Bifili er enromantisk og/ellerseksuell legning der en blir tiltrukket av flere enn ett kjønn, både samme og motsatt kjønn. Bifili betegnes ofte som enseksuell orientering og har ofte overlappende, men ikke identisk betydning medpanfili. Det å bli tiltrukket av samme kjønn kalleshomofili, mens det å bli tiltrukket av motsatt kjønn kallesheterofili.
Motstykkene til bifili ermonoseksualitet (tiltrukket av ett kjønn - herunder homo- og heterofili) ogaseksualitet (uten seksuelle følelser). Begrepet «skeiv» blir også benyttet for å beskrive en person som ikke har en heterofil legning eller bryter med ciskjønnsnormen. Dette kan være en bifil person, men også lesbiske, homofile, panfile, ikke-binære ogtranspersoner.
Ordet «bifili» kommer av de greske ordeenebi som betyr tosidig, ogphilos som betyr venn.
En vanlig forståelse og oppfatning av bifili har vært at legningen befinner seg mellom ytterpunktene heterofili og homofili på en kontinuerlig skala, selv om enkelte vil hevde at bifili er en distinkt forskjellig legning fra heterofili og homofili. Det er for eksempel rapportert at selv om 11 % av alle norskemenn har hatt sex med en annen mann og 12 % av alle norskekvinner har hatt sex med en annen kvinne, definerer 61 % av disse seg som heterofile.[1] Enkelte sexologer og samlivsterapeuter har i denne forbindelse snakket om en mangfoldig heteroseksualitet, istedenfor å definere disse som bifile eller homofile. I det homofile miljøet derimot, har en ofte sett bifili som en slags overgangsfase før en person harkommet ut av skapet som homofil, og enkelte har satt spørsmålstegn ved om bifili eksisterer i det hele tatt.[2] Man har i siste seksualvaneundersøkelse fra 2002 sett en trend til at andelen av befolkningen som har homoseksuell erfaring har gått noe opp, og da særlig i den yngste aldersgruppen (18-24 år), selv om 93 % av befolkningen anser seg selv som heterofil.[1]. En britisk undersøkelse fra 2012 viser at mange bifile opplever bifobiske holdninger i samfunnet. Dette i form av blant annet usynliggjøring og ignorering, å bli sett på som hyperseksuell og ute av stand til å være en trofast partner, eller at man simpelthen er en forvirret og ustabil person som bare ikke kan «velge side».[3]
På 1940-tallet lagetzoologenAlfred Kinsey en skala for å måle kontinuumet av seksuell legning fra heteroseksualitet til homofili. Skalaen blir kaltKinsey-skalaen. Kinsey studerte menneskelig seksualitet og hevdet at mennesker kan være hetero- eller homofile, selv om det ikke føles slik.[4] Kinsey-skalaen brukes til å beskrive en persons seksuelle opplevelse eller respons på et gitt tidspunkt. Skalaen varierer fra 0, som betyr utelukkende heteroseksuell, til 6, som betyr utelukkende homofil.[5] Personer som ble rangert med 2 til 4 poeng, ble ifølge Kinsey regnet som bifile.[6] Sosiologene Martin S. Weinberg og Colin J. Williams skriver at personer som rangerer fra 1 til 5 betraktes som bifile.[7]
Personer kan rangeres i skalaen etter et intervju. Kinsey-skalaen går fra 0, de som utelukkende hadde lyst til, eller hadde seksuelle erfaringer med det motsatte kjønn, til 6, for de som utelukkende hadde lyster eller erfaringer sammen med samme kjønn, og fra 1–5 for de som hadde varierende nivåer av lyst eller erfaringer med begge kjønn, inkludert «tilfeldige» ønsker om seksuell aktivitet med samme kjønn. Skalaen refererte ikke til om personene identifiserte seg som heterofile, bifile eller homofile.[8]
^Weinberg, Martin S.; Williams, Colin J.; Pryor, Douglas W. (1995).Dual Attraction: Understanding Bisexuality. New York: Oxford University Press. s. 41.ISBN978-0-19-509841-9.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Weinberg, Martin S.; Williams, Colin J.; Pryor, Douglas W. (1995).Dual Attraction: Understanding Bisexuality. New York: Oxford University Press.ISBN978-0-19-509841-9.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
