| Blåvinger | |||
|---|---|---|---|
_Jun2005.jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Polyommatinae ellerPolyommatini i vid forstand Swainson,1827 | |||
| Populærnavn | |||
| Blåvinger | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Glansvinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 109 iEuropa 16 iNorge | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntattAntarktis | ||
| Inndelt i | |||
Blåvinger (Polyommatinae) er enunderfamilie avglansvingene. Blåvinger er dagaktive, fargerikesommerfugler. Flere arter tilhører våre vanligste sommerfugler.
Blåvingene er små. De norske artene har et vingespenn på under 4 cm. De fleste blåvinger har blå eller brunlig farge på vingenes overside, og litt gråblå kropp og vingeunderside. Hannene har vanligvis den sterkeste blåfargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene. Men enkelte arter er mer brun enn blå, slik sombrun blåvinge.
Kroppen har etytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste avkitin. Hodet er smalt foran,palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andreinsektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en langsugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i enspiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntilfasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.
Bakkroppens indre organer består avfordøyelsesorganer,forplantningsorganer ogåndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke vedlunger, men ved atluft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull ihudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system avtrakéer som lederoksygenet til kroppens vitale deler. Enblodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformethjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenesmuskulatur. Sanseorganer, forsyn,smak oglukt er stort sett plassert i hodet.Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales somhjerne.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noenvorteføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den enanalfot.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noenpunktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larveneånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Mange av blåvingene er ganske like. Vingeoversidene har farger fra blått til brunt, og det kan være vanskelig å skille mellom de ulike artene. Vingeundersidene har derimot flere kjennetegn, eller forskjeller mellom artene.
_Unterseite.jpg)
_07-05-2006_1.jpg)
.jpg)
I Europa finnes over 100 beskrevne arter. De fleste finnes i Sør-Europa. 16 arter er funnet i Norge. Blåvinger finnes i hele landet, like nord tilFinnmark, og flere arter går opp i høyfjellet. Blåvinger finnes på enger, veikanter, gressmark og i hager.Vårblåvingen hører hjemme i lys skog.Klippeblåvingen finnes på berglendte steder. Den er nesten utryddet i Norge og er totalfredet. Blåvinger flyr forholdsvis langsomt og som regel lavt og sjelden langt, men enkelte arter kan vandre.
I sørlige lavlandsstrøk sees blåvinger fra mai til august, unntaksvis i slutten av april og første del av september. Lenger nord og i fjellet er sesongen kortere.
Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en visskamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulikeplanter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til segnektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader.
Larven lever som plantespiser på ulikeurter ogplanter. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved laveretemperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjernesollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.
Flere arter lever i samspill (symbiose) medmaur. Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalthonningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse.
Blåvinger tilhører gruppen avinsekter medfullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår enmetamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er etpuppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Blåvinger finnes på allekontinenter, unntatt iantarktis ogarktis. De aller fleste artene ertropiske, men det finnes blåvinger som har et liv tilknyttet fjellet, slik sompolarblåvinge.
