Inntil 1998 var regelen atOslo biskop fungerte somkirkens preses. Fra dette året ble det besluttet at presesfunksjonen skulle gå på omgang, med valg hvert fjerde år. Ved bispemøtet i 2011 ble det er opprettet en fast presesbiskop vil være «fremst blant likestilte» (primus inter pares), liknende erkebiskopen iSvenska kyrkan og i denDen evangelisk-lutherske kirken i Finland. Dette bispeembete skal bruke det meste av sin tid på presesoppgaver, medNidarosdomen som felles domkirke med Nidaros biskop, og medNidaros domprosti som tilsynsområde.
Bispedømmene er organisert i to parallelle strukturer. De består avprostier, men også avkirkelige fellesråd.
Opprinnelig (fra 831 til 1103) var Norge en «misjonsmark» som organisatorisk lå under erkebiskopen avReims iFrankrike. Frem til 1152 var så kirken i Norge underlagtLund i Skåne som den gangen tilhørteDanmark. I 1152/53 ble erkebispesetet iNidaros (Trondheim) opprettet og omfattetNorgesveldet.
Allerede i 1070, før landet fikk egen erkebiskop, var det opprettet tre bispedømmer med bispeseter i Alpsa, Biargina og Nithirosa, hvilket var Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros (Trondhjem). Etter hvert ble antallet katolske bispedømmer utvidet til fem, ved atStavanger bispedømme ble opprettet i 1125 ogHamar bispedømme ble opprettet i 1153. Disse fem regnes således somde fem historiske bispesetene i Norge.
I dag er det tre katolske kirkedistrikter (et bispedømme og to territorialprelaturer) i Norge:
