Biogeografi er læren omorganismers geografiske utbredning.
Innen biogeografien er man interessert i de sammenhenger som kan forklare dengeografiske utbredningen av nålevende organismer. Organismers geografiske utbredning kan være avhengige av diverse forhold, så som ulikeklima-,vegetasjons- og terrengforhold som skaper ulike barrierer og begrenser et leveområde. Andre barrierer kan skapes av naturkatastrofer,platetektonikk eller havnivåforandringer.
Den britiske naturforskerenAlfred Russel Wallace regnes som biogeografiens far. I sine arbeider med innsamling iMalayarkipelet oppdaget han at det eksisterer en ganske skarp skillelinje mellom øyer med innslag av australsk dyreliv i sørøst og asiatiske arter i nordvest. Denne linjen kalles i dagWallacelinjen og regnes som en del av skillet mellom den australske og asiatiske biogeografiske sone. Forståelsen av biogeografi som fag var en viktig bidragsyter til utviklingen avevolusjonsteorien.[1] På 1960-tallet lanserteRobert MacArthur ogE.O. Wilsonøybiogeografi.[2] Denne måten å forstå dyrelivet som en serie mer eller mindre isolerte bestander i et «hav» av ubeboelig landskap la grunnlaget matematisk modellering av økologi.[3]
Paleobiogeografi er basert på fossile funn og spor.
