Bhutan,[a] offisieltKongeriket Bhutan, er etkongedømme og eninnlandsstat iHimalaya iSør-Asia, lukket inne mellomIndia i øst, sør og vest ogFolkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India. Inntil1961 var landet lukket for tilreisende, og fremdeles er turismen kontrollert. Landet er det eneste hvormahayanabuddhisme er statsreligion, og myndighetene legger stor vekt på å stimulere tradisjoner, slik som bruk av nasjonal klesdrakt.
Det nasjonale navnetའབྲུག་ཡུལ (Druk Yul) betyrTordensdrakens rike. LeddetDruk brukes i mange sammensetninger: kongens «tittel»Druk Gyalpo, flyselskapetDruk Air og internettselskapetDrukNet.
Bhutan er et fjelland i sørskråningen avHimalaya. Den overveiende delen av landet er et alpint platå som går fra ca. 4 000 moh. og høyere. Landets høyeste fjell erKula Kangri (7 554 moh.) ogGangker Punsum (7 570 moh.).
Nordøstlige vinder opp tilkuling styrke som drønner ned gjennom fjellpassene skal være opphav til navnetDruk Yul, Tordendrakens rike.
Landet har tre distinkte klimasoner:
De høye Himalaya-nære nordlige (særlig nordvestlige) delene av landet har et arktisk klima, med julitemperatur opp til 5 °C, og lite nedbør.
En temperert sone, hvor blant annet hovedstadenThimpu ligger, med høyder mellom 2 000 og 4 000 moh. Varm sommer, nattefrost om vinteren.Monsunregn, 600–1400 mm nedbør årlig. Temperaturer mellom 15 °C og 26 °C i juni-september; fra −4 °C opp til 16 °C i januar.
En tropisk sone i lavland og skråninger opp til 2 000 moh. lengst sør i landet, ca. 50 km bred. Lang, varm og våt sommer, kort og tørr vinter. Sommermonsun og inntil 2 500 mm nedbør årlig. Angivelig nedbørsrekord ca. 7 800 mm. Temperaturer mellom 15 °C og 30 °C året rundt, noen ganger opp mot 40 °C om sommeren.
I dalene som går fra nord til sør i landet, renner flere elver som har sitt utløp iBrahmaputra i India, den mektige elva som til slutt munner ut iBengalbukta.Vannkraft regnes som Bhutans største naturressurs, og man regner med at krafteksport etterhvert vil gi landet et etterlengtet overskudd i utenrikshandelen.[3][4]
Breene i de alpine nordområdene er en viktig kilde for vannforsyningen i Bhutan, og er årsak til sesongvariasjonen i vannføring og vannkraftproduksjonen.[5] Breene er også en potensiell miljøkatastrofe, idet global oppvarmning - kombinert med monsunregnet - kan føre til enorme vannmengder, flom, store ødeleggelser og tap av menneskeliv langs Brahmaputras folkerike elvesletter.
Bhutan har fem vassdrag:
Nyera Ama Chhu er en liten elv lengst øst, uten vesentlige sideelver.
Drangme Chhu er den østligste av de store vassdragene, med sideelveneKuri Chhu ogKulong Chu. Flere av sideelvene har sitt opphav nord og nordvest for Bhutan. Den møter de store elveneMangde Chhu (iTrongsadalen) ogBumthang Chhu i lavlandet nær den indiske grensen. Disse tre elvene dekker mer enn halve landet. Den samlede elven kallesManas Chhu på sin vei inn i India.
Puna Tsang Chhu – også kaltSankosh – har sitt utspring fra bre-elveneMo Chhu ogPho Chhu iGasa i det nordvestre Bhutan, og er 320 km lang.
Wang Chhus kilder er i Tibet, og sideelvene går gjennom de sentrale vestlige dalføreneHa Chhu iHaadalen,Pa Chhu forbiParo ogThim Chhu forbiThimpu. Wang Chhu er den tidligst regulerte og mest omfattende regulerte av elvene.
Amo Chhu – ellerTorsa Chhu lenger sør – er det minste av vassdragene. Fra kilder i Tibet renner den gjennomChumbidalen vest i landet, forbiPhuentsholing.
Bhutan har stor artsrikdom, og mange arter som er særegne for landet. I alt er 5 000 ulike plantearter registrert.[6] Det er et mål for myndighetene å bevare 60 % av landet skogkledt. En skogkartlegging i 2005 dokumenterte at skogdekningen i dag er 64 %. 26 % av landet er vernet somnasjonalparker og andre vernekategorier.[7]
300 ulike medisinplanter er kjent, og tibetanerne kaller landetLho Jong Men Jong, «det sydlige landet med legeurter». Bhutan har et unikt genetisk materiale for den som arbeider med plantekultur. Bortimot 170 plantearter er innført til Europa, blant annet ville slektninger av kulturplanter somjordbær,kirsebær ogepler. Bhutan har 50 arterrhododendron, flere enn noe annet land, og ca. 600 ulikeorkidearter.
Det tropiske lavlandet har fuktig monsunskog medhamp, saltre, skruepalmer,kjempebambus ogbanantrær. Hamp brukes tradisjonelt som grisefor, i tillegg til som tau og i tekstiler.
I den tempererte sonen vokser blant annetgran, skarntyde, sypresser,tårefuru ogeiner.
I den alpine sonen vokser rhododendron, gress og urter.
Stor valmuesøster (Meconopsis grandis) er Bhutans nasjonalblomst.[8] Bhutans nasjonaltre ertåresypress som utnyttes både som tømmer og til røkelse og massasjeolje.
I Bhutan er det registrert 165 pattedyrarter. Noen av artene er særegne for landet og regionen, slik som «nasjonaldyret»takin. Takin ser ut som en krysning mellom en gnu og en moskushjort. Takin lever i de alpine områdene nordvest og nordøst i landet.Kragebjørn ogrødpanda er karakterarter, sammen medsambar, landets største hjortedyr ogindiamuntjak, kjent som «den bjeffende hjorten».[trenger referanse] Andre karakteristiske dyrearter errhesusaper, langurer, spesieltGolden Langur (Trachypithecus geei), som bare lever i Bhutan og i tilsvarende biotoper sør for den indiske grensen. Den gyldne languren særpreges – ikke uventet – av dens gyldne pels, og den lever i skogområdene i det sydlig-sentrale Bhutan, mellom elvene Puna Tsang Chhu og Manas-elvene.
Til nå er 675 fuglearter registrert i Bhutan. Blant de mest kjente ersvarthalstrane (Grus nigricollis), en trekkfugl som spiller en betydelig rolle i bhutansk folklore;keiserhegre (Ardea insignis), som omtales som en av verdens femti mest sjeldne fugler; ogbåndhavørn (Haliaeetus leucoryphus).
Dzongkha er offisielt språk i Bhutan. Det har sin base i folkegruppenNgalop som utgjør om lag 50 % av innbyggerne i landet, og hører til i Vest- og Sentral-Bhutan. Dzongkha skal brukes i all offentlig embedsutøvelse, men i mange sammenhenger har engelsk tatt over.Shapchopka snakkes av om lag 15 %, særlig i Øst-Bhutan. Språket er forståelig vis-à-vis Dzongkha.
Bhutan ble etablert som statsdannelse i første halvdel av1600-tallet, av den tibetanske lamaen og prinsenshabdrungNgawang Namgyal (død 1651). Med ham ble det også etablert enteokratisk tradisjon, hvor tibetansk buddhisme har avgjørende innflytelse på statsskikken. Fra 1705 til 1907 ble landet styrt av to sideordnede parter;erkebiskopenJe Khenpo ogstattholderenDruk Desi.
I perioden 1772-1865 var det flere trefninger mellom Bhutan og britiske kolonistyrker fra India. Ved en fredsslutning i1865 måtte Bhutan avstå landområder til India, men fikk til gjengjeld en årlig erstatning. I tiårene som fulgte var det stadige borgerkrigstilstander i Bhutan, mellom den pro-britiskepenlop iTrongsa,Ugyen Wangchuck og hans rival, den pro-tibetanske penlop avParo. Ugyen fikk kontroll over landet og hjalp siden, i1904, de britiske kolonimaktene til å inngå en avtale med myndighetene i Tibet. Ugyen ble adlet for dette, og lyktes i1907 i å bli innsatt som Bhutans første konge.
Gjennom1900-tallet har det vært flere grep i retning av en «normalisering» av Bhutans statsskikk og samfunnsliv. Ved Indias uavhengighet i 1947 begynte Bhutans prosess med å etablere normale utenrikspolitiske relasjoner til omverdenen, en prosess som kulminerte med at landet ble medlem avFN i1971. Tidlig i 2005 ble det presentert en ny grunnlov som gjorde landet mer likt et demokratisk, konstitusjonelt monarki. De første parlamentariske valgene fant sted i desember 2007 og mars 2008.
Bhutan har 20 administrative enheter på fylkesnivå, kaltdzongkhag. Hvert fylke administreres av endzongda. Hvert fylke er videre inndelt igewog; det er i alt 201 gewog i landet.
Bhutans politiske system har de siste førti årene vært i langsom utvikling, og forslaget til landets første grunnlov som ble lagt frem i mars 2005 var et vesentlig steg i retning av et konstitusjonelt monarki etter vestlig modell.Landets første frie valg mellom politiske partier ble gjennomført24. mars2008. Den nykonstituerte nasjonalforsamlingen vil fra 2008 bestå av 25 medlemmer av «overhuset» og 47 medlemmer av «underhuset». Partirepresentantene vil sitte i underhuset.
Bhutans utenrikspolitikk er i hovedsak basert på en bilateral avtale med India. I den opprinnelige avtalen fra 1949 het det i §2 at:
The Government of India undertakes to exercise no interference in the internal administration of Bhutan. On its part the Government of Bhutan agrees to be guided by the advice of the Government of India in regard to its external relations.
Avtalen gjennomgikk i 2006-07 en vesentlig revisjon som forsterket og understreket Bhutans status som uavhengig, gjennom de nye formuleringene «Reaffirming their respect for each other's independence, sovereignty and territorial integrity». Den nye avtalen ble underskrevet 8. februar 2007 og sier at:
In keeping with the abiding ties of close friendship and cooperation between Bhutan and India, the Government of the Kingdom of Bhutan and the Government of the Republic of India shall cooperate closely with each other on issues relating to their national interests. Neither government shall allow the use of its territory for activities harmful to the national security and interest of the other.
Landets militære styrker består avHæren,Den kongelige livgarden ogPolitiet. Hæren ble etablert i 1950 og omfatter en stående styrke på ca. 6 000 soldater, for det meste lettinfanteri. Hæren utfører grensekontroller, sikkerhetskontroller vedParo flyplass, og enkelte støtteoppdrag for politiet. Styrkene får sin militære utdannelse av instruktører fra den indiske hæren, på IMTRAT-basen. Offiserene er normalt utdannet i India. Hæren er en av få karriereveier i Bhutan som gir rett til pensjon. Pensjonene kommer fra inntektene av destillerier og bryggerier som drives av hæren.
Livgarden er en elitestyrke på ca. 1 000 mann, direkte underlagt kongen.
Bhutan har ingen formelle relasjoner til nabolandet i nord,Kina. Grensekrenkelser fra kinesisk side har ført til en anstrengt klima mellom de to landene.
Bhutan har vært medlem av FN siden 1971, og deltar nå i 150 internasjonale organisasjoner.[11] Landet har diplomatiske forbindelser med 23 land, inklusive Norge, Sverige, Danmark og Finland.[12] Landet har svært få ambassader i utlandet: iKuwait,Dhaka,New Delhi, ogBangkok; i tillegg til delegasjoner vedFNkontorene iNew York ogGenève og 17 konsulater.[13] Ambassaden i New York er også landets representasjon overfor USA. Bangladesh og India har ambassader i Bhutans hovedstad Thimbu, mens FN og 7 andre land har konsulat/representasjonskontorer.[14] Danmark er blant de største bidragsyterne avutviklingshjelp til Bhutan.
Norges representasjon overfor Bhutan skjer gjennom vår ambassade i New Delhi, mens Bhutans representant i Norge er ambassaden i Genève.
Bhutan har aldri vært koloni, og rettsvesenet har derfor aldri vært påtvunget noen europeisk rettstradisjon. Lovgivningen avspeiler derfor i større grad landets egne tradisjoner. Bhutans lovgivning og rettsvesen bygger på gamle buddhistiske tradisjoner, iblandet noen aspekter av moderne/vestlig rettsskikk.
Landet har ikke utdannede jurister i vestlig forstand, men den som er anklaget kan utpeke en talsmann, enjabmi, som kjenner lovene. Ved en reform i 1996 ble det gjennomført en obligatorisk skolering av allejabmi for å sikre en kvalifisert og ensartet rettsbehandling. Landetshøyesterett ble etablert i 1968, og består av ni dommere. Dommerne utpekes avkongen. Kongen er også den endelige appelldomstol, og har den lovgivende myndighet.
Dødsstraff ble opphevet ved et kongelig dekret20. mars2004.[15] Siste dødsdom falt i 1974, men den ble omgjort av kongen. Siste eksekverte dødsdom var i 1964.
Bhutan lever bare delvis opp til anerkjentemenneskerettigheter. For eksempel forekommer fengsling uten dom. Både Amnesty og Røde Kors konstaterte ved besøk på 1990-tallet at utviklingen i fengselsvesenet gikk i riktig retning, men at det fortsatt gjensto forbedringer.
Ngultrum er Bhutans valuta. Den er bundet tilindisk rupi, og rupien er også gyldig betalingsmiddel i Bhutan.
Selv om Bhutans økonomi er liten i verdensmålestokk, har den hatt betydelig vekst, med ca. 8% i 2005 og 14% in 2006. Mesteparten av denne veksten skyldes åpningen av de gigantiske Tala vannkraftverkene.[17] Økonomien bygger på jordbruk, skogbruk, turisme og salg av vannkraft til India. Landbruket utgjør hovedsysselsettingen for mer enn 80% av befolkningen. Landbruket omfatter jordbruk til eget forbruk, og husdyrhold. Landbruksprodukter erris,chili, melk (både frayak ogkuer),bokhvete,bygg, rotfrukter, epler, sitrusfrukter, og (i lavlandet)mais. Håndverk, spesielt veving og produksjon av religiøse kunstgjenstander, utgjør en betydelig hjemmeindustri.
Bhutan er delvis veiløst, og mange av de veiene som finnes er nylig anlagt. På grunn av dette, og på grunn av at landet ikke har tilgang til sjøen, har landet i svært liten grad tradisjon for eksportproduksjon. Landet har ingen jernbane, men ifølge en avtale fra 2005 planlegger indiske myndigheter å knytte de sørlige delene av Bhutans til Indias jernbanenett.[18] Landet har lite industri, men myndighetene er positive til industriinitiativ, og det finnes noen fabrikker innenforsement,stål, trelast,jern, fruktforedling, alkoholproduksjon ogkalsiumkarbid. Mange utviklingsprosjekt, slik som veibygging, baserer seg på indiske arbeidere.
Inntekter over 100 000 ngultrum blir beskattet, men det er få som tjener så mye. Inflasjonen var ca. 3% i 2003.
Statsinntektene utgjør €122 millioner, mens utgiftene utgjør €127 millioner. 60 % av utgiftssiden er imidlertid dekket av Indias utenriksdepartement.[19][20] Landets eksport omfattervannkraft,kardemomme,gips,trelast, husflid, sement, frukt og krydder. Eksporten utgjør €128 millioner(2000, estimat). Importen utgjør imidlertid €164 millioner, noe som fører til underskudd i handelsbalansen. Hovedimportvarer er drivstoff, korn, maskiner, ris og kjøretøy. India mottar 87,9% av Bhutans eksport. Bangladesh mottar 4,6% og Filippinene mottar 2%. Bhutan importerer 71,3% fra India, 7,8% fra Japan og 3% fra Australia. Ettersom grensen til Tibet er stengt, er (den offisielle) handelen med Kina nesten ikke-eksisterende.
Transportmulighetene er påvirket av landets høye og trange dalføre. Mange bygder har liten eller ingen veiforbindelse, og halvparten av innbyggerne har en halv dags gange til bilvei. Den første veien i Bhutan ble bygget i1962, med indisk bistand. Den går fraPhuentsholing ved denindiske grensen, tilParo ogThimpu og derfra østover i landet.
Landets eneste internasjonale flyplass,Paro flyplass, ligger vedParo by, og betjenes bare av det nasjonale flyselskapetDruk Air.
Bhutan har én statlig eid ukeavis,Kuensel, etablert i 1986.[22] Kuensel utkommer ukentlig på de tre språkenedzongkha, engelsk og nepalsk.[23] I april2006 ble det etablert to private ukesaviser:Bhutan Observer ogBhutan Times.
Bhutan har en statlig eid radiokanal,Bhutan Broadcasting Service, som ble opprettet i 1973, og reorganisert i 1986. BBS sender på FM-båndet i hovedstadenThimpu, og på kortbølge i resten av landet. Programmer sendes på språkene dzongkha, sharchopkha, nepalsk og engelsk. Landet tillot satellittfjernsyn og internettoppkobling i 1999, i forbindelse med kongens 25-årsjubileum som statsoverhode.[24] Man hadde tidligere, i 1989, forbudt innbyggerne å se utenlandsk fjernsyn. BBS' første fjernsynssending var fra kongens jubileum, og man sender nå 4 timer daglig, hovedsakelig på dzongkha.
InternettselskapetDruknet tilbyr nett-tilgang til landets voksende middelklasse, som i henhold til tall fra 2003 eier 5 pc-er pr 1000 innbyggere.
I den årlige rangeringen av verdens pressefrihet fra organisasjonenReporters Sans frontiérs, offentliggjort i februar 2011, hadde Bhutan rangering som nr 64.[25] Dette er en vesentlig forbedring fra 2007, da landet var rangert som nr 116 av 169 land. Ved tidligere rangeringer la RSF i negativ retning vekt på at staten utøver et aktivt eierskap i Kuensel, og på at myndighetene ikke tillot reportere adgang til kampområder hvor indiske og bhutanske styrker bekjempet separatister. Siden 2006/07 har flere privateide medier blitt etablert.
Forventer levealder ved fødsel er nå 66 år, eller 54,3 år, mot 47,4 år i 1984.[26]
Spedbarnsdødeligheten er på de siste ti årene redusert fra 10,32 % til 6,05 % av levendefødte.[27] Bhutan nådde allerede i 1990 UNICEFs mål omVaksinering for alle barn (Universal Child Immunization).
Bhutans kultur er preget av buddhismen, og av landet isolerte tilstand. Myndighetene er i økende grad opptatt av å bevare og beskytte landets uberørte natur og unike kulturarv, som i rikt monn utgjør et potensial for turisme. Bhutan har ofte blitt beskrevet somdet sisteShangri-La. Bhutan har ingen formelle begrensninger på turismen, men høye avgifter og obligatorisk deltagelse i pakketurer gjør at landet er et eksklusivt reisemål.
Kvinnedraktenkira og mannsdraktenghoBueskyting på Changlimithang stadion i Thimpu
Gho er den tradisjonelle mannsdrakten i Bhutan. Til festbruk brukes drakten med skjerfetKabney. Drakten har opphav i folkegruppene Ngalop og Sharchopka. Drakten ble aktivt fremmet i offentlig politikk på 1980-tallet, gjennom initiativetDriglam namzha (nasjonale skikker). Gho er en knelang frakk, som knyttes i livet. Kvinner bruker en ankellang kjole, kjent somkira. Kira bæres over en skulder og knyttes på hoften. Kira bæres sammen med en langermet bluse kalttoego. Rang og klasse er avgjørende for stoff, farger og dekorasjoner på plaggene.
Ris, bokhvete og i økende grad mais er basisvarer i kostholdet. Kjøtt fra svin, storfe, jak, fjørfe og mutton er vanlig. Supper og gryteretter med kjøtt og tørkede grønnsaker serveres, ofte med chili og ost. Rettenema datshi, som serveres sterkt krydret med ost og chili, kan oppfattes som en nasjonalrett, både fordi den spises av alle over alt, og på grunn av de positive følelsene bhutanerne har for den. Melkeprodukter som ost og smør fra både jak og storfe er utbredt, faktisk blir nesten all melk foredlet til ost eller smør. Populære drikkevarer er te,smørte, risvin og øl. Bhutan er det eneste landet i verden som har totalforbud mot salg avtobakk. Bhutans nasjonalsport erbueskyting, og det tevles regelmessig i de fleste landsbyer. Bueskyting er både idrett og en sosial begivenhet, og konkurranser arrangeres mellom byer i form av større begivenheter med servering, bevertning og oppvisninger i sang og dans. Idretten foregår mot to store blinker som er plassert med 100 meters avstand. Hver deltager har to skudd i hver runde, og deltagerne både heies fram av publikum og sjikaneres av motstanderne. En variant av dart, kaltkhuru, er også en populær idrett. En annen populær idrett erdigor, som best kan beskrives som en blanding avkulestøt oghesteskokasting. Etter at indisk tv ble vanlig i Bhutan har cricket blitt en populær idrett, og Bhutans cricketlandslag gjør det bra i regionen. Fotball blir stadig mer populært – jfrKhyentse Norbus filmFotballmunken – men landslaget er fremdeles et av verdens dårligste. I 2002 spilte Bhutan landskamp motMontserrat på samme dag som Brasil og Tyskland møtte hverandre iVM-finalen. Landskampen ble presentert somDen andre finalen, forsåvidt som de to landene lå lavest på FIFAs rankingliste.
Innen musikken erRigsar en nyutviklet sjanger som forener populærmusikk inspirert av indiskeBollywood-filmer med tradisjonelle musikksjangre og instrumenter. Endzong er et særegent byggverk som er en kombinasjon av befestning, administrasjonsbygg, kloster, tempel og festivalsted i regionale sentre. Bygningstypen er typisk for Bhutan, men finnes også i andre land i regionen.
Bhutan har flere offentlige høytidsdager, både religiøse og andre. Noen av dem er vintersolverv –dongzhi feires ca. ved vårt nyttår, nyttår feires i januar/februar, kongens fødselsdag, kroningsdagen, starten påmonsunsesongen (22. september) og flere buddhistiske og hinduistiske festdager.
Maskerte dansere, og dansegrupper som fremfører drama er vanlige innslag under høytider, vanligvis til folkemusikk. Danserne med masker forestiller helter, demoner, dyr, guder og karikaturer av vanlige folk. Danserne nyter godt av kongelig beskyttelse og ivaretar gamle kulturelle og religiøse tradisjoner, både innen dansen og maske-kunsten.
Arverett følger i Bhutan vanligvis den kvinnelige linjen. Døtre arver foreldrenes hus. Arrangerte ekteskap er fremdeles vanlig på landsbygda, og bådepolygyni ogpolyandri aksepteres, ofte som ledd i en løsning for å bevare arv udelt, eller for å skaffe nok arbeidskraft til familien.
^India's Ministry of External Affairs provides financial aid to neighbouring countries under "technical and economic cooperation with other countries and advances to foreign governments." The Tribune, Chandigarh
^Det er usikkerhet knyttet til alle tallpr innbygger for Bhutan, ettersom innbyggerestimatene varierer fra 700 000 til 2,1 mill.
.svg)