Bladlus er småinsekter som lever av å suge saften ut avplanter. Det at de kan ha mange generasjoner hvert år og kan opptre i store mengder gjør dem til skadedyr. Men det er bare rundt 250 av de 4 000artene som er plagsommeskadedyr forland- ogskogbruk, og forhageeiere. Bladlus er ofte grønnlige på farge, bløthudet og varierer i lengde fra én til ti millimeter.
De finnes på en lang rekke planter. Pånåletrær leverbartrelus ogbarklus.[1] Andre kan leve på røtter av planter eller igaller. Den største gruppen er de som lever påløvtrær, busker og planter.
SEM-bildeBladlus føder levende unger. Legg merke til de rørformede utvekstene på bakkroppen.
Bladlus har en myk kropp,hudskjelettet er litekitinisert. De har vanligvis lange, tynne bein. Vanligvis er de noe lyst grønne på farge, men brune, røde eller svarte forekommer.
Bådevingede og vingeløse individer av beggekjønn opptrer. Vingene ertransparente og har vanligvis bare en fremtredende vene (vingeåre). Bladlus har to par vinger, hvor de to bakerste er minst.
Antennene består av to tykke basale segmenter (nærmest kroppen) og et flagellum (tynnere antenneledd) med opptil fire segmenter.
De har tofasettøyne, samtpunktøyne som hver befinner seg på hodet, bak og over fasettøynene.
Mange arter har to lengre utvekster bak på kroppen. Disse har form som et rør og gjennom dette kan bladlus frigiferomoner (duftstoff) som varsler andre bladlus i kolonien om farer, som angrep av rovinsekter ellerparasitter.
Bladlus lever av å suge saften ut av planter, ofte på stilken like oppunder knoppen på ferske skudd. De kan fly med vinden over lange avstander hvis været er gunstig. De har også blitt spredt av mennesker som hartransportert infiserte plantematerialer. Et beryktet eksempel på dette ervinlus som nærmest gjorde det slutt på vindyrking i Europa.
Bladlus har mange generasjoner hvert år. De har et ganske kompleks veksling mellom ukjønnete og kjønnete generasjoner. Hvorvidt det er kjønnete hanner og hunner styres av ytre faktorer, som dagens lengde og temperatur. Særlig om sommeren er det vanlig med ukjønnete generasjoner vingete eller uvingete hunner. De får levende avkom (unger) uten å bli befruktet i forkant. Dette kallespartenogenese («jomfrufødsel»).
Om høsten finnes kjønnete generasjoner. De består av hanner med vinger og vingeløse hunner. Etter paring legger bladlus egg, disse overvintrer og klekkes til våren.
Maur derimot lever isymbiose (samspill) med bladlus og beskytter dem, ofte ikolonier på blomsterstengler. De har nytte av det ved å «melke» dem. Mange arter bladlus utskillerhonningdugg, et sukkerholdig ekskrement som er ettertraktet av maur.
Men slektskapsforholdene innen Aphidoidea er mindre klare, det finnes derfor mange mulige klassifikasjoner av gruppen. Noen regner alle Aphidoidea til én familie,Aphididae. Overfamilien blir i så fall overflødig siden den er eksakt den samme gruppen som familien. Andre (inkludert den klassifikasjonen som er lagt til grunn her) regner med en mindre omfattende Aphididae og flere andre familier i gruppen.
^Slektskapsforholdene innen Aphidoidea er uavklarte, det finnes ulike klassifikasjoner av gruppen. Les mer om dette under avsnittet:Systematisk inndeling.
.jpg)
