Inspirert av blant andre den minimalistiskekomponistenJohn Cage begynte Eno tidlig å eksperimentere medmusikk. Han prøvde seg som klassiskmusiker, men tok i 1972 veien over til art-pop-bandetRoxy Music som han startet sammen medBryan Ferry.[9] Etter to album sluttet han i Roxy Music og startet en solokarriere. De tidligste soloalbumene består av vokalpop, mens platene etterBefore and After Science (1978) hovedsakelig er instrumentale.
Eno samarbeidet medRobert Fripp i perioden 1973–1979 (og i 2005),Fripp & Eno. Duoen har gitt ut fire studioalbum, som begynner med 1973-albumetNo Pussyfooting.
Etter et biluhell i 1975 ble Eno sengeliggende oppmerksom på atmusikk bare kan være en del av omgivelsene, ikke noe man må lytte til. Dette førte til dannelsen av genrenambient music og en rekke plater, for eksempelMusic for Airports.[9] I 2005 vendte han tilbake til sangen med albumetAnother Day on Earth. I 2008 utkom et nytt album medDavid Byrne fraTalking Heads.
Albumet han ogHarold Budd ga ut i 1984,The Pearl, er nummer 41 påPitchfork sin liste over de besteambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time. På denne listen komAmbient #3 / Day of Radiance medLaraaji som nummer 35. Albumet er produsert av Eno. Enos albumAmbient 4: On Land fra 1982 kom på nummer 24 på samme liste. Eno har også 13. plassen på listen med albumetApollo fra 1983. Sammen medRobert Fripp (Fripp & Eno) er han på nummer 10 med albumetEvening Star, og albumetAmbient #1 /Music for Airports fra 1978 er på førsteplass på listen. I 2004 vurdertePitchforks The 100 Best Albums of the 1970s hvorBefore and After Science kom på plass nummer 100,Here Come the Warm Jets på plass 24,Another Green World på plass 10, Roxy Music sitt albumFor Your Pleasure på plass nummer 87 og David Bowie sitt albumLow på førsteplass.[10][11]
I 1994 ble han bedt om å komponere den seks sekunder lange startmelodien tilWindows 95. Dette gjorde han – på sinApple Macintosh.
^Sheppard, David (2008).On some faraway beach: The life and times of Brian Eno. London: Orion Books. s. 65–67.ISBN978-0-7528-7570-5. «In the summer of 1970, the sound of manipulated tape and avant-garde records seeping forth from his Grove Park room was progressively joined by the wheezing, wheedling tones of woodwind as he wrestled with the rudiments of playing the clarinet. This was no idle caprice, but actually the result of exposure to a Gavin Bryars-helmed musical phenomenon called the Portsmouth Sinfonia»
