Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Brasil

Koordinater:11°S52°V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den.
For den britiske filmen fra 1985, seBrazil (film).
Forbundsrepublikken Brasil
República Federativa do Brasil

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Ordem e progresso (portugisisk: Orden og framskritt)

Kart over Forbundsrepublikken Brasil

Ligger vedAtlanterhavet
Amazonas
Paraná
São Francisco
InnbyggernavnBrasilianer, brasiliansk
Grunnlagt7. september 1822
Oppkalt etterbrasiltre
HovedstadBrasília
TidssoneUTC−2 til −5
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 5
8 515 767 kvadratkilometer
0,65 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 7
203 062 512[1](2022)
Bef.tetthet23,85innb./kvadratkilometer
HDI0,754(2021)
Lesekyndighet93,22 %(2018)[2]
StyreformFøderalrepublikk
PresidentLuiz Inácio Lula da Silva
Offisielt språkPortugisisk
Uavhengighet fraPortugal
7. september1822
ValutaBrasiliansk real(BRL)
Nasjonaldag7. september
Nasjonalsang«Hino Nacional Brasileiro»
ISO 3166-kodeBR
Toppnivådomene.br
Landskode for telefon+55
Landskode for mobilnett724

Brasil, offisieltForbundsrepublikken Brasil,[a] erSør-Amerikas størstestat, og den femte største i verden, både i folketall og i areal. Det er det eneste amerikanske landet hvorportugisisk er offisielt språk, og det størstelusofone landet i verden.[3]

Brasil var enportugisiskkoloni fraPedro Alvares Cabrals ankomst i 1500 fram til 1815, da landet fikk status som kongedømme ogDet forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve ble dannet. Det koloniale båndet ble i realiteten brutt i 1808, da hovedstaden idet portugisiske koloniimperiet ble overført fra Lisboa til Rio de Janeiro etterNapoleons invasjon av Portugal.[4] Uavhengigheten ble oppnådd i 1822 ved dannelsen avkeiserdømmet Brasil, enenhetsstat styrt som etkonstitusjonelt monarki med etparlamentarisk system.

Landet blerepublikk i 1889 da etmilitærtstatskupp proklamerte republikk, selv omtokammersystemet – som i dag heter Kongressen – dateres tilbake til ratifiseringen av den første grunnloven i 1824.[4] Den nåværende grunnloven, utformet i 1988, definerer Brasil som enforbundsrepublikk.[5] Forbundet er dannet avet føderalt distrikt og26 delstater.[5][6]

Brasils økonomi er verdenssjette største etter nominellBNP og syvende største etterkjøpekraft (pr. 2011).[7][8] Brasil er en av verdensraskest voksende store økonomier og økonomiske reformer har gitt landet ny internasjonal anerkjennelse.[9] Brasil er en av grunnleggerne avFN,G20,CPLP,Den latinske union,Organisasjonen av ibero-amerikanske stater,Organisasjonen av amerikanske stater,Mercosul ogDe søramerikanske lands union, og er også et avBRIClandene.

Brasils kystlinje motAtlanterhavet strekker seg over 7 491 km, og landet deler grenser med andre land over en strekning på 16 885 km. I nord grenser det motGuyana,Venezuela,Surinam ogFransk Guyana, i nordvest motColombia, i vest motBolivia ogPeru, i sørvest motArgentina ogParaguay og i sør motUruguay. De eneste søramerikanske landene som ikke grenser mot Brasil erChile ogEcuador. Landets hovedstad erBrasília. Andre større byer erSão Paulo,Rio de Janeiro, Fortaleza,Salvador ogBelo Horizonte. Landet er i areal nesten på størrelse medUSA.

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

Landet er oppkalt etterbrasiltre som er et treslag som ble høyt verdsatt av de portugisiske kolonistene. Påportugisisk kalles brasiltrepau-brasil, og ordetbrasil sies vanligvis å bety «rødt som en glo», dannet fra detlatinskebrasa («glo») og suffikset-il (fra-iculum eller-ilium).[10][11][12] Brasiltre produserer et dypt rødtfargestoff, og det var dette som ble så høyt verdsatt avEuropas klesindustri og var det tidligste kommersielt utnyttede produktet fra Brasil. Gjennom det 16. århundre ble enorme mengder brasiltre høstet av urbefolkningen (for det mestetupier) langs kysten av Brasil, som solgte tømmeret til europeiske handelsmenn (for det mesteportugisere, men ogsåfranskmenn) i bytte mot diverse europeiske forbruksvarer.[13]

Det offisielle navnet på landet i tidlige portugisiske dokumenter var «Det hellige korsets land» (Terra da Santa Cruz), men europeiske sjømenn og handelsmenn kalte det ofte rett og slett «Brasillandet» (Terra do Brasil) på grunn av handelen med brasiltre. Den populære betegnelsen overskygget og fortrengte etter hvert det offisielle navnet. Tidlige sjøfarere kalte noen ganger også landet for «Papegøyelandet» (Terra di Papaga).

guarani, et offisielt språk iParaguay, kalles Brasil «Pindorama». Dette var navnet urfolk i Brasil ga til regionen, og betyr «landet med palmer».[14]

Geografi

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Brasils geografi

Topografisk kart over Brasil

Brasil dekker et stort område langs den østlige kysten av Sør-Amerika og omfatter mye av kontinentets indre. Den 16 885 km lange landegrensen deles mellom ti land, og det lengste avsnittet er den nesten 3000 km lange grensen motPeru i vest. Landet deler grense med alle land i Sør-Amerika med unntak avEcuador ogChile. Langs den 7 491 km lange kystlinjen ligger også en rekkeøygrupper, som for eksempelFernando de Noronha,Rocasatollen,St. Peter og St. Paul-øyene ogTrindade og Martim Vaz[3].Brasils størrelse, terreng, klima og naturressurser gjør landet geografisk mangfoldig.

Brasil er detfemte største landet i verden, etterRussland,Canada,Kina ogUSA, og tredje største i Amerika, med et totalt areal på 8 514 876 km²[15]inkludert 55 455 km² vann[3].Landet spenner over tretidssoner, fraUTC-4 i de vestlige statene, tilUTC-3 i de østlige statene (dette er den offisielle tiden i Brasil) ogUTC-2 på atlanterhavsøyene.[16]Brasil er det eneste landet i verden som ligger påekvator, samtidig som det har sammenhengende områder utenfor tropene.

Brasiliansk topografi er også variert og inkludereråser,fjell,sletter, høyland og krattskoger. Mye av terrenget ligger mellom 200 og 800 meters høyde.[17]Det viktigste høyereliggende området opptar mesteparten av den sørlige halvdelen av landet[17]. De nordvestlige delene av platået består av bredt, bølgende terreng brutt av lave, avrundete åser[17].

Den sørøstlige delen er mer robust, med en kompleks masse av rygger ogfjellkjeder som kan nå høyder på opptil 1 200 m[17]. Disse områdene inkludererMantiqueirafjellene ogEspinhaçofjellene, samtSerra do Mar[17].I nord dannerGuayanaskjoldet et viktigvannskille som skiller elver som renner sørover inn iAmazonas fra elver som tømmes iOrinocosystemet i Venezuela mot nord. Det høyeste punktet i Brasil erPico da Neblina på 2 994 m, og det laveste er Atlanterhavet[3].Vest i landet ligger store og relativt flate områder samt våtmarksområdetPantanal.

Brasil har et tett og komplekst system av elver, et av verdens mest omfattende, med åtte store nedslagsfelt, som alle renner ut i Atlanterhavet.[18]De største elvene erAmazonas,Paraná med de imponerendeIguazúfallene, samtNegro,São Francisco,Xingu,Madeira ogTapajós.

Klima

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Brasils klima

Snø i São Joaquim, Santa Catarina i 2010 og tropisk klima i Fernando de Noronha, Pernambuco.Snø i São Joaquim, Santa Catarina i 2010 og tropisk klima i Fernando de Noronha, Pernambuco.

Klimaet i Brasil omfatter et bredt spekter av værforhold over et stort område med en varierttopografi, men mesteparten av landet er tropisk[3].IfølgeKöppens klimaklassifisering dekker Brasil fem store klimatiske subtyper:tropisk regnskogklima,tropisk,halvtørt klima,highland tropisk,temperert klima ogsubtropisk klima. De ulike klimatiske forholdene produserernaturmiljøer som spenner fra ekvatoriale regnskoger i nord og halvtørre ørkener i nordøst, til temperert barskog i sør og tropiske savanner i det sentrale Brasil.[19]Mange regioner har tydelig ulikemikroklima.

Selv om det meste av Brasil ligger i tropene, bor mer enn 60 % av befolkningen i områder som er kjøligere, enten på grunn av høyde, vind fra havet eller polare fronter. Mens de kystnære byene Rio de Janeiro,Recife ogSalvador kan bli ekstremt varme, kan byer på platået, somSão Paulo, Brasília ogBelo Horizonte ha mildere klima, og de ​​sørlige byenePorto Alegre ogCuritiba har milde vintre.

Til tross for det populære bildet av Amazonas som en region med voldsom varme er temperaturer på mer enn 32 ℃ faktisk sjeldne. Den årlige middeltemperaturen i regionen er 22–26 ℃, med lite variasjon mellom de varmeste og kaldeste månedene. Den varmeste delen av Brasil er i nordøst, hvor temperaturer på mer enn 38 ℃ er hyppig registrert i den tørre årstiden mellom mai og november. Langs atlanterhavskysten fra Recife til Rio de Janeiro varierer gjennomsnittlig temperatur fra 23 til 27 ℃. I innlandet på større høyder er temperaturene lavere, 18–21 ℃. Sør for Rio er årstidene mer definerte og omfanget av temperatursvingningene betydelig bredere, med et årsgjennomsnitt på mellom 17 og 19 ℃.

Brasils mest intense regn faller rundt munningen av Amazonas nær byenBelém, og også i de øvre delene av Amazonas, der mer enn 2 000 millimeter regn faller hvert år. Mesteparten av Brasil har moderate nedbørsmengder på mellom 1 000 og 1 500 millimeter i året, det meste av dette kommer mellom desember og april. Den tørreste delen av landet er i nordøst, der nedbøren er uberegnelig og fordampningshastigheten meget høy, noe som gjør det vanskelig å dyrke avlinger.

Flora og fauna

[rediger |rediger kilde]
Regnskogen i Amazonas, den største tropiske skogen i verden.

Brasils store territorium består av flere forskjellige økosystemer, for eksempelAmazonasregnskogen, kjent for å ha det størstebiologiske mangfoldet i verden,[20]hvor skogbeltetMata atlântica og savannenCerrado stikker seg særlig ut. I sør vokser skoger avAraucaria i tempererte forhold. Det rike dyrelivet i Brasil gjenspeiler mangfoldet av naturlige habitater. Forskere anslår at det totale antallet plante- og dyrearter i Brasil kan være nærmere fire millioner.

Større pattedyr inkludererpuma,jaguar,ozelot, sjeldnebushhunder ogrever;navlesvin,tapirer,maurslukere,dovendyr,pungrotter ogbeltedyr finnes i store antall. Det er rikelig medhjortedyr i sør, og mange arter avvestaper holder til i nord. Bekymring for miljøet har vokst i takt med den globale interessen for miljøspørsmål.

Miljø

[rediger |rediger kilde]

Naturarven i Brasil er sterkt truet av kvegdrift og jordbruk, hogst, gruvedrift, olje- og gassutvinning, overfiske, handel med dyr, demninger og infrastruktur, vannforurensning,klimaendringer og branner[20].I mange områder av landet er det naturlige miljø truet av utbygging.[21]Bygging av motorveier har åpnet opp tidligere avsidesliggende områder for landbruk og bosetting, dammer har oversvømt daler og dyrehabitater, og gruvedrift har forurenset landskapet både visuelt og kjemisk[22]Minst 70 dammer er sagt å være planlagt for Amazonas-regionen, inkludert den kontroversielleBelo Monte-dammen.[23]Over 80 % avelektrisiteten produseres avvannkraft.

Demografi

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Brasils demografi

I hovedsak er Brasil befolket langs kysten. Innover i landet er befolkningen mer sparsom. Befolkningssammensetningen er veldig heterogen og mange ulike kulturer er representert. I sør er befolkningen dominert av folk med europeisk avstamming. Dette inkluderer folk fra blant annetPortugal,Polen,Ukraina,Tyskland ogItalia. Andre immigranter er folk fraJapan ogSør-Korea. I nord og nordøst er befolkningen sammensatt av urinnvånere og folk med afrikansk eller europeisk avstamming.

Om lag 26 % av befolkningen er i alderen 0–14 år. 68 % er i alderen 15–64 år og 6 % er 65 år eller eldre. Medianalderen er 28 år. Årlig forekommer det om lag 17 fødsler og 6 dødsfall per 1 000 innbyggere, noe som gir en befolkningsvekst på 1,06 %. Forventet levealder er på 72 år.

Brasilianerne er verdens største portugisisktalende nasjon.

Religion

[rediger |rediger kilde]



Trosretninger i Brasil (2010).[24]

  Katolisisme (64.6%)
  Protestantisme (22.2%)
  Ingen religion (8%)
  Spiritisme (2%)
  Andre (3.2%)

Utdypende artikkel:Brasils religioner

Brasilianerne har historisk bekjent seg til den romersk-katolske kirke. Ved folketellingen i 2010 tilhørte 64,6 % av befolkningenDen katolske kirke. Forskjelligeprotestantiske kirkesamfunn har vært i sterk vekst og i 2010 sognet 22,2 % av befolkningen til slike. I 2010 tilhørte 13,3 %pinsekirker, derAssembléia de Deus var den største med 12,3 millioner medlemmer (6,5 % av befolkningen). 2 % oppga i 2010 å værespiritister, mens 8 % av befolkningen rapporterte at de ikke tilhørte noen religion.[24]

Andre religioner i landet er blant annet de afrikanskinspirertecandomblé ogumbanda. Befolkningen med japansk bakgrunn bekjenner seg ofte tilshintoismen.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Brasils historie

Brasil hadde vært bebodd av urbefolkningsgrupper i minst 25 000 år, da det ble oppdaget av denportugisiske oppdagelsesreisendePedro Álvares Cabral i år1500. I de følgende tre århundrene bosatte portugiserne seg i landet og administrerte det som en kommersiell koloni, som i stor utstrekning var basert påslaveri. På1600-tallet kjempet de motDe forente Nederlandene ogFrankrike om kontrollen over kolonien.

Uavhengighet og keiserdømme

[rediger |rediger kilde]
«Uavhengighet eller døden» («Independência ou Morte» også kjent som «Grito do Ipiranga»; malt 1888) avPedro Américo (1843-1905) fremstiller Pedros krav om uavhengighet fra Portugal.

Den portugisiskeprinsregentenJoão VI, hans morMaria og et følge på 15.000 flyktet til kolonien Brasil i november 1807. Hoffet etablerte seg iRio de Janeiro som da fungerte som det portugisiske imperiets hovedstad. Dette var en avgjørende hendelse i Brasils historie og la grunnlaget uavhengighet i 1822. João VI satte igang reformer blant annet liberalisering av handel som medførte nye varer til landet særlig fra britiske forretningsfolk. Etterslaget ved Waterloo kom en del franskmenn som flyktninger. Etter Waterloo var det ventet at João VI skulle returnere til Lisboa, i stedet ble han værende og fortsatte moderniseringen av Brasil og Rio med blant annet aviser, banker, krigsskole og legeutdanning. Kaffe var en viktig eksportvare fra Rio og bidro til velstandsøkningen. I 1821 ga João VI etter og reiste tilbake til Europa og etterlot sin sønnPedro somregent.[25]

I Lisboa forsøkte regjeringen igjen å gjøre Brasil til en underordnet koloni blant annet ved inndragning av gullreserevene i Brasils sentralbank, noe som utløste nasjonalistiske motstemmer i Brasil. Da Pedro 7. september 1822 mottak en ny forsendelse med ordrer fra Lisboa trakk han sabelen og ropte ut "uavhengighet eller døden" - kjent som Ropet fra Ipiranga (etter en liten elv ved Sao Paulo).[25] Selv om de vendte tilbake til Portugal i1821, medførte oppholdet deres et stigende ønske blant brasilianerne om å få selvstyre. I1822 opprettet den daværende prinsregentDom Pedro I et uavhengig Brasil, den uavhengige staten fikk navnetKeiserdømmet Brasil.[25]

Riket besto inntil den neste keiseren,Dom Pedro II (innsatt i 1831, 5 år gammel; kronet i 1840). Pedro II var en konstitusjonell monark og i hans regjeringstid fortsatte modernisering av landet.Slavehandel fra Afrika ble forbudt i 1831 samtidig som slaveri fortsatte i Brasil. Pedro II var den første i landet som ble fotografer og som snakket i telefon. De først jernbanene ble anlagt på slutten av 1850-tallet.[25] På 1880-tallet økte motstanden mot slaveriet. Mens Pedro var bortreist ble frigivelse av slavene uten erstatning for eierne iverksatt under prinsesse Isabels ledelse. En del plantasjeeiere som på denne måten ble ruinert støttet opprør mot keiseren. Pedro II ble avsatt i1889 og en republikanskføderasjon ble opprettet 15. november 1889. Pedro reiste i eksil i Frankrike.[25][26]

Innvandring og demokratisering

[rediger |rediger kilde]

I slutten av det19. og begynnelsen av det20. århundre kom mer enn fem millionereuropeiske ogasiatiske immigranter til Brasil. I dette tidsrommet ble Brasil også industrialisert og begynte å utnytte større deler av sine landområder. Det brasilianske demokratiet har vært erstattet av etdiktatur tre ganger;19301934 og19371945 underGetulio Vargas, samt19641985 under en rekke generaler utnevnt av militæret. Den nåværendegrunnloven stammer fra1988.

Politikk og administrasjon

[rediger |rediger kilde]
Brasils nasjonalforsamling.

Utdypende artikkel:Brasils politikk

Den nåværendegrunnloven stammer fra 1988 og gir omfattende fullmakter til de føderale myndighetene. Landet har direktevalg på president og visepresident, som velges på samme stemmeseddel og som sitter i fire år. Presidenten har omfattende makt, og er bådestatssjef ogregjeringssjef. Det er også han som utpeker regjeringen.

Parlamentet (Congresso Nacional) består av to kammer. Senatet,Senado Federal, har 81 seter med tre medlemmer fra hver av de27 delstatene. Senatorene velges med flertallsvalg for en periode på åtte år. Man bytter ut ⅓ av senatorene etter fire år og de resterende ⅔ etter nye fire år. Det andre kammeret heterCâmara dos Deputados (Deputertkammeret) og har 513 seter. I dette kammeret er det proporsjonal representasjon, og medlemmene sitter i fire år.

Administrativ inndeling

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Brasils delstater

Brasil er delt inn i 27 føderale enheter, hvorav 26 er delstater (entall:estado, flertall:estados), og det siste er et føderalt distrikt (Distrito Federal) bestående av hovedstaden med omegn.

De 27 føderale enhetene er, i alfabetisk rekkefølge:

Instituto Brasileiro de Geografia e Estatistica har gruppert delstatene inn i 5 storeregioner:Nord,Nordøst,Sentralt-Vest,Sørøst ogSør.

Hver delstat er videre inndelt imunicípios (kommuner).

Utenrikspolitikk (utvalg)

[rediger |rediger kilde]

Brasil er medlem av frihandelssamarbeidsavtalenMercosur, som ble inngått i 1991 mellom Brasil,Argentina,Uruguay ogParaguay.[27]

Videre er Brasil medlem avBRICS, eninternasjonal organisasjon som består avBrasil,Russland,India,Kina (China),Sør-Afrika,De forente arabiske emirater,Egypt,Etiopia,Indonesia ogIran.[28]

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Brasils økonomi

Brasil er velutviklet innenforjordbruk,gruvedrift og produksjons- og servicenæringer. Landet er rikt på naturressurser og har god tilgang på arbeidskraft, noe som gjør det til det økonomisk ledende landet iSør-Amerika. På slutten av1990-tallet forårsaket den finansielle krisen iAsia at også Brasils økonomi fikk en nedgang. I 1998 fikk det økonomisk hjelpDet internasjonale pengefondet og i 1999 besluttet Brasils sentralbank at landetsvalutareal ikke lengre skulle ha en fastvalutakurs motamerikansk dollar. Samtidig gjennomførte man endevaluering. Disse tiltakene førte til en svak vekst i økonomien i begynnelsen av 2000-tallet, men for å styrke økonomien ytterligere harpresident«Lula» da Silva satt i verk flere reformer.

Om lag 20 % av husstandene i Brasil lever[når?] underfattigdomsgrensen, og det er store forskjeller i inntekter. Brasil er medlem av det søramerikanske frihandelssamarbeidetMercosul.

Økonomiske nøkkeltall[29]

[30][31][32]

2006% av BNP2009% av BNP2012% av BNP2015% av BNPKilder
BNP mrd BRL2 3693 2394 392 5 100IMF
BNP mrd US$[33]1 107,81 664,62 413,2 2 040,0IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$[34]5 809,18 462,411 922,7IMF, Verdensbanken
BNP realvekst[35]4,0-0,21,8 -1,0IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring4,54,35,8 7,0IMF
Renter, 1 mndIMF
Investering[36]199,918,0315,519,0490,020,3 19,0IMF, Verdensbanken
Arbeidsløshet, % (ILO)[37]8,48,36,1 5,6IMF, Verdensbanken
Eksport mrd US$[38]156,314,4180,710,9282,412,0IMF, Verdensbanken
Import mrd US$[39]153,411,7217,211,3350,413,3IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$[40]29,92,7-6,7-0,4-32,6-1,4 -34,4IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$[41]13,61,2-24,3-1,5-54,2-2,2 -73,5 -3,6IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær3,52,22,1 1,2IMF

Landbruk i Brasil

[rediger |rediger kilde]

Landbruk i Brasil og beslektede sektorer somskogbruk,treforedling ogfiskeri utgjorde 5,1 % avBNP i 2007.

Industri i Brasil

[rediger |rediger kilde]

Industri i Brasil — frabil,stål ogpetrokjemisk industri tilPC,fly ogvarige goder— utgjorde (per 2007) 30,8 % av BNP.[42] Industrien er vesentlig høyteknologisk og ligger i storbyer somSão Paulo,Rio de Janeiro,Campinas,Porto Alegre ogBelo Horizonte.

Energi i Brasil

[rediger |rediger kilde]
Itaipu, verdens størstevannkraftverk etter energiproduksjon og nest største etter installert kapasitet.

Brasil er (per 2007) blant verdensti største energikonsumenter med høy andel avfornybar energi, spesieltvannkraft ogetanol.[43] Brasil produserer 2,4 millioner fatråolje per dag.

Samfunn

[rediger |rediger kilde]

Utdanning

[rediger |rediger kilde]
Se også:Liste over universiteter og høyere utdanning i Brasil

Kultur

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Brasils kultur

Karnevalet samt musikk- og dansestiler som blant annetsamba,bossa nova ogforró er noen av de mest kjente delene av Brasils kulturliv. Innenforsport har landet sikret seg femverdensmesterskapstitler ifotball. Kampsportencapoeira stammer også fra Brasil. Innenfor litteratur er kanskjePaulo Coelho den mest kjente, mensOscar Niemeyer er en internasjonalt anerkjentarkitekt.

Byer

[rediger |rediger kilde]

Oppføring på UNESCO sine lister

[rediger |rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer påUNESCO sinverdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Litteratur

[rediger |rediger kilde]

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
  1. ^portugisisk:República Federativa do Brasil,uttalehjelpinfo

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«De 2010 a 2022, população brasileira cresce 6,5% e chega a 203,1 milhões». 28. juni 2023. Arkivert fraoriginalen 25. august 2025. 
  2. ^https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.
  3. ^abcde«Geography of Brazil» (på engelsk). Central Intelligence Agency. 2008. Arkivert fraoriginalen 22. desember 2015. Besøkt 3. juni 2008. 
  4. ^ab«Introduction of Brazil» (på engelsk). Central Intelligence Agency. 2008. Arkivert fraoriginalen 22. desember 2015. Besøkt 3. juni 2008. 
  5. ^ab«Brasils grunnlov» (på portugisisk). Presidency of the Republic. 1988. Arkivert fraoriginalen 13. desember 2007. Besøkt 3. juni 2008. «Brazilian Federal Constitution» (på engelsk). v-brazil.com. 2007. Arkivert fraoriginalenBruk av|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 3. juni 2008. «Uoffisiell engelsk oversettelse» «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2018. Besøkt 18. mai 2012. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  6. ^«Territorial units of the municipality level» (på portugisisk). Brazilian Institute of Geography and Statistics. 2008. Besøkt 3. juni 2008. 
  7. ^World Development Indicators database (PDF-fil), World Bank, 7. oktober 2009.
  8. ^«CIA – The World Factbook – Country Comparisons – GDP (purchasing power parity)». Cia.gov. Arkivert fraoriginalen 4. juni 2011. Besøkt 25. januar 2011. 
  9. ^Clendenning, Alan (17. april 2008).«Booming Brazil could be world power soon».USA Today – The Associated Press. s. 2. Besøkt 12. desember 2008. 
  10. ^CNRTL – Centre National de Ressources Textuelles et Lexicales (fransk)
  11. ^Michaelis – Moderno Dicionário da Língua Portuguesa (portugisisk)
  12. ^iDicionário AuleteArkivert 29. februar 2012 hosWayback Machine. (portugisisk)
  13. ^Eduardo Bueno,Brasil: uma História (São Paulo: Ática, 2003;ISBN 85-08-08213-4), p.36. (portugisisk)
  14. ^Prefeitura Municipal Pindorama: História (portugisisk) Besøkt 8. januar 2025
  15. ^Offisielt areal (på portugisisk) IBGE: Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística. Besøkt 1. august 2010.
  16. ^«Hora Legal Brasileira». Observatório Nacional. Arkivert fraoriginalen 22. juli 2011. Besøkt 21. februar 2009. 
  17. ^abcde«Natural Regions».Encarta. MSN. Arkivert fraoriginalen 31. oktober 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 2. juni 2008. Besøkt 18. mai 2012. [omstridt diskuter]
  18. ^«Rivers and Lakes».Encarta. MSN. Arkivert fraoriginalen 31. oktober 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 2. juni 2008. Besøkt 18. mai 2012. [omstridt diskuter]
  19. ^«Brazil».Country Guide. BBC Weather. Arkivert fraoriginalen 8. februar 2011. Besøkt 11. juni 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 18. mai 2012. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  20. ^ab«One fifth of the world's freshwater».Amazon. World Wide Fund for Nature. 6. august 2007. Besøkt 12. juni 2008. 
  21. ^«Under threat». Greenpeace. Besøkt 12. juni 2008. 
  22. ^«Amazon destruction: six football fields a minute». Greenpeace. Arkivert fraoriginalen 5. april 2008. Besøkt 12. juni 2008. 
  23. ^Brazil grants environmental licence for Belo Monte dam.BBC News. 2. februar 2010.
  24. ^abTabela 1.4.1 - População residente, por situação do domicílio e sexo, segundo os grupos de religião - Brasil - 2010,Censo demográfico. 2010. características gerais da população, religião e pessoas com deficiência, IBGE, 2010, s. 143–144.
  25. ^abcdeBrasil. Oslo: Gyldendal. 1987.ISBN 8205173044. 
  26. ^Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 14.. Oslo. 1959. 
  27. ^«Hvor mye biff må Macron svelge for at Scholz skal få selge en BMW?».Dagsavisen. 25.11.2024. 
  28. ^«Brics: Nå samles statslederne i Russland».ABC Nyheter. 22.10.2024. 
  29. ^De første data i tidsserien for Konsumpriser og Budsjettbalanse, er ikke for 2006 men for 2007. Kilde IMF Ch IV Staff Report 2009.
  30. ^IMF Ch IV Report 2015
  31. ^IMF Ch IV Report 2013
  32. ^IMF Ch IV Report 2012
  33. ^Verdensbanken - Data, BNP i løpende dollar
  34. ^Verdensbanken - Data, BNP per innbygger i løpende priser
  35. ^Verdensbanken - Data, BNP realvekst målt i faste 2005-dollar.
  36. ^Bruttoinvesteringer i % av BNP, og iUS dollar -Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  37. ^Arbeidsløshet, % -Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
  38. ^Eksport i % av BNP, og iUS dollar - Data,Verdensbanken.
  39. ^Import i % av BNP, og iUS dollar - Data,Verdensbanken.
  40. ^Handelsbalanse i % av BNP, og iUS dollar -Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  41. ^Betalingsbalanse i % av BNP, og iUS dollar -Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  42. ^«Field Listing – GDP – composition by sector» (på engelsk). Central Intelligence Agency. 2008. Arkivert fraoriginalen 22. mai 2014. Besøkt 9. juni 2008. 
  43. ^«Energy».Encarta. MSN. Arkivert fraoriginalen 31. oktober 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 13. juni 2008. Besøkt 6. mars 2010. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]


Sør-Amerika
Medlemmene av Den søramerikanske unions flagg
Medlemmene av Den søramerikanske unions flagg
Medlemmer
Mercosurs flagg
Samarbeidspartnere
Observatører
1Er inne til vurdering om fullt medlemskap
ABC-statene
Medlemmer
Observatører
Georgias flagg Georgia ·Japans flagg Japan ·Mauritius’ flagg Mauritius ·Namibias flagg Namibia ·Senegals flagg Senegal ·Tyrkias flagg Tyrkia
1 Cuba var nektet medlemskap i perioden 1962-2009, og har ikke søkt om nytt medlemskap.2 Var suspendert fra 2009 til 2011.
Medlemmer avGroup of 20 (G20)
Medlemmer
Nåværende
Bolivias flagg Bolivia ·Colombias flagg Colombia ·Ecuadors flagg Ecuador ·Perus flagg Peru
Tidligere
Det andiske fellesskapets flagg
Samarbeidspartnere
Argentinas flagg Argentina ·Brasils flagg Brasil ·Chiles flagg Chile2 ·Paraguays flagg Paraguay ·Uruguays flagg Uruguay
Observatører
Mexicos flagg Mexico ·Panamas flagg Panama
1 Medlemskap avsluttet i 2006 ·2 Var fullstendig medlem fra 1969 til 1976, observatør fra 1976 til 2006 og samarbeidspartner siden 2006.
  1. Alle medlemmer avEU er også medlem i WTO:Belgia ·Bulgaria ·Danmark ·Estland ·Finland ·Frankrike ·Hellas ·Irland ·Italia ·Kroatia ·Kypros ·Latvia ·Litauen ·Luxembourg ·Malta ·Nederland ·Polen ·Portugal ·Romania ·Slovakia ·Slovenia ·Spania ·Sverige ·Storbritannia ·Tsjekkia ·Tyskland ·Ungarn ·Østerrike
  2. Spesielle administrative regioner iFolkerepublikken Kina.
Nord
Brasils flagg
Nordøst
Sentralt vest
Sørøst
Sør
Wikipedia har en egenportal relatert tilBrasil
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brasil&oldid=25451040»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp