hører gjerne hva du tenker om det, det kan godt være de er relevante – jeg er ikke 100 % sikker selv, men slik de står nå fremstår de som unødvendige for meg.Mewasul (diskusjon)3. sep. 2018 kl. 17:46 (CEST)Svar

Hei, hei! Dette husket jeg overhodet ikke at jeg hadde gjort, og tenkte umiddelbart at "det er sikkert helt greit å slette dette". Men så tenkte jeg at jeg måtte vel ha hatt en grunn til å opprette kategorien - og så tok jeg en titt på nivået over:https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Etymologi. Hvis du går inn der, ser du (tror jeg?) hva jeg holdt på med: ettersom man har lister for låneord fra andre språk, bør man også ha en liste over låneord fra gresk språk. Synes jeg. For sammenhengens skyld. Men ellers har jeg ingen sterke følelser knyttet til dette. (Trur eg. :D Inntil det motsatte er bevist.)Annelingua (diskusjon)3. sep. 2018 kl. 18:23 (CEST)Svar

Argumentet at «hvis det er slik for x, så trenger vi tilsvarende for y» når x og y er like tilfeller er jeg helt med på – så den ser jeg. Stiller vel heller spørsmål ved det overordnede, om det er vits i å kategorisere det på Wikipedia. (Men jeg flytter gjerne informasjonen, slik at vi kan fyllewikt:Kategori:Ord i norsk etter etymologi.) Takk for svar uansett :) Så får vi bare se hva andre synes også.Mewasul (diskusjon)4. sep. 2018 kl. 11:58 (CEST)Svar

Hei. Jeg var nettopp innom ogjusterte opp bidragstelleren din. Jeg håper det er ok!?

Jeg har sett på de utvidelsene som er gjort på artikkelenGuignol de siste dagene, og lurer på om du tror den kanskje kan være aktuell somkandidat tilWikipedia:Anbefalte artikler. Den ser slik ut for meg, ved første øyekast. Hva tror du, og hva trorKjersti Lie? MvhM O Haugen (diskusjon)14. sep. 2018 kl. 12:16 (CEST)Svar

Jeg synes vi kan vente litt. Utvidelsene som er kommet er bra, men de er (selvsagt) preget av tilgjengelige kilder, så det er lagt stor vekt på utsagn fra Anatole France og feiring i Paris, mens andre feiringer og utsagn også burde ha vært vektlagt, når vi begynner å gå såpass i detalj. Jeg har kjøpt én bok, som i grunnen var en skuffelse, mer en billedbok enn tekst; men jeg venter på en innlånt bok som jeg har større forventninger til. En AA bør vel dekke de viktigste aspektene i best mulig balanse, jeg føler ikke at vi er helt der ennå. Min mening, altså: Vi venter litt. Jeg kan si fra når ihvertfall jeg ikke har mer å bidra med.Annelingua har kanskje et annet syn på saken?Kjersti L. (diskusjon)14. sep. 2018 kl. 13:54 (CEST)Svar

Jeg ser at jeg uttrykte meg rimelig upresist i innlegget ovenfor, men satser på at dere skjønner hva jeg mener (og jeg har purret på innlån av bok!)Kjersti L. (diskusjon)14. sep. 2018 kl. 14:35 (CEST)Svar

Jeg setter på en "Arbeid pågår"-mal og tar en liten sjau med det jeg har av kilder i løpet av dagen.Kjersti L. (diskusjon)14. sep. 2018 kl. 14:51 (CEST)Svar

Hei til dere begge,M O Haugen ogKjersti Lie! Den artikkelen anser jeg at Kjersti er hovedredaktør for - jeg har vært innom et par ganger og lagt fra meg noen opplysninger, men som Kjersti skriver, er det litt tilfeldig hva jeg har kommet over. Ettersom Kjersti har anskaffet kildelitteratur spesielt til formålet, synes jeg at Guignol-artikkelen kan få tilbringe litt mer tid på arbeidsrommet før den får AA-statusnominasjon. Den er bra nå - men vil bli enda bedre når Kjersti får realisert sine planer for den - hun har jo gjort en hel del bare siden du postet første innlegg om artikkelen her, M O Haugen!Annelingua (diskusjon)16. sep. 2018 kl. 19:45 (CEST)Svar

- og så glemte jeg nesten å svare på det første, om bidragstelleren min: den har jeg visst ikke skjenket et tanke på (antagelig) årevis. Tusen takk for justeringen! (Hvordan var det - den må justeres manuelt den, ja?)Annelingua (diskusjon)16. sep. 2018 kl. 19:48 (CEST)Svar

– så gikk det som det ofte gjør (med meg) … Jeg var riktig stolt over å ha prestert en kort, nærmest definerende artikkel, men når først noe ble utvidet og detaljert, satte jeg igang "grunnforskningen" igjen, og artikkelen vokser. Jeg kladder, og mye skal nok strykes før jeg legger det ut i Guignol-artikkelen, jeg ville bare varsle dere begge at det kan ta litt tid før den er klar for en kandidatperiode, blant annet fordi jeg skal reise bort noen dager i helgen.Morten, jeg har kommunisert medAnnelingua om dette per e-post.Kjersti L. (diskusjon)17. sep. 2018 kl. 20:57 (CEST) Det blir, det blir, håper jeg.Svar

God søndagsformiddag,Annelingua! Jeg forstår ikke helt hva du har ment med deler av redigeringen din på Guignol. Antagelig har du bare hatt en "finger-blings" da du la inn informasjon om spirrevippen. Malen med "Arbeid pågår" skulle ikke fjernes ennå. Artikkelen har nå (dessverre?) fått et detaljeringsnivå som gjør at jeg vil legge inn enda mer! Spennende, sjø! :D Akkurat NU er arbeid-pågår-malen erstattet av informasjon omFranske Læsestykker for Gymnasiet. Tenker jeg bare rydder, før jeg hører fra deg. :)Kjersti L. (diskusjon)30. sep. 2018 kl. 11:59 (CEST)Svar

Navn på flere av de mindre brukte figurene er oppgitt her og der, både Guignols sjef, vaktmester, huseier m.fl., men jeg komme ikke til å legge til disse. Artikkelen blir en bok hvis vi skal tilføye alle disse. Jeg håper du er enig. Gringalet er nok en av de mindre brukte dukkene, men ettersom han er et familiemedlem er det hyggelig at han er navngitt!Kjersti L. (diskusjon)30. sep. 2018 kl. 12:05 (CEST)Svar

God ettermiddag,Orland &Annelingua. Det går litt i rykk og napp med Guignol, pga andre gjøremål – og det stresser meg at det tar sånn tid – men det blir, det blir! Det var bare dét! :)Kjersti L. (diskusjon)3. okt. 2018 kl. 16:58 (CEST)Svar

Ikke stress, Kjersti!!! Jeg har (som du har sett) vært borte fra Wikipedia en stund, men nå er jeg innom en tur - og må 1) be om unnskyldning for at jeg tydeligvis har fjernet en "under arbeid"-mal, det varslett ikke meningen, nei! Men det som skjer på min maskin iblant, når jeg redigerer med VE, er at cursor'en plutselig har hoppet til et annet sted enn jeg tror den står, og tatt med seg noe av den nye teksten jeg har lagt inn inn i "gammelt" innhold. Og da blir det kaos. Jeg tipper det var det som skjedde forrige uke - og denne gangen oppdaget jeg ikke selv hva som hadde skjedd. Veldig dumt! - Og 2) apropos Gringalet, og det jeg la inn om ham sist: jeg ble litt usikker på om det var bare i forestillingen som Anatole France hadde skrevet om, at Guignols sønn var navngitt. Derfor tok jeg en sjekk - og fikk stadfestet at guttungen hadde samme navn også når andre guignolister var på ferde. Så jeg la inn denne informasjonen i artikkelen for å styrke kvaliteten på artikkelen - det er jo sånn jeg jobber: jeg lurer på noe, leter etter svar - og hvis jeg finner svar, legger jeg fra meg informasjonen om dette på Wikipedia. For å avrunde: ting tar den tiden de tar, ikke minst på Wikipedia: det er heldigvis ikke noen tidsfrister som må overholdes her inne, så senk skuldrene tycker jag, Kjersti!Annelingua (diskusjon)7. okt. 2018 kl. 20:08 (CEST)Svar

Alt vel. Ville bare informere. Angående "guten": Det er vanligere at han heter Guillaume. Han er nesten bare med i Paris-forestillingene. Det er visse grenser for hva jeg tar inn i artikkelen, så dette blir kanskje ikke med. Jeg grubler for tiden på hvordan jeg skal utforme en av seksjonene, hvis jeg i det hele tatt skal ha den med. Regner med å få wikipedert litt i morgen, og planlegger å avslutte Guignol-arbeidet da. I denne omgang. Håper jeg. Tror jeg.Kjersti L. (diskusjon)7. okt. 2018 kl. 20:14 (CEST)Svar

I see! altså om spirrevippen/guttungen/guten. (Men jeg synes jo at det også har en viss interesse at Anatole France viet såpass stor plass til Guignol, jeg da - så jeg håper ikke den godeste Anatole forsvinner helt ut av soga her. For meg bidrar hans opptreden i artikkelen også til å si noe om den status Guignol-teateret har i frrrransk kultur...) (Det ser ikke ut til at det trengs flere bilder til å illustrere artikkelen, men om du har noe ønske i så måte så si fra, jeg skal tilbake til Paris om et par måneder og kan kanskje få til noe da.) :)Annelingua (diskusjon)7. okt. 2018 kl. 20:41 (CEST)Svar

Herr France forsvinner ikke. Enig, artig! Ser du et Guignol-castelet, må du gjerne ta et bilde (liggende format, fortrinnsvis, men det vet du jo). Det har en tendens til å bli "bildebøker" når jeg skriver om historiske emner …Kjersti L. (diskusjon)7. okt. 2018 kl. 20:53 (CEST)Svar

Men alle liker jo bildebøker!!! :D - og jeg skal holde utkikk etterun castelet - antar at det enkleste blir å sveipe innom enten ved Eiffeltårnet eller på Champs-Élysées, jeg hadde ikke tid til å gjøre det sist. (Kanskje det blir ekstra julete også i Guignols verden rundt juletider? Forutsetter at de små barna og guignolisten(e) slutter opp om Guignol også vinterstid.)Annelingua (diskusjon)7. okt. 2018 kl. 21:00 (CEST)Svar

DA har jeg fjernet «under arbeid»-malen. Hver gang jeg prøver å lese gjennom for å fjerne stoff, ender det med at jeg legger noe til, så den lille, lett ubalanserte, artikkelen du foreslo som kandidat for AA-status,Orland, har nå vokst seg stor og fet, og forhåpentligvis bedre, kanskje t.o.m. verdig en større stjerne? Fortsatt gjenstår en del kildearbeid o.a. Jeg gir meg nå, men tar gjerne en kandidatperiode, for å få kommentarer og forbedringer (og ergrelser!). En av hovedkildene er fjernlån fra Junaiten og må leveres i løpet av en ukes tid, så det haster litt med andres øyne på artikkelen.Annelingua, skal du ikke prøve å få en arkiveringsbot til å arkivere gamle innlegg fra diskusjonssiden din? Veldig greit!Kjersti L. (diskusjon)10. okt. 2018 kl. 19:18 (CEST)Svar

Takk for god hjelp medGuignol

Artikkelen omGuignol, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert somWP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! MvhM O Haugen (diskusjon)27. okt. 2018 kl. 17:47 (CEST)Svar

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkelMargareta Niculescu har blitt nevnt iMal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen påvår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsenM O Haugen (diskusjon)16. sep. 2018 kl. 23:03 (CEST)Svar

Tusen takk for rettingen din på Fredrik Christian Wildhagen. Jeg finner ofte slike og andre merkelige setninger i noen biografiartikler. Men når jeg ser hvordan slike setninger har oppstått så tar jeg ikke i de med ildtang. Vil du ha flere slike blødmer så kan du ta en titt påhttps://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Pmt#Jaja,_Tja_Det_er_sikkert_sant. så hold ut og lykke til! MvhPmt (diskusjon)30. sep. 2018 kl. 01:57 (CEST)Svar

Hehe- det var jo mye morsomt i den listen din, da. Jeg begynte en gang på en tilsvarende samling på min egen diskusjonsside ("Søte oversettelsesblundere"), men den listen er ikke så lang som din. Når det gjaldt Wildhagen, snublet jeg over ham helt tilfeldig - og ble rett og slett fornærmet på hans vegne. "Litt fengslet", liksom? Nei, det kunne jeg ikke la ham ha sittende på seg - selv om jeg altså aldri hadde hørt om mannen før nå i kveld (natt). Mvh Sisyfos/Annelingua (diskusjon)30. sep. 2018 kl. 02:23 (CEST)Svar

Det er nå igjen mulig å foreslå kandidater til årets Wikipedianer. Jeg mener de som foreslås bør spørres, og jeg mener du bør være en god kandidat. At du er anonym mener jeg er en fordel, dersom du aksepterer å bli nominert og blir utvalgt så vil det belyse at det er mange veier for å bidra til Wikipedia. Mvh.Ulf Larsen (diskusjon)12. nov. 2018 kl. 18:16 (CET)Svar

Oj - det var smigrende, og veldig uventet! Jeg tenker at dette er en heder som bør tilfalle wikipedianere som har gjort seg særlig bemerket (i positiv forstand, da!) over lang tid - som du sier, har jeg en mer tilbaketrukket rolle der jeg stort sett pusler med mitt innen emner jeg fatter interesse for, og synes bør få plass, eventuelt større plass, i leksikon. Det skal vel mer til for å bli årets Wikipedianer, skulle jeg tro?Annelingua (diskusjon)12. nov. 2018 kl. 22:26 (CET)Svar

Du har snart bidratt i ti år, og har over ti tusen redigeringer på over fire tusen sider. I tillegg synes jeg det er grunn til å fremheve de mange som bidrar anonymt. Wikipedia hadde ikke vært der vi er i dag uten de mange gode anonyme bidrag. Tenk på saken, om du synes det er ok, så nominerer jeg deg. Mvh.Ulf Larsen (diskusjon)12. nov. 2018 kl. 23:10 (CET)Svar

Tusen takk for hyggelig(e) henvendelse(r) - og jeg ante ikke at jeg hadde begått så mange redigeringer, så det var litt gøy å få påpekt! Men jeg har p.t. ikke så lyst til å tre ut av anonymiteten, tror jeg - i alle fall ikke før jeg har vært bidragsyter iover ti år. Men jeg har et annet forslag: Kjersti Lie! Hun har en stayerevne som langt overgår min når det gjelder artikkelproduksjon, se bare på hvordan hun nylig startet artikkelen omGuignol, og få uker senere hadde bragt den helt frem til en UA-nominasjon. Hun har også vært aktiv mye lenger enn meg (jeg vet ikke hvor lenge, men mitt inntrykk er at hun var godt etablert da jeg så smått startet å redigere på Wikipedia). Dessuten er hun veldig behagelig å ha med å gjøre så vel på diskusjonssider som på Ting og Torg; konstruktiv og saklig - og vennlig. (Og så har hun i veldig stor grad et interessefelt som overlapper mitt - jeg skal ikke underslå at jeg vil synes det er fint om en kunnskapsrik og kulturinteressert dame som Kjersti blir kåret til Årets wikipedianer.) Hvis du er enig, så foreslår jeg å nominere Kjersti L.!Annelingua (diskusjon)13. nov. 2018 kl. 00:31 (CET)Svar

Takk for pene ord og forslag til nominasjon,Annelingua. Du er for sent ute! :DUlf Larsen og jeg delte hedersbetegnelsen "Årets wikipedianer" i 2016. Ha en god tirsdag, og tenk over Ulfs forslag igjen!Kjersti L. (diskusjon)13. nov. 2018 kl. 08:16 (CET)Svar

Beklager sent svar, Kjersti - jeg glemte min egen diskusjonsside! Så bra at du (og Ulf Larsen) alleredehar fått den hederen - vel fortjent! :DAnnelingua (diskusjon)22. nov. 2018 kl. 12:57 (CET)Svar

Når det gjelder anonymitet, så mener jeg du selvfølgelig kan fortsette å være anonym, selv om du blir utnevnt til årets Wikipedianer. Alle som gjør en god innsats bør kunne få denne utmerkelsen, selv om de velger å være anonyme. Mvh.Ulf Larsen (diskusjon)13. nov. 2018 kl. 09:46 (CET)Svar

Oj - jeg hadde visst ikke fulgt opp denne, unnskyld, Ulf! Jeg lander på å si tusen takk, men jeg vil helst slippe å bli nominert nå - som sagt trives jeg med å pusle med mitt, og har ikke så lyst til å ta det skrittet frem blant de nominerte. Kanskje om noen år.... MvhAnnelingua (diskusjon)22. nov. 2018 kl. 12:57 (CET)Svar

Den er god, da legger jeg det på is. Mvh.Ulf Larsen (diskusjon)24. nov. 2018 kl. 11:17 (CET)Svar

Artikkelen omHolocaust i Litauen, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert somWP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! MvhM O Haugen (diskusjon)21. nov. 2018 kl. 23:54 (CET)Svar

Hei! Som en aktiv og dyktig bidragsyter på Wikipedia kan du kanskje ha behov for tilgang til flereverktøy. Med disse kan du følge opp endringer på artikler ved å få mulighet til å godkjenne bidrag fra uerfarne brukere, samt effektivt kunne tilbakestille vandalisme. Gi meg beskjed dersom du ønsker denne oppgraderingen! - mvh4ing (diskusjon)22. nov. 2018 kl. 13:29 (CET)Svar

Hei! Tja - jeg faller for fristelsen til å rydde litt på Wikipedia når jeg står fast i andre ting, ikke får sove eller annet - jeg må tenke litt over om jeg skal takke ja til å få patruljør-verktøy, for det følger vel lett forventninger om mer aktivitet med, også... Jeg sier fra - takk for tilbudet i mellomtiden! MvhAnnelingua (diskusjon)22. nov. 2018 kl. 13:32 (CET)Svar

Mens du tenker, kan jeg berolige deg med at det ikke følger med verken krav eller forventninger til en slik "utnevnelse". Det viktigste for Wikipedia er at en slik status ikke går ut over din utmerkede tekstproduksjon! - mvh4ing (diskusjon)22. nov. 2018 kl. 13:37 (CET)Svar

HalloBruker:4ing|4ing, jeg takker nå ja til tilbudet om å få tilgang på flere verktøy ved å bli patruljør. Ref. diskusjonen nedenfor under overskriften "Hurtigsletting". MvhAnnelingua (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 22:37 (CET)Svar

Artikkelen omHajj, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert somWP:AA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! MvhM O Haugen (diskusjon)30. nov. 2018 kl. 22:06 (CET)Svar

Tusen takk for hjelpen med Nordstrand Tuberkulosehjem. Jeg er helt nybegynner, og var ikke engang klar over at det finnes egne sider og tips for oss.Beste hilsener—Dette usignerte innlegget ble skrevet avNils Røsth (diskusjon · bidrag) 4. des. 2018 kl. 15:13‎ CET(Husk å signere dine innlegg!)

Bare hyggelig,@Nils Røsth:! Det er fint med flere bidragsytere på Wikipedia, så du er hjertelig velkommen. Det er mange hjelpsomme folk her inne, og vi har alle vært nye en gang - selv gjør jeg fortsatt feil etter nesten ti år her inne, men det blir heldigvis ikke så mange av dem lenger. Et tips: for å signere innleggene dine på diskusjonssider sånn som denne, skriver du firetilder på rad uten mellomrom; da kommer brukernavnet ditt opp sammen med tidspunkt for publisering av innlegget. Lykke til, og spør gjerne om det er noe du lurer på. MvhAnnelingua (diskusjon)5. des. 2018 kl. 23:06 (CET)Svar

Takk for fiks. Det ble noe feil i redigeringen din. Kan du rette opp? --Vennlig hilsenErik d.y.10. des. 2018 kl. 21:36 (CET)Svar

Hei, ja - jeg så det! Siden hang seg opp - sikkert fordi den var så "tung" (masse innhold)? Jeg satt og forsøkte å finne ut av hvordan jeg kunne rydde opp i rotet, da jeg så at jeg hadde fått melding her på denne siden - og at du hadde tilbakestilt. Beklager at jeg forårsaket noe surr - jeg lover på tro og ære at det var konstruktivt det jegegentlig holdt på med lenger nede i teksten! Nå går jeg tilbake for å sjekke om alt erhelt i orden i artikkelenLeonard Cohen nå. MvhAnnelingua (diskusjon)10. des. 2018 kl. 21:41 (CET)Svar

I artikkelen OSK Nord satte du inn en kilde: Forsvarets forskningsinstitutt - ffi.no. www.ffi.no (PDF). s. 9https://www.ffi.no/no/Rapporter/11-01370.pdf.Her siteres:"I fremtiden vil man kun ha tre operative nivåer, ikke fem som tidligere. Endringene innebærer at den største operative enheten på taktisk nivå er redusert fra divisjon til brigade". Begreper som militærdistrikt og armé er ikke lenger i bruk.

Kommentar:

Sitatet gir ingen mening, og siste setning er direkte feil.

Det skal trolig være "tre kommandonivåer" - ikke "tre operative nivåer"og: "største manøverenheten på taktisk nivå er redusert fra divisjon til brigade" - ikke "største operative enheten på taktisk nivå er redusert fra divisjon til brigade"Dette er også i realiteten feil, det finnes 11 manøverdivisjoner i Russland.Det finnes fire militærdistrikt i Russland, og 12 arméer.

mvhBruker:HHKhhk

Bruker:HHKhhk Du bestrider noe som står i dokumentet "Russisk forsvarsutvikling frem mot 2020 – sluttrapport", som er utgitt av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Det jeg har gjort, er å bruke rapporten som kilde, og sette inn et sitat fra rapporten. Du får skrive et brev til FFI dersom du vil ha dem til å endre rapporten.Annelingua (diskusjon)2. jan. 2019 kl. 00:53 (CET)Svar

Hei Annelingua. Ser du har opprettet en slettenominasjon (Wikipedia:Sletting/Odin Thiago Holm), men siden er ikke inkludert påhovedsiden for slettenominerte ? Er det noen spesiell grunn til det ? Med vennlig hilsenMigrant (diskusjon)12. jan. 2019 kl. 00:37 (CET)Svar

Hei Migrant, nei - ikke noen grunn, annet enn at jeg glemte visst å fullføre? Sorry!Annelingua (diskusjon)12. jan. 2019 kl. 00:45 (CET)Svar

Okay, men da venter jeg på fullføring... Med vennlig hilsenMigrant (diskusjon)12. jan. 2019 kl. 02:24 (CET)Svar

Hei igjen, jeg har nå ført opp slettenominasjonenmanuelt påhovedsiden for slettenominerte, og innså samtidig at her har jeg nok kanskje ikke helt skjønt funksjonaliteten: jeg har slettenominert en del artikler, men aldri gått inn på den siden og ført opp den nominerte artikkelen manuelt. Skulle jeg gjort det, altså? I så fall blir det nok for omstendelig for meg å huske alle stegene hver gang, tror jeg - jeg er en utålmodig sjel...Annelingua (diskusjon)12. jan. 2019 kl. 04:11 (CET)Svar

Under Innstillinger->Tilleggsfunksjoner->Verktøy kan du huske av for et verktøy som forenkler slettenomineringsprosessen. -4ing (diskusjon)12. jan. 2019 kl. 09:28 (CET)Svar

Takk for veiledningen,4ing! Jeg har vært inne og huket av i innstillingene nå - så dukker det vel opp en endring til neste gang jeg tenker noe bør slettenomineres.Annelingua (diskusjon)12. jan. 2019 kl. 22:49 (CET)Svar

Vet ikke om du har fått valgt denne sletteknappen, men det ser ikke ut til at du benytter den. Du har nemlig slettenominert et par artikler i dag som ikke har blitt oppført påWikipedia:Sletting, noe de ville ha blitt automatisk hvis du hadde benyttet verktøyet. Sjekk om du har valget "slett" i menyen til venstre for søkevinduet (den kan finnes andre steder, avhengig av dine innstillinger). - mvh4ing (diskusjon)23. jan. 2020 kl. 16:00 (CET)Svar

Når du har gjort det vil du hvis du øverst i bildet klikker på fanen "Mer" mellom stjerna og søkeruta få valget «Slettenominering» i tillegg til «Flytt».

- Når du da klikker på «Slettenominering» får du opp en rute hvor du kan skrive begrunnelsen for sletteforslaget i wikikode. Du kan velge om du vil varsle artikkeloppretter (fungerer ikke hvis artikkeloppretter har diskusjonsside i Flow). Når du klikker på send så utføres alle trinnene som trengs i en slettenominasjon automatisk.

- Hvis begrunnelsen inneholder mye lenker og stæsj så pleier jeg å sjekke utseendet med forhåndsvisning uten å lagre på en kladdeside før jeg kopierer wikikoden og limer den inn i begrunnelsesruta. Det er den eneste måten å få sjekket at den ser ok ut.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat}_{✉ post}12. jan. 2019 kl. 14:32 (CET)Svar

Og takk også til deg,Dyveldi, for supplerende veiledning! Jegtror ikke jeg kommer til å ha behov for så innviklede begrunnelser - men får jeg det, har jeg fått noen nyttige brukertips her.Annelingua (diskusjon)12. jan. 2019 kl. 22:49 (CET)Svar

Hei Annelingua. Ser ut som du har glemt å føre opp et par andre slettenomineringer også i senere tid.

1. Wikipedia:Sletting/Fred Habberstad
2. Wikipedia:Sletting/«Sommerjobb i BIA»

Bortsett fra at den siste antagelig kunne vært merket for omdirigering til avsnittet innholdet er blitt flyttet til. PS. For mer hjelp, seHjelp:Slettenominering.

Med vennlig hilsenMigrant (diskusjon)23. jan. 2019 kl. 00:01 (CET)Svar

Hei Migrant - du har selvfølgelig helt rett - jeg glemmer at det skal en ekstra arbeidsoperasjon til i forbindelse med slettenominasjoner. Nå har jeg ført opp tre kandidater på den listen, og så skulle jeg ønske at det kunne ligge en direktelenke i sidemalen for slettenominasjonssider, slik at man hadde en påminnelse om den listen. (Enda bedre: at den begrunnelsen man ga på hver separat slettenominasjonsside, automatisk dukket opp i slettenkandidatlisten … i stedet for at dette må gjøres manuelt.) Fint at du minnet meg på det - tusen takk, og beklager at det var nødvendig! MvhAnnelingua (diskusjon)23. jan. 2019 kl. 00:45 (CET)Svar

Hei, kjempebra at du bidrar med å merke tullebidrag med{{hs}}! Men det ville være fint om du i samme slengen merket slike sider som patruljert, slik at de ikke dukker opp i Siste endringer-listen som artikler som må patruljeres([Merk som patruljert]). Takk på forhånd!Asav (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 19:18 (CET)Svar

Å! Dette visste jeg ingenting om - jeg hadde ikke sett at de dukket opp på slik på listen, og var ikke klar over at jeg kunne/burde merke på den måten du anviser, artikler som jeg slettenominerer. Jeg skal forsøke å huske på dette - kanskje det finnes en knapp i VE til dette...? (Jeg tviler på at jeg kommer til å huske riktig formatering av merket, forstår du, selv om jeg skal prøve.) MvhAnnelingua (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 19:50 (CET)Svar

Hei igjen,Asav. Jeg lurer på om du kan hjelpe meg litt? Jeg fant ikke ut av hvordan jeg kunne merkeWirsol Rhein-Neckar-Arena med "patruljert" - selve slettenominasjonen kan jeg sette inn mal for både i VE og i kilderedigeringsmodus, men jeg skjønner ikke når/hvor jeg legger inn at artikkelen er patruljert. (Og som et P.S. til mitt forrige svar: jeg trodde vel egentlig at siden jeg kan skrive artikler som jeg "auto-patruljerer", så smittet autopatruljeringsstatusen over på alt jeg gjorde på Wikipedia...) Kunne du gå inn på den ovennevnte siden som jeg har nominert for hurtigsletting, og legge inn kildekode på rett vis? Så kan jeg etterpå se hva du har gjort, og lære av det. På forhånd takk!Annelingua (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 20:10 (CET)Svar

Nå er jo siden ironisk nok hurtigslettet, så jeg får ikke vist det! Men på helt nye sider er det en blålenke nederst til høyre (om jeg ikke husker feil) som sier [Merk som patruljert]. Det er bare å trykke på den før eller efter merking for hurtigsletting.Asav (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 21:15 (CET)Svar

Man må være patruljør for å merke sider som patruljert. Amnelingua har blitt forespurt om å bli patruljør, men foreløpig ikke akseptert. Tilbudet står ved lag ;-)4ing (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 21:18 (CET)Svar

Jahaaa - okay, nå forstår jeg! Jeg ser ikke "det der" somAsav skriver om, for jeg er jo ikke patruljør, nei. (Og dermed er strengt tatt ikke sidene jeg nominerer for sletting, patruljert. Så...) Det stemmer,4ing - jeg ble invitert til å bli patruljør, og tok en tenkepause som jeg kanskje skulle avslutte nå. Det viste seg at jeg skulle komme til å bruke mer tid på rydding på Wikipedia enn jeg forutså (søvnløshet og rastløshet har noe av skylden), så jeg takker herved ja til å bli patruljør - så får jeg se hva dét innebærer. (Kanskje jeg burde svare på dette lenger opp på siden, der jeg opprinnelig fikk forespørselen?) MvhAnnelingua (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 22:23 (CET)Svar

Ja, dét forklarer jo saken! Jeg vil også anbefale at du takker ja til å bli patruljør; det innebærer ingen forpliktelser, men vil være til hjelp for oss andre, siden du da kunne merke hurtigslett-saker som patruljert i samme omgang.Asav (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 22:28 (CET)Svar

Da la jeg inn et "ja takk" til tilbudet om patruljør-verktøy som 4ing for en tid siden fremsatte lenger opp på diskusjonssiden min. :)Annelingua (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 22:39 (CET)Svar

Gratulerer, du kan nå kalle degpatruljør. - mvh4ing (diskusjon)15. jan. 2019 kl. 22:59 (CET)Svar

Tusen takk for nye verktøy - da er jeg spent på hvordan de blir i bruk! :)Annelingua (diskusjon)16. jan. 2019 kl. 02:14 (CET)Svar

Ettersom jeg for tre dager siden fikk en veiledning (ovenfor, under "Hurtigsletting") om å merke sider som patruljert, og for to dager siden fikk status som patruljør, setter jeg inn denne kommentaren her på egen diskusjonsside. Jeg har oppdaget "[Merk som patruljert]"-valget nederst på nye sider, men også oppdaget at den knappen forsvinner dersom jeg først redigerer i artikkelen og så lagrer. Det later til at "Patruljert"-merket må "slås på" før man starter å gjøre noe - for den som måtte legge merke til at jeg gjør feil her, ber jeg om litt tid til å skaffe meg oversikt over nye verktøy! :) MvhAnnelingua (diskusjon)17. jan. 2019 kl. 23:05 (CET)Svar

Selv om du redigerer i en nyopprettet artikkel som ikke har blitt patruljert, vil artikkelopprettelsen fremdeles være upatruljert. Den vil da fremstå med rødt utropstegn iSpesial:Siste endringer, og med gul bakgrunn iSpesial:Nye sider. - mvh4ing (diskusjon)17. jan. 2019 kl. 23:09 (CET)Svar

Hei 4ing - ja, jeg skjønte det. Problemet mitt var at jeg ikke fant ut hvordan jeg kunne merke artikkelen som patruljertetter å ha vært inne og redigert i den. For da forsvant "Merk som patruljert"-valget på bunnen av siden. Jeg tar gjerne i mot et kodetips! Kan jeg sette inn en kode/formatering i kildekodevisning, for å merke siden som patruljert i etterkant? Jeg hadde tenkt å forsøke å finne ut av dette selv, men når du nå først meldte deg på banen, så...Annelingua (diskusjon)17. jan. 2019 kl. 23:15 (CET)Svar

Jeg forsøkte nettopp det samme som du beskriver, og da var fremdeles "[Merk som patruljert]" tilgjengelig. Kanskje noen andre patruljerte den aktuelle siden mens du holdt på med den? Hvilken side var det? -4ing (diskusjon)17. jan. 2019 kl. 23:21 (CET)Svar

Hm - så rart? Ettersom jeg ikke har redigert i noen nyopprettede artikler i dag, lurer jeg på om jeg kan ha sett "Merk som patruljert" på en nyinnsatt bolk i en eldre artikkel? I så fall mener jeg at det gjaldtSkudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival‎. (Jeg husker at jeg tenkte "jeg går inn og redigerer litt først, men merker ikke artikkelen som patruljert før jeg er sikker på at jeg orker å gjennomgå hele artikkelen". Derfor ventet jeg - og så var merke-opsjonen forsvunnet da jeghadde gjennomgått hele artikkelen. Men hva temaet for den artikkelen var, er jeg ikke helt sikker på i ettertid. Det er jo sikkertminst en time siden! ;) ) Dersom noen hadde vært og patruljert samtidig, burde jeg jo fått redigeringskollisjon da jeg ville publisere endringer?Annelingua (diskusjon)17. jan. 2019 kl. 23:45 (CET)Svar

Tilføyelse: jeg oppdaget nå at alt (?) som nye brukere gjør på en side, også vil bli satt opp på listen over upatruljerte sider. Selvfølgelig. Så da kan det være riktig at jeg fant "Merk som patruljert"-valget på en eldre artikkel. (Jeg testet påRobert Buch-artikkelen nå - så for så vidt har jeg funnet ut av hva jeg skal gjøre for å merke sider som patruljert.)Annelingua (diskusjon)17. jan. 2019 kl. 23:52 (CET)Svar