Bratislava (tysk:Pressburg;ungarsk:Pozsony) er hovedstaden iSlovakia, og med sine 430 000 innbyggere også landets største by. Byen ligger helt vest i landet, rett ved grensen tilØsterrike ogUngarn. Byen er delt i to av elvenDonau.
Bratislava er Slovakias politiske, kulturelle og økonomiske sentrum. Det er sete tilden slovakiske presidenten, parlamentet og regjeringen. Byen er også hjemsted for flereuniversiteter, museer, teatre, gallerier og andre viktige økonomiske, kulturelle og utdanningsmessige institusjoner. Hovedkvarterene for mange av Slovakias større virksomheter og finansielle institusjoner ligger også i Bratislava.
Byens historie er blitt kraftig påvirket av forskjellige folkeslag, inkludert østerrikere, tsjekkere, tyskere, ungarere, jøder og slovaker. Pressburg/Pozsony var en del av Ungarn fra907 til1918. Den varKongedømmet Ungarns hovedstad fra1536 til1784, og en del av det habsburgske monarkiet fra1526 til slutten av første verdenskrig. Den var ungarsk kroningsby mellom 1563 og 1830, og sete for den ungarske riksdagen fra 1542 til 1848. I1919 ble byen en del av Tsjekkoslovakia, og dagens navn ble innført. Mellom 1939 og 1945 var den hovedstad i staten Slovakia, som ble opprettet på tysk initiativ i 1938. Deretter ble den igjen tsjekkoslovakisk, før den igjen ble hovedstad i Slovakia i 1993.
Presidentpalasset i Bratislava er blant byens største attraksjoner. Men det mest dominerende bygget er uten tvil Bratislavsky Hrad –Bratislava slott – som ligger på en høyde med utsikt over hele byen. Bratislava har en malerisk gamleby med mange kulturelle institusjoner. Den er preget av en rekke folkeslag,ungarere,tyskere (østerrikere) og slovaker, foruten av sine mangesigøynere.
Borgen i BratislavaBratislavas gamleby befinner seg på Donaus nordlige bredd.
De første nedskrevne referansene om byens navn (somBrezalauspurc, en annen variant erPreslavaspurc) kommer fraSalzburg-annalene, i sammenheng medkamper mellom bayere og ungarere, utkjempet foranBratislava slotts murer i 907.[2] Slottet ble sannsynligvis navngitt etter Predslav, kongSvätopluk Is tredje sønn;[3]Brezalauspurc betyr likevel direkte oversatt «Braslavs slott», og derfor er byen sannsynligvis oppkalt etterBraslav, den siste militære lederen avPannonia.[4] Dette gamle navnet går igjen i varianteneBraslava ogPreslava på mynter laget avKong Stefan I av Ungarn, datert til rundt 1000.[5] Senere imiddelalderen ble navnet utviklet til det det er i dag, i det tyske navnetPressburg og det slovakiske navnetPrešporok, som ble utledet av det tyske.[5]Pressburg ble brukt om byen av de fleste engelsktalende forfattere frem til 1919,[6] og brukes fortsatt av og til i dag. Ungarerne bruktePozsony (stavetPosony før det 19. århundre) og dette navnet er fortsatt i bruk blant ungarere. Det latinske navnetPosonium er utledet fra det ungarske.[7] Det ungarske og latinske navn stammer kanskje fra det ungarske navnetPoson,[4] eller fra navnetBožaň, som ble brukt om Bratislava slott i perioden 1053–99.[7] Udover disse navne kalterenessansedokumenter den forIstropolis, som betyr «Donaubyen» pågammelgresk (for eksempel, seUniversitas Istropolitana).
Byens nåværende navn,Bratislava, har sitt utspring fra 1837, da den slaviske lærdePavel Jozef Šafárik rekonstruerte en variant av det,Břetislaw[8], fra gamle navn som han trodde var utviklet fra den bøhmiske herskerenBretislav I. Navnet ble brukt for første gang av medlemmer av den slovakiske bevegelsen i 1844 somBratislav.[8] Etterførste verdenskrig forsøkte ikke-slovakiske representanter å omdøpe byen til «Wilson City» etter den amerikanske presidentenWoodrow Wilson som en del av forsøket på å gjøre byen fri fraTsjekkoslovakia. Forsøket ble avvist, og det offisielle navnet på byen ble endret tilBratislava i mars 1919, da byen ble en del av Tsjekkoslovakia.
En originalbiatec og etterligningen av denne på en moderne 5-koruna-mynt.
Den første kjente permanente bebyggelsen av området begynte medden båndkeramiske kulturen i det 5. årtusen f.Kr., iyngre steinalder. Rundt 200 f.Kr. grunnlakeltiskeboierne den første større bosetningen, en befestet by kjent som enoppidum. De etablerte også et myntverk hvor det ble produsert sølvmynter, kjent sombiatecer.[9]Området var underromersk innflytelse fra det1. århundre til det4. århundre, og utgjorde en del avLimes Romanus, det romerske grenseforsvarssystemet.[10] Romerne introdusertevinavl til området og startet en tradisjon innenvinproduksjon, som fortsatt finnes i dag.[11]
De moderne slovakenesslaviske forfedre ankom mellom det 5. og 6. århundre, ifolkevandringstiden.[12] Som et svar på et voldsomt angrep fraavarene etablerte de slaviske stammeneSamos rike (623–658), den første kjente slaviske politiske enheten. I det 9. århundre var slottene ved Bratislava ogDevín viktige sentre for de slaviske statenefyrstedømmet Nitra ogStormähren.[13] De første skriftlige kildene til byen dateres tilbake til 907 og er relatert til Stormährens fall under angrepene fra ungarerne.[14]
Bratislava (Pressburg) i det 17. århundre
I det 10. århundre ble Bratislavaområdet (som senere kom til å bliPressburg) en del avUngarn (kalt «Kongedømmet Ungarn» fra 1000), og et nøkkeløkonomisk og administrativt senter på kongedømmets grense.[15] Denne strategiske posisjonen gjorde byen til et naturlig angrepsmål for fiender, men førte også med seg økonomisk utvikling og høy politisk status. Bratislava (den gangPressburg) ble gitt sine første kjente byprivilegier i 1291 avAndreas III,[16] og ble erklært som fri kongelig by i 1405 av kongSigismund av Luxemburg, som også ga byen lov til å benytte sitteget byvåpen i 1436.[17]
Kongedømmet Ungarn ble beseiret avosmanerne islaget ved Mohács i 1526. Deretter beleiret og delvis ødela tyrkerne Bratislava, men mislykkes i å erobre byen.[18]Fordi osmanerne rykket frem på ungarske områder, utpekte man byen til Ungarns nye hovedstad i 1536, og den ble dermed en del avdet habsburgske monarkiet. Dette markerte begynnelsen på en ny periode. Byen blekroningsby og sete for konger, erkebiskoper, adelen og alle større organisasjoner og kontorer. Mellom 1536 og 1830 ble 11 konger og dronninger kronet iSt. Martins katedral.[19] Til tross for dette ble det 17. århundre kjennetegnet av den anti-habsburgske bevegelsen, kamper mot tyrkerne, oversvømmelser, plager og andre katastrofer.[20]Reformasjonen ble betydningsfull i byen i andre halvdel av det 16. århundre, og de som støttet denne, var primært byborgere. Som et resultat av jevnlige opprør motkatolske habsburgere ble forstedene herjet. Byen og slottet ble erobret flere ganger av opprørere, for å så bli gjenerobret av kongelige tropper. Denne perioden, preget av opprør, ble avsluttet i 1711 ved at partene skrev under påfreden i Szatmár.[21]
Bratislava (Pressburg), tegning fra 1787
Bratislava blomstret opp i det 18. århundre, daMaria Teresia av Østerrike styrte, og byen ble den største og mest innflytelsesrike byen i det området som i dag utgjør Slovakia og Ungarn.[22]Innbyggertallet ble tredoblet, og mange nye palasser, klostre, herregårder og gater ble bygd. Byen ble et senter for det sosiale og kulturelle livet i området.[23]Men allerede under styre til Maria Theresias sønn,Josef II, ble byen svekket, spesielt i1783, daStefanskronen ble flyttet tilWien, i et forsøk på å styrke båndet mellom Østerrike og Ungarn. Mange sentrale funksjoner ble etter det flyttet tilBuda, og en del av adelen flyttet derfor også.[24]De første avisene i Ungarn og Slovakia ble utgitt her, førstMagyar hírmondó i 1780 og deretterPresspurske Nowiny i 1783.[25]I løpet av det 18. århundre ble byen også et senter for den slovakiske nasjonalbevegelsen.
For byen var det 19. århundrets historie tett forbundet med de store begivenhetene i Europa.Freden i Pressburg mellom Østerrike og Frankrike ble underskrevet i Bratislava i 1805.[26]Theben slott ble ødelagt avNapoleons franske tropper i 1809, og deretter ble ogsåBratislava slott ødelagt av en brann i 1811.[27]I 1843 ble ungarsk utropt til det offisielle språket innen lovgivning, offentlig administrasjon og utdannelse av kongressen i Bratislava. Som en reaksjon påDen ungarske revolusjonen skrevFerdinand I de såkalteaprillovene (også kaltmarslovene), som førte til avskaffelsen avlivegenskapet påPrimaciálny palass.[28][29]Byen valgte den revolusjonære ungarske siden, men ble erobret av østerrikerne i desember 1848.[30] Industrien vokste raskt i det 19. århundre. Den førstehestetrukne sporvogna i Kongedømmet Ungarn[31]fra Bratislava tilSvätý Jur (Szentgyörgy) ble bygd i 1840.[32]En ny linje til Wien, som bruktedamplokomotiver, ble åpnet i 1848, og en linje tilPest i 1850.[33]Mange nye industrielle, finansielle og andre institusjoner ble grunnlagt; for eksempel ble den første banken i det nåværende Slovakia grunnlagt i 1842.[34]Byens første permanente bro over Donau,Starý most, ble bygd i 1891.[35]
De alliertes ammunisjonsskader vedSlovnafts industrielle anlegg i Bratislava, september 1944
Etterførste verdenskrig og opprettelsen avTsjekkoslovakia den28. oktober1918, ble byen en del av den nye staten, til tross for representantenes motvilje.[36]Den dominerende ungarske og tyske befolkning forsøkte å forhindre annektering av byen til Tsjekkoslovakia, og erklærte at det var en fri by.De tsjekkoslovakiske legioner okkuperte byen den 1. januar 1919, hvorpå den ble en del av Tsjekkoslovakia.[36] Byen ble sete for Slovakias politiske organer og organisasjoner, og ble Slovakias hovedstad den 4.–5. februar.[37]Den27. mars1919 ble navnetBratislava offisielt brukt for første gang.[38]Som et resultat av den tsjekkoslovakiske uavhengigheten, ble mange ungarske regjeringsmedarbeidere overflyttet til Ungarn, og tsjekkere og slovaker overtok deres plasser og flyttet til Bratislava. Utdannelse iungarsk ogtysk ble markant redusert.[39]ITsjekkoslovakiasfolketelling i 1930 var den samlede ungarske og tyske befolkning i Bratislava falt til 44 % fra 83 % i 1910.
I 1938 bleDet tredje rike tilknyttet nabolandet Østerrike vedAnschluss; senere samme år ble det også tilknyttet de stadig uavhengige bydelenePetržalka ogDevín med henvisning til etnisk opprinnelse.[40][41]Bratislava ble erklært hovedstad idet første uavhengige Slovakia den4. mars1939, men den nye staten ble utsatt for nazistisk innflytelse. I 1941–1942 og 1944–1945 utviste den nye slovakiske regjeringen de fleste av Bratislavas ca. 15 000 jøder.[42][43]Bratislava ble bombet avDe allierte, besatt av tyske tropper i1944, og til slutt overtatt avSovjetsRøde hær den4. april1945.[40][44]På slutten av andre verdenskrig ble de fleste tyskerne i Bratislava evakuert av tyske myndigheter; noen få vendte tilbake etter krigen, men ble bortvist uten sine eiendommer i henhold tilBeneš-dekretene.[45]
Etter detkommunistiske partiets maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i februar 1948, ble landet og dermed byen en del avØstblokken. Byen ble tilknyttet nye områder, og befolkningen steg som følge av dette betydelig, og andelen slovaker vokste til 90 %. Store boligområder bestående av høytragende ferdigfabrikertepanelák (en type boligblokker) bygd. Den kommunistiske regjeringen bygde også flere nye storslåtte bygninger, slik somNový Most-broa ogslovakisk radios hovedkvarter, noen ganger på bekostning av den historiske byen.
I 1993 ble byen hovedstad for den nydannedeslovakiske republikken, som fulgte umiddelbart etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia.[47]I 1990-årene og det tidlige 21. århundre blomstret byens økonomi på grunn av utenlandske investeringer. Byen har også vært viktig innen mange kulturelle og politiske begivenheter, inkluderttoppmøtet i Slovakia 2005 mellomGeorge W. Bush ogVladimir Putin.
Fra byens begynnelse til det19. århundre var tyskerne den dominerende etniske gruppen i Bratislava.[51] EtterDet østerriksk-ungarske kompromisset i 1867 begynte likevel en aktivmagyarisering, og ved starten avførste verdenskrig hadde 40 % av innbyggerne i Pressburg ungarsk som morsmål, mens 42 % hadde tysk og 15 % slovakisk.[51] Etter dannelsen av Tsjekkoslovakia i 1918 forble Bratislava en multietnisk by, men med en annerledes demografisk trend. Andelen av slovaker og tsjekkere økte, mens andelen av tyskere og ungarere sank. I 1938 var 59 % av befolkningen slovaker eller tsjekkere, mens tyskere utgjorde kun 23 % og ungarere 13 %.[52] Dannelsen av den første slovakiske republikk i 1939 førte til mange endringer, mest nevneverdig er fordrivelsen av mange tsjekkere ogjøder.[51] I 1945 blemange tyskere evakuert eller flyttet fra byen etter gjenoppbyggingen av Tsjekkoslovakia. Det samme skjedde med mange ungarere, som ble beskyldt for å samarbeide med nazistene (Beneš-dekretene, delvis opphevet i 1948).[43][53] .[54] Dette førte til at byens multikulturelle karakter ble kraftig forminsket, og byen fikk en klarere slovakisk karakter.[43] Hundrevis av innbyggere ble utvist under kommunistenes undertrykkelse av folket i1950-årene, hvor målet var å skifte ut «reaksjonære» mennesker medproletarer.[43][51] Siden 1950-årene har slovaker vært den dominerende etniske gruppa i byen, ettersom den utgjør oppimot 90 % av innbyggerne.[51]
Høyhus på Nivy, en av Bratislavas primære handelsdistrikt
Regionen Bratislava er den mest velhavende og økonomisk høytstående regionen i Slovakia pr. 2007, til tross for at det er den minste regionen arealmessig og innbyggermessig. Den bidrar med rundt 26 % av SlovakiasBNP.[55] BNP per innbygger (KPP) er satt til€33–124 (2005), hvilket er indeks 147,9 iEU og vurdert som det nest høyeste nivået i de nye medlemsstatene etterPraha.[56]
Eurovea Tower
Arbeidsløsheten i Bratislava var på 1,83 % i desember 2007.[57] Mange offentlige institusjoner og private selskap har sitt hovedkvarter i byen. Mer enn 75 % av Bratislavas innbyggere arbeider i serviceytende selskaper, primært innenfinans,IT,telekommunikasjon ogturisme.[58] Bratislava Stock Exchange (BSSE) administrerer aksjehandelen, og ble grunnlagt den15. mars1991.[59]
BilfabrikantenVolkswagen bygde en fabrikk i Bratislava i 1991, og har utvidet siden da.[60] I dag er fabrikkens produksjon fokusert påSUV-ere, hvorav 68 % av produksjonen ligger.VW Touareg blir produsert i Bratislava ogPorsche Cayenne, samt atAudi Q7 delvis bygges i byen.[61]
De siste årene har flere virksomheter innen servicesektoren og høyteknologiindustrien skutt opp i Bratislava. Mange globale virksomheter, inkludertIBM,Dell,Lenovo,AT&T,SAP ogAccenture, haroutsourcet til byen og bygget servicesentre.[62][63] Grunner til at så mange multinasjonale selskaper etablerer i Bratislava kan være, bortsett fra at det ligger nær Vest-Europa, at det finnes velutdannet arbeidskraft, samt mange universiteter og forskningsfasiliteter her.[64]
Den enorme veksten i Slovakias økonomi i2000-årene førte til at byggeindustrien blomstret, samt at mange andre store prosjekter enten ble utført eller planlagt i Bratislava.[65] Områdene rundt Donaus bredder er blant de som tiltrekker seg utvikling; to prosjekter er allerede under utvikling: River Park[66] i den eldste bydelen og Eurovea[67] nær Apollo-broen. Andre områder under utvikling er områdene rundt den sentrale jernbane- og busstasjonen,[68], i nærheten av den tidligere industrisonen ved gamlebyen og i bydelene kalt Petržalka, Nové Město og Ružinov. Man forventer at investorer vil investere €1,2 milliarder i nye prosjekter innen 2010.[69]Byen har et budsjett på nesten seks milliarderkoruna (€182 millioner i 2007), hvorav en femtedel ble brukt til investeringer.[70] Bratislava har aksjer i 17 virksomheter, blant annet i det offentlige transportsselskapet (Dopravný podnik Bratislava), avfallsselskapet og vannverket.[71] Byen administrerer også kommunale organisasjoner, slik som byenspoliti (Mestská polícia),Bratislava bys museum ogZOO Bratislava.[72]
Bratislava er Slovakias kulturelle sentrum. På grunn av byens historiske multikulturelle karakter er den lokale kulturen påvirket av forskjellige etniske grupper, blant annet tyskere, slovaker, ungarere og jøder.[73][74] Det er i tillegg talløse teatre, museer, gallerier, konserthaller, kinoer, filmklubber og fremmedkulturelle institusjoner i byen.[75]
Bratislava er hjemsted forDet slovakiske nasjonalteateret, som holder til i to bygninger. Den første er en teaterbygning oppført ineo-renessanse-stil, som ligger i den eldste bydelen ved enden avHviezdoslavovo námestie. Den nye bygningen, som ble åpnet for publikum 2007, er plassert ved elvebredden. Teatret har tre ensembler: opera, ballet og drama. Det er også flere mindre teatre i byen, blant annet Bratislava dukketeater, Astorka Korzo '90-teater, Arena teater, L+S Studio og Radošina Naive Teater.
Musikken blomstret i detn 18. århundre i Bratislava, og var tett forbundet med detwienske musikklivet.Mozart besøkte byen i en alder av seks år. Blant andre kjente komponister som også har besøkt byen, erHaydn,Liszt,Bartók ogBeethoven, som fremførte sinMissa Solemnis for første gang i Bratislava.[76] Byen er også fødestedet til komponistenJohann Nepomuk Hummel. Bratislava huserSlovenská filharmónia. Byen er vert for flere årlige festivaler, blant annet Bratislava Music Festival og Bratislava Jazz Days. Wilsonic Festival, avholdt årlig siden 2000, fører mange opptredende innen musikk til byen hvert år. I løpet av sommeren gjennomføres flere musikale hendelser som en del av Bratislavas kulturelle sommer. Utover musikkfestivalene er det også mulig å høre andre musikksjangre, fra underground til velkjente popstjerner.
Det slovakiske nasjonalmuseet (Slovenské národné múzeum), grunnlagt i 1961, har sitt hovedkvarter i Bratislava ved elvebredden i gamlebyen, sammen Naturhistorisk museum, som er en av dets underavdelinger. Det er det største museet og den største kulturelle institusjonen i Slovakia. Museet administrerer 16 spesialiserte museer i Bratislava og omegn.Bratislava bymuseum (Múzeum mesta Bratislavy), grunnlagt i 1868, er det eldste museet i Slovakia som fortsatt eksisterer.[77] Dets primære mål er å vise Bratislavas historie i forskjellige former, fra de tidligste periodene til det 20. århundre, ved bruk av historiske og arkeologiske samlinger. Museet tilbyr permanent fremvisning i 8 spesialiserende museer.
Det slovakiske nasjonalgalleriet, grunnlagt i 1948, tilbyr det mest omfattende nettverket av gallerier i Slovakia. To utstillinger i Bratislava ligger ved siden av hverandre vedEsterházy palass (Esterházyho palác) og vannbarrikadene (Vodné kasárne) ved bredden av Donau i gamlebyen.Bratislava bygalleri, grunnlagt i 1961, er det nest største slovakiske galleri av denne typen. Galleriet har en permanent utstilling påJohann Pálffy palass (Pálffyho palác) ogMirbach palass (Mirbachov palác) i gamlebyen.Danubiana kunstmuseum, et av de nyeste kunstmuseene i Europa, ligger nærČunovovannverker.
Som landets hovedstad er Bratislava hjemsted for nasjonale og også mange lokale medier. Nevneverdige tv-stasjoner som har hovedkvarter i byen erSlovenská televízia (Slovakisk fjernsyn),Markíza,JOJ ogTA3.Slovenský rozhlas (Slovakisk radio) har sitt hovedkvarter i byens sentrum, og mange slovakiske kommersielle radiostasjoner har likeledes sin base i byen. De nasjonale aviseneSME,Pravda,Nový čas,Hospodárske noviny og den engelskspråkligeThe Slovak Spectator har også sine hovedkvarter i byen. To nyhetsbyråer har hovedsete i byen: Republikken Slovakias nyhetsbyrå (TASR) og Det slovakiske nyhetsbyrå (SITA).
Ulikesportsgrener og sportsklubber har en lang tradisjon i Bratislava, med mange lag og individuelle sportsutøvere, som konkurrerer i slovakiske og internasjonale ligaer og konkurranser.
Byen er representert innenfotball ved to klubber som spiller i den øverste slovakiske fotballigaen,Corgoň liga.ŠK Slovan Bratislava, grunnlagt i 1919, har sin hjemmebane på stadionetTehelné pole. ŠK Slovan er den mest suksessrike fotballklubben i slovakisk historie, ettersom det er den eneste klubben fra det tidligereTsjekkoslovakia som har vunnet den europeiske fotballkonkurransenCupvinnercupen, i 1969.[78]FC Artmedia Bratislava er den eldste av Bratislavas fotballklubber, grunnlagt i 1898, og har hjemmebane påŠtadión Petržalka iPetržalka.
Det nasjonale tennissenter, som inkludererSibamac Arena, er vert for forskjellige kulturelle, sportslige og sosiale hendelser. FlereDavis Cup-kamper er blitt spilt der, inkludert finalen i2005. Byen blir representert i den øverste slovakiske ligaen innenbasketball på både kvinne- og herresiden; kvinnehåndball og -volleyball, samtvannpolo for herrer. Devín–Bratislava Nationa-løpet er den eldste atletiske begivenheten i Slovakia,[80] og Bratislava City Marathon har blitt avholdt årlig siden 2006. Enveddeløpsbane ligger iPetržalka, hvor heste- oghundeveddeløp avholdes jevnlig.
Den nåværende strukturen for lokalstyret (Mestská samospráva) har vært i bruk siden 1990. Den består av enborgermester (primátor), et bystyre (Mestská rada), etbyråd (Mestské zastupiteľstvo), bykommision (Komisie mestského zastupiteľstva) og et bymagistrat (Magistrát).
Borgermesteren, med sete påPrimats palass, er byens øverste leder og er valgt for en fireårsperiode. Den nåværende borgermesteren erAndrej Ďurkovský, som vant valget i 2006 som kandidat forKDH–SDKÚ-koalisjonen og er i sin andre periode som borgmester.[81] Byrådet er byens lovgivende organ, som er ansvarlig for bl.a. budsjettet,byplanleggingen, vedlikeholding av veinettet, utdannelse og kultur.[82] Rådet møtes vanligvis en gang i måneden og består av 80 medlemmer valgt for fire år av gangen i samme periode som borgermesteren. Mange av rådets beslutninger blir utført av kommisjonen etter rådets retningslinjer. Byens styre består av 28 medlemmer, herunder borgermesteren og hansparlamentsmedlemmer, bydelsborgermestre og oppimot 10 byrådsmedlemmer. Styret er en ledende og overvåkende enhet av byrådet, og spiller rollen som borgermesterens rådgiver.
Administrativt er Bratislava oppdelt i femdistrikter: Bratislava I (bysentrum), Bratislava II (østlige deler), Bratislava III (nordøstlige deler), Bratislava IV (vestlige og nordlige deler) og Bratislava V (sørlige deler på, høyre forDonau).
Byen er inndelt i 17 bydeler, som hver har sin egen borgermester (starosta) og råd. Antallet rådsmedlemmer i hver bydel avhenger av størrelsen og innbyggertallet. Hver bydel svarer til byens 20matrikkelområder unntatt to tilfeller: Nové Město er ytterligere inndelt i Nové Město og Vinohrady matrikelområder, og Ružinov er inndelt i Ružinov, Nivy og Trnávka. Der er ytterligere uoffisielle inndelinger, som gjelder for spesifikke kvarterer og områder i byen.
Bratislavas territoriale inndeling (distrikter og bydeler)
Bratislava ligger i det sørvestlige Slovakia, i regionenBratislava. Plasseringen ved grensene tilØsterrike ogUngarn gjør den til den eneste hovedstaden med grenser til to land. Den ligger dessuten kun 62 km fra grensen tilTsjekkia, og 60 km fra den østerrikske hovedstadenWien.
Byen har et totalt areal på 367 58 km², hvilket gjør den til den nest største byen i Slovakia, etterVysoké Tatry, målt i areal.[83] Bratislava ligger på begge breddene avDonau, som renner gjennom byen fra vest til sørøst.
Bratislava ligger i den nordlige tempererte sonen, og har kontinentalklima med fire adskilte årstider. Det blåser ofte, og det er en markant forskjell mellom varme somre og kalde, våte vintre. Byen ligger i et av de varmeste og tørreste områdene av Slovakia.[84] De siste årene har skiftet mellom sommer og vinter vært raskere enn tidligere, med korte høst- og vårperioder. Snø forekommer også sjeldnere enn tidligere.[85] Noen deler av Bratislava, spesielt Devín ogDevínska Nová Ves, er i risikosonen for oversvømmelser fra elvene Donau ogMorava,[86] Det blir bygget nye diker på begge bredder.[87]
Bratislavas bylandskap er karakterisert av middelalderlige tårn og storslåtte bygninger fra det 20. århundre, men har undergått store forandringer i en byggeboom i starten av det 21. århundre.[88]
De fleste historiske bygninger er konsentrert i deneldste delen av Bratislava.Det gamle rådhus er et kompleks av tre bygninger reist i det 14. og 15. århundre, og huser i dagBratislava bymuseum.Michaels port er den eneste porten som er blitt bevart fra de middelalderlige festningsverkene, og er blant de eldste bygningene i byen.[89] Like i nærheten ligger Europas minste hus.[90] Universitetsbibliotekets bygning, reist i 1756, ble brukt av Diet (parlamentet) for Kongeriket Ungarn fra 1802 til 1848.[91] En stor del av den viktige lovgivningen fraDen ungarske reformen (slik som avskaffelse avlivegenskap og stiftelse avDet ungarske vitenskapelige akademi ble vedtatt der.[91]
Viktige katedraler og kirker inkluderer dengotiskeSt. Martins katedral, bygget mellom det13. århundre og16. århundre, og som var kroningskirke for Kongeriket Ungarn mellom 1563 og 1830.Fransiskanerkirken, som kan dateres tilbake til det 13. århundre, har vært brukt til ridderslåingsseremonier og er den eldste bevarte hellige bygningen i byen.[94]St. Elisabeth-kirken, bedre kjent somDen blå kirke på grunn av kirkens farge, er bygget utelukkende iart nouveau-stil.
En av de mest markante bygningene i byen erBratislava slott, som ligger på et platå 85 m over Donau. Slottsbakken har vært bebodd siden overgangstiden mellomsteinalderen ogbronsealderen,[95] og har værtakropolis for enkeltisk by, som var en del avRomerriketsLimes Romanus, en enorm slavisk befestet bebyggelse og et politisk, militært og religiøst senter forStormähren.[96] Et steinslott ble ikke bygd før i det 10. århundre, da området var del avKongedømmet Ungarn. Slottet ble ombygd til etgotisk anti-hussiter-fort underSigismund av Luxemburg i 1430, og det ble etrenessanseslott i 1562,[97] og ble igjen ombygd i 1649, denne gang i barokkstil. Under dronningMaria Theresia ble slottet et prestisjefylt rojalt sete. I 1811 ble slottet ødelagt ved brann, og lå i ruiner inntil 1950-årene,[98] da det nesten ble fullt gjenoppbygget i dets tidligere theresiske stil.
Det ødelagte, men nylig renoverteDevín slott, ligger iDevín på toppen av en klippe, på stedet der elvaMorava, som danner grensen mellom Østerrike og Slovakia flyter inn i Donau. Det er et av de viktigste slovakiske arkeologiske stedene, og omfatter blant annet et museum dedikert til landets historie.[99] På grunn av dets strategiske beliggenhet var Devín slott et meget viktig grenseslott forStormähren og den tidlige ungarske staten. Det ble ødelagt av Napoleons tropper i 1809 og er nå et viktig symbol på slovakisk og slavisk historie.[100]
HerregårdenRusovský kaštieľ, med detsengelske parker, ligger i bydelen Rusovce. Huset ble opprinnelig bygd i det 17. århundre, og ble endret til en herregård i engelsknygotisk stil i 1841–1844.[101] Bydelen er også kjent for dens ruiner fra den romerske militærbasenGerulata, del av Limes Romanus, et grenseforsvarssystem. Gerulata ble bygd og brukt mellom det første og fjerde århundre e.Kr.[102]
På grunn av sin beliggenhet ved foten avLillekarpatene ogflommarksskogsmarkene ved Donauselvesletter, vokser det skog nær Bratislavas sentrum. Til sammen utgjør de offentlige grønne områdene 46,8 kvadratkilometer, eller 110 kvadratmeter pr. innbygger.[103]
Den største byparken er Horský park (bokstavelig oversattfjellparken) i den gamle bydelen.Bratislavský lesný park (Bratislava skogpark) ligger i Lillekarpatene og omfatter mange opplevelser som er populære blant de besøkende, blant annetŽelezná studienka ogKoliba. Skogparken dekker et område på 27,3 km², hvorav 96 % er skogkledde og inneholder opprinneligflora ogfauna, slik somgrevlinger,rødrever ogmuffloner. På Donaus høyre bredde, i Petržalka, liggerJanko Kráľ park, grunnlagt i 1774–76.[104] En ny bypark er planlagt i Petržalka mellom Malý Draždiak- og Veľký Draždiak-elvene.[105]
Byen har en rekke naturlige og kunstige sjøer, hvorav de fleste blir brukt til rekreasjon. Eksempler på dette er Štrkovec sjø iRužinov, Kuchajda iNové Město,Zlaté Piesky- ogVajnory-sjøene i nordøst samtRusovce sjø i sør, som er populær blantnudister.[107]
Det første universitet i Bratislava og også det første i området som nå utgjør Slovakia,Universitas Istropolitana, ble grunnlagt i 1465 av kongMatthias Corvinus. Det ble stengt i 1490, etter hans død.[108]
Der er 65 offentlige grunnskoler, ni private grunnskoler og ti religiøse grunnskoler i Bratislava.[111] Til sammen er det rundt 25 821 innskrevne elever.[111] Byenssystem for videregående utdanning består av 39 videregående skoler med 16 048 elever,[112] 37 spesialiserende videregående skoler med 10 373 elever[113] og 27yrkesskoler med 8 863 elever (data fra 2007).[114][115]
Det slovakiske vitenskapsakademiet ligger også i Bratislava. Byen er imidlertid en av de få europeiske hovedstedene som hverken har etobservatorium eller etplanetarium. Det nærmeste observatoriet ligger iModra, 30 km unna, og det nærmeste planetariet er iHlohovec, 70 km unna. CEPIT, Sentraleuropeiske Park For Innovativ Teknologi iVajnory, blir i øyeblikket utviklet, så parken kommer til å kombinere privat og offentlig forskning og utdannelsesinstitusjoner.[116] Utbygningen forventes å være påbegynt i 2008.[117]
Bratislavas geografiske plassering i Sentral-Europa har i lang tid gjort byen til en naturlig passasje for internasjonal handel.[118]
Offentlig transport i Bratislava er administrert avDopravný podnik Bratislava, som eies av byen. Transportsystemet er kjent somMestská hromadná doprava, og består avbusser,sporvogner ogtrolleybusser. Det finnes dessuten en ekstra servicetjeneste kaltBratislavská integrovaná doprava (Bratislava Integreret Transport), som forbinder byen via tog og buss med destinasjoner rundt byen.
Som nåværende trafikknutepunkt har byen direkte forbindelser til Østerrike, Ungarn, Tsjekkia og resten av Slovakia. Motorveisystemet har direkte forbindelse medBrno i Tsjekkia,Trnava og andre steder i Slovakia, samtBudapest i Ungarn.A6-motorveien mellom Bratislava og Wien ble åpnet i november 2007.Bratislava Havn gir adgang tilSvartehavet viaDonau og tilNordsjøen gjennomMain-Donau-kanalen.M. R. Štefánik lufthavn ligger 9 km nordøst for byens sentrum. Lufthavnen betjente i 2007 2 024 000 passasjerer.[119]
^Janota,Bratislavské rarity, s. 152;«Historical calendar» (på engelsk). Bratislava by. 2005. Besøkt 3. august 2007.
^Lacika,Bratislava, s. 6; Janota,Bratislavské rarity, s. 154
^abKristó Gyula (redaktør) (1994). «Korai Magyar Történeti Lexikon (9-14. század)(Encyclopedia for tidlig ungarsk historie – 9.–14. århundre)». Budapest: Akadémiai Kiadó. s. 128, 553.ISBN963 05 6722 9.Manglende eller tom|url= (hjelp)
^«Urban Bratislava». Den slovakiske republikks statistiske sentralbyrå. 31. desember 2005. Arkivert fraoriginalen 8. desember 2007. Besøkt 25. april 2007.
^Baláž, Vladimír (2007). «Regional Polarization under Transition: The Case of Slovakia».European Planning Studies. 15 (5): 587–602.doi:10.1080/09654310600852639.
^«Univerzita Komenského»(PDF) (på slovakisk). Ústav informácií a prognóz školstva. Arkivert fraoriginalen(PDF) 27. februar 2008. Besøkt 15. februar 2008.
.jpg)
_by_Matthaus_Merian_1638.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
