Besoargeit (Capra aegagrus) kalles ogsåvillgeit og tilhører slektengeiter (Capra) i gruppensauer og geiter (Caprini), som videre inngår ikvegfamilien (Bovidae). Arten består som fire delvis anerkjente underarter, men minst én av dem er tvilsomme. Besoargeit regnes dessuten som én av toprogenitorer fortamgeit(C. hircus), sammen medskruegeit(C. falconeri).
Besoargeit utviser betydeligkjønnsdimorfisme og måler cirka120–160 cm i lengde, avhengig av kjønn og underart. Bukkene har en skulderhøyde på cirka73–100 cm, mens geitene har en skulderhøyde på cirka55–60 cm.Halen måler i tillegg cirka11–15 cm. Bukkene veier cirka45–90 kg og har enormehorn som kan måle opp mot127 cm, mens geitene veier cirka25–55 kg og har horn som kan måle opp mot33 cm.[2]
Bukkene er praktfulle og har mørk eller sort maske og langt sort skjegg. Maskefargen fortsetter overissen, nednakken og overryggen og halen, samt nedoverskuldrene og rundt nedre deler avbrystkassen og de fremreekstremitetene. Resten avkroppen er dekket av gråbrunpels (fargen varierer noe mellom underartene), unntatt den hvite buken og det hvite akterspeilet, samt innslag av hvitt og sort på nedre del av alle fire ekstremitetene. Geita mangler det karakteristiske mørke/sorte mønsteret og er mer rødlig brun over det meste av kroppen, unntatt den hvite buken og akterspeilet.[2]
De voksne paringsdyktige bukkene lever solitært det meste av året, unntatt iparingstiden. Geitene med avkommet sitt lever i mindre flokker på opp mot 15 dyr. Paringstiden starter midt idesember og pågår til mot slutten avjanuar. I denne tiden sloss de største bukkene om retten til å pare seg. Geita går drektig i cirka 170 dager, hvoretter hun føder 1–2 killinger i tidsrommet midt ijuni til midt ijuli. Killingene avvennes omkring seks måneder gamle og hunnene nårkjønnsmoden alder når de er omkring1,5–2,5 år gamle, mens bukkene først blir kjønnsmodne omkring3,5–4 år gamle. Levetiden forventes å være rundt 14 år.[2]
Besoargeiter erplanteetere som lever stasjonært i bratte semi-tørrefjellområder, der artenbeiter på det aller meste. De er utrolig gode klatrere, som også beiter i greinverket på trær. Dyra drikkervann når de kan, som oftest tidlig på morgenkvisten eller sent på ettermiddagen, av og til også etter at kveldsmørket har lagt seg. Besoargeiter kan være både dagaktive og nattaktive, alt etter hvilkerovdyr som finnes i området. De mest vanlige rovdyra som jakter besoargeiter erulv ogørn. Solitære bukker tilbringer ofte dagene hvilende i huler og lignende, mens de eter om natten.[2]
(a)C. a. blythi kan inneholdeC. a. turcmenica.[2] (b)C. a. chialtanensis kan være enhybrid, mellom skruegeit (C. falconeri) og sindhgeit (C. a. blythi).[2]
^abcdefghijCastelló, José R. (2016) Princeton Field Guides –Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 348–349. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016.ISBN 978-0-691-16717-6
^Al-Sheikhly, O. F., Haba, M. K., Al-Barazengy, A. N., & Fazaa, N. A. New distribution range of the vulnerable wild goat (Capra aegagrus Erxleben, 1777)(Artiodactyla: Bovidae) to the south of its known extant in Iraq, with notes on its conservation. DOI:https://doi.org/10.20363/BZB-2020.69.1.105
^Harrison DL, Bates PJJ (1991) The mammals of Arabia. Harrison Zoological Museum, KentISBN 9780951731307
^Grubb P (2005) Artiodactyla. Pp. 21–42 in: Wilson DE & Reeder DM (eds) Mammal species of the world. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd Edition). Johns Hopkins University Press, Baltimore.
