1Nåværende formann i presidentskapet 2Befolkningsestimater varier veldig fordi det ikke har vært folketelling i landet siden1991
Bosnia-Hercegovina[a] er en parlamentarisk republikk og enforbundsstat. Forbundsstaten består av de to entitetene (delstatene)Føderasjonen Bosnia-Hercegovina ogDen bosniske serberrepublikk.Brčko-distriktet i nord er etkondominium mellom de to entitetene, men samtidig direkte underlagt nasjonalstatens, og ikke entitetenes lover.[4] Landet er lokalisert påBalkan i Sørøst-Europa, og som grenser tilSerbia i øst,Montenegro i sørøst, ogKroatia i nord og sørvest. I sør har den en 20 kilometer lang kyst vedAdriaterhavet, med byenNeum som den eneste tilgangen til havet. Bosnia har et moderatinnlandsklima med varme somre og kalde, snørike vintre. I de sentrale og østlige regionene er geografien preget av fjell, i nordvest er det moderat kupert, og i nordøst er det overveiende flatt.Hercegovina, den mindre, sørlige regionen, harmiddelhavsklima og er for det meste fjellrike.Sarajevo er hovedstaden og den største byen.
Området har vært bebodd siden i det minste øvrepaleolitikum, men bevis tyder på at det i løpet avneolittisk tid (bondesteinalderen) ble etablert permanente menneskelige bosetninger, blant annet de som tilhørte Butmir-, Kakanj- og Vučedol-kulturene. Etter ankomsten avde første indoeuropeerne ble området befolket av flereillyriske ogkeltiske sivilisasjoner. Forfedrene til desørslaviske folkene som befolker området i dag ankom i løpet av 500- til 800-tallet. På 1100-tallet ble riket Banatet i Bosnia opprettet; på 1300-tallet hadde dette utviklet seg tilkongeriket Bosnia. På midten av 1400-tallet ble det annektert til det osmanske riket, under hvis styre det forble til slutten av 1800-tallet; osmanerne brakteislam med tvang til regionen. Fra slutten av 1800-tallet og fram tilførste verdenskrig ble landet annektert til detøsterriksk-ungarske monarkiet. I mellomkrigstiden var Bosnia-Hercegovina en del avkongeriket Jugoslavia. Etterandre verdenskrig fikk den fullrepublikkstatus i den nyopprettedesosialistiske føderale republikken Jugoslavia. I 1992, etter oppløsningen avJugoslavia, erklærte republikken uavhengighet. Dette ble fulgt avBosnia-krigen, som varte fram til slutten av 1995 og endte med signeringen avDaytonavtalen.
Landet er hjemsted for tre størreetniske grupper:Bosnjaker er den største gruppen,serbere den nest største ogkroater den tredje største. Minoriteter inkludererjøder,romanifolket,albanere,montenegrinere,ukrainere ogtyrkere. Bosnia er at av de få landene i Europa der flertallet av befolkningen ermuslimsk;Kosovo ogAlbania er andre europeiske land med muslimsk flertall. Bosnia-Hercegovina har en tokammers lovgiver og et presidentskap med tre medlemmer som består av ett medlem fra hver av de tre store etniske gruppene. Sentralstyrets makt er imidlertid svært begrenset, da landet i stor grad er desentralisert. Det består av to autonome enheter:Føderasjonen Bosnia-Hercegovina ogRepublika Srpska — og en tredje enhet,Brčko-distriktet, som styres av sin egen lokale regjering.
Den første bevarte allment anerkjente omtalen av en form for navnet «Bosnia» er iDe administrando imperio, en politisk-geografisk håndbok skrevet av denbysantinske keiserenKonstantin VII på midten av 1000-tallet (mellom 948 og 952) som beskriv «det lille landet» " (χωρίον pågresk) av «Bosona» (Βοσώνα), der serberne bor.[9] Bosnia ble også nevnt iDAI (χωριον βοσονα, «lite land i Bosnia»), som en region i det døpte Serbia.[10][11]
Navnet på landet antas å stamme fra navnet på elvenBosna som renner gjennom det bosniske hjertet. Ifølgefilolog Anton Mayer kan navnet Bosna stamme fraillyrisk*Bass-an-as, som igjen kan stamme fra denurindoeuropeiske rotenbʰegʷ-,[12] som har betydningen «det rennende vannet».[13] Ifølge den engelske middelalderforskeren William Miller, tilpasset de slaviske nybyggerne i Bosnia denlatinske betegnelsenBasante til sitt eget formspråk ved å kalle elven Bosna og seg selv for bosnjaker.[14]
Navnet Hercegovina betyr «herzogs [land]», og «herzog» er avledet fra dettyske ordet for «hertug».[13] Den stammer fra tittelen på en bosnisk stormann på 1400-tallet,Stjepan Vukčić Kosača, som var «herceg av Hum og kysten» (1448).[15] Hum (tidligere kalt Zachlumia) var et tidlig middelaldersk fyrstedømme som hadde blitt erobret av det bosniske Banate i første halvdel av 1300-tallet. Da osmanerne overtok administrasjonen av regionen, kalte de den Sanjak av Hercegovina (tyrkisk:Hersek Sancağı). Den ble opptatt i den osmanske administrative inndelingen Bosnia Eyalet fram til dannelsen av det kortvarige Herzegovina Eyalet på 1830-tallet, og som dukket opp igjen på 1850-tallet, hvoretter den administrative regionen ble kjent somBosnia og Hercegovina.[16]
Ved den første erklæringen om uavhengighet i 1992 var landets offisielle navn Republikken Bosnia-Hercegovina, men etterDaytonavtalen fra 1995 ogden nye grunnloven som fulgte med den, ble det offisielle navnet endret til Bosnia-Hercegovina.[17]
Landet har stort sett fjellandskap og ligger sentralt iDe dinariske alper. Den nordøstlige delen av landet strekker seg inn i de sørlige områdene avDen pannoniske slette, mens sørlige deler av landet grenser tilAdriaterhavet. Landet har bare 26 km kystlinje rundt byen iNeum i Hercegovina-Neretva kommune, og er innelåst mellom kroatiske landområder ogterritorialfarvann.
Store byer er hovedstadenSarajevo,Banja Luka,Prijedor,Bihać,Tuzla,Zenica ogMostarNær 50 % av Bosnia-Hercegovina er dekket av skog. De største skogene finnes sentralt og i østlige og vestlige deler av Bosnia. De nordlige områdene av Bosnia har svært fruktbare jordbruksområder langs elvenSava.
Bosnia-Hercegovina har et variert klima der værforholdene kan endre seg mye over korte avstander.Lavtrykk iMiddelhavet pøser mild og fuktig luft inn mot fjellene om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene av Europa. Enkelte steder langs vestsiden avDe dinariske alper kan få 4 000 mmnedbør i løpet av et år, mens kystbyene bare får omtrent 1 000 mm. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye temperaturer.Mostar, vedNeretva, er en av de varmeste byene i Europa.
De lavereliggende områdene i nord har etklima som er mer liktSentral-Europa. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren erskyet, selv i de tørreste områdene.Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10 °C, eller kald luft (kalt kosavavind) fraKarpatene kan strømme sørover. Fjellene i vest verner disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.
Befolkningen ble i 2022 anslått til å bestå av ca. 50,7 % muslimer som i det vesentlige vil være bosnjaker, 30,7 % ortodokse som tilhører den serbiske folkegruppe og 15,2 % romersk-katolske som i stor utstrekning er kroater. Av befolkningen er 0,8 % ateister.[18]
Bosnia var en del avIllyria i oldtiden. Fra 600-tallet bosatte av slaviske stammer seg i det som idag er Bosnia-Hercegovina. og på 1400-tallet kom området under tyrkisk kontroll. Kort etter at tyrkerne overtok herredømmet over Bosnia, antok det tidligere kristne folket islamsk trosbekjennelse. I likhet med albanerne, og i motsetning til for eksempelserbere,montenegrinere oggrekere, lot bosnierne seg i likhet med andre folkegrupper med liten innflytelse massekonvertere til islam, som var okkupasjonsmaktens religion. Majoriteten av bosnierne holder fortsatt (2006) fast på denne religionen som ble påført dem av okkupanter fra Tyrkia/Det osmanske riket for 500 år siden.
I1878 okkuperteØsterrike-Ungarn Bosnia, og etter første verdenskrig ble Bosnia en del avJugoslavia. Etter andre verdenskrig ble Bosnia en delrepublikk av Jugoslavia, noe som varte helt til landet erklærte seg selvstendig i 1991.
I oktober 1991 erklærte Bosnia seg selvstendig, etter en demokratisk valgstemning, men dette ville ikke de omtrent 32 % serberne i landet gå med på. Det oppstod derfor kamper mellom denbosnisk bosnjak-dominerte regjeringen og serbiske separatister som ble støttet av Jugoslavia ogSlobodan Milošević. Krigen, som etter hvert involverte både bosniske bosnjaker, serbere og kroater, ble ført med stor grusomhet fra serbisk side. Milosevic startet en etnisk rensing, som resulterte i rundt 100 000 ble drept.[19] I tillegg medførte det flere tusen bosniske flyktninger. FN og EU, som i starten var lite villig til å gripe aktivt inn i konflikten, stasjonerte senere fredsbevarende styrker i landet. FN ble likevel sterkt kritisert for at FN-soldatene ikke tok parti med bosniske-muslimer, som var de største ofrene i krigen. At FN vedtok våpensanksjoner for å hjelpe Bosnia, hadde bare gitt flere fordeler for Milosevic.
I mars 1994 inngikk bosniske kroater og den bosnisk bosnjakiske regjeringen i Sarajevo en avtale om føderasjon, slik at kampene mellom Bosniske bosnjaker og kroater tok slutt. Etter hvert såNATO seg nødt til å gripe inn, og startet med å bombe serbiske stillinger på oppdrag fra FN. I juli 1995 rykket serbiske styrker inn iSrebrenica, som egentlig var blitt erklært en sikker sone av FN, og drepte 8 000 sivile muslimer. Kroater og bosniske regjeringsstyrker utførte flere offensiver og klarte etter hvert å drive serberne tilbake fra områder som de hadde holdt i flere år. Totalt kostet krigen 100 000 mennesker livet, og rundt 2,5 millioner mennesker fra alle parter ble drevet på flukt.
Parlamentet i Bosnia-Hercegovina består av to kamre, det folkevalgteRepresentantenes hus som velges ved direkte valg av folket, ogFolkenes hus som velges av delstatenes parlamenter.
De to entitetene ogBrčko-distriktet har egne parlamenter og lovgivningsmyndighet. I Føderasjonen Bosnia-Hercegovina har dessuten kantonenes parlamenter lovgivningsmyndighet.
Domstolen i Bosnia-Hercegovina (Državni sud BiH) ble opprettet i 2002. Den er en domstol som dømmer på øverste føderale nivå, det vil sistaten Bosnia-Hercegovina.[22] Domstolen har en avdeling for strafferett og en avdeling for forvaltningsrett, samt en ankeavdeling. Strafferettsavdelingen behandler større saker som krigsforbrytersaker, korrupsjonssaker og organisert kriminalitet. Forvaltningsavdelingen behandler saker i tvistespørsmål mellom entitetene og i saker etter valglovene. Ankeavdelingen behandler anker over dommer avgjort i de to øvrige avdelingene. Domstolen behandler ikke anker over dommer avsagt i entitetene.
Hver av de to entitetene og dessutenBrčko-distriktet, har sine egne domstolssystemer. De to entitetene har dessuten egne forfatningsdomstoler.
Republika Srpska er en sentralisert enhet, med entiteten ogkommunene som de eneste administrative forvaltningsnivåer. Enheten Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, har tre forvaltningsnivåer: entiteten,kantonene og endeligkommunene som det laveste nivå. Brčko-distriktet har bare ett administrativt nivå.[23]
Offisielle nasjonaldager er 1. mars, kalt Uavhengighetsdagen etter folkeavstemningen i 1992, og 25. november, kalt Statens dag etter kunngjøringen av Folkerepublikken Bosnia-Hercegovina iMrkonjić Grad i 1943.[24] I Republika Srpska blir 1. mars og 25. november ikke feiret. Serberne boikottet folkeavstemningen i 1992. Derimot feires 21. november til minne om signeringen av Daytonavtalen. Bosniske kroater feirer dessuten den kroatiske nasjonaldag 25. juni.
Før1990 var Bosnia vertsrepublikken for fem av de største konsernene i tidligereJugoslavia. Landet har potensial til å bli en blomstrendemarkedsøkonomi med en sterk industriell base. Landet er fullt av naturlige ressurser som dessverre blir lite utnyttet. I 1990, mens Bosnia fortsatt var en del av Jugoslavia, var densvaluta,dinar, like sterk som dentyske mark. Dette var Bosnias økonomiske høydepunkt. Den nærmest ti år lange krigen har påført landet store økonomiske tap.
Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^Membership Action Plan (MAP),NATO. Arkivert fraoriginalen 18. april 2015. Sitat: «In April 2010, when the foreign ministers of NATO member countries met in Tallinn, after reviewing the progress that Bosnia and Herzegovina had made in its reform efforts, they invited the country to join the Membership Action Plan.»
^ Constantine VIIPorphyrogenitus; Moravcsik, Gyula, red. (1993):De Administrando Imperio, Washington D.C.: Dumbarton Oaks Center for Byzantine Studies; s. 153–155.
^abOschlies, Wolf (2004). «Das politische System Bosnien-Hercegovinas». I Ismayr, Wolfgang.Die politischen Systeme Osteuropas. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften. s. 760.ISBN3810040533.
