cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning
Blågrønnbakterier, ellercyanobakterier, tidligere kjent somblågrønnalger, er en gruppe av svært enklebakterier fraarkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Navnet stammer fra detgreske ordetκυανοs, som betyrblå. De er feilaktig blitt kaltalger.
Blågrønnbakterier er, sammen med noen andre mindre bakteriegrupper,fotoautotrofe, og får sin energi gjennomfotosyntese. Som alle andre bakterier har blågrønnbakterier ingencellekjerne – de er ikkeeukaryote. Fotosyntesen er knyttet til selve cellemembranen, og ikkekloroplaster, slik som hos eukaryote fotosyntetiserende organismer (bl.a.planter og forskjelligealgegrupper).[1]
Fytoplanktonoppblomstring i Østersjøen (3. juli 2001)
Blågrønnbakterier omfatter ca. 150 slekter med 1 500 arter. De lever iferskvann,brakkvann,saltvann, i og påjord og på fuktigeklipper. Noen trives til og med ivarme kilder med temperatur opptil 75 grader celsius, andre lever i klippesprekker iørkener, men andre igjen finnes iarktisk klima. Enkelte lever isymbiose medsopparter og bidrar til dannelse avlav. Hovedmengden av blågrønnbakterier finnes imidlertid i ferskvann. Det finnes både planktoniske og fastsittende former av cyanobakterier. Man tror man har funnet Cyanobacteria-fossiler som spores tilbake 3,8 milliarder år, men dette er omstridt.
Iproterozoikum, før utviklingen av større dyr var de grunne havområdene sannsynligvis dekket av matter dannet av tidlige blågrønnbakterier (cyanobakterier) som kjempet seg gjennom lag avkalkstøv, ble tykkere og dannet giftige «kalkhauger» kjent somstromatolitter. Det faktum at stromatolittene var giftige kan kanskje forklare hvorfor moderneeukaryoter (celleorganismer) ventet én milliard år før de spredte seg nevneverdig før kaldt klima for 850-550 millioner år siden fortrengte stromatolittene og lotgrønnalger og andre eukaryoter utvikle seg på grunn havbunn.[2]Etter at det økte oksygennivået tillot fremveksten av mer komplekse organismer, oppstod det arter som beitet på disse mattene eller gravde seg gjennom dem. Dette førte ifølge Bottjer til dannelsen av den type havbunn vi i dag er kjent med fra grunne forhold, og som består av sand, stein og revdannende organismer som koraller m.m.
Flere arter ergiftige, og ved algeoppblomstring kan det dannes en grøtaktig masse ved kyster og strender.