Bosporos' omfang er definert av forbindelseslinjene mellom fyrtårnene Rumeli Feneri og Anadolu Feneri i nord og mellom Ahırkapı Feneri og Kadıköy İnciburnu Feneri i sør. Mellom dette omfanget er stredet 31 km lang og med en bredde på 3 329 meter ved den nordligste inngangen og 2 826 meter ved den sørlige inngangen. Dens største bredde er 3 420 meter som strekker mellom Umuryeri og Büyükdere Limanı, og den minste bredden er 700 meter mellom Kandilli Point og Aşiyan.
Dybden til Bosporos varierer fra 13 til 110 meter i midtstrømmen, og med en gjennomsnittlige dybde på 65 meter. Det dypeste stedet er mellom Kandilli og Bebek med 110 meter. De grunneste stedene er utenfor Kadıköy İnciburnu på den nordvendte ruten med 18 meter og utenfor spissen av Aşiyan på sørvendte ruten med 13 meter.[1]Det gylne horn er en elvemunning utenfor hovedstredet som har fungert som en festningsgrav for å beskytte det gamle Konstantinopel fra angrep foruten også å gi en skjermet ankerplass for denosmanske marine fram til1800-tallet.
Det meste av kysten langs stredet er tett befolket. Stredet delerIstanbul i to. Byen har, med sitt storbyområde, en befolkning på over 14 millioner innbyggere (2014). Den strekker seg mot innlandet i begge retninger.[2]
Det går tre broer over og to tunneler under Bosporos.
Det går tre broer over Bosporos. Den første,Boğaziçibrua (Bosporos I) er 1074 meter lang og ble åpnet i 1973. Den andre,Fatih Sultan Mehmed-brua (Bosporos II) ligger rundt fem km lenger nord og er 1090 meter lang. Den ble åpnet i 1988. Den tredje brua, den 1408 meter langeYavuz Sultan Selim-brua med åtte kjørefelt og dobbeltspor for jernbane, ble innviet 26. august 2016.[3] Enjernbanetunnel,Marmaray, åpnet 29. oktober2013. Ca. 1400 m av tunnelen går under stredet, med en dybde på rundt 55 meter.
Den 5,4 km langeEurasiatunnelen hadde offisiell åpning 20. desember 2016[4] og forbinder Kazlıçeşme på den europeiske siden med Göztepe på den asiatiske siden.[5] Den har ett løp med to etasjer for biltrafikk, og krysser Bosporos under havbunnen.[6][7] Tunnelen ligger omtrent 1 km sør for den undersjøiske jernbanetunnelen Marmaray.[8] Eurasiatunnelen forkorter reisen mellom Kazlıçesme og Göztepe fra 100 til 15 minutter.[5][6][9]
Via høyspentmaster går det også tre kraftlinjer over Bosporos.
Lokaliseringen av Bosporos (i rødt) sammenlignet medDardanellene (i gult) ogMarmarahavet, som sammen utgjør det tyrkiske stedet.
Bosporos er også kjent som Konstantinopelstredet eller som Istanbulstredet (tyrkisk:İstanbul Boğazı). For å skille det fraKertsjstredet som tidligere ble kalt forKimmeriske Bosporos, var det iantikken kjent somTrakiske Bosporos.[10] Det ble også omtalt somKhalkedoniske Bosporos,[11] ellerMysiske Bosporos (latin:Bosporus Mysius).[12] Det er alle navn som knytter Bosporos til et kjent sted eller område i nærheten, og hvor Bosporos ble benyttet som et vanligsubstantiv βόσπορος i betydningen «et stred», og var også benyttet for stredet ved Hellespont (dagensDardanellene) i klassisk gresk, som bevitnet av forfattere somAiskhylos ogSofokles.
Det greske navnet Βόσπορος,Bosporos, ble populært forklart som fra βοὸς πόρος, det vil si «oksestredet» eller «krøtterstredet» (tilsvarende somengelske«Ox-ford», «oksestredet», vadestedet for okser),[13] fragenitiven av βοῦς,bous, «okse, krøtter», + πόρος,poros, «passasje», således okse- eller krøtterpassasje.[14] Det er i referanse tilIo igresk mytologi som ble omformet til ei ku og fordømt til å vandre rundt på jorden inntil hun krysset Bosporos hvor hun møttePromethevs. Denne folkeligeetymologiske forklaringen ble kanonisert avAiskhylos idramaetPromethevs i lenker[15] hvor Promethevs spår at stredet vil bli navngitt etter henne. Stedet hvor Io skal ha gått i land var i nærheten avKrysopolis («Gullbyen») som ble navngitthe Bous, «Kua». Det samme stedet var også kjent som Damalis da det var det stedet hvor den athenske generalKhares reiste et minnesmerke over sin hustru Damalis. Dette monumentet inkluderte også en enorm statue av ei ku (navnet Damalis kan oversettes til «kalv»).[16]
Den nevnte forklaringen er mer enn en pussig digresjon da den har betydning innenfor gresk mytologi og historie, men denegentlige etymologien av navnet er mindre poetisk, og sannsynligvis fra verbet βύζω eller βύω, «å fylle opp, klumpe opp», refererer til en «plugget passasje», en passasje som forhindret fra videre ferdsel, kanskje også beslektet medBysants (Βυζάντιον;Byzántion), det første navnet forIstanbul.Hesykhios fra Alexandria har βύζαντες: πλήθοντες, det vil sibuzantes i betydningen «fylle opp».[17]
Stavingen med -ph-, somBosphorus, har ingen begrunnelse i det antikke greske navnet, men det oppsto som en variant imiddelalderlatin (somBosphorus, og tidvisBosforus,Bosferus), og imiddelaldergresk tidvis som Βόσφορος,[18] noe som ga opphav for denfranske formenBosphore,spanskeBósforo, ogrussiske Босфор. Den greske lærdeJohannes Tzetzes fra1100-tallet kalte stredet forDamaliten Bosporon (etter Damalis), men han rapporterte også i at daglig bruk var stredet kjent somProsphorion på hans tid,[19] navnet på den eldste nordlige havnen iKonstantinopel.
Bosporos ble formet for omkring 7 600 år siden, da det stigende Middelhavet og Marmarahavet brøt seg vei til Svartehavet, som da var en lavereliggende ferskvannssjø. Det er mulig at den enorme flommen som dette medførte, som rammet bebygde og sannsynligvis dyrkete områder på nordkysten av Svartehavet, kan være ett av flere historiske impulser formytiske fortellinger om enorme oversvømmelser som druknet mennesker og samfunn, slik som fortalt om iGilgamesh-eposet ogsyndfloden iBibelen.
Overflatestrømmen løper fra Svartehavet mot Marmarahavet med en fart på 1–1.5 m/s (3–5 km/t). Samtidig oppstår det bakevjer og lokalt sterke motstrømmer langs land. Sterk vind kan i perioder snu retningen på hovedstrømmen, og drive vann inn i Svartehavet. Hovedstrømmen motsvares av en nordgåendeunderstrøm på ca. 40 meters dyp. Dypvannsstrømmen stanses av en terskel mot Svartehavet, og blander seg deretter med hovedstrømmen. Understrømmen er vel kjent blant fiskere langs Bosporos, idet den kan trekke båter med garn ute nordover mot hovedstrømmen. Det har vært kjent siden før 1900-tallet at Svartehavet og Marmarahavet flyter inn i hverandre. I august2010 ble en jevn og uavbrutt strømkanal avsuspensjon-sammensetting oppdaget flytende langs bunnen av Bosporos. Den ville ha vært den 6. største elven på Jorden om den var på land. Undersøkelser av vann- og vinderosjon av stredet er knyttet til dens formasjon. Seksjoner av kysten har blitt forsterket med sement eller grus, og deler av stredet som er utsatt for sedimentering blir periodisk renskes opp.
Strendene langs Bosporos skifter mellom nes og bukter, og ofte på en slik måte at ei bukt på den ene bredden motsvares av et nes på den andre. De fleste buktene danner avslutninga av små bekkedaler. Det er ingen elver av betydning som løper ut i Bosporos. Kysten er mange steder bratt, særlig i den nordlige delen. Høydeforskjellene er likevel små; de største høydene langs Bosporos er Büyük Çamlıca (262 meter) og Yuşa Tepesi (201 meter)
Nær den sørlige enden av Bosporos er det en fjord på europeisk side. Den heterDet gylne horn (Haliç på tyrkisk) og avgrenser den eldste delen av Istanbul med bymur rundt, fra andre deler nordover.
De ubebygde områdene langs Bosporos er for det meste skogkledd. Vanlige treslag ersypress,pinje,platan,hestekastanje,terpentintre ogjudastre. Skogbranner er vanlige.Trekkfugler mellom Europa og Asia følger vanligvis en av to hovedtrekkruter. Mens de vestlige fuglene følger kysten langs Vest-Afrika overGibraltar flyr de østlige trekkfuglene over Bosporosstredet på vei til og fra Øst-Europa. Stredet og områdene rundt huser derfor et meget stort antall fuglearter i trekksesongene og er derfor et attraktivt reisemål forornitologer. Området er spesielt attraktivt for de som vil studererovfugler.
Greske myter sier at flytende klipper en gang knuste alle skip som forsøkte å passere Bosporos, men atJason med list fikk klippene til å feste seg, slik at grekerne fikk åpnet tilgangen til Svartehavet.
Bosporos har alltid hatt en stor kommersiell og strategisk rolle der stredet er på sitt smaleste. Rundt 500 f.Kr opprettet den greske bystatenAthen, som var avhengig av å importerekorn fraSkytia, viktige allianser med byene som kontrollerte stredet, så som denmegarianske kolonienBysants.
Bosporos’ strategiske betydning var medvirkende til at denromerske keiserenKonstantin den store grunnla sin hovedstad der i330,Konstantinopel. Byen ble i1453 hovedstad iDet osmanske riket. For å erobre byen bygde osmanerne en borg på hver side av stredet, Anadoluhisarı (1393) og Rumelihisarı (1451).
Opp igjennom århundrene har Bosporos beholdt sin strategiske betydning, og strid om kontrollen over stredet har ført til en rekke konflikter i nyere historie. Vi kan nevne denrussisk-tyrkiske krig 1877–1878 ogangrepet til de allierte styrkene vedDardanellene i1915 underførste verdenskrig. Flere internasjonale traktater har regulert trafikken i stredet, blant annetMontreux-konvensjonen av1936 som garanterte fri skipsfart gjennom Bosporos og Dardanellene. Denne traktaten er nå erstattet av etIMO-regime.
Panoramisk utsyn over Bosporos som sett fra Ulus på den europeiske siden, med Fatih Sultan Mehmet-broen (1988) til venstre og Bosporosbroen (1973) til høyre.
^«Tukey: Provinces and Major Cities».Citypopulation. 31. desember 2014. «The population of the Turkish cities and provinces according to census results and latest register-based tabulations»
^Det er en bestemt tradisjon iOxford å likestille navnet Oxford med Bosporos, se eksempelvis Parr, Wolstenholme (1820):Memoir on the propriety of the word Oxford, Oxford,s. 18
^Oppslagsord:Βόσπορος hos Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940):A Greek-English Lexicon. Perseus
