Bohem er en betegnelse fra1800-tallet som blir brukt som fellesbetegnelse for grupperinger ellerunderkulturen avkunstnere,forfattere,radikale og andre som hadde en livsstil som var ubundet av konvensjonelle moralnormer.[1] Bohemene kunne selv være stolte av sin ukonvensjonelle livsstil, eller gjorde opprør mot tradisjonelle, gjerne besteborgerlige,moralbegreper. Betegnelsen er hentet fra romanenScènes de la vie de Bohème[2] av H. Murger (utgitt 1845). Over tid ble det også en betegnelse brukt om enkeltpersoner som gikk sine egne veier, og ikke alltid forholdt seg til storsamfunnets og borgerskapets lover, regler og normer.
Begrepet stammer fra det franske navnet påBöhmen,Bohême og stammer fra franskbohème, egentlig «person fra Böhmen», seinere brukt om sigøynere, som en trodde kom fra eller gjennom Böhmen, og til slutt om kunstnere[1] Böhmen ble ansett å væresigøynernes hjemland, og kunstnerne fraBöhmen var fattigslig kledd og levde sitt liv uavhengig av normene blant kunstnerne i Paris for øvrig.[3]
Frigjøringen fra eller opprøret mot, særlig det småborgerlige samfunnets normer, tiltalte også deler av kunstnermiljøet iKristiania mot slutten av1800-tallet.Hans Jæger gav ut romanenFra Kristiania-Bohêmen i 1885 og er tillagt forfatterskapet til nibohembud (1889). Som samnavn kjennes begrepet på norsk i «Kristianiabohemen», på svensk i «Klarabohemen». Miljøet som i dag er kjent som Kristianiabohemen var ikke stort i antall, det bestod av 20-30 personer.
Murgers bok ligger til grunn forlibrettoen i operaenLa bohème som ble komponert avGiacomo Puccini mellom 1892 og 1895 og uroppført iTorino i februar 1896. Handlingen i operaen utspiller seg i Paris i årene 1830-1831.
Bohemene ble i1960-årene et kallenavn påVålerenga Fotball, på bakgrunn av den uhøytidelige stilen og de kjappe replikkene som kjennetegnet (og til en viss grad fortsatt kjennetegner) dette miljøet.