Folkungaætten ellerBjälboætten er en senere og vanlig benevnelse på ensvensk kongeslekt framiddelalderen. Til Folkungaætten regnes i farslinje ætlingene til Bengt Snivil. Han hadde tre kjente sønner,Birger Brosa,Magnus Minnisköld ogKarl Døve. Ættens medlemmer må ikke forveksles medfolkunger, en gruppering som gjorde flere opprør mot kongeslektens styre.
Det er vanlig å inndele slekten i et antall grener og medFolkungaætten menes i alminnelighet den grenen som utgikk fraBirger jarl og som gjennom et antallgenerasjoner fra og med Birgers sønnValdemar Birgersson, kom til å sitte med kongsmakten. For de andre grenene, se lenker nedenfor.
Folkungaætten døde ut på slutten av 1300-tallet medErik Valdemarsson (den yngre).
Det menes at navnet kommer fra enFolke Filbyter (= «hestebiter»), men han er ikke bevist å være en historisk skikkelse. Betegnelsen på ætten ble innført i1616 avJohannes Messenius som hentet informasjon fra en senere avskrift bevart i en kilde fra1400-tallet. I henhold til denne kilden stammet både Birger jarl og de av hans politiske motstandere som kalles folkunger fra personer med navnet Folke.
Den ofte forekommende informasjonen om at «folkunger» nærmest skulle ha fungert som en politisk partitilknytning, ble først hevdet avRolf Pipping som hans personlige oppfatning, og ble senere støttet avErik Lönnroth. Oppfatningen bygger på sammenligninger med norske forhold hvor det forekom betegnelser som «kuvlunger» og «ribbunger» og andre.
Betegnelsen Bjälboætten etter slektens stamgods Bjälbo i Östergötland kunne eventuelt ha vært en mer adekvat benevnelse for slekten ettersom Bjälbo er det tidligste kjente godset i deres eie; dog er Folkungaætten siden blitt godt etablert i svensk historievitenskap, særskilt i middelaldergenealogi. Valget av betegnelse er således en historievitenskapelig konvensjon og som sådan en stipulativ definisjon. Den kan altså være verken riktig eller feil, bare mer eller mindre adekvat. Det som tvinger fram en slik konvensjon er at slekten i seg selv ikke kalte seg noe som helst.