Brazil er en britisksurrealistiskscience fiction-komedie fra1985 regissert avTerry Gilliam. De ledende rollene spilles avJonathan Pryce,Robert De Niro,Kim Greist ogMichael Palin.
Brazil er ensurrealistisk film der handlingen aller mest handler om det lille mennesket i et overbyråkratisert fremtidssamfunn – en moderne versjon avKafkasProsessen.
Tiden er juleaften en eller annen gang i det 20.århundre. Vi møter Sam Lowry (Pryce), en beskjeden kontorist med et usedvanlig rikt fantasiliv. Samfunnet han tjener er gjennomsyret avbyråkrati der individualitet blir knust. Det finnes regler ogparagrafer for alt, og papirer som må fylles ut for alt. Hovedkvarteret for dette galskapens samfunn er et statlig organ kalt «Information Retrieval» (Informasjonsgjenfinning). Deres slagord er «suspicion breeds confidence» («mistanke avler tillit»). Lignende motto er hengt opp overalt, og man oppfordres til å være på vakt og tyste på naboen og andre hvis de gjør noe som er litt utenom reglene. Hverdagen til Sam består av å fylle ut skjemaer og slavisk følge regler i grå, triste lokaler. Han ser ikke ut til å være særlig klar over hvor undertrykkende det ekstremt byråkratiske og overvåkende systemet, som han er en del av, er, og hvilke følger det har for folk rundt ham. Men som en kontrast til den grå hverdagen, drømmer Sam at han er en superhelt som flyr over og gjennom gyldne skyer og vakre landskap. I begynnelsen ser vi at dette er noe han drømmer, men etterhvert dukker slike drømmeinnslag ofte opp midt i handlingen, i "våken tilstand", og det sår tvil om hva som er drøm og hva som er virkelighet. Etterhvert møter han en kvinnen som han kjenner igjen fra drømmene sine, en kvinne som har til hensikt å knuse det undertrykkende samfunnet de lever i.
Filmen bygger på en rekke tidligere filmer og litteratur som skildrer fremtiden, men først og fremst er den en uhøytidelig satire overOrwells dystopiske roman1984.[1] Filmen har flere ganger blitt omtalt som et komisk mareritt om verden der byråkratiet har vunnet.[2][3]
Brazil fikk gode kritikker,[4] men gjorde det dårlig kommersielt.[5][6] Den har imidlertid oppnådd en status somkultfilm.[7][8]
De norske anmelderne var også meget gode. Blant annet fikk den terningkast seks avFilmMagasinet og fem av bådeDagbladet,VG,Dagsavisen ogAftenposten.[9]
Filmen vant toBAFTA priser og ble nominert til toOscar.[10]