Bes (også transkribert somBisu) er i henhold tiloldtidens egyptiske religion ogmytologi en munter, men stygg og vanskapt dverggud. Sammen med sin feminine motpart Beset[1] ble de æret som en beskytter av hjemmet og husholdningen, og i særdeleshet av mødre og barn, og barnfødsler. Bes kom senere til å bli forstått som en forsvarer av alt som var godt og fiende av alt som var ondt.
Mens eldre studier identifiserte Bes som en import fra Nubia underMellomriket, har senere forskning indikert at han var tilstedeværende ioldtidens Egypt siden begynnelsen avDet gamle rike. Omtaler og hentydninger til Bes kan bli sporet tilbake til deførdynastiske kulturer i Nildalen. Imidlertid ble hans kult ikke utstrakt over hele Egypt før ved begynnelsen avDet nye rike.
Moderne forskere som James Romano mener at i de eldste inskripsjoner var Bas en representasjon av løve som reiste seg opp på bakbeina.[2] Etterden tredje mellomepoke ble Bes som oftest framstilt med kun hodet eller ansiktet, og ofte benyttet som beskyttende amuletter.
Statue i kalkstein av halvguden Bes. Kypros, romersk kopi av arkaisk stil. Istanbuls arkeologiske museum.Amulett av Bes, 2,9 cm høy.Bes' kvinnelige motpart, Beset. Sudans nasjonale museum.
Bilder og framstillinger av guddommen ble oppbevart i hjemmene og han ble framstilt meget forskjellig fra andre egyptiske guder. Normalt ble egyptiske guder vist i profil, men Bes ble vist i forfra, med skjegg og tungen stikkende ut, med fallos, og tidvis med en soldats kledning som om han var klar til å angripe den ondskap som måtte nærme seg. Da han skremte vekk demoner fra husene ble hans statue satt opp som beskyttelse.[3]
Om han først var betraktet som beskytter av farao, ble han med tiden var en beskyttende husgud for folk flest, og gjennom egyptisk historie ble han ansvarlig for slike varierte oppgaver som å drepe slanger, bekjempe onde ånder, vokte over barn, støtte kvinner i barsel mot onde ånder og således tilstede med guddommenThueris, en beskytter av fødende kvinner.
Ettersom han fordrev det onde ble Bes også et symbol på de gode ting i tilværelsen, som musikk, dans, og seksuell glede. I senere tid, underdet ptolemeiske kongedømme, ble det bygget kamre, dekorert med malerier av Bes og hans hustru Beset. Egyptologer har tolket hensikten med disse for å øke seksuell yteevne eller ganske enkelt generelle ritualer for å bedre helsen.[4]
Som en annen form for beskyttelse ble bildet av dvergguden tatovert på en del kvinner. Det er påvist av avbildninger av aktive kvinner, slik som svømmende kvinner, kvinnelige dansere, akrobater og musikere, med Bes malt på huden. En kvinne med bildet av Bes tatovert høyt oppe på låret og i nærheten av skrittet kan være enhellig prostituert. Tatoveringen kan ha vært ment å beskytte mot kjønnssykdommer.[4] Det har også blitt avdekket masker og kostymer av Bes fra Det nye rike. Disse har vært slitt, og antagelig ikke benyttet ved enslige festivaler, men kanskje av profesjonelle skuespillere.
Som mange egyptiske guder ble dyrkelsen av Bes og Beset eksportert til utlandet. Han ble særlig populær hosfønikerne, på oldtidensKypros, og på detminoiskeKreta.[5] På slutten av 500-tallet f.Kr. begynte bildet av Bes å bli spredt overPerserriket, som Egypt var underlagt for en tid. Bilder av Bes har blitt avdekket i den persiske hovedstadenSusa og videre unna iSentral-Asia. Over tid ble bildet av Bes mer persisk i framtoningen, avbildet i persiske klær og frisyrer.
Ibiza, en av øyene iBalearene, har avledet sitt navn, tilsynelatende, fra denne guden etter atfønikiske nybyggere i654 f.Kr. opprettet en havneby,Ibossim (fra det fønikiskeiboshim, avledet fra Bes), det vil si «Bes’ øy».[6] Legenden hevder at fønikerne skal ha vært forbauset over at det ikke var giftige kryp eller slanger på øya, og antok derfor at den tilhørte Bes (<איבשם>ʔybšm *ʔibošim). Denneetymologien er populær, særlig i turistinformasjonen,[7] men ikke overbevisende, selv om det er funnet en rekke statuetter og amuletter av Bes på øya.[8] En annen tolkning er at det fønikiske (semittiske) ordet for øya varai-b-ŝ-m, lest som‘i-bŭsem,‘i-bôsem, eller‘i-besim, og navnet betyr enten «øya med furutrær» (sammenlignbart med det vestlige baleariske øyPityousoi),[9] eller mer sannsynlig «øya med balsam».[10]
^Weingarten, Judith (2014): «The Arrival of Bes[et] on Middle-Minoan Crete» i: Mynárová, Jana et al, red.:There and Back Again – the Crossroads II. Proceedings of an International Conference Held in Prague. September 15–18, 2014,ISBN 978-80-7308-575-9, s. 181-196