Bergens historie deles inn i den gamle og den nye historien. Den gamle historien går nesten så langt tilbake som de første bosetningene av mennesker iNorge, mens den nyere historien går fra tusentallet da grunnlaget for byenBergen ble grunnlagt til i dag.

I den sisteistiden varBergenshalvøya dekket av is i 100 000 år. Før denne glasiale perioden hadde det i 10-15 000 år vært en mellomistid. Det var antatt at den siste istiden hadde fjernet alle avsetninger fra dette tidligere tidsrommet. Men på begynnelsen av 1970-årene ble det oppdaget et felt langs Straumevegen ved Langegården påFjøsanger, 10 moh., der det var mulig å studere tidsalder etter tidsalder i et snitt gjennom løsmassene fra mellomistiden. Havoverflaten den gang var 56 meter høyere enn i dag; det var sjøforbindelse mellomPuddefjorden ogNordåsvannet. Pollenanalyser viser at tregrensen var 300 meter høyere enn i dag, og det var stor mengder av planter som var mer varmekjære enn de som vokser i vår tid. For 10 000 år siden var den siste istiden over. Bergenshalvøya var isfri, unntatt noen mindre breer på Gullfjellet. PåVidden er det spor etter isens skuringer vest- og sørvestover. I Arnadalen går skuringsstripene i nordlig retning, fordi kalvingen fra Ulriken ogGullfjellet graviterte motArnavågen.

IÅrstad bydel er fundamentet til en av Norges eldste kongsgårder funnet like ved siden avStatsarkivet i Bergen, ved foten av fjelletUlriken. Nedenfor, ved Store Lungegårdsvann, ligger en gravhaug fra 400-tallet bevart midt i et borettslag. Byen Bergen ble imidlertid først grunnlagt i1070 av kongOlav Kyrre.

Absalon Pedersson Beyer forteller i sin bokOm Norgis Rige (1567) at stedet vedVågen hvor byen først vokste frem, het Fagervik ellerHasselvik. Han refererer et sagn fra 900-tallet: «Og den tidHåkon Adalsteinsfostre hadde sitt kongelige sete stundom på Alrekstad, det man nå kallerAarestad, og feet gikk her nede i byen som nå gårder ogkålhager står, da ble det sagt for kongen, at her hørtes i jorden lyd av mennesker, likevis som mange skulle snakke sammen. Da kongen det hørte, ble han underlig derved og mente at det skulle bety noe ondt. Da svarte en gammel mann, nådigste herre, frykt intet, for det betyr intet ondt, men bemerker at til sin tid skal det bygges en fin stad, i hvilken skal brukes stor handel og vandel, som enn skjer på denne dag. Men etter kong Adelstens død da var Bergen først bygd av kong Olav Kyrre,aar efter Christi byrd 1090.» Her tidfester Absalon Bergens grunnleggelse til 1090, mens vi i dag holder 1070 for mer sannsynlig.^[1]

Inorrøn tid var Alrekstaðir navnet på området som nå heter Årstad.Alrekstad var en av de kongsgårdene langs den sørvestnorskekysten derHarald Hårfagre og hans etterfølgere tok opphold på 900-tallet, før det vokste frem byer i Norge. Etterslaget ved Fitjar på Stord omkring år960 var kongHåkon den gode på vei til Alrekstad da han døde av banesår iHåkonshella.

IfølgeSnorre Sturlasons saga om Håkon den gode, etter slaget ved Fitjar:

Kong Håkon gikk ut på langskipet sitt og lot binde om det såret han hadde fått, men blodet rant slik av det at de ikke kunne få det stanset, og da det lei på dagen, ble kongen svakere; han sa da at han ville seie nordover til gården sin på Ålrekstad... Og etter litt døde kong Håkon der på hella, samme sted som han var født.

Som kongssete var Alrekstad et viktig utgangspunkt for byutviklingen i Bergen.Årstadgeilen som går fra studenthjemmet Alrek bratt ned til Store Lungegårdsvann, er Bergens eldste gateløp. Navnet på Store Lungegårdsvann kommer av Lungegården, eiendommen til Vincens Lunge. Imiddelalderen het vannet Alrekstadvågen, etter kongsgården Ålrekstad.

I 26 år styrte Olav Kyrre landet fra Alrekstad. Kongsgården var landets hovedstad. Olav Kyrre styrte med visdom og fredsvilje i en tid med fremgang for landet. En tur til området der den gamle kongsgården lå, viser raskt at stedet har en strategisk plassering. I øst reiser den majestetiske Alreken (Ulriken) seg, i forgrunnen ligger Alrekstadvågen (= Store Lungegårdsvann), i nord Alrekstadvannet(= drikkevannskildenSvartediket). Sentralt i landskapet ligger «Skinnhosen» (i dagPuddefjorden). Det var på Alrekstad Olav Kyrre bestemte seg for å grunnlegge byenBjørgvin. Her satt han og skuet utover Vågen, til området på Holmen, og planla bygging av den store Kristkirken,domkirken for hele Vestlandet.

På en sentral kongsgård som Alrek må det ha stått en trekirke i den eldste kristne tiden her i landet, kanskje alt i Håkon den godes dager. Senere stod det en stenkirke her, Det HelligeKors' kirke som først nevnes i1395, men som kanskje ble oppført allerede på 1100-tallet. Den ble revet på 1600-tallet, og steinene ble brukt til å bygge små murer langs Årstadgeilen. I 1277 testamenterteMagnus Lagabøte Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster. Eiendommen ble holdt i hevd tilreformasjonen, da Vincens Lunge lot både kloster og kongsgård forfalle. På 1800-tallet var Årstadvollen eksersérplass. I 1898 kjøpte Bergen kommune området.

Søndag 10. september2000 ble en minneplate avduket ved inngangspartiet til Alrekstad skole, støttet av Årstad menighet og Årstad skole.

Bergen (Bjørgvin) fikk rettigheter somkjøpstad av Olav Kyrre i 1070. Gitte Hansen kom i sindr.art.-avhandling (2004) til at byen trolig ble grunnlagt som handelssted i 1020 eller 1030 avOlav den Hellige eller avKnut den Mektige. Ifølge Hansen var byen i årene før 1070 ingen suksess fordi de lokale stormenn nølte med å ta i bruk de tildelte plassene.^[3][4] Ikong Øysteins regjeringstid ble byen bygget tidlig på 1100-tallet og aktiviteten i byen økte. I 1135 omtales den i utlandet som by. Handel og varebytte med utlandet var bakgrunn og motiv for bydannelsen. Utvidelsen av handelen med utlandet og med Nord-Norge på 1100-tallet ga Bergen en særstilling i Norge. Da Håkon Håkonsson i tillegg gjorde byen til hovedstad i 1250 og førte vestorientert politikk (mot øyene i Atlanterhavet) var Bergen klart etablert som Norges ledende by. Bergens rolle i utenrikshandelen ble styrket da tyske kjøpmenn i 1294 fikk forbud mot å drive handel nord for Bergen og i 1310 ble forbudet utvidet til alle utlendinger.^[5]

Byen overtok etterTrondheim (Nidaros) som hovedstad forNorgesveldet frem til1314, da denne funksjonen ble flyttet tilOslo. På 1100-tallet var Bergen den folkerikeste byen iNorden. År1300 regner man med at det kan ha vært ca. 7 000 innbyggere i Bergen, ca. 3 000 i Nidaros, ca. 2 000 Oslo og ca. 1 500 iTønsberg.^[6]Kåre Lunden oppgir folketallet i byen rett før svartedauden til 2500, da Oslo på samme tid hadde 1500 innbyggere og Tunsberg med Berget hadde 1500. Lunden mener at Bergens særstilling i folketall kom senere.^[7] På denne tiden hadde mellomstore byer iEuropa 5 000 – 10 000 innbyggere, og Bergen var den eneste norske byen av slik størrelsesorden.London ogParis hadde omkring 25 000 innbyggere i 1050.Palermo iemiratet Sicilia ogCordoba ial-Andalus var trolig de eneste europeiske byer med over 100 000 innbyggere omkring år 1000-1100.^[8] Den danske kulturhistorikeren Troels-Lund anser at den fremdeles på 1600-tallet var «afgjort Nordens største By». Han anslår at den hadde ca. 15 000 innbyggere, fulgt avKøbenhavn med 13 000, mens Trondheim, Norges nest største by, hadde ca. 5 000 innbyggere.^[9] I1814 var Bergen storbyen som sendte fire representanter tilEidsvoll, mens Christiania (Oslo), Trondheim ogKristiansand sendte to hver. Men to år senere passerte Christiania Bergen, både i folketall og innflytelse.^[10]

Bergensbyvåpen er basert på byens gamlesegl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGEIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE», og den andre med etvikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på syv fjell i gull.

Bjørgvin bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer. Bispesetet ble opprettet påSelja på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dagVestland fylke. Sunnmøre ble en del av del nyeMøre bispedømme i 1983.

Bergen domkirke er en langkirke fra 1150 som i dag fungerer som byens domkirke.

Kirken er en langkirke i stein medsideskip ogskrudhus. Første gang en hører om den er i 1181, da den ble kalt Olavskirken i Vågsbunnen. Den var også viet tilOlav den hellige.

Mariakirken (eller Tyskekirken) er enlangkirke fra1180, som regnes som Bergens eldste kirke. Kirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen avBryggen sombrant ned til grunnen i1955. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Kirken er hovedsakelig bygd avkleberstein. Det er identifisert 5 ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. KlebersteinsbruddetUrda påBømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd har levert mye stein og noe fra Hana i Vaksdal. Kirken har 310 sitteplasser. Basilika med tovesttårn, bygd 1140-80, romansk stil med gotisk kortilbygg

Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet hvilket var klassiskromansk. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland ogLund. Kortypen finnes bl.a. iLund domkirke, som var Norges erkebiskopkirke (1104–1152) da Mariakirken ble bygget.

Etter å ha kommet til Bergen i slutten av juni 1180, overvintret Sverre og birkebeinerne i byen. Befolkningen ble tiltagende fiendtlig, og birkebeinerne måtte holde seg innenfor byens grenser. De visste derfor ikke stort om hva som foregikk rundt om på Vestlandet.

Den 24. februar 1181, i den andre uken av langfasten etter den eldre kalender (etter vår kalender mars 1181), oppdaget Sverres vakter i nattemørket langskip på vei inn i Vågen. Alarmen gikk, og birkebeinerne trodde at det varMagnus Erlingsson som kom med en hær. De forvirrede birkebeinerne var spredt rundt i byen, slik at Sverre var tvunget til å drar opp til Alrekstad for å finne sine menn. Der fikk han vite at det ikke var hærmenn, men en bondehær som var kommet til Bergen.

Jon Kurtiza hadde satset på et overraskelsesangrep for å drive vekk birkebeinerne uten å komme inn i harde kamper, men det mislyktes. I stedet for å toge inn mellom bygningene i byen, gikk deler av bondehæren på land vedNordnes, mens en del kom til Holmen på den andre siden av Vågen, der Kristkirken og kongsgården lå. Sverre besluttet nå å dra ned til byen og samle mennene ved kirkene.

Ved Allehelgenskirken i Vågsbunnen fylket Sverre birkebeinerne til en hær som rykket ut på vollene til Nordnes hvor størsteparten av bondehæren var. Jon Kurtiza hadde samletvossinger,osterøyinger og nordhorder, kanskje så mange som opptil tusen mann, og åpenbart flere enn birkebeinerne.

Ved daggry gikk birkebeinerne til angrep med et voldsomt bombardement av piler og kastespyd som raskt satte skrekk i bøndene. De var ikke forberedt på et så plutselig utfall av Sverres menn. Birkebeinerne nærmest massakrerte bøndene. Mange hoppet i sjøen for å komme seg ut til skipene, og mange druknet underveis. Styrken på Holmen der Jon Kurtiza var kommet med sitt skip, ble også slått tilbake. Restene av bondehæren rodde ut av Vågen, etterlot seg kanskje hundrer av drepte, mens de overlevende etterhvert fikkgrid av Sverre. Han seilte kort tid etterpå rundt om iHardanger og Hordaland for å tukte bøndene, men de fleste godtok ikke dette og rømte østover tilViken. Samtidig var Magnus Erlingsson kommet fraDanmark til Viken som fremdeles var under hans kontroll.

Øvregaten var en av de firefjerdingene byen var delt i etter byloven av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn:Bryggen, Øvregaten,Vågsbunnen (Korskirkens kvarter) ogStranden.^[11]

Ved riksmøtet i København i 1536 foranlediget avChristian III, ble Norge et lydrike under Danmark. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet. Uten en slik kongelig intervensjon er det mye mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland.Reformasjonen i Norge skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus. Under "400-årsnatten" med Danmark var alt i hele landet på dansk, også i Bergen. Men er etter unionen grunnlaOle Bull det første norske teater,Det norske Theater i Bergen, og senere komDen Nationale Scene.

Det var mye vold i Bergen på 1500- og 1600-tallet. Det ble begått ca. fem drap per år i 1560-årene. Det betyr ett drap per 1200 innbyggere, langt høyere enn for eksempel i dagens New York. Byen hadde også en egen bøddel på retterstedet Nordnes, og det var her blant andreAnne Pedersdotter, enken etterAbsalon Pedersson Beyer ble brent på bålet som heks i1590.^[12]

Slaget på Bergens våg sto 2. august^jul./12. august 1665^greg.. En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti verdifulle skip fraOstindia, søkte tilflukt i Bergens nøytrale havn, da de ble forfulgt av engelske krigsskip.England ogDe forente Nederlandene var på den tida i krig med hverandre, ogFrederik III var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet. Beskjeden kom for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen påDomkirken i Bergen som minne fra dette slaget.

Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelskfregatt og en norsk styrke bestående av firekanonjoller og enkanonsjalupp,16. mai1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen vedAlvøen, like sørvest for Bergen.

Den britiske fregattenHMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta somprise ethollandskkaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding tilBergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norskekanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.

Slaget varte i vel en time og endte med at fregatten flyktet nordover utHjeltefjorden. Engelskmennene mistet totalt 12 mann, og skipet fikk store materielle skader. Blant de falne var skipssjefen selv. De norske tapene skrev seg til fem mann, i tillegg til flere sårede. Trefningen fikk betydning da en så at små kanonbåter kunne bekjempe større fartøy innenskjærs langs norskekysten.

Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe somBryggen i Bergen minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby forVestlandet ogNord-Norge i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.

Det er estimert at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet. Hansaforbundet hadde fire hovedkontorer i byer som ikke var tilsluttet Hansaforbundet, disse lå iLondon,Brugge, Bergen ogNovgorod. Bergen var altså ingen hansaby, men sete for ett av fire hanseatiske kontorer. Det fantes derimot utallige mindre kontorer spredt over hele Østersjø-området, men disse ble kalt faktorier. Det fantes også faktorier i Oslo ogTønsberg. Kontoret i Bergen håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Kontorene iLondon ogBrugge hadde sin hovedvirksomhet i tøy- og ullhandel, mens det fra Novgorod ble sendt ut mye pelsverk, rav, korn og tømmer.

Rådhusene i byen stammer fra den hanseatiske tiden. Det er to rådhus, og det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen hvor de har vært holdt siden1561.

Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg påUNESCOs liste over verdens kulturarv.

Strøket, som også ble kaltTyskebryggen fra 1857, grenser motBergenhus langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og etter tegninger av arkitektJens Zetlitz Monrad Kielland. I den forbindelse rev man en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården, som i dag inneholder Hanseatisk Museum, ville ikke selge, og derfor er denne bevart. I 2006 hadde Bryggen et besøkstall på 583 510.

Det Hanseatiske Museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om denhanseatiske tiden .

Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen, og den ble oppført etter brannen i1702, da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden varDet tyske kontors største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag,26. juni1872, er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kongOscar II) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans,Christian Koren Wiberg (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving daNye Bryggen ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitektConrad Fredrik von der Lippe og viser slektskap medKjøttbasaren som arkitekten fikk tegnet like ved. I1901 fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering.

Finnegaarden blefredet i 1927. I1979 kom Finnegaarden med påUNESCOs verdensarvliste, sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitektØivind Maurseth.

Bak Bryggen vedMariakirken ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusensschøtstue ble lagret påBergens Museum fra 1880-årene og i1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I1937–1938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er enparafrase som har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

Norge var nøytralt ved utbruddet avandre verdenskrig, men ble invadert av Tyskland iOperasjon Weserübung den9. april1940. Bergensdelen av operasjonen var frontet av de tyske krysserneKönigsberg ogKöln, og bestod av rundt 1900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de seilte inn mot Bergen kl. 3:58 om natten. Det ble umiddelbart innlysende hvor utdatert og dårlig vedlikeholdt kanonene var; en av de få granatene som traff, gikk ikke av, for eksempel. Skipene besvarte ikke ilden med annet enn den morsekodete meldingen «stop shooting!» Telegrafisten ringte til kommandanten^{[trenger referanse]} og spurte om de skulle stoppe og skyte, og kommandanten svarte med «Visst faen skal dere skyte».^{[trenger referanse]} Kvarven fort ble tatt kort tid etter, delvis grunnet soldatenes dårlige kamptrening.^{[trenger referanse]}

Tysk marinepersonell bemannetKvarven fort resten av krigen og gjorde den til del av deresFestung Bergen^{[trenger referanse]}, som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte invasjon. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert.

Eksplosjonen på Vågen er den vanlige betegnelsen på en eksplosjonsulykke i Bergen den20. april1944. Det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien klokken 0839.

Minst 98 mennesker ble drept, 4 800 skadet, 131 hus forsvant, 117 hus ble så sterkt skadet at de måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet, mens 3 500 hus fikk mindre skader. Viktige historiske bygninger somNykirken,Tollboden,Rosenkrantztårnet ogHåkonshallen ble sterkt skadet, men ble senere restaurert.

Bombingen av Laksevåg var en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Onsdag4. oktober1944 gikkbritiskebombefly til angrep på tyskernes ubåtbunker i Nordrevågen påLaksevåg. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole.

Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93Handley Page Halifax og 47Avro Lancaster bombefly, samt 12Mosquitojagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av en time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg.

Den store røykutviklingen fra bombenedslagene gjorde det vanskelig å skjelne bombemålet fra vanlig bebyggelse, og kombinert med stor høyde ble resultatet en av de største enkeltkatastrofene i Norge under den andre verdenskrig.

Byen har blitt hjemsøkt avbybranner flere ganger opp gjennom historien, helt siden Olav Kyrre grunnla den i 1070. En av de største varBergensbrannen 1916 som fant sted15. til16. januar1916, da store deler av byen gikk med. Med unntak av husene på Rådstuplassen ble alle bygningene i strøketBergen sentrum ødelagt i brannen. 380 bygninger gikk tapt, og 2700 mennesker ble hjemløse.

Bergen har utviklet seg mye etter andre verdenskrig. Bergen var et egetamt fra1831 ogfylke fra1919 til1972, da kommunen ble utvidet med nabokommuneneArna,Fana,Laksevåg ogÅsane og innlemmet i Hordaland fylke.Årstad kommune ble innlemmet i Bergen allerede i1915,Gyldenpris avstått fra Laksevåg i1921, ogFyllingsdalen fra Fana i1955.

Kommunen utgjør domsmyndighetsområdet tilBergen tingrett underGulating lagdømme, og omfatterBergen domprosti,Fana prosti ogÅsane prosti underBjørgvin bispedømme iDen norske kirke.

Kommunen deltar internasjonalt i HansabysamarbeidetUnion of Baltic Cities og iOrganization of World Heritage Cities, og lokalt iRegionrådet Bergen og Omland, som er Norges største i folketall.

Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunestusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen fra 1153, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget ca. år1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra paveGregor IX i1228. Den er prostikirke iFana prosti og blir nå restaurert både innvendig og utvendig. Det meste av arbeidet var fullført sommeren2008, og blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.

Panorama over Bergen sett fra Skansemyrveien, trolig på 1890-tallet.

Foto:Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket

Bergens bydeler, folkemengde pr. 1. januar2011.^[13]

Befolkningsutvikling i Bergen siden 1801 per1. januar:

• Prognose

• Bergen
• Oslos historie
• Trondheims historie
• Stavangers historie
• Kristiansands historie

• (nb)Bergen byleksikon på nett, om Bergen og byens historie
• (nb)Bergensbildet fra 1581, artikkel hosNorgeshistorie.no

• Bergens historie

• Sider med duplikatargumenter i malkall
• Sider som bruker magiske ISBN-lenker
• Artikler som trenger referanser
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata