| Brian Bolland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mars1951[1][2][3][4] (74 år)Lincolnshire | ||
| Beskjeftigelse | Tegneserietegner | ||
| Utdannet ved | Central School of Art and Design Boston Grammar School Norwich School of Art & Design The Giles Academy | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer Inkpot Award (1982)[5] Eisner Award for Best Cover Artist (2001)[6] Eisner Award for Best Cover Artist (1999)[7] Eisner Award for Best Cover Artist (1994)[7] Eisner Award for Best Cover Artist (1993)[7] Eisner Award for Best Cover Artist (1992)[7] Eisner Award for Best Artist (1989)[8] Harvey Award for Best Artist (1989)[9] Will Eisner Hall of Fame (2023)[10] | ||
Brian Bolland (født26. mars1951 iButterwick iLincolnshire iEngland)[11] er enbritisktegneserietegner, kjent for sin omstendelige og detaljerte strekføring og iøynefallende komposisjoner. I sitt hjemland er mest kjent for å være en av de tegnerne som er mest assosiert med tegneserienJudge Dredd i det britiske seriebladet2000 AD. Han var spydspissen i den såkalte «britiske invasjonen» av amerikanske tegneserieindustrien på1980-tallet, og i1982 tegnet hanCamelot 3000 (forfattet avMike W. Barr) forDC Comics, en maxiserie på 12 hefter som ble produsert for det amerikanskedirektemarkedet (som egne seriebutikker).[12] Han har også tegnetBatman: The Killing Joke, skrevet av britiskeAlan Moore, som har blitt framhevet som en av de besteBatman-fortellinger noen gang. Han har de siste 20 årene hovedsakelig arbeidet som omslagstegner, først og fremst for DC Comics.
Brian Bolland ble født iButterwick iLincolnshire i 1951[11] av Albert «A.J.» John, en bonde, og Lillie Bolland.[13] Han bodde de første 18 årene i en liten landsby i nærheten av Boston ved myrene i Lincolnshire, men hadde «ikke noe minne om tegneserier» før han var ti år.[13] Mens amerikanske tegneserier ble importert til Storbritannia en gang rundt 1959, og allerede året etter var han blitt fascinert avDell Comics'Dinosaurus! og han ble tildrukket avdinosaurer i alle former og størrelser.[13] Serier han leste omfatter «Turok», «Son of Stone» og DC Comics' «Tomahawk», og den var denne begynnende seriesamlingen som inspirerte unge Bolland til å begynne å tegne egne serier da han var rundt ti år gammel. Særlig søkte hansuperheltserier med «ethvert stort vesen som vagt så dinosaurlignende og trampet på små mennesker».[13] Det førte ham tilBatman «som ofte ble plaget av store, merkelige vesener».[13] Så tidlig som rundt 1962 husker Bolland at han oppdaget at «Carmine Infantinos arbeid med «Flash» (på norsk «Lynet») ogGil Kanes på «Green Lantern» (norsk «Grønne Lykt») og «Atom» hadde en raffinement som jeg ikke hadde sett [tidligere]».[12]
Til tross for ulike inspirasjonskilder i tegneseriene har Bolland kreditert grunnen til at han begynte å studere kunst som hobby til en kunstlærer på skolen som «tilsynelatende sa de riktige tingene til meg.»[12] Å vokse opp «som eneste barn i et hus uten kultur» omfavnet han på slutten av1960-tallet populærkulturen, piratradio, musikk som særligFrank Zappa, dop,undergrunnspresse som avisenOz og helemotkulturen, inkludertundergrunnstegneserier somRobert CrumbsZap Comix og lignende.[13] Etter å ha tatt grunnleggende studier i kunst tilbrakte han fem år på kunstskole fra 1969. Å tegne tegneserier var derimot selvlært og han skrev en avhandling på 15 000 ord i 1973 påNeal Adams, en tegner hans lærere aldri hadde hørt om.[11][12]
Mens han fortsatt gikk på kunstskole tegnet og utga Bolland et parfanziner og hans serier ble utgitt i det britiske undergrunnsaviseneFriendz,International Times (IT) ogOz.[14] I 1971 tok hans kompisDave Harwood det «første skritt inn i trykte masseproduksjon med hans RDH Comix» hvor Bolland tegnet omslaget, en tegning avkatedralen i Norwich.[15] Samme år ga undergrunnsmagasinetTime Out hans første betalte jobb i å lage «en skikkelig illustrasjon av jazzbassistenBuddy Guy».[14] Mens han var iNorwich tegnet Bolland den første episoden av enparodisk voksenutgave avLittle Nemo in Slumberland kalt forLittle Nympho in Slumberland, og da han flyttet til Londons Central School of Art and Design i 1973 fortsatte han å tegne disse seriene, hovedsakelig ensidere, for et fanzine kaltSuddenly at 2-o-clock in the Morning.[16]
I 1972 var han tilstede ved en tegneseriekonferanse i Waverley Hotel iLondon og møtte en rekke nøkkelpersoner i tegneserieindustrien på den tiden, blant annetDez Skinn,Nick Landau,Richard Burton,Angus McKie og - avgjørende -Dave Gibbons.[17] Bolland og Gibbons ble gode venner. De tegnet hver sin utgave avPowerman, en afrikansksuperhelt som blant annet ble solgt tilNigeria. Bollands første hefte var wasPowerman #2.[11]. Bolland husker at mens «Dave hadde tegnet hele sin historie og jeg hadde produsert kun noen få sider.»[17] Denne lærdommen, «at Dave kunne produsere en side om dagen... og at jeg måtte gjøre det samme», var et sjokk, men ble "den beste formen for ekserserplass".[17] Etter treningen med Powerman fant han «fast arbeide med å tegne serier, en som varJudge Dredd, og som i 1977-80, viste seg å bli litt av en hit...»[13]
Blant hans tegneserier: