Bergen er en handels- og sjøfartsby, og var Norges hovedstad i landets storhetstid, i ettertiden omtalt somNorgesveldet. Bergen ble sete forGulatinget fra år 1300. Fra ca. 1360 haddeHansaforbundet et av sine hovedkontorer i Bergen, en handelsvirksomhet som ble videreført på Bryggen helt til 1899. Bergen var sete forBergenhus len og senereBergen stiftamt. Bergen by ble egetfylke (amt) i 1831 og innlemmet i Hordaland fylke i 1972. Bergen varNordens største by frem til 1600-tallet, Norges største by til innpå 1830-årene og har siden vært Norgesnest største by.
Bergen kommune hadde 291 940 innbyggere 31. desember 2023.Bergen tettsted hadde 272 125 innbyggere pr. 1. januar 2024. Dette var en økning på 2 577 innbyggere siden 2023.[4] StorbyregionenBergen og omland hadde 1. april 2025 registrert 446 762 innbyggere.[5]
Bergen er sentrum for marine, maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer ognæringsklynger som er blant de mest komplette og avanserte i verden. Bergen har et sterkt og allsidig næringsliv også innen særlig bank og forsikring, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting, høyteknologi, massemedier, næringsmiddelindustri, reiseliv og transport. Bergen har en avNordens mest trafikkerte flyplasser og en av Europas største og travleste havner.[6] Byen er utgangspunktet forHurtigruten ogBergensbanen.
Jeg hilser dig, du stolte By blandt Fjelde, du Kyrres gamle, minderige Stad; du Blomst med Duft fra Norges Sagavælde, dig vier jeg mit enkle Hyldningskvad.
Og aldrig fandt jeg Sydens solblaa Vover saa skjøn som dig, du fagre Puddefjord, som fyldte mig med Fryd, hvergang jeg over din Bølge gled mod elsket Fædrejord.
Jeg elsker dig, naar Solens Glans forgylder din Sommers Blomsterflor omkring din Favn og hele Dalen i et Guldslør hyller, da mangler min Begeistring Ord og Navn.
Paa Verdensrehden fra de fjerne Tider i Norges Banner vævet er dit Navn; se, frem i Rummet Skuden mægtig glider, og Navnet «Bergen» lyser fra dens Stavn.
Som nu du staar i fagrest Bryllupssmykke, en Eventyrets Kongedatter lig, en Bøn om Hæder, Fremgang, Seir og Lykke steg op mod Lysets Guder varm og rig.
Jeg elsker dig, du Havets Kongedatter med Mercurs Gudestav i løftet Haand; i Regn, i Skodde og i Solskinslatter jeg knyttet er til dig med Blodets Baand.
Henrik Jansen – «Udsigt fra Fløien»»
.Bilde fra Gamle Bergen i 1975
Foto: Gerd Eichmann
Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen, med Musikkpaviljongen i Byparken i forgrunnen. Fotografert i september 2010.
Byens navn kan ha sitt opphav i enurnordisk formBergawinjó, hvor det første leddet betyrberg ellerfjell, og siste leddvin er det gamle navnet påbeitemark ellerengland. Dette har enten vært navnet på en gård som kan ha ligget på den skrånende sletten under Ulriken, eller det er et eldre navn på gårdenHǫfuðit, som på 1300-tallet lå nordøst forRothaugen.[7] IfølgeBernt Lorentzen lå Hǫfuðit på Rothaugen.[8]
I norsk skrifttradisjon på 1200- og 1300-tallet ble bynavnet gjerne skrevetBiorgvin og senere formeneBjargvin,Bjærgvin,Bergvin[7] og med latinisert skrivemåteBiargina,Berginum,Bergæ (Bergensis i adjektivform). På 1300-tallet ble trolig også formenBergon brukt i lokal uttale. SkrivemåtenBerghon finnes i et brev fra 1404.[9] FormeneBerwen,Berwen,Beren ogBern finnes også i skriftlige kilder fra middelalderen. Gårdsnavnet Børve i Hardanger har trolig samme opphav og Børve ble tidligere skrevetBerven.[10] I et par originalbrev fra 1349 finnes også formenBiørgvin og i en avskrift fra 1343Biørvin. Mot slutten av 1300-tallet opptrer i Norge skrivemåteneBervin,Bergin ogBerven, som innen utgangen avmiddelalderen var blitt forenklet til den nåværende formenBergen, som var vanlig form i eldre engelsk og tysk, men som trolig også motsvarer utbredt og eldre norsk uttale.[11] IfølgeGustav Indrebø ble overgang til formenBergen forsterket av at tyske kjøpmenn forveksletBergvin med navnetBergen som var kjent fra tyskspråklig område. Det latinske adjektivetBergensis kan ha tilskyndet overgang tilBergen. Hanseatene skrevBergen fra tidlig på 1300-tallet.[9] I noen dialekter på Vestlandet ble formenBeren ellerBern brukt også etter middelalderen ifølge Jakob Naadeland.[12]
FormenBjørgvin vinner et visst innpass i norske skrifter fra begynnelsen av 1700-tallet, og fra 1860-årene ble det brukt av vestlandske tilhengere avlandsmål som navn på byen. I 1918 ble Bjørgvin offisielt fastsatt som administrativt navn påBjørgvin bispedømme og i 1920- og 30-årene ble det framålfolk aksjonert for å innføre formen Bjørgvin, men dette møtte motstand fra et stort flertall av innbyggerne. Riksmålsforeningen samlet i 18. juni 1929 25 000 innbyggere til protestmøte på Festplassen, noe som til da var det største folkemøtet i byens historie.[7]
Bergens fjell i høstfarger, med Fløyfjellet midt i bildet. Kommunens østre del er sterkt kupert med bratte, men stort sett avrundede fjell.Ulriksbanen.
Foto: Svein-Magne Tunli
Blåmanen og Rundemanen fra venstre billedkant mot midten, og vannet Svartediket nederst til venstre.
Landskapet er svært kupert med lite sammenhengende lavland, og både bykjernen og bydelene er omgitt av fjell og sjø. 50 % av arealet ligger høyere enn 160 meter over havet. 40 % av arealet er dekket av skog, 23,3 % av tettbebyggelse, 4,4 % av ferskvann og 3,5 % av dyrket mark. Kommunens høyeste punkt erGullfjelltoppen 987 moh. på grensen mot Samnanger i øst.[1] Berggrunnen består for det meste av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurskegrønnsteiner.[19]
Kommunearealet kan grovt inndeles på følgende måte: I øst ligger fjellmassivet Gullfjellet. Vest for dette ligger Arnadalen, og vest for Arnadalen ligger de østligeByfjellene, som strekker seg fra halvøyen Åsane i nord til Fana i syd. Vest for disse ligger Bergensdalen, og vest for denne igjen ligger de vestlige byfjellene. Alle disse formasjonene er orientert i nordvestlig retning. I Bergensdalens sydlige del ligger Nordåsvannet, som er forbundet med Sælenvannet og med Grimstadfjorden i vest. Nord for Grimstadfjorden ligger områdene Fyllingsdalen og Loddefjord, avgrenset av de vestlige byfjellene i øst, av Raunefjorden i vest, og av Byfjorden i nord. Syd for Grimstadfjorden ligger Ytrebygda som avgrenses av Fanafjorden i syd, og øst for denne ligger Kalandsvannet. Mellom Fanafjorden og Lysefjorden lenger syd ligger Fanafjellet, alle i øst-vestlig retning. Byens sentrum ligger i den nordvestlige enden av Bergensdalen, ved Byfjorden og fjordarmeneVågen og Puddefjorden, nord for Store Lungegårdsvannet. Kommunen har kystlinje fra nordøst til sydvest, og landegrenser kun i sydøst.
Bergen Turlag arrangerer årlig en7-fjellstur for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellstur for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet.
Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. Årsmiddeltemperaturen på 7,7 °C er en av de høyeste i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22.-plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer.[20][21] Den 21. januar 2007 ble det satt ny nedbørsrekord; da hadde det blitt registrert nedbør i 84 døgn i trekk. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn.[22] Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er2 250 mm. Til sammenligning erBrekke i Gulen kommune våtest av værstasjonene i Norge, med3 575 mm nedbør pr. år i normalperioden 1961-90.
Bergen fikk i august 2015 sin første offisielle målestasjon for solinnstråling. Den ligger ved Langevannet, ikke langt fra rullebanen på Bergen lufthavn, Flesland. Stasjonen hadde i årene 2016 til 2022 i gjennomsnitt 1594 soltimer, ifølge seklima.met.no. Mai var den solrikeste med 256 timer, juni og april 221, juli 205, august 189, september 132, mars 117, oktober 90, februar 68, november 42, januar 32 og desember 20.
Alle verdier gjelder for perioden 1961−90. •Kilde:seklima
190
4
0
152
4
1
170
6
1
114
9
3
106
14
7
132
17
10
148
18
12
190
17
12
283
14
9
271
11
7
259
7
3
235
5
1
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de senere år. For 1991 til 2014 har middeltemperaturene for henholdsvis januar og juli økt til henholdsvis 2,5 °C og 15,6 °C. Høyeste temperatur i oktober måned ble målt den 11. oktober 2018, da gradestokken viste 23,8 °C.[23] Høyeste temperatur i juli måned ble målt den 26. juli 2019, da temperaturen kom opp i 33,4 °C.[24] Høyeste temperatur i september ble målt 5. september 2024 med 28,6 °C.[25]
Byen vokste frem rundtBryggen iVågsbunnen, og den eldste delen av byen lå mellomMariakirken i nord ogKorskirken i sør. Ved arkeologiske utgravninger ble det eldste, nederstekulturlaget her funnet opptil 30 cm tykt, bestående av trekull og pollen fra furu, bjørk,older og diverse ugress,C14-datert til 400-500 f.Kr. Her har det vært jordbruk med korndyrking og dyr på beite ned mot Vågen. Neste kulturlag var ca tusen år yngre, og gikk fra 10 cm ned til to meters dybde, avsatt under vann med floker av kvist og greiner iblandet korn og menneskelig innvollsorm som viser at massen opprinnelig ble avsatt på land, C14-datert til 600-tallet e.Kr. Da fremstod landskapet sterkt endret, skogen hadde trukket seg tilbake, mens havre, bygg og hvete enten ble dyrket eller spist. Begge disse kulturlagene ble trolig vasket ut i Vågen av en bekk som munnet ut her. Det tredje, yngste kulturlaget lå ute imarbakken, atskilt fra de to eldre lagene av et tynt lag sand, og bestående av hasselnøtter, mose, menneskelig innvollsorm og hoggeflis. Dette kulturlaget C14-dateres til 1000-1070 eller 1090-1150, og lå i vest under bygningsrester fra 1100-tallet, nedbrent 1170-71. Først på 1100-tallet inngikkfjæren i bebyggelsen. Den bestod avblåleire som av praktiske grunner ble tildekket med et tett, 30 cm tykt lag med småstein. Funn fravikingtidens Veisan (dagensKoengen) bekrefter tilgrensende gårdsdrift.[26]
Byterritoriet ble kraftig beskåret vedmakeskiftet mellom kronen ogErik Rosenkrantz etterbybrannen i 1561. Det ble besluttet å anlegge en allmenning sombranngate mot Nordnes, hvilket medførte at Erik Rosenkrantz måtte avgi sin lysthage til det som ble Murallmenningen, og i vederlag fikk området mellom Storemølleelven og Mulelven, et område byen først fikk tilbake ved den første utvidelsen i 1877. Ifolketellingen 1769 hadde byen 13 735 innbyggere, hvilket var nesten det dobbelte av samtidensChristiania. Ved grensereguleringen i 1789 bleKorskirkens landsogn i nord skilt ut fraArna skipreide ogHamre prestegjeld, ogDomkirkens landsogn i syd skilt ut fraSkjold skipreide, slik at byen omfattet kun datidensbymessige bosetning. Dette var bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, og omfattet strøkeneLadegården,Skuteviken,Bergenhus,Bryggen,Stølen,Eidemarken,Skansen,Fjellet,Marken,Vågsbunnen,Sentrum,Strandsiden,Nordnes,Verftet,Nøstet,Engen ogSydnes, et landareal som i dag utgjør 2,91 km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er foretatt senere. Byen hadde 18 127 innbyggere i 1801 og 34 388 i 1877, og ble forbigått av Christiania som Norges største by i 1830-årene. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til byens funksjon som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som dette medførte.[30]
Bergen sentrum i 1870-årene. Xylografi av Gunnar Vidar Forssell forNy illustrerad Tidning Nr. 50. Stockholm 13 December 1884, s. 442.
1. januar 1877 bleBergen landsogn (Her inngikk Domkirkens og Korskirkens landsogn, utskilt fra Bergen i 1789) med strøkeneMøhlenpris,Nygård,Kalfaret,Sandviken ogYtre Sandviken innlemmet i Bergen, med et landareal på 4,74 km² og 4875 innbyggere. Byutvidelsen medførte at kommunens landareal økte til 7,65 km², og folketallet økte til 39 263. Utbyggingen av de nye strøkene i årene som fulgte, bidro til at folketallet steg. I 1910 hadde byen 76 867 innbyggere.
1. juli 1915 bleÅrstad kommune med strøkeneÅrstad,Kronstad,Landås,Slettebakken,Fridalen ogSolheim innlemmet i Bergen, med et landareal på 6,58 km² og 7463 innbyggere. Bakgrunnen for byutvidelsen var at utflyttede bergensere i urbaniserte deler av Årstad lenge hadde ønsket å tilhøre Bergen, og at byen trengte byggeland. Ved innlemmelsen hadde Bergen kommune omfattende reguleringsplaner for utbygging av hele Årstad, og kjøpte opp grunn etter hvert som arbeidet skred frem. Kommunen motsatte seg forslag fra stiftsamtmannen om å nøye seg med nordlige deler av Årstad og isteden legge til allerede urbaniserte deler av Laksevåg. (Resten av Årstad skulle eventuelt legges til Fana).
1. juli 1921 bleGyldenpris avstått fraLaksevåg til Bergen, med et landareal på 0,27 km² og 1734 innbyggere. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden i 1912, og planla utbygging av næringsområder på stedet. Isteden ble det anlagt barakker for hjemløse etterBergensbrannen 1916, noe som førte til at området måtte innlemmes i Bergen. Bergen motsatte seg fortsatt innlemmelse av øvrige deler av Laksevåg, til tross for at Laksevåg kommune lenge hadde anmodet om dette.
Gyldenpris og Årstad hadde til sammen 10 525 innbyggere i 1915. I 1955 var dette tallet økt til cirka 45 000 innbyggere. Bergen hadde da totalt 112 517 innbyggere og et samlet landareal på 14,50 km², utenom de deler av byfjellene som hørte til byen (fjellene utgjorde 22,61 km²). Plassmangelen og arealbehovet var igjen prekært.
12. august 1955 bleFyllingsdalen (utenomBønes) solgt avFana kommune til Bergen, med et landareal på 11,40 km² og 1590 innbyggere.Puddefjordsbroen mellom Møhlenpris og Gyldenpris ble åpnet i 1956, ogLøvstakktunnelen mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen ble åpnet i 1968. Det ble anlagt en modernedrabantby i dalen, som hadde 18 539 innbyggere 1. januar 2010.
Utbyggingen av Fyllingsdalen viste seg å være utilstrekkelig. Byens vekst i årene mellom 1951 og 1971 skjedde nesten utelukkende utenfor bygrensene, i nabokommuneneÅsane, Fana og Laksevåg, og i mindre gradArna. Her økte folketallet i perioden med hele 45 537 personer, mens det innenfor bygrensen kun økte med 441 personer. Byen led av akutt plassmangel og boligmangel, manglende sanitære forhold og tendenser til forslumming, som ble forverret av den sterkt økende biltrafikken som pendlingen fra den voksende befolkningen i omlandskommunene medførte.
1. januar 1972 ble disse fire kommunene i sin helhet innlemmet i Bergen, og samtidig ble Bergen innlemmet iHordaland fylke. Ved kommunesammenslåingen hadde Bergen by 111 925 innbyggere, Arna 11 766, Åsane 19 205, Laksevåg 24 672, og Fana 44 402 innbyggere. Den nye storkommunen fikk 211 970 innbyggere, og et landareal på 445,13 km². Selv om store deler riktignok er fjellområder, er kontrasten til de opprinnelige 2,91 km² som utgjorde kommunens utbredelse hundre år tidligere enorm.
I årene som fulgte, gikk folketallet drastisk ned i sentrumsområdene, der det ble gjennomført omfattende saneringsarbeid og oppgradering av bygningsmassens standard. Til gjengjeld økte folketallet sterkt i de nye bydelene, der det ble gjennomført massiv utbygging. Unntaket er Arna, som har hatt stagnasjon helt siden innlemmelsen i Bergen. Utviklingen de ti siste årene er at veksten i de nyere bydelene med unntak for Fana (ogYtrebygda som er utskilt fra denne) er avtagende, mens den øker i de eldre bydelene og i omlandskommunene.
Sammenligner man det som var Bergen kommune i 1954 (før innlemmelsen av Fyllingsdalen) og det samme området i 2016, er folketallet redusert med 38 455 personer, fra 112 982 innbyggere i 1954 til 74 527 i 2016 (fordelt på Bergenhus bydel41775, Laksevåg bydel 164 og Årstad bydel 32 588). Til sammenligning har det som var Fana kommune i 1954 økt folketallet med 81 120 personer, fra 26 042 i 1954 til 107 162 i 2016 (fordelt på Fana bydel 41 975, Fyllingsdalen bydel 29 493, Ytrebygda bydel 27 619 og Årstad bydel 8075).
Folketallet i det som var Bergen by før kommunesammenslåingen i 1972 var 1. januar 2016 fortsatt 18 253 færre enn i 1972, til tross for utbyggingen av Fyllingsdalen. I Arna var folketallet bare økt med 1992 personer, i det opprinnelige Fana har folketallet derimot økt med 43 615 personer, i Åsane med 21 774 personer, og i Laksevåg med 15 184 personer siden kommunesammenslåingen i 1972. Totalt har kommunens folketall økt med 65 421 innbyggere fra sammenslåingen 1. januar 1972 til 1. januar 2016.
Samtidig har folketallet i de nærmeste omlandskommunene Askøy,Fjell,Sund,Øygarden,Meland,Lindås ogOs økt med 61 572 personer. Folketallet i Bergen og disse syv kommunene til sammen har økt med 126 993 personer, fra 258 636 i 1972 til 385 629 i 2016.[32][33] Bergen har dermed gått fra å ha vært en ekstremt kompakt by til å bli en by som er spredt ut over et stort område.
I forbindelse medkommunereformen kom Bergen i 2016 til enighet med sine nordøstlige kommunenaboer, Osterøy, Samnanger og Vaksdal, om en intensjonsavtale om sammenslåing fra 1. januar 2020. Kommunestyrene i de tre kommunene avviste sammenslåing høsten 2016. Kommunen skulle hete Bergen. Det skulle etableres en ny bydelOster bestående av kommunene Vaksdal, Osterøy og Samnanger, samtArna bydel i Bergen. Denne bydelen skulle ha nynorsk som skriftspråk, selv om 74 prosent av grunnskoleelevene i Arna har bokmål som målform.[34] Resten av kommunen skulle forbli språknøytral.
Fra Bergens ståsted ville byutvidelsen få relativt lite å si for folketallet, ettersom det bare ville medføre 5 prosent befolkningsøkning ved en kommuneutvidelse. Det ville imidlertid bety en stor økning av arealet, som ville øke til det firedobbelte, fra 464 til 1704 km².
Hadde kommunesammenslåingen funnet sted, vil det si at de to delene av gamleHaus kommune på hver sin side avSørfjorden, som ble delt mellom nye Arna og Osterøy kommuner i 1964, blitt gjenforent. Det samme gjaldt de to delene av tidligereBruvik kommune på hver sin side avVeafjorden, som også ble delt mellom nye Vaksdal og Osterøy kommuner i 1964. Arna ble som kjent innlemmet i Bergen kommune i 1972. I en folkeavstemning i Arna i 1980 stemte 80 prosent for å bli en selvstendig kommune igjen, men dette ble overstyrt av Stortinget.
Gjennom tidene har Bergen en i norsk kommunehistorikk nærmest uovertruffen appetitt på nabokommuner, hvilket har fra den første kommuneinnlemmelsen i 1877 til dags dato medført at seks tidligere selvstendige kommuner nå er del av Bergen kommune. I kronologisk rekkefølge er de historiske kommunesammenslåingene angitt:
1Gyldenpris i 1921, resten i 1972.2Fyllingsdalen utenomBønes i 1955, resten i 1972.Merk: Ikke alle grunnkretser følger de gamle kommunegrensene helt nøyaktig, så et lite avvik må påregnes.
Se også artikkelenGrunnkretser i Bergen kommune for en detaljert oversikt over grunnkretser, delområder, levekårsoner, bydeler, areal, folketall og tidligere kommunetilhørighet.
Bergen hadde 34 388 innbyggere ved folketellingen i 1876 (før innlemmelsen av Bergen landdistrikt), det samme området hadde 19 858 innbyggere i 2015.[35]
Bergen med Bergen landdistrikt hadde 76 867 innbyggere ved folketellingen i 1910 (før innlemmelsen av Årstad), det samme området hadde 38 203 innbyggere i 2015.[36]
Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad og Gyldenpris hadde 112 845 innbyggere ved folketellingen i 1950 (før innlemmelsen av deler av Fyllingsdalen), det samme området hadde 73 692 innbyggere i 2015.[37]
Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad, Gyldenpris og de innlemmede deler av Fyllingsdalen fra 1955 hadde 112 734 innbyggere ved folketellingen i 1970 (før innlemmelsen av Arna, Fana, Laksevåg og Åsane), det samme området hadde 92 707 innbyggere i 2015.[38]
66 prosent av Bergens befolkning bor per 2015 i områder som ble innlemmet i kommunen i 1972, 34 prosent bor i de eldre bydelene fra før 1972.
Kart over bydeler i BergenGamlehaugen, statsminister og skipsrederChristian Michelsens hjem, er kongefamiliens offisielle bolig i Bergen, og ligger iFana bydel.
Foto: Andreas Sandberg
Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler. Bydelenes folketall angitt per 1. januar og areal.[39][40]
I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgenes rolle har vært gjenstand for debatt, forsøk og endringer gjennom årene, og bydelsstyrene ble avviklet fra 1. januar 2011.
De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn. Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av Gyldenpris som ble overført til Bergen i 1921 og nå er delt mellom Laksevåg bydel og Årstad bydel, ogSamdalen ogTjønnen som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.
Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune (strøketÅrstad). BydelenÅrstad omfatter resten av gamleÅrstad kommune som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til Fana kommune. Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.
Bergen kommune hadde 259 958 innbyggere pr. 6. oktober 2020. Dette var en økning på 2871 innbyggere siden 2019.[42]
Til sammenligning hadde Bergen kommune 252 051 innbyggere 1. januar 2009, en økning med 11 prosent på ti år. Halve befolkningsveksten kom av fødselsoverskudd, resten av nettoinnflytting. Samtidig vokste forstadskommunene langt raskere. Til sammenligning var befolkningsveksten i Norge som helhet på 8 prosent i perioden, og 9,6 prosent i Hordaland som helhet.[43]
I 2008 hadde kommunen 566,0 innbyggere per km², og av disse bodde 96 prosent i tettsteder. Andelen sysselsatte og arbeidsledige var identisk med landsgjennomsnittet på henholdsvis 72 og 1,7 prosent. Andelen med høyere utdanning var 31,6 prosent i Bergen, mot 24,8 prosent i landet som helhet. Bergen hadde også en noe høyere andel sysselsatte i privat sektor og i tertiærnæringer og en noe høyere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet.[44]
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Bergen i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002[45] og prognose for anslått folketall i 2040.[46]
Bergen kommune har 293 709 innbyggere (1. januar 2025)[47]. Bergentettsted har 269 548[41] innbyggere og storbyregionenBergen og omland har 414 863 innbyggere (1. januar 2025)[48].
Kommunen er inndelt i 51 levekårsoner. For detaljer om hvilke områder som inngår i hvilken sone, se artiklene om den enkelte bydel (avsnitt grunnkretser).
Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Bergen kommune i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone i 2011. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.[49]
Innvandrerbefolkningen i Bergen omfatter 44 712 mennesker med bakgrunn fra 165 forskjellige land, som utgjorde 16,3 prosent av byens befolkning 1. januar 2015. Av disse var 38 241 (85,5 prosent) førstegenerasjons innvandrere og 6471 norskfødte med to utenlandskfødte foreldre.
Tabell: Historisk utvikling av antall innvandrere og norskfødte med to utenlandskfødte foreldre bosatt i Bergen etter landbakgrunn og andel av befolkningen totalt i prosent.[50]
Bakgrunn
1970
1986
2000
2015
Antall
%
Antall
%
Antall
%
Antall
%
Europa
2268
1,1
3240
1,6
5659
2,5
22 689
8,2
Nord-Amerika
427
0,2
617
0,3
591
0,3
781
0,3
Oseania
26
0,0
36
0,0
60
0,0
183
0,1
Asia
81
0,0
1908
0,9
4920
2,1
12 576
4,6
Afrika
36
0,0
270
0,1
1289
0,6
6038
2,2
Latin-Amerika
43
0,0
364
0,2
1483
0,6
2445
0,9
Sum
2881
1,4
6435
3,1
14 002
6,1
44 712
16,3
Tabell: De største innvandrergruppene i Bergen etter landbakgrunn 1. januar 2015:[51]
Innvandrerbefolkningen i Bergen består stort sett av personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjons innvandrere), andre omfatter en stor andel etterkommere. I alt var det 16 560 førstegenerasjons innvandrere bosatt i Bergen pr. 1. januar 2006. Det betyr at 85 prosent av alle bosatte i Bergen med innvandrerbakgrunn var førstegenerasjonsinnvandrere. Dette er omtrent samme andel som for landsgjennomsnittet hvor 83 prosent er førstegenerasjonsinnvandrere. Blant de største innvandrergruppene i Bergen var det høyest andel førstegenerasjonsinnvandrere blant russere og amerikanere (begge 97 prosent) briter, svensker, tyskere, polakker og personer med bakgrunn fra Thailand (alle 96 prosent).[52]
For innvandrerbefolkningen totalt sett er det i Bergen, som for hele landet, omtrent like mange menn som kvinner. Ved inngangen til 2006 var 50,7 prosent av innvandrerbefolkningen i Bergen menn og 49,3 prosent kvinner. Ser man på grupper med mer enn 100 bosatte i Bergen, var andelen kvinner høyest blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene. Nesten fire av fem av personene i disse to gruppene var kvinner. Også blant de med bakgrunn fra Brasil, Romania, Finland og Russland var andelen kvinner atskillig høyere enn andelen menn - om lag to av tre var kvinner. Blant personer med polsk og algerisk bakgrunn var om lag to av tre menn. Også blant de med marokkansk, britisk, tyrkisk, iransk, irakisk og etiopisk bakgrunn var mellom 58 og 60 prosent menn.[52]
Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Bergen er omtrent på nivå for hele landet, og noe høyere enn for Hordaland fylke. I Bergen utgjør personer med ikke-vestlig landbakgrunn 6,0 av alle bosatte i kommunen, i Norge som helhet representerer de 6,1 prosent av befolkningen. Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Hordaland ligger på 4,3 prosent. Personer med bakgrunn fra Irak, Vietnam og Chile er de største gruppene i innvandrerbefolkningen i Bergen. Til sammen utgjør disse tre gruppene nesten en femtedel av innvandrerbefolkningen i Bergen. Personer med innvandrerbakgrunn fordeler seg ulikt på de forskjellige bydelene og noenbydeler har en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn enn andre. Årstad og Bergenhus er bydelene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbefolkningen utgjør henholdsvis 14 og 11 prosent av befolkningen i disse bydelene. Lavest andel innvandrere finner vi i Arna, hvor kun 3,5 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Årstad, Laksevåg og Bergenhus er også bydelene med høyest andel personer med ikke-vestlig bakgrunn. 11 prosent av befolkningen i Årstad har bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens andelen i Laksevåg og Bergenhus er på henholdsvis 8 og 7 prosent. I Laksevåg utgjør personer med bakgrunn fra Vietnam (420 personer), Sri Lanka (390 personer) og Chile (250) personer de største gruppene i innvandrerbefolkningen.[52]
Det bodde om lag 117 200 personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til 2006, vel 2,5 prosent av landets befolkning. Per 1. januar 2006 var 5,3 prosent av disse bosatt i Bergen. I absolutte tall hadde rundt 6200 personer eller 2,6 prosent av alle bosatte i Bergen flyktningbakgrunn. Det var flest flyktninger med bakgrunn fra Irak (1000), Chile (780), og Vietnam (700).[52]
Innerste delen avVågen i Bergen. I bakgrunnen Fløyen og Ulriken. Til venstre den del av Bryggen som ble reist i mur etter regulering i 1901. I Vågsbunnen Domkirkens og Korskirkens tårn, Fisketorget og Børsbygningen. Til høyre Strandkaien.
Bergens bykjerne ligger omkringByfjordens strender i nord og rundt fjordarmeneVågen i øst,Puddefjorden i vest ogStore Lungegårdsvannet i syd, oppover langs fjellsidene av de omliggendesyv fjell, og sydover iBergensdalen. Svært mye av kommunearealet er ubebyggelig høytliggende snaufjell. Se ogsåListe over Bergens gater ogStrøk i Bergen.
Byens historiske hjerte er sentrert rundt Vågen. Ytterst på østsiden liggerHolmen, nåBergenhus festning medHåkonshallen ogRosenkrantztårnet, alle fra middelalderen. På Bergenhus var det tidligere også kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker, blant disse den gamle domkirkenKristkirken som i 1531 ble revet av militære hensyn. Her lå relikviene av Bergensskysthelgen,St Sunniva, som nå er hedret med en statue på stedet, og her bleNorgesveldets konger kronet, viet og gravlagt. Statuen av kongHaakon VII står ved den vestlige festningsmurens topp.
I sjøkanten nord for festningen liggerBontelabo og passasjerhavnenSkoltegrunnskaien. Herfra og sydover langs festningsmuren og Vågens østlige strand løperFestningskaien og ender vedBradbenken, som er basen for skoleskipetStatsraad Lehmkuhl fra 1914, et av verdens best bevarte skværriggede seilskip. På høyden østenfor festningen ligger middelalderborgenSverresborg fra 1184, og mellom de to festningene liggerKoengen, som nå ofte benyttes som konsertområde. Dette strøket heter Bergenhus.
Syd for Bergenhus liggerDreggsallmenningen (seallmenning), medMariakirken fra 1100-tallet hvor det ble holdt gudstjenester på tysk til 1886, statuen avSnorre Sturlason, ogBryggens Museum. Videre sydover langs Vågens østside liggerBryggen medDet hanseatiske kvarter,Schøtstuene, ogHanseatisk museum. Kvartalet mellom Dreggsallmenningen i nord ogNikolaikirkeallmenningen i syd består av trehus gjenreist i gammel hanseaterstil etter bybrannen i 1702, men de seks nordligste husene er kopier gjenreist etter bybrannen i 1955.
Kvartalene sør for Nikolaikirkeallmenningen består av bygårder i mur i samme stil som ble reist etter byreguleringen i 1901 etter tegninger av arkitektJens Zetlitz Monrad Kielland. Mellom sistnevnte kvartaler løperLodin Lepps gate ogFinnegårdsgaten fra kaifronten i vest til byens eldste gateØvregaten i øst, og krysserRosenkrantzgaten som løper fra Nikolaikirkeallmenningen i nord tilVetrlidsallmenningen medFløibanen ogKjøttbasaren i sør. Det ligger 61 fredede bygninger i området, som står oppført påUNESCOs verdensarvliste, og hele strøket kalles Bryggen.
Innerst iVågen liggerFisketorget ogZachariasbryggen, med statuen avShetlands-Larsen,Vågsallmenningen med statuen avLudvig Holberg, den gamleBørsbygningen i Bergen som nå rommer turistinformasjonen i byen, samt bygningene medNorges Banks ogBergens Kreditbanks tidligere lokaler (begge fredet), ogKorskirkeallmenningen medKorskirken fra 1100-tallet og flere banker og pittoreske gamle bygninger, gateløp og smau. Sørover fra Vetrlidsallmenningen løperLille Øvregate som en fortsettelse av Øvregaten ogKong Oscars gate som en fortsettelse fra Bryggen. Begge krysser Korskirkeallmenningen og forenes vedBergen domkirke fra 1150. Herfra fortsetter Kong Oscars gate sørover forbiBergen katedralskole med røtter tilbake til 1153, ogDomkirkegaten vestover forbiHordaland politikammer tilAllehelgensgate. Dette strøket kalles Vågsbunnen.
Strømgaten krysset tidligere en vannstrøm som forbandt Lille Lungegårdsvannet medStore Lungegårdsvannet lenger sør, men som nå er fylt igjen og erstattet avFjøsangerveien, som løper fra Strømgaten i nord til hovedkrysset for innfartsårene fra bydelene like vedBergen hovedbrannstasjon i sør. I området mellom Fjøsangerveien og Kaigaten lenger øst, lå i middelalderenNonneseter kloster, som endret navn tilLungegården etter at kongFredrik I skjenket anlegget til riksrådVincens Lunge i 1528. Her lå det inntil nylig[når?] en rekke bygårder kaltNonneseterkvartalet, som nå er erstattet avBergen Storsenter medBergen Busstasjon ogBygarasjen, samt flere statlige administrasjonsbygg. Noen mindre rester av klosteranlegget er bevart. På vestsiden av den gamle strømmen liggerVestre Strømkaien med legevakt, administrasjonsbygg, næringsbygg og flere videregående skoler. Denne siden av strømmen hetNygårdstangen, et navn som i dag også dekker de gjenfylte områdene ved nordenden av Store Lungegårdsvannet.
På østsiden avNordneshalvøyen langs Vågens vestside løperStrandkaien med butikker og hurtigbåtterminal fra Fisketorget i sør tilMurallmenningen i nord, og parallelt med Strandkaien løperStrandgaten. På Murallmenningen ligger den gamle byportenMuren fra 1561, som i dag blant annet rommerBuekorpsmuseet. Herfra fortsetterC Sundtsgate med en rekke hoteller nordover og krysserHolbergsallmenningen ogNykirkeallmenningen medNykirken fra 1763. Parallelt med denne fortsetter Strandgaten som gågate mellomMuralmenningen og Holbergsallmenningen omgitt av butikker og mange pittoreske trehus og smau, og videre nordover forbiBergen tekniske fagskole ogBjørgvin videregående skole til Nykirkeallmenningen, men ikke som gågate. Lenger vest liggerKlosteret hvor gamleMunkeliv kloster fra 1110 en gang lå. Nord for dette ligger parkenKlosterhaugen med statuen avAmalie Skram, og i sør ligger vakttårnetCorps de Garde fra 1794, som opprinnelig ble bygget forborgervæpningen og senere benyttet som branntårn. På Holbergsalmenningen bleLudvig Holberg født i 1684. FraMunkebryggen like ved gårBeffen i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen. Dette strøket kalles Strandsiden.
Fra Nykirkeallmenningen fortsetter både C. Sundtsgate og Strandgaten videre nordover tilTollbodallmenningen medTollboden fra 1761 i barokkstil. Strandgaten fortsetter herfra forbiFiskeridirektoratet og munner ut iNordnesgaten som fortsetter tilNordnesparken. I Nordnesparken, som ligger omgitt av sjø på tre kanter, er det sjøbad (Nordnes sjøbad) og entotempåle som ble skjenket til byens 900-årsjubileum i 1970 av vennskapsbyenSeattle. Her ligger ogsåHavforskningsinstituttet ogAkvariet i Bergen, samt en rekke sjøboder langs Vågen. Fra Nordnesgaten løperNordnesbakken vestover tilHaugeveien, som løper sørover på en høyde med utsikt både mot Vågen og Puddefjorden. Denne fortsetter forbi avdelinger avHøgskolen i Bergen,Fredriksberg fort fra 1600-tallet og flere aldershjem og bygårder. Dette strøket kalles Nordnes.
På vestsiden avNordneshalvøyen, mellom Nordnesparken i nord og Holbergsallmenningen i sør, og mellom Haugeveien i øst ogPuddefjorden i vest, ligger boligområdetVerftet med trehus og smau og en kai, samt kulturhusetUSF Verftet, restauranter, og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Her lå det tidligere et skipsverft med navnGeorgernes Verft. Her ligger ogsåTV 2s lokaler ogStudio Bergen som er base for dansekompanietCarte Blanche. Hovedgaten i området heterVerftsgaten, og hele strøket kalles Verftet.
sørover fra Holbergallmenningen går Haugeveien over iKlosteret, og fortsetter videre sørover til Murallmenningen somKlostergaten. På begge sider av disse gatene ligger det skråninger med svært pittoreske hus og smau, på østsiden tilhørende strøketStrandsiden, på vestsiden strøketNøstet. Sistnevnte ligger sønnenfor Verftet og strekker seg fra Holbergsallmenningen i nord tilKjellersmauet ogBaneveien i sør, og fra Klosteret og Klostergaten i øst og vestover tilJekteviken i Puddefjorden, medHurtigruteterminalen ogsørnes sjøbad. Langs sjøsiden løper hovedgatenNøstegaten vestover og nordover med kaianlegg og næringsbygg i sjøkanten. Østenfor denne løperSkottegaten omgitt av bygårder, trehus og smau, og ved Klostergaten lengst i øst liggerStranges stiftelse fra 1609 (nåværende bygning fra 1751). Ved Murallmenningen i sør er innkjørselen til det underjordiske parkeringsanleggetKlostergarasjen. Dette strøket kalles Nøstet.
Mellom Murallmenningen i nord ogLille Lungegårdsvann i sør ligger strøketBergen sentrum. Fra Murallmenningen fortsetter handlegatenStrandgaten sørover og parallelt med Strandkaien forbi kjøpesenteretKløverhuset ogSvaneapoteket med røtter fra 1588, til byens hovedgateTorgallmenningen. Lenger vest, og parallelt med Strandgaten løperMarkeveien som viaSmørsbroen er forbundet med Klostergaten og utgjør fortsettelsen av denne ned til Torgallmenningen. Mellom Strandgaten og Markeveien løperChristian Michelsensgate med blant annetBergensavisens lokaler, samtFortunen ogJon Smørs gate, alle i øst-vestgående retning. Disse krysserValkendorfsgaten som løper noenlunde parallelt med Strandgaten fra Murallmenningen til Torgallmenningen, og denne i sin tur krysser ogsåTårnplassen med statuer av de firekardinaldyder ogBergen tinghus som rommerBergen tingrett ogNordhordland tingrett, samtGulating lagmannsrett.
Den brede Torgallmenningen strekker seg fra Fisketorget i øst tilOlav Vs plass i vest, og er omgitt av staselige handelshus iklassisistisk stil oppført i 1920-årene etterbybrannen i 1916. Her liggerSjømannsmonumentet og kjøpesentreneGalleriet ogSundt varemagasin, sistnevnte med statuen av handelsgudenMerkur på taket. På Olav Vs plass liggerDen blå steinen. Vest for denne løperTorggaten med blant annet mediehusetBergens Tidendes lokaler, og på hver side av plassen liggerOle Bulls plass (øvre og nedre) omgitt av teatre, hoteller og restauranter, medgrøntområde i nord og statuen avOle Bull i sør med benker og fontene.
sør for Ole Bulls plass liggerByparken medMusikkpaviljongen og statuen avEdvard Grieg, og lenger sør liggerFestplassen og statuen avChristian Michelsen ved Lille Lungegårdsvannets nordre bredd. Byparken fortsetter rundt hele det åttekantede vannet som har en springfontene i midten og er omgitt av gressplener og japanske kirsebærtrær. Vest for byparken liggerVestlandske kunstindustrimuseum og statuen avI.C. Dahl, og øst for byparken liggerTelegrafbygningen som nå er kjøpesenter og hovedkvarter forKonkurransetilsynet. Området mellom Ole Bulls plass og Festplassen krysserOlav Kyrres gate ogChristiesgate, som begge strekker seg parallelt med hverandre fra Vågsallmenningen i øst til henholdsvisHåkon Sheteligs plass ogMuséplassen i vest.
I øst krysser deSmåstrandgaten som er fortsettelsen av Strandgaten fra Torgallmenningen forbiBankbygningen og det gamlePosthuset (nå kjøpesenteretXhibition) tilRådhuskvartalet, medDet gamle rådhuset fra 1558,Manufakturhuset fra 1646,Magistratbygningen fra 1702,Hagerupgården fra 1705,Det gamle tinghuset fra 1865,Bergen kretsfengsel fra 1867,Gamle Bergen hovedbrannstasjon fra 1888 ogDet nye rådhuset fra 1974. FraAllehelgensgate i øst løper den L-formedeRådhusgaten som en fortsettelse avDomkirkegaten gjennom Rådhuskvartalet. Denne krysser deretter Christiesgate og Olav Kyrres gate og ender ved Torgallmenningen i nord. Alt dette utgjør strøket Sentrum.
På vestsiden av Øvre Ole Bulls plass liggerLogen Teater fra 1883. Ved nordenden av plassen liggerTeaterparken fra 1855 medDen Nationale Scenes bygning fra 1909 og statuene avNordahl Grieg,Henrik Ibsen ogBjørnstjerne Bjørnson, som alle har vært virksomme ved teateret. Øst for Teaterparken løper Christian Michelsens gate som her dreier i nordlig retning langs parkens østside, og ender der Jon Smørsgate fra øst går over iTeatergaten, som løper langs parkens nordside fra det frededeKalmarhuset fra 1936 ifunksjonalistisk stil og videre vestover forbi byensSentralbad. I denne gaten lå også det gamleKomediehuset på Engen fra år 1800 som ble bombet sønder og sammen i 1944, og som tidligere hadde rommetDet norske Theater og senere Den Nationale Scene. Mellom Teatergaten i sør og Murallmenningen lenger nord ligger pittoreske trehus og smau, avgrenset i vest av den nordgåendeJonsvollsgaten som ender ved Murallmenningen og innkjørselen til henholdsvis Nøstegaten ogKlostergarasjen.
Jonsvollsgaten fortsetter fra den kryssende Teatergaten sørover somEngen langs Teaterparkens vestside og deretter somVaskerelven ogForeningsgaten, som i sin tur ender i den kryssende Christiesgate. Lenger vest løperKomediebakken parallelt med Jonsvollsgaten og fortsetter sørover fra Teatergaten somNeumannsgate forbi avdelingeneKonsertpaléet ogMagnus Barfot avBergen kino, og ender i sør ved den kryssendeVestre Torggaten. Konsertpaléet fra 1918 var byens konsertsal før Grieghallen ble oppført i 1978. Vest for Komediebakken og Neumannsgate løperHåkonsgaten ogRosenbergsgaten parallelt med disse og krysser på veien Teatergaten,Sigurds gate,Magnus Barfots gate,Sverres gate og Vestre Torggaten, og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Chrities gate i sør. Området preges av vakre gamle bygninger og bygårder med boliger, butikker, og restauranter, og strøket kalles Engen.
Vestenfor Engen liggerSydnes som ugjør den nordlige delen av et høydedrag som ligger mellom de hittil beskrevne områdene i øst og Puddefjordens østlige strand i vest. Den nordligste delen kallesDragefjellet, og her liggerMagnus Lagabøtes plass medUniversitetet i Bergensjuridiske fakultet. LangsSydnesgaten ogSydneskleiven ligger det gamle trehus og smau. Disse forenes vedDokkeveien som leder nedoverSydneshaugens vestside, og nedenfor høyden ligger kontainerhavnenDokkeskjærskaien og langs denneTorborg Nedreaas gate ogBredalsmarken med blokkbebyggelse. På høyden løperIvar Aasens gate,Sydneshaugen ogØysteins gate parallelt sørover fra Dokkeveien tilSydnesplassen, medJohanneskirken fra 1894 og universitetetshumanistiske fakultet. Øysteins gate fortsetter herfra nedover langs høydens østside til Magnus Barfots gate og strøket Engen, og fra Sydnesplassen går det en bred trapp ned til Vestre Torggate og sentrum. Sør for Sydnesplassen liggerHaakon Sheteligs plass medBergen Museums kulturhistoriske avdeling,Universitetsbiblioteket i Bergen, lyststedetFastings Minde ogBergens Sjøfartsmuseum, og herfra løperMøhlenprisbakken nedover til strøketMøhlenpris i sørvest, ogOlav Kyrres gate nedover forbi studentkulturhusetDet Akademiske Kvarter og videre gjennom sentrum i øst. Dette området kalles strøket Sydnes.
Sør for Sydnes kalles høyden forNygårdshøyden, et område preget av staselige herskapshus og bygårder. Spesielt kan nevnesMuséplassen medBergen Museums naturhistoriske avdeling,Universitetet i Bergens administrasjon og statuen av stortingspresidentWilhelm Frimann Koren Christie, som er landets eldste portrettstatue fra 1868. Herfra løper Christiesgate nedover skråningen i østlig retning forbiSankt Paul katolske skole med røtter fra 1873, steinkirkenSankt Paul katolske kirke fra 1876, og videre gjennom sentrum. Nevnes bør ogsåMenneskerettighetenes plass som er tilhold for en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblantRaftostiftelsen, beliggende i området bak den botaniskeMuséhagen.Parkveien løper sørover forbi studentenes servicesenterStudentsenteret tilNygårdsparken, ogOlaf Ryes vei løper vestover forbi det studentdrevne konsertstedetHulen mot strøketMøhlenpris som ligger sør og vest for høyden. Fra Muséplassen løperHarald Hårfagres gate som krysses avStrømgaten og fortsetter videre sørover somAllégaten forbi universitetetsmatematisk-naturvitenskapelige fakultet og ender vedGeofysisk Institutt der høyden slutter. Området herfra og sørover til Store Lungegårdsvannet kallesFlorida, og her liggerNygårdsbroen som markerer begynnelsen påNygårdsgaten, og fra denne løper Thormøhlensgate vestover gjennom Marineholmen og Møhlenpris, mens Nygårdsgaten fortsetter nordøstover langs høydens østlige fot forbiFlorida sykehus og avdelinger avHøgskolen i Bergen, til den deler seg i de parallelle gateløpene Nygårdsgaten ogLars Hillesgate, som begge krysser Strømgaten og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Christiesgate i nord. På østsiden av Lars Hillesgate er det næringsbygg, tannlegevakt og legevakt, her ligger ogsåBergen maritime videregående skole og flere private videregående skoler, fylkesadministrasjonen i Hordaland, og lenger nord de tre avdelingene tilBergen Kunstmuseum langsRasmus Meyers Allé som følger Lille Lungegårdsvannets vestre bredd. Mellom Lars Hillesgate og Nygårdsgaten liggerSankt Jakob kirke fra 1921,Handelshøyskolen BI,Grieghallen fra 1978 ogEdvard Griegs plass,Griegakademiet,Nygård skole og universitetetspsykologiske fakultet. I dette området og i skråningene mot Nygårdshøyden vest for Nygårdsgaten er det forøvrig mest bygårder og boligområder, og vedJohn Lunds plass ligger universitetetssamfunnsvitenskapelige fakultet. Alle de her beskrevne områdene utgjør strøket Nygård.
Sør forDokkeskjærskaien og vest forNygårdshøyden ligger boligområdetMøhlenpris med et kvadratisk gatenett med mange gamle bygårder, og blant disse kvartalene ligger også den såkalteTrikkebyen. Ved grensen mot strøket Sydnes i nord munnerNygårdstunnelen fraNygårdstangen ut, og denne vestlige innfartsåren fortsetter overPuddefjordsbroen til Gyldenpris. Sør for dette langs Puddefjordens østlige strand løperThormøhlensgate forbiBergen Tekniske Museum og sørover gjennom området som kallesMarineholmen, og ender vedNygårdsbroen. På Marineholmen lå det tidligere en marinebase og skipsverftsindustri, i dag erstattet avVitensenteret,Nansensenteret ogHøyteknologisenteret, alle medNygårdsparken i ryggen oppover mot Nygårdshøyden. Disse områdene utgjør strøket Møhlenpris.
Den nordlige del av Puddefjordens vestside kallesLaksevåg, og er den delen av Laksevåg bydel som ligger innenfor de syv fjell og derfor regnes til bykjernen. Laksevåg ligger ved foten av byfjelleneLyderhorn,Damsgårdsfjellet og den nordligste delen avLøvstakken, samt i dalførene mellom disse, og avgrenses avByfjorden i nord og av Puddefjorden i øst. I dalføret mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet ligger Ytre Laksevåg med boligområdeneLyngbø,Gravdal ogNygård. Hovedveien gjennom dalen er Lyderhornsveien som fortsetter sørover tilLoddefjord, som er den delen av bydelen Laksevåg som ligger sør og vest for Lyderhorn. Ved Lyngbø går det en motorvei fra Loddefjord som passerer mellom Lyngbøvannet og Gravdalsvannet og fortsetter videre østover gjennomDamsgårdstunnelen til Gyldenpris. På Nygård liggerLaksevåg videregående skole ogNygård kirke og kirkegård. I Gravdal liggerSjøkrigsskolen,Kommandantboligen ogKvarven fort, og over byfjorden ligger Askøy i nord. På Laksevågneset nord for Damsgårdsfjellet ligger boligområdetKringsjå medLaksevåg senter og industri i sjøkanten. Hovedveien herfra og sørover langs Damsgårdsfjellets østside heter Kringsjåveien, og fortsetter sørover tilDamsgård, med skipsverftetBergen Mekaniske Verksted (BMV), Laksevåg sentrum,Laksevåg kirke fra 1875 ogDamsgård hovedgård fra 1700-tallet i rokokkostil, som er en av Nord-Europas best bevarte trebygninger. I hele området er det tett boligbebyggelse med flott utsikt mot byen, fjorden og byfjellene. Langs sjøsiden løper Damsgårdsveien, mens Carl Konows gate utgjør fortsettelsen av Kringsjåveien. Fra denne går Fyllingsveien som en sidevei gjennom dalføret mellom Damsgårdsfjellet og Løvstakken over boligområdetMelkeplassen og videre til bydelen Fyllingsdalen. Carl Konows gate ender ved Gyldenpris i Årstad bydel i sør.
Kalfaret.Fotografi av Bergen by tatt fra Fløyfjellet kveldstid 2010.
Langs østsiden av Store Lungegårdsvannet og oppover iFløyfjellets fjellside, mellom den gamle bygrensen mot Årstad i sør ogStadsporten i nord, ligger det herskapelige strøketKalfaret. Årstadveien går her over i Kalvedalsveien som fortsetter nordover forbi villaområdene Nubben og Kalfarlien til Seiersbjerget, der den munner ut i Kalfarveien. Denne fortsetter forbiPleiestiftelsen for spedalske fra 1857,Assistentkirkegården fra 1837 ogBergen handelsgymnasium, og til Kong Oscars gate og Stadsporten som markerer grensen mot strøketMarken i sentrum. Fra Seiersbjerget fortsetter Kalfarveien også sørover forbiHansa bryggeris gamle lokaler, nå omgjort til leilighetsanlegget Hansaparken, museum ogmikrobryggeri, og videre forbi Bergen byarkiv til boligområdet Fløen og munner ut i Møllendalsveien. Fra krysset ved Årstadveien går det også en vei oppover i fjellsiden gjennom villaområdet Bellevue, medLyststedet Bellevue fra 1796. Herfra løperFjellveien nordover langs hele fjellsiden med praktfull utsikt over byen, mens Ole Irgens vei svinger seg videre oppover fjellsiden gjennom villaområdet Starefossen. Disse områdene utgjørFjellsidens sørlige del, og hele strøket kalles Kalfaret.
Ole Irgens vei fortsetter nordover fra Starefossen tilSkansemyren, med boligområder, idrettsanlegg og et avFløibanens stoppesteder. Herfra går det en svingete vei oppover til banens siste stopp,Fløien stasjon, med utsiktspunktet,Fløien Folkerestaurant, kiosk, souvenirbutikk og turområder. Fra Skansemyren svingerSkansemyrsveien seg nedover og krysserFjellveien med et annet av Fløibanens stoppesteder, og fortsetter somSkansebakken ned tilSkansen. Her ligger enda ett av Fløibanens stoppesteder, Skanseparken, Skansedammen og gamleSkansen brannstasjon, hvor det skytes salutter ved høytidelige anledninger som 17. mai. Disse områdene utgjør strøketSkansen. Nedenfor Skansen ligger strøketFjellet, som strekker seg fraForskjønnelsen i sør tilNikolaikirkeallmenningen i nord, og nordenfor Skansen ligger strøkeneEidemarken ogStølen, alle med sjarmerende smau og trehusbebuggelse. Disse strøkene ligger ovenfor (østenfor)Kong Oscars gate,Lille Øvregaten ogØvregaten, og området strekker seg til Øvregatens fortsettelseNye Sandviksveien ovenfor Sverresborg i nord, og utgjør til sammen Fjellsidens nordlige del.
Panorama over Sandviken (Bergen Nord).Rundemanen er til venstre i bildet medSandviksfjellet nedenfor,Blåmanen omtrent midt i bildet,Storfjellet på Vidden er lengst i bakgrunnen medUlriken ytterst til høyre,Fløyfjellet medFløien stasjon sees i forgrunnen mellom disse. Bergen sentrum og Nordnesparken er til høyre nederst.
Nord for festningene Bergenhus og Sverresborg, ligger strøkeneSkuteviken nedenfor Nye Sandviksveien ogLadegården ovenfor, og gaten fortsetter forbiRothaugen til strøketSandviken lenger nord, med den nygotiske steinkirkenSandvikskirken fra 1881, der gaten deler seg i den nordgåendeSandviksveien som løper gjennom Sandviken, og den sørgåendeLadegårdsgaten som løper gjennom Ladegården og tilbake til strøketStølen vedStøletorget. Langs Byfjorden fra Bontelabo løperSjøgaten med en rekke verneverdige gamle sjøboder kaltSkuteviksboder ogSandviksboder (medNorges Fiskerimuseum) parallelt med Nye Sandviksveien, og denne munner ut i Sandviksveien der disse gatene forenes nord forSandvikstorget med statuen avMadam Felle. Disse strøkene har mange koselige gamle trehus, bygårder og smau. Bebyggelsen strekker seg langt oppover i fjellsiden, og her oppe fortsetterFjellveien forbi utsiktspaviljongenMon Plaisir, lystgårdenChristinegård fra 1700-tallet, og trappen/turstienStoltzekleiven som leder opp til vindpilen på Sandviksfløyen påSandviksfjellet. Fjellveien ender opp i krysset med Munkebotn. Like ved liggerStoltz' reperbane fra 1690-årene som er den eldste bevarte reperbane i Europa. Nord for dette ligger strøketYtre Sandviken. Her ligger det kulturhistoriske friluftsmuseetGamle Bergen Museum ved lyststedetElsesro, og ovenfor dette i øst liggerSandviken sykehus. Herfra fortsetter turveienMunkebotn oppover fjellsiden, med en avstikker ut til forsvarsverket og utsiktspunktetSandviksbatteriet, og videre tilEidsvåg i Åsane bydel, eller øverst ta av på turveienByfjellene oppover Sandviksfjellet. Nordover i strøket ligger boligområder somNyhavn,Breiviken (medNorges handelshøyskole),Øyjorden,Biskopshavn (med nøsteformedeBiskopshavn kirke fra 1966),Eikeviken,Hellen (med badeplassenHelleneset) ogLønborg. Hovedveien gjennom området heterHelleveien og ender opp ved den gamle bygrensen nord for Lønborg, der den fortsetter somEidsvågveien gjennom Eidsvåg i Åsane. Ytre Sandviken er dermed det nordligste strøket i bydelen Bergenhus og markerer slutten på bykjernen mellom de syv fjell.
Nord for den her beskrevne bykjernen ligger bydelenÅsane og øst for denne bydelenArna. I sør ligger bydeleneFana ogYtrebygda, og i vestFyllingsdalen bydel og de mer vestliggende deler avLaksevåg bydel (Loddefjord).
Byparken vedLille Lungegårdsvannet er anlagt etter bybrannen i 1855 i fransk stil, i likhet med Teaterparken lenger nord som fungerte som byens festplass før teaterbygningen ble oppført der i 1909.Nygårdsparken på sør- og vestsiden avNygårdshøyden er byens største. Parken ble anlagt 1885 i engelsk stil, og ble tegnet av den danske hagearkitekten S. Lund Leiberg i 1880. Ytterst på Nordnes liggerNordnesparken, anlagt i 1889, medAkvariet i Bergen og Nordnes sjøbad som nærmeste naboer. Samme år bleMuséhagen anlagt som botanisk hage på Nygårdshøyden. ISandviken ligger Meyemarken som var navnet på Otto Meyers eiendom på den tidligere Ladegårdens grunn.Meyermarken ble anlagt her i 1988 i engelsk stil etter et initiativ fra foreningen Høddens Venner. I tillegg har byen mindre parker som Klosterhaugen, Skanseparken og Øvre Ole Bulls plass. Alle disse parkene er prydet med skulpturer.Bergenhus festning,Sverresborg ogFredriksberg fort er andre grønne lunger og rekreasjonsområder sentralt i bybildet.
Bergen var den første byen i Norge som tok i bruk bompengefinansiering for å bygge ut veinettet. BådeNygårdsbroen (1851), Eidsvågtunnelen (1956),Puddefjordsbroen (1956),Løvstakktunnelen (1968) ogSotrabrua (1971) ble bompengefinansiert i sin tid, og Europas førstebomring[53] ble innført i Bergen 2. januar 1986 for å finansiere utbyggingen av veinettet fra sentrum til bydelene, med motorveier til Fana, Loddefjord og Åsane. Taksten skulle være den samme i hele perioden, og den skulle legges ned i 2000 når disse prosjektene var nedbetalt.[54] I tillegg til bomringen hadde var det egne bomstasjoner for finansiering avAskøybrua (1992),Nordhordlandsbrua (1994) ogOsterøybrua (1997).
Fra 2000 er det innført en ny bomring frem til 2015 for å finansiere samferdselsprosjektetBergensprogrammet, som inkluderer utbyggingen avBybanen i Bergen ogRingvei Vest. Taksten er tredoblet fra nivået i 2000, og antallet bomstasjoner økt fra 8 til 13 i 2007.[54]
Av veiprosjekter som står på vent eller er under utredning, kan i tillegg til Bergensprogrammet nevnesArnatunnelen, Eikåstunnelen,Mindetunnelen. Nyborgtunnelen,Skansentunnelen, Sotrasambandet,Svegatjørn–Rådal ogRingvei Øst. De fleste av disse er foreslått finansiert med egne bompengestasjoner dersom Stortinget gir tillatelse.[55]
Kollektivtrafikken i Bergen var først basert på trikk, men etter hvert blebussene så dominerende at trikken ble lagt ned. Den første bussruten kom i drift i 1917, og i årene som fulgte ble det etablert en rekke busselskaper i bergensområdet. Disse ble med årene fusjonert og var i 1998 blitt samlet i ett selskap,Gaia Trafikk, som i 2006 ble slått sammen medHSD Buss tilTide Buss. Tide Buss er et datterselskap av transportkonsernetTide, med hovedkontor i Bergen, som også har datterselskaper for sjøtransport, ekspressbusser og verkstedsdrift. Siden 2011 opererer Tide bussvirksomheten i Bergen på oppdrag av Hordaland fylkeskommunes transportselskapSkyss.
Busstrafikken i Bergen er organisert i et rutenett med terminaler for lokaltrafikk og faste linjer mellom disse. I Bergen går det både vanlige dieselbusser, gassdrevne busser, elektrisketrolleybusser ogduobusser. Mange av bussene er langeleddbusser.
Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000 og er per 2018 den enestebybanen i Norge. Utbyggingen av første delstrekning,Bergen sentrum–Nesttun, startet 1. januar 2008, og 22. juni 2010 startet bybanen med ordinær drift. Samme år fortsatte utbyggingen av andre byggetrinn fra Nesttun tilLagunen Storsenter og denne strekningen ble åpnet for trafikk 21. juni 2013. Tredje byggetrinn fra Lagunen Storsenter tilBergen lufthavn, Flesland ble påbegynt i 2013 og tatt i bruk i 2017. En bybane har egen trasé, mens entrikk deler trasé med andre kjøretøyer. Bybanen i Bergen har i hovedsak egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene er 32 meter lange med plass til 220 passasjerer.
Det planlegges en langt mer omfattende utbygging av et bybanenett i Bergen, i første omgang til Åsane og Fyllingdalen. Kommunen står for planarbeidet, mens fylkeskommunen gjennom Bybanen utbygging har ansvar for utbygging. Forvaltning, drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur og rullende materiell gjøres gjennom selskapet Bybanen as. Skyss står for markedsføring av rutetilbudet, ruteplanlegging og anbudsgjennomføring. Idag erTide Buss og Bane operatør av Bybanen.
Trikken i Bergen ble etablert i 1897 og nedlagt i 1965. På det meste bestod den av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Trikkene ble eid og drevet av det kommunale selskapetBergen Elektriske Sporvei, som siden gikk helt over til bussdrift. Både trikkene og bussene var gule.
Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen ogOslo, men en avgjørelse kom ikke før i 1894 etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha videre fra Voss.Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 og fulgte traseen for Vossebanen frem til 1964 daUlrikstunnelen ble åpnet som forbandt Bergen stasjon med Arna stasjon direkte. I 1940 ble sidegrenenFlåmsbanen anlagt mellomMyrdal stasjon ogFlåm iSogn, og er i dag en av landets fremste turistattraksjoner.[56] Bergensbanen har i dag en lengde på 526,64 km.
Den nyeBergen stasjon som åpnet i 1913 ble tegnet avJens Zetlitz Monrad Kielland etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900, og erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen som var tegnet og bygget for Vossebanen.
Bergen er et populært reisemål for turister, og blant Europas største anløpshavner for cruiseskip. I 2012 hadde Bergen havn størst vekst av alle verdens cruisehavner (opp 28 prosent fra året før), og totalt 322 anløp med til sammen 447 000 passasjerer. Bergen var dermed på fjerdeplass i Europa utenom Middelhavet, etter Lisboa, Stockholm og St. Petersburg, og på 49.-plass globalt blant over 500 cruisehavner.[57] I Norge fulgte Geiranger på andreplass med 312 000 og Oslo på tredje med 300 000 passasjerer.[58]
Bergen er også utgangspunkt forHurtigruten og for ferjer tilHirtshals i Danmark medFjordline. Fra byen er det hurtigbåt-forbindelse til Askøy,Sunnhordland,Nordhordland, Sogn,Sunnfjord ogNordfjord. Den tradisjonsrike englandsbåten til vennskapsbyenNewcastle ble nedlagt i 2008, etter 130 års drift. Det arbeides stadig med å gjenopprette denne forbindelsen.[59]
Den lille passasjerfergenMF «Beffen» går i skytteltrafikk over Vågen fra Dreggekaien i øst (Bryggen) til Munkebryggen i vest (Strandsiden), og om sommeren går det en tilsvarende rute fra Fisketorget i Vågsbunnen til Tollbodkaien på Nordnes.
Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etterRotterdam ogAntwerpen målt i godsmengde,[60] og står for mer enn 50 prosent av den totale godstrafikken i norske havner.
Bergen lufthavn, Flesland er Bergens flyplass. Den ligger 20 km sør for Bergen sentrum, helt vest i Ytrebygda bydel, og har vært i tjeneste siden 1955. Flyplassen betjener mesteparten av Hordaland og fungerer som vestre nav for regionale flyvninger iSogn og Fjordane og deler avMøre og Romsdal. Flyplassen ble i utgangspunktet hovedsakelig finansiert avNATO, men er nå eid og drevet avAvinor. Den er blitt kåret til Europas beste og verdens sjette beste flyplass av det britiske reisemagasinet Wanderlust Travel Awards.[61]
Flesland er Norges nest største ogNordens femte største flyplass, med mer enn 6 500 000 passasjerer i 2019. Seks flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 20 destinasjoner, mens 21 flyselskaper tilbyr 61 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, Frankfurt, Helsingfors, København og London. Den viktigste destinasjonen er Oslo, som med 25 daglige ruteforbindelser er Europas fjerde mest trafikkerte linje etter antall avganger.
Den nåværende terminalen åpnet i 1988 med elleve gater, og dagens tårn stod ferdig i 1991. Den gamle terminalen fra 1955 er konvertert til helikopterterminal, som hovedsakelig betjener oljeplattformer i Nordsjøen. Begge terminalene ble tegnet avHalfdan B. Grieg. Avinor har vedtatt å oppgradere flyplassen med blant annet utbygging av utenlandsterminalen, forbedring av flyoppstillingsplasser, endring av taksebaner, nye driftbygninger, avisningsplattformer, bakketrafikkrader, sekundærradar og rullebanesenterlys. I tillegg er det utredet planer og analyser for å utvide flyplassen med ytterligere en rullebane.
Bergen har også andre mindre flyplasser, men ingen andre betjener rutefly.
Bergenbystyre består av 67 folkevalgte politikere. Flertallet i bystyret velger etbyråd som består av enbyrådsleder og opp til seks byråder. Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og er ansvarlig overfor bystyret etter prinsippene omparlamentarisme.[62]
Byrådspartier: Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. De har en samarbeidsavtale med Bergenslisten, Industri- og Næringspartiet og Pensjonistpartiet.
StatsministerErna Solberg (H) ble valgt som førsterepresentant påStortinget for Hordaland i 2021. Bilde fra Nordiske Mediedager i Bergen.
Foto: Thor Brødreskift / Nordiske Mediedager
Bergen var en egen valgkrets frem til stortingsvalget i 1973, og har siden inngått i valgkretsen Hordaland, som har 16 representanter på Stortinget.[64] Bergen hadde 54,1% av de stemmeberettigede velgerne i valgkretsen i 2021.[65]
Bergen kommune driver 71 kommunale barnehager, 60 barneskoler, 18 ungdomsskoler og 12 kombinerte barne- og ungdomsskoler i skoleåret 2009/2010. I tillegg er det 191 private barnehager, 1 privat barneskole, 7 private kombinerte barne- og ungdomsskoler, 1 privat ungdomsskole og en statlig kombinert barne- og ungdomsskole for hørselshemmede innenfor kommunens grenser. Kommunen driver ogsåBergen kulturskole, som tilbyr undervisning i musikk, dans, teater og visuelle kunstfag til ca. 6 000 elever, ogHålandsdalen leirskole som benyttes av kommunens grunnskoleelever året rundt. I Bergen er det 51 sykehjem, hvorav 18 er privat drevet med kommunale tilskudd.[66]
Fylkeskommunale og statlige institusjoner og tjenester
Haukeland universitetssykehus er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset er lokalsykehus forBergen og omland, sentralsykehus for Hordaland fylke, regionsykehus for Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fylker, har landsfunksjon i behandling av brannskader og dykkerskader, og en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner hvor sykehusets spesialister gir råd og veiledning til leger over hele landet. Sykehuset gir både somatisk og psykiatrisk behandling, og er den største av i alt 11 institusjoner iHelse Bergen. I Bergen ligger også Sandviken Sykehus (psykiatrisk), Haraldsplass diakonale sykehus (somatisk) og Hospitalet Betanien (somatisk og psykiatrisk).
Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge, og driver et regionalt og nasjonalt kompetansesenter på oppdrag av Helsedirektoratet.
I Bergen er det også tofolkehøyskoler,Åsane Folkehøgskole påHylkje i Åsane bydel, ogFana Folkehøgskule påMilde i Ytrebygda bydel. Byen har også flere bibelskoler:Bergen bibelskole, Levende Ord Bibelsenter og Veien - skolen for tilbedelse og utrustning. Av friskoler innenfor segmentet frisør og hudpleie har byen Bergen hudpleieskole, Norsk Frisør- og Hudpleieskole og Frisør- og hudpleieinstituttet.[68]
Bergen er (2017) blant de fire mest besøkte cruisehavnene i Europa og venter en økning fra over 500 000 passasjer til 900 000 i år 2039. I perioden 2012–2016 har det vært opptil 14 000 passasjer på én dag. For disse årene var det flest dager (273) med ett skip i havn, to skip i havn var det 177 dager, på det meste var det seks skip i havn (11 dager).[70]
Den norske kirke har 25 menigheter,Den ortodokse kirke har to menigheter,Den katolske kirke har 1 menighet,Islam har 4 menigheter,Hinduismen har to menigheter ogSikhismen har én menighet. I tillegg har byen en rekke frikirkelige kristne trossamfunn. I tabellene under, for trossamfunn utenfor Dnk, er Pinsebevegelsen separat fraTrosbevegelsen. Prosent viser andel av befolkningen i Bergen.
I Bergen er det to katolske kirker, hhv.Sankt Paul kirke i sentrum ogVår Frue kirke påMarias Minde og to katolske kapeller. St. Sunniva kapell på Florida blir imidlertid brukt av de ortodokse i Bergen. For alle de nærmere 7300 katolikkene i Bergen er det plassmangel i Sankt Paul kirke. Derfor er det diskusjon om å bygge flere katolske kirker i Bergen. De største gruppene katolikker i Bergen erpolakker ogchilenere. Bergen katolske sogn omfatter Hordaland (utenom Sunnhordland) og Sogn og Fjordane og ble opprettet i 1858, men menigheten kom ikke før i 1870. 31. desember 2004 var det 4044 registrerte katolikker i Bergen.[73] 5 år senere var det samme tallet 7300 registrerte. Det er også en katolsk grunnskole i Bergen,St. Paul skole, grunnlagt i 1873. 60 prosent av elevene ved denne skolen er katolikker.[74] I 2012 bleSt. Paul gymnas påFlorida i Bergen sentrum etablert som den første katolske videregående skolen i Norge.
Menigheten ble opprettet av pater Christopher Holfeldt-Houen i 1857–1858, og fikk formelt status som menighet i 1870. Inntil 1867 hadde den sitt kapell i prestens leilighet på Kalmargjerdet. Så flyttet man over i ny prestebolig, hvor det var et provisorisk kapell på loftet som ble brukt inntil kirken sto ferdig i 1876. I 1901 bleSt. Franciskus Xaveriussøstrene stiftet, med moderhus i Bergen. Søstrene har vært en viktig ressurs i menigheten. Siden etableringen av et hus forMissionaries of Charity i 2005 har også disse søstrene bidratt en del til menighetsarbeidet, spesielt i forbindelse meddiakoni. Da menigheten ble stiftet var det få medlemmer, bare mellom 20 og 30. I 1951 hadde tallet stedet til 408. I 1976 hadde situasjonen endret seg på grunn av økt innvandring fra katolske land, og man hadde 1112 medlemmer. I 2005 hadde menigheten i overkant av 5000 medlemmer. Menigheten betjenes avaugustinerkorherrene.
Bergen Moské har 1725 medlemmer, og 200–300 personer har stilt jevnlig til fredagsbønn.Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter har 323 medlemmer,Det Islamske Samband har 289 medlemmer ogBergen Muslimske Forening har 196 medlemmer. Disse fire registrerte muslimske trossamfunnene i Bergen hadde 2533 medlemmer i 2009. Det er stort sett nyfødte og nyankomne muslimer som gjør at medlemstallet har økt i Bergen Moské fra 1559 medlemmer i 2007. Foreningen startet i 1978 i et vanlig bolighus på Nøstet. Menigheten kjøpte en stor, gul villa og tidligerelyststed i Jekteviken i 2006. Den var en gang en rikmannsbolig, reist i 1790, ombygd til sveitserhus i 1841 og høyst verneverdig. I september 2008 sto bygget ferdig som Bergens største moské, som har plass til 300 personer og har kostet 6–7 millioner kroner.
Den russiske ortodokse menigheten i Bergen erKristi åpenbaringsmenighet som har 665 medlemmer.[75] Menigheten kjøpte i 2016 en kirke på Søreide,[76] og hadde før dette hatt gudstjenester i ulike kirker i byen.St. Michaels ortodokse menighet hadde 202 medlemmer i 2015[75], og er enetiopisk-ortodoks menighet.
Bergen kommune deler årlig ut fire kunstner- og kulturpriser:
Kunstnerprisen på 100 000 kroner tildeles kunstnere som har gjort en fremragende innsats for Bergens kulturliv, særlig innen nyskapende kunst.
Kulturprisen på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har virket til et vesentlig løft for kulturlivet i Bergen.
Kulturprisen for kulturvern på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har gjort en betydelig innsats for kulturvern i Bergen.
Talentprisen på 15 000 kroner tildeles en ung person eller gruppe i starten på en kunstnerisk karriere som har vist usedvanlig potensial innenfor sitt område.
Holbergprisen på 4,5 millioner kroner deles ut av Universitetet i Bergen for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi.
Bergen kommune deltar lokalt i den interkommunaleBergensalliansen og i næringsutviklingsselskapetBusiness Region Bergen AS. Internasjonalt deltar kommunen iEurocities (Organisasjonen for storbyer i Europa). Bergen er også norges eneste kommune som er aktivt medlem iThe Hanseatic League (nettverk for Hansabyene). Byen er også medlem avOrganization of World Heritage Cities (Organisasjonen for Verdensarvbyer). Kommunen sto også bak intiativet for å opprette et Vest-Norges Brusselkontor sammen med andre vestlandskommuner.[77]
Bergen ble i 1946 tilordnet Göteborg, Åbo og Århus som sine vennskapsbyer som følge av en nasjonal strategisk plan for å styrke det internasjonale samarbeidet iNorden etter2.verdenskrig. Newcastle og Bergen ble i 1949 vennskapsbyer som følge av en historisk viktig handelsrute mellom byene og den kommersielle viktigheten av samarbeidet mellom byene. I 1967 ble Seattle den nyeste byen på lista over Bergens vennskapsbyer, dette som følge av at flyselskapetSAS valgte å starte opp en flyvning mellom de to byene i 1966.[79]
De nordiske vennskapsbyene Bergen, Göteborg, Åbo og Århus arrangerer internordiske leirskoler der hver by årlig inviterer skoleklasser fra 10. klassetrinn fra hver av de andre byene på leirskole. Bergen har siden 1949 sendt etjuletre hvert år til vennskapsbyen Newcastle som takk for britiske soldaters innsats i Norge underannen verdenskrig.
Bergen mottok en totempåle i gave fra vennskapsbyen Seattle til byens 900-årsjubileum i 1970. Den er nå plassert ytterst i Nordnesparken og skuer utover havet mot vennskapsbyen langt der vest. I Seattle er en plass i bydelenBallard gitt navnet Bergen Place. Et monument, innviet av kong Olav i 1975, markerer stedet.[80]
Opprydning: Denne seksjonen trenger enopprydning for å oppfylle Wikipediaskvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved åforbedre den. Mangler som er blitt anført: Det er en egen artikkel egnet for bergensk dialekt, seksjonen kan derfor kortes ned og forflyttes til en fordypende artikkel.
Bergens innbyggere betegnes sombergensere.Bergensdialekten harskarre-r og utmerker seg spesielt fra andre norske dialekter ved at hunnkjønnsformer ikke forekommer og er ellers konservativ i formen – ikke ulikt det man finner imoderat bokmål. Det hetersolen,jenten,hytten ogvidden, ikke sola, jenta, hytta og vidda. I flertall benyttes former somfolkene ogbarnene, ikkefolka ogbarna. I preteritum benyttes likeledes former somsnakket, pgvasket, ikkesnakka ogvaska. Dialekten har også en rekke særegne ord og uttrykksformer, og betydelig påvirkning franedertysk frahansatiden.
Bergensk har også variasjoner og ulike sosiolekter. I gammelt bergensk het det eksempelviskor møkke bler det for fisken? Forti orre! mens de fleste i dag ville sagtkor mye blir det for fisken? Førti øre!. I gammelt bergensk sa man ogsåka nøtter de te spælle kort når alle fjusker, mens de fleste i dag ville sagtka nytter det å spille kort når alle jukser. I en del områder av byen og i høyere sosiale kretser snakkes det mindre utpreget dialekt og isteden en mer langsom og konservativ form forriksmål, men likevel med et klart bergensk preg og betoning. Også denne varianten har imidlertid moderert seg med årene. Tidligere sa man gjernejei mistet någet da jei spaserte gjennom haven i går aftes, og nu i eftertid er det aldeles forsvunnet, mens man i dag kanskje ville sagtjei mistet noe da jei gikk gjennom hagen i går kveld, og nå etterpå er det helt forsvunnet.
Her følger en liten og høyst uformell smakebit på en del bergenske ord og uttrykk: En ekte bergenser omtaler seg selv som enkjuagutt (litt fantete bergensgutt), konen sommadammen,tjommien (kameraten) Per somPeren, og venninnen Liv somLiven. Hvis du er enråtapeis (latsabb) ellertutlabrok (klønete sendrektig type) sier dedryl an for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passersnasken din (kjeften), kan du risikere å blitransjaklet ellerkarnøflet (jult opp) av etilskebeist (sinnatagge), og få deg en pånaien (nesen) så dugriner (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg enpillehytt først (dram). Bergenserenstyrter (dusjer) om morgenen, selv ombekkalokkene (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikkeestimert (påaktet) hvis du er engnitalus (gjerrig) eller enbrelonge (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederligsnøsokk (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvisbosset (søppelet) ikke får plass kan det hende at hankjyler (kaster) det over til naboen, for det er jo bare såpekyrendes lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det varluddig, og hvis du sier noe morsomt er dutidig. Hvis en dame ermyglet rundt øgene (beruset) og viser handaiene (brystene) sier han sikkertgå mann (jøje meg) og blir heltmånebedotten (overrasket), men han syns nok det erknas (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke gårte pisis (i stykker). I så fall bør det kanskje forbligedulgt (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare åbelite seg (godta det) og tilstå.[81][82]
En av Norges eldste kongsgårder,Alrekstad, med røtter tilbake til 400-årene, lå på Årstad ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger somHarald Hårfagre,Håkon den gode ogOlav Kyrre landet i lange perioder.
Den engelskfødte munken Ordericus Vitalis skrev i 1135 at var fem byer rundt Norges kyst: Bergen, Konghelle, Nidaros, Borg og Oslo med Tønsberg som den sjette. Dette er første gang Bergen og norske steder omtales som byer. Bergen er omtalt i sagaene i forbindelse med kamper rundt Vågen i januar 1135 derMagnus Blinde ble lemlestet. I historien om Inge ogSigurd Munn i 1155 omtales for første gang om en bygård, Sigrid Sætas gård som lå ovenfor "Stretet" (Øvregaten). Husene var på to etasjer og forsvarerne skjøt fra overetasjen. Byen lå ved foten av Fløyfjellet på østsiden av Vågen mellom Holmen ogVågsbunnen, der gikk gaten Stretet med bygårder på begge sider. I 1135 varMunkeliv kloster på motsatt side, og rundt 1150 kom to nye klostre (Nonneseter ogJonsklosteret). Sagaene forteller lite om vanlig liv i byen med kjøpmenn, sjøfart og håndverkere.[83]
IfølgeKnut Helle trer rundt 1130 Bergen fram som by som med økonomisk og sosialt skiller seg fra omlandet. I 1159 fremgår det byen hadde engjaldker, en ombudsmann eller leder for byadministrasjonen.Gulatingsloven hadde på 1100-tallet egne bestemmelser for kaupangen (handelssted), kaupangsretten, og innenfor Gulatingslag gjaldt det først og fremst Bergen. Denne kaupangsretten for Vestlandet er ikke bevart, men hadde trolig likhetstrekk medBjarkøyretten for Nidaros og ble trolig videreført iMagnus Lagabøtes bylov fra 1276.[83]
De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke varKristkirken påHolmen. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet avmiddelalderen; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken ogDomkirken). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.[84] Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.[85]Nikolaikirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130[86] og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.[87] Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken),Nikolaikirken og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse medreformasjonen, ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske.Nykirkens gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.[85]
Byen vokste frem på østsiden av Vågen der det var en smal stripe land mellom sjøen og foten av Fløyfjellet. I nord (der Mariakirken ble reist) og i sør (der der Korskirken ble reist) var det en videre strandflate på opp til 200 meter. Disse to flatene samt den relativt slakke flaten mellom Vetrlidsallmenningen og Nikolaikirkeallmenningen var god byggegrunn med fast og drenerende morenemasse.Christian Koren Wiberg mente at havnen for kongsgårdenAlrekstad var på kongsgårdens område på Holmen,Knut Helle mente at havnen trolig lå omtrent ved Korskirkens tomt som det mest egnede stedet nært Alrekstad. Byens fremvekst ved Vågen forutsatt trolig at kongen selv disponerte jorden og grunnen i området. Det er uklart om byen vokste frem på grunn som inngikk i selve Alrestad (Alrekstad lå i 1276 utenfor bylovens område). Byen kan ha vokst frem på grunn tilhørende en tenkt gård Bjorgvin (eller Bjørgvin) med mulig gårdstun påLadegården/vedRothaugen, på Holmen/i Dreggen eller annet sted ved Vågen. Gjennom høymiddelalderen var byens bebyggelse konsentrert om østsiden av Vågen mellom Vågsbunnen og Holmen; det ble stadig bygget tettere og byggeområdet ble utvidete ved utfylling i Vågen. På slutten av 1200-tallet var det trolig utfylt ved Bryggesporen slik at var sammenhengende vei langs Bryggen ogSutarestretet (Kong Oscars gate) til Olavskirken. I byloven av 1276 heter det at nattvekterne skal rope ved hverallmenning, som er første gang begrepet allmenning er brukt om en tverrgående gate.[83]
Bergen (Bjørgvin) ble etter tradisjonen grunnlagt i 1070 avOlav Kyrre (norsk konge 1067–93), men arkeologiske funn tyder på at bydannelsen startet i 1020-årene.[88] Byen vokste raskt til å bliNordens største fra 12. århundre til 17. århundre, og Norges største by til 1830-årene. Olav Kyrre fikk også reistKristkirken på Holmen (nåBergenhus festning) som domkirke. Denne ble også formelt bispesete da BergensskytshelgenSta. Sunnivas levninger ble flyttet hit fraSelje kloster og skrinsatt ved høyalteret i 1170, men biskopene hadde residert i Bergen allerede fra Olav Kyrres tid. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Den første kongekroningen i Norden varMagnus Erlingssons (norsk konge 1161–84) kroning i Kristkirken i 1164. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i 1531 av høvedsmannenEske Bille påBergenhus, sammen med bispegården og de øvrige kirkene på festningsområdet.
Bergen i «Norge fremstillet i billeder» 1848
Øystein Magnusson (norsk konge 1103–23) flyttet kongssetet fra Alrekstad tilHolmen og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Før og under borgerkrigene var byen en av flere kongelige residensbyer, men underMagnus Erlingson og senere særlig underSverreættens konger, befestet byen sin posisjon somNorgesveldets viktigste by, en posisjon byen hadde til 1314. Denne perioden markerer Norgesveldets storhetstid, da riket var som størst og mektigst, og rikets styre ble utviklet og konsolidert. Bergen var samtidig en av Nord-Europas viktigste handelsbyer.
Kong Øystein fikk bygget den første Apostelkirken på Holmen, og grunnlaMunkeliv kloster på Nordnes i 1110, som var Norges rikeste kloster i middelalderen. Rundt 1140 bleNonneseter kloster opprettet vedMarken. I denne perioden ble ogsåMariakirken,Korskirken ogOlavskirken reist ogBergen katedralskole etablert. Olavskirken er nå byens domkirke.Sverresborg festning ble reist i 1184 avSverre Sigurdsson (norsk konge 1177–1202) like over Holmen. I første halvdel av 1200-tallet ble Dominikanerklosteret på Holmen, Fransiscanerklosteret i Vågsbunnen, og Jonsklosteret i Sentrum anlagt.
Oversiktsbilde over Bergen og utstillingsområdet for Bergensutstillingen i 1898, tatt fra Løvstakken
Foto: K. Nyblin
IHåkon Håkonssons (norsk konge 1217–63) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble tilBergenhus festning. Han reiste ogsåHåkonshallen som kongelig residens og festhall, og oppførte en ny og større Apostelkirke på Holmen. Omkring 1270 reiste hans sønn,Magnus Lagabøte (norsk konge 1263–80) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget tilRosenkrantztårnet. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård tilNonneseter kloster i 1277. Han oppførte også den tredje og største Apostelkirken på Holmen, etter mønster avSainte-Chapelle i Paris, som ramme for et kostelig relikvie (et stykke avJesu tornekrone innesluttet i krystall som en sølvengel bar i hendene), som var en gave fra kongFilip III av Frankrike. Etter hans død ble hans eldste sønnEirik II Magnusson (norsk konge 1280–99) konge, og Eiriks brorHåkon V Magnusson, hertug over blant annetOslo, overtok etter dennes død.
I 1308 ble den gamle ordningen medlendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen ble erstattet av ensysselinndeling. Isenmiddelalderen og iunionstiden medDanmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len.Bergenhus len var en administrativ enhet (len) som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 falt lensordningen bort og Bergenhus hovedlen ble tilBergenhus stiftamt. Bergenhus stiftamt(Bergenhuus Stift), senereBergen stiftamt, fungerte som en administrativ enhet (stiftamt) i tiden 1669-1918. Bergenhus geografisk utbredelse tilsvarte dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Administrasjonen i Bergen fungerte også som hovedamt forNordlandenes amt (Nordland og Troms) frem til 1685, da dette ble overført tilTrondhjems stiftamt. I 1763 bleNordre Bergenhus amt skilt ut som eget underamt. Resterende Bergenhus amt fikk navnetSøndre Bergenhus amt i 1766. I 1831 bleBergen amt skilt ut fraSøndre Bergenhus amt. Begrepeneamt ogamtmann ble erstattet medfylke ogfylkesmann 1. januar 1919. I 1972 ble Bergen fylke innlemmet i Hordaland fylke. Fra 1. januar 2020 var Bergen en del av Vestland fylke.
Som fylkeshovedstad ligger Hordaland fylkeskommunes administrasjon i Bergen. Staten (Kongen og regjeringen) er i dag representert ved statsforvalteren i Hordaland.Gamlehaugen er den offisielle kongeboligen.
Den norske kirke er i Bergen representert vedBjørgvin bispedømme. Bispesetet ble opprettet påSelje på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag Sogn og Fjordane og Hordaland fylker, samtSjømannskirkens 32 menigheter i utlandet.
Gateløp og tomter i moderne tid gjenspeiler i stor grad middelalderske forhold. Byggeskikken på Bryggen gjenreist i 1702 gir uttrykk for eldre byggeskikk. Håkonshallen, Mariakirken, og deler av Korskirken og Domkirken er bevart fra byens tidligeste tider i middelalderen. Arkeologiske spor i grunnen er avdekket blant annet ibranntomten fra 1955.[83][89]
De skriftlige kildene etter 1150 omfatter blant annet såkalte samtidssagaer om forfatterens egen tiden og regnes som relativt pålitelige. Det gjelder blant annetHåkon Håkonssons saga ogMagnus Lagabøtes saga da Bergen var politisk, administrativt og militært senter.Annaler og krøniker nedtegnet i Danmark, Sverige, på Island og Nord-Tyskland er viktige kilder senere i middelalderen. Fra slutten av 1200-tallet er lovtekster viktige kilder til byens historie. Magnus Lagabøtes bylov ble trolig vedtatt 22. januar 1276 på det første bylagtingsmøtet i Bergen og senere gjort gjeldende for Nidaros, Tønsberg og Oslo. Byloven bygget trolig på en eldre lovbok for Bergen (ikke ulikBjarkøyretten for Nidaros) og hadde mange nye bestemmelser.[83]
Panorama av Bryggen i Bergen. De seks husene til venstre er kopier av dem som brant i 1955. Resten ble reist i gammel stil etter bybrannen i 1702 og fikk kledning på 1800-tallet
Handelshusene påBryggen ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i 1070, og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all import og eksport av varer til og fra utlandet skulle foregå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Bergen var også stedet hvor handelsvarer mellom de ulike landsdeler ble omsatt og omfordelt internt i riket. Både norske og utenlandske skip kom derfor fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen, både kjøpmenn og håndverkere. Det ble etterhvert også oppført handelsgårder i Vågsbunnen og på Strandsiden. De ulike håndverkerkategoriene ble også anvist hver sine deler av byen for sine virksomheter og boliger.
På 1200-tallet slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnetHansaforbundet. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.
Det Tyske Kontor i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste hanseatene var våpenføre unge menn, og de hadde ikke lov å gifte seg. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kaltstuer, og det kunne være opp til femten stuer med 68 rom i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket vartysk, og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene iMariakirken. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold, men var ellers underlagt norske lover.
Selv om hanseatene inntok en dominerende stilling i bergensk næringsliv, var det også en rekke andre nasjonaliteter representert i tillegg til de norske. Til Bergen kom det handelsskip og sendebud fra hele Europa. Den engelske munken Matheus Parisiensis, som besøkte Norge allerede på midten av 1200-tallet, forteller at han på en dag så 200 skip i Bergens havn.
I de første århundrene etter etableringen av Det tyske kontor i byen var det ofte strid mellom hansaforbundet og norsk-danske myndigheter, fordi hanseatene ønsket å fortrenge konkurransen fra nordmenn og andre nasjonaliteter og sikre seg privilegier. Det hendte at de evakuerte byen og innførte handelsblokader, og det forekom også plyndring på oppdrag av hanseatene og voldelige opptøyer i byen. I slike anstrengte perioder forekom det også at hanseatiske skip demonstrativt skjøt mot festningen ved ankomsten for å markere sin tross. Utover på 1500-tallet avtok denne tidvis aggressive holdningen, og mange tok etterhvert norsk borgerskap.
Hansaforbundet ble oppløst i 1669. Likevel fortsatte Det tyske kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til 1754, da det ble avløst avDet Norske Kontor på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i 1899.[90]
På slutten av 1700-tallet var Bergen med 18 000 den tredje største byen under den danske kongen, etter København med rundt 100 000 ogAltona med 25 000.Kiel ogFlensburg var andre store byer.[91][92]
Bryggen, etter eksplosjonen på Vågen, 20. april 1944
Bergen har gjennom historien vært rammet av en lang rekke omfattende bybranner. Den første kjente store bybrannen rammet handelsgårdene på Bryggen i 1170. I 1198 sattebaglerne fyr på hele området mellomMariakirken ogKorskirken som hevn etter et mislykket forsøk på å taSverresborg fraBirkebeinerne. I 1248 brant bådeHolmen, Sverresborg, Bryggen ogVågsbunnen, og 11 kirker ble ødelagt. I 1393, 1428 og 1429 ble byen plyndret og brent av tyske sjørøvere (Vitalinerne). I 1476 brant Bryggen ned i en brann som startet hos en full kjøpmann. I 1623 brant heleStrandsiden og Vågsbunnen. Den aller største bybrannen inntraff i 1702 og la 90 prosent av byen i aske. I 1756 ble 1500 bygninger ødelagt i en ny storbrann på Strandsiden. IBergensbrannen 1916 brant 380 bygninger iSentrum ned. Totalt har Bergen vært herjet av 36 kjente store bybranner i årenes løp. Den siste inntraff i 1955 da nordlige deler av Bryggen brant ned.
I 1349 komsvartedauden til Bergen med et engelsk skip, og pesten tok de neste årene livet av halve Norges befolkning. I 1600 tok en farsott livet av 3000 mennesker i byen, og i 1618 tok en ny farsott livet av ytterligere 4000 mennesker i byen. I 1848 og 1849 døde mer enn 1800 mennesker i Bergen av enkoleraepidemi.
Underborgerkrigen i Norge (1130–1240) var Bergen en svært sentral krigsarena. IAngrepet på Bergen i 1135 nedkjempet og lemlestet kongHarald Gille sin nevø og samkongeMagnus Sigurdsson. I 1136 ble Harald Gille selv drept her avSigurd Slembes menn. I 1155 bleSigurd Munn drept i kamper mot sin halvbrorInge Krokrygg. Vedslaget i Bergen i 1181 nedkjempetbirkebeinerne en bondehær fra Hordaland, og senere samme år ble det utkjempet et stort sjøslag mellom Magnus Erlingsons ogSverre Sigurdssons flåter ved Nordnes. Ytterligere krigshandlinger inntraff i byen underkuvlungenes reisning mot kong Sverre i slutten av 1180-årene, ogøyskjeggenes reisning i 1190-årene. Under «Bergenssommeren» i 1198 ble det utkjempet flere slag i Bergen mellom birkebeinere ogbaglere, og ytterligere kamper mellom disse fant sted vedslaget i Bergen i 1206, som ble et avgjørende vendepunkt i favør av birkebeinerne.
I 1393 og 1428 ble byen plyndret avVitaliebrødrene (tyske sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av Norges sisteleidangsflåte islaget ved Bergen i 1429. I 1455 stormet og ødela hanseateneMunkeliv kloster, og drepte både høvedsmann og biskop. I 1556–1558 tuktet lensherrenChristoffer Valkendorf på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.
Vedslaget på Bergens våg i 1665 søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I 1765 ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkaltestrilekrigen, da rundt 2000 rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. Islaget ved Alvøen i 1808 ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I 1868 ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kaltpotetkrigen, en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av militæret med hjelp fraborgervæpningen.
I 1940 kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med en landgangsstyrke på 1 900 mann. Motstanden fra fortene påBergen festning, Lerøy fort,Kvarven fort og Hellen fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell. Ieksplosjonen på Vågen i 1944 eksploderte det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. Eksplosjonen var så kraftig at 131 hus forsvant, 117 hus måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet og 3500 bygninger lettere skadet. I tillegg ble 98 mennesker drept og 4800 såret. Samme år ble byen rammet avbombingen av Laksevåg, et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.
Bergensbyvåpen er basert på byens gamlesegl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med etvikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» («Bergens bysamfunns segl»), den andre med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE SIGNUM» («Fjellet, borgen, skipet, sjøen gir Bergen verdig merke»). Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.
Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven står det en tretårnet borg i sølv på syv fjell i gull.
Bergensbyflagg består av det sirkelrunde byvåpenet på hvit flaggduk, med røde kanter langs flaggets tre frie sider. Byflagget vaier vanligvis over fisketorget og rådhuset.
Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunestusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen både innvendig og utvendig, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner, bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget rundt år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra paveGregor IX i 1228, somDet hellige korsets kirke. Kirken er en av de største steinkirkene i Hordaland og er antatt bygget som fylkeskirke, beliggende ved grensen mellom gamle Nordhordland og Sunnhordland. I kirken skal det ha vært et hellig sølvkors, med helbredende virkning, som var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Korset ble fjernet etter reformasjonen, og skipet som førte det bort sank på ferden. Kirken er prostikirke iFana prosti.
Gjennom hele året arrangeres det konserter avBergenlive, revyer og standupshow avStandup Bergen, kulturbegivenheter i alle sjangre av kunstnermiljøene i kulturhusetUSF Verftet og de øvrige faste kulturinstitusjonene i byen, og av tallrike ideelle organisasjoner og stiftelser så vel som kommersielle aktører og etablissementer.
Det arrangeres også mange festivaler i Bergen, noen sporadisk og noen jevnlig. Blant de faste i senere år kan nevnes:
Psycho Holiday, årlig festival med fokus på mellomstore og mindre metallband i januar.[93]
UKEN, en studentfestival som arrangeres annenhvert år ved Norges handelshøyskole med revyer og konserter i mars.
Borealis, en årlig samtidsmusikkfestival for nyskapende musikk i mars.
I forkant av finalen arrangerte vertsbyen en rekke større og mindre fester for å markere konkurransen.[94] Blant annet arrangerte Bergen fjordturer med skoleskipene «Statsraad Lehmkuhl» og SS «Christian Radich». Byen laget også et skihopp iJohanneskirkebakken midt i Bergen sentrum. Rennet ble omtalt som «verdens største i en bygate», og Roger Ruud vant med et hopp på vel 21 meter. Snøen til skihoppet var fraktet med tog fraFinse.[95][96]
PåFisketorget ble det laget et langt laksebord med 10 600 kanapeer, og etter finalen 3. mai ble det tent varder på byens syv fjell. Arrangementet ble deretter avsluttet med et fyrverkeri.
Musikselskabet Harmonien ble etablert i Bergen i 1765 medkor ogsymfoniorkester av rektorJens Boalth og forfatterClaus Fasting som Norges første og ett av verdens eldste musikkselskaper. Navnet ble i 1987 endret tilBergen filharmoniske orkester ogBergen filharmoniske kor, og har i dag status som det ene av Norges to nasjonale orkestre.Ole Bull,Edvard Grieg ogJohan Halvorsen er blant de mange storheter som har vært engasjert i virksomheten i årenes løp. Da staten i 1996 overtok finanisieringsansvaret, ble Musikselskabet Harmonien slått sammen medHarmoniens Venner som en støtteforening tilStiftelsen Harmonien som samtidig ble opprettet for å drifte virksomheten videre. Både koret og orkesteret har siden 1978 hattGrieghallen som fast base, men er samtidig aktiv med både plateinnspillinger og turnéer både i Norge og utenlands i flere verdensdeler.
Bergen Musikakademi ble grunnlagt av fiolinistenTorgrim Castberg med støtte fra Edvard Grieg i 1905 som et akademi for utdanning innen klassisk musikk. Navnet ble senere endret tilBergen Musikkonservatorium, og har fra 1995 vært en del avUniversitetet i Bergen under navnetGriegakademiet. Akademiet vektlegger både musikkfaglig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og særlig samspillet mellom disse. Studietilbudene omfatter i dag utøvelse og komposisjon av klassisk musikk ogjazz på høyt nivå,musikkpedagogikk,musikkterapi, etnomusikologi ogmusikkvitenskap.
Bergen Domkantori ble i 1971 grunnlagt avMagnar Mangersnes som siden har vært dirigent og kunstnerisk leder. Dette er i dag et av landets ledende kor og har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Koret fremfører både kirkemusikalske verker og profan kormusikk som eksempelvis norske folketoner. Koret fokuserer spesielt på kirkemusikalske verker som sjeldent fremføres, og har derfor stått for en rekke nasjonale urfremføringer. Koret har turnert i en rekke land, utgitt over 20 plater, medvirket i tallrike TV- og radio-opptak og vunnet mange gjeve priser i inn- og utland.
Opera Bergen ble i 1981 etablert som en selvstendig ideell organisasjon for produksjon avopera i Bergen, med formål å få etablert en permanent base for kunstarten i byen. Fruktene av denne virksomheten har vært lokale produksjoner av over 80 operaer gjennom årene.Bergen Operakor ble stiftet i 1976, og har hatt et omfattende kirkemusikalsk og symfonisk repertoar i samarbeid med «Harmonien», Festspillene i Bergen og i egen regi, og har også vært en flittig samarbeidspartner med både Opera Bergen og senereVest Norges Opera som ble etablert i Bergen av fylke, kommune og lokalt næringsliv i 1996.
Den Nye Opera ble opprettet i Bergen i 2005 som regional opera for Vestlandet. Formålet er å produsere musikkteater på høyt kunstnerisk nivå som favner om hele det epokemessige spekteret innen opera, og samtidig å gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom. ForløperenOpera Vest, som ble etablert i 1993 og var landets eneste opera som spesialiserte seg på utvikling og produksjon av nyskrevne operaverker, ble fusjonert inn i Den nye Opera i 2007. Den Nye Operas kor heterKorVest og ble etablert i 2003. Den Nye Opera har samarbeidet med Opera Bergen om lokale produksjoner. Disse operaene er i dag fusjonert sammen tilBergen Nasjonale Opera.
Bergensbølgen er en betegnelse på populærmusikalske strømninger fra Bergens-området.[97] Den begynte for alvor med bandet The Aller Værste i slutten av 1970-årene. Etter denne tiden har «bølgen» hatt flere perioder. I 1990-årene ble begrepet brukt til å beskriver artister som blant annet Røyksopp, Annie, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Erot og Kings of Convenience – og Sondre Lerche, Datarock, Magnet og Ane Brun mot tusenårsskrifte.[98] Den forrige bergensbølgen, ble igangsatt av dubrock-bandet Fjorden Baby! i 2005, og fulgtes av blant andre John Olav Nilsen & Gjengen, Casiokids, Syntax TerrOrkester, Lars Vaular, Razika og Manheads.[97] Denne nye strømmen av artister – I motsetning til tidligere artister – valgte å synge på norsk, og på sin egen dialekt. Det var fortsatt en del artister som valgte og synge på engelsk – deriblant Kakkmaddafakka, Young Dreams og Put Your Hands Up For Neo-Tokyo.[98] Felles for mange Bergensartister fra denne perioden var deres tilhørighet til den nå nedlagte baren Vamoose – som var et viktig tilholdssted for unge musikere under andre halvdel av 2000-årene.[98] Musikkorganisasjonen Brak – et kompetansesenter for musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, opprettet i 1997 – er et kontaktpunkt og kompetansehevende organ for musikkmiljøet i regionen. Brak skal tilby kurs, hjelpe til å profesjonalisere bransjen og skape flere arbeidsplasser innenfor musikkfeltet i Hordaland og Sogn og Fjordane.[99] Brak var en av initiativtakerne til musikkfestivalenVill Vill Vest som første gang ble arrangert i 2016, hvor de hadde ansvaret for konferanseprogrammet.[100]
Festspillene i Bergen er årets viktigste kulturbegivenhet i Bergen, og finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni med rundt 160 arrangementer over to uker. Festspillene er en av Europas ledende kulturfestivaler og Nordens største musikk- og teaterfestival, og står under Hans Majestet Kongens høye beskyttelse. Festspillene formidler den tusenårige kulturarven innenfor musikk, dans, teater, litteratur, billedkunst og opera med hovedvekt på Nordens og Baltikums kulturliv, men har også en rekke egenproduksjoner, urfremføringer og bestillingsverk, og egne festspillkunstnere, festspillkomponister, festspilldiktere og festspillmusikere som vies spesiell oppmerksomhet i de enkelte år. Festspillene ble arrangert første gang i 1953, og har som formål å formidle kunst og kultur av høyeste kvalitet til flest mulig. De er organisert somStiftelsen Festspillene i Bergen med en egenFestspilldirektør, og er medlem avDen Europeiske Festivalunion. Festspillene holdes på en rekke arenaer i bergensområdet, blant disse Grieghallen, Håkonshallen, Den Nationale Scene, Logen Teater, Bergen Kunsthall, Mariakirken, Bergen domkirke, Korskirken, Johanneskirken, i Troldsalen og komponisthjemmene Troldhaugen, Siljustøl, Lysøen og Valestrandfossen, samt ute i det fri på Torgallmenningen og i Nygårdsparken. Festspillene i Bergen mottar støtte både fra offentlige myndigheter og private sponsorer.[101]
Bergen er i dag den eneste byen i Norge som fortsatt harbuekorps. De eldste nåværende buekorpsene ble dannet på midten av 1800-tallet som en imitasjonslek for guttebarn etter mønster av de voksne mennenesborgervæpning som i Bergen har røtter tilbake til 1400-tallet. Buekorpsene har tradisjonelt vært forbeholdt gutter, men det finnes i dag ett blandingskorps med gutter og jenter og et rent jentekorps. Buekorpsene styres av barna selv, de eldste tar hånd om de yngste, menbuekorpsguttene får hjelp av de voksnegamlekarene ved behov. Buekorpsene marsjerer mest på lørdager og søndager om våren, og da høres trommene fra de lokale buekorpsene i de forskjellige strøkenes gater. Korpsene er uniformerte og har fanebærere, offiserer, armbrøst- eller riflebærere og trommeslagere, og bedriver marsjering, eksersis og tromming i militære formasjoner. De ulike korpsene har egne faner, uniformer, sanger, hedersbevis og samlingslokaler. Buekorpsene er sine strøks stolthet og har tradisjonelt rekruttert mest i sine nærområder, men har i dag også medlemmer fra bydeler uten egne korps. Gjennom årene har det totalt vært ca. 200 forskjellige buekorps i Bergen, av disse gjenstår det 12 guttekorps, et jentekorps og et blandingskorps per 2009. Buekorpsene har også fellesarrangementer somBuekorpsenes Dag og konkurranser. Barn som ikke er gamle nok til å bli med i buekorpsene fårdilte etter bakerst og imitere de eldre, og kalles offisielt forrævediltere. I 1977 ble det etablert et egetbuekorpsmuseum i byen.
NRK Hordaland erNRKs største distriktskontor, med 135 ansatte innen tv, radio og internett. NRK Hordaland produserer daglige lokale radio- og tv-sendingen for Hordaland fylke.Vestlandsrevyen blir også vist for Sogn og Fjordane fylke. Hovedkontoret ligger på Minde i Bergen. I tillegg er det lokalkontor påStord og iOdda.
TV 2 er Norges største kommersielle tv-kanal, og startet sine sendinger i 1992. Kanalen eies avTV 2 Gruppen som også eier en rekke andre medier. Både kanalen og mediehuset har hovedkontor på Nøstet i Bergen, med nyhetsredaksjon, sportsredaksjon, utenriksredaksjon og administrasjon.
Bergens Tidende (BT) er en av Norges eldste aviser, grunnlagt avJohan Wilhelm Eide og utgitt første gang 2. januar 1868. Avisen er Norges største regionavis, med et opplag på 83.086 i 2009. Utgiverselskapet erBergens Tidende AS, som også driver nettstedetbt.no. Avisens redaksjon ligger i Krinkelkroken i Bergen sentrum, og avisens trykkeri ligger iDrotningsvik i Bergen, som også trykker deler av de riksdekkende avisenes opplag. Distribusjonsavdelingen deler i tillegg til egen avis også ut riksdekkende aviser, lokalaviser og konkurrenten Bergensavisens aviser. Mediehuset Bergens Tidende eier også trykkerietMediatrykk AS påKokstad i Bergen. Selskapet har også eierinteresser i en rekke lokalaviser innenfor sitt dekningsområde, som primært er fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergens Tidende støttet partietVenstre frem til partisplittelsen i 1972, og har siden omtalt seg som en uavhengig liberal avis.
Bergensavisen (BA) kom ut første gang 23. mars 1927 under navnetBergens Arbeiderblad. Bergensavisens opplag var 25 178 i 2009. Avisen driver også nettstedetba.no. Frem til 1981 var avisen en ettermiddagsavis med hele Vestlandet som dekningsområde, men ble fra da av en morgenavis med fokus på bergensområdet. Avisen var et rent partiorgan forArbeiderpartiet til 1984 og finansiert avLO, men brøt da med partijournalistikken og ble en såkalt uavhengig avis med sosialdemokratisk grunnsyn. Navnebyttet skjedde i 1991. Avisens redaksjon ligger i Christian Michelsens gate i Bergen sentrum, og trykkeriet ligger på Minde i Årstad bydel.
Dagen er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1919, med sterk tilknytning til bedehusmiljøene og organisasjoner somNorsk Luthersk Misjonssamband ogIndremisjonsforbundet. Avisen hadde et opplag på 10 246 i 2009. Dagen kjøpte seg i 2007 opp i den tidligere oslobaserte avisenMagazinet med et opplag på rundt 4000 som ble etablert avLivets ord i 2002. Navnet ble da endret tilDagenMagazinet. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved [Danmarksplass i Bergen, med avdelingskontorer i Oslo, Rogaland og Ålesund.
Norge IDAG er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1999 avFinn Jarle Sæle. Sæle var tidligere redaktør for konkurrenten Dagen. Avisen hadde et opplag på 10493 i 2009. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved gamleForum kino.
Fiskaren var en riksdekkende avis fra Bergen for kystnæringene i Norge, som ble etablert i 1923. Den ble i 2008 slått sammen medFiskeribladet i Harstad, og navnet ble endret tilFiskeribladet Fiskaren, som i 2017 skiftet navn tilFiskeribladet. Hovedkontoret og hovedredaksjonen holder til på Bontelabo i Bergen, med avdelingskontorer i Harstad og Tromsø. I 2009 var opplaget 10 376 eksemplarer.
Tre tradisjonsrike aviser fra Bergen som nå er nedlagt var den riksdekkende nynorskavisenGula Tidend (1904–1996), og de konservative dagsaviseneBergens Aftenblad (1880–1945) ogMorgenavisen (1902–1984). Bergens første avis varDe bergenske Adressecontoirs-Efterretninger, grunnlagt i 1765 som Norges nest eldste avis. Avisen gikk opp i Bergens Aftenblad i 1889, som i sin tur gikk opp i Morgenavisen i 1945, som så ble nedlagt i 1984. AvisenArbeidet ble grunnlagt av fagbevegelsen i byen i 1893. Den ble partiorgan forArbeiderpartiet fra 1905 til partisplittelsen i 1923 og deretter partiorgan forNorges Kommunistiske Parti, frem til nedleggelsen i 1949.
Bergens Sjøfartsmuseum ligger like ved de kulturhistoriske samlinger og har utstillinger som dekker hele sjøfartshistorien fra de eldste tider til i dag. Museet har en rekke unike gjenstander og en omfattende samling modeller av kjente fartøyer.
Bergen Kunstforening er Norges nest eldste kunstforening, stiftet i 1838 av malerenJ.C. Dahl. Foreningen eier kunstgallerietBergen Kunsthall, som er et av Norges største visningssteder for samtidskunst. Kunsthallen er en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst.
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene omfatterschøtstuene og en av de best bevarte handelsgårdene påBryggen frahanseatertiden, og viser forsamlingsrommene for handelsgårdenes beboerne og en autentisk handelsstue med blant annet kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue, og en rekke originale gjenstander som er samlet inn fra de forskjellige hanseatiske handelsgårdene på Bryggen, klassifisert som en unik del av verdens kulturarv avUNESCO.
Akvariet i Bergen, som ble finansiert ved en innsamlingsaksjon blant byens borgere, åpnet i 1960 og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Akvariet viser et representativt utvalg av norsk marin fauna, samt seler, pingviner, karpefisk, krokodiller, slanger, skilpadder og andre eksotiske dyr. Det etableres nå også et nytt haibasseng i Akvariet.
Norges Fiskerimuseum i Sandviken er et spesialmuseum som dekker alle aspekter ved utnyttelsen av fiskeriresursene i havet gjennom tidene, blant disse fiskerienes naturgrunnlag og resursforvaltning, utviklingen av fiskeriflåten og båtmotorer, fiskeriredskaper og fangstmetoder av eksempelvis sild, torsk, laks, hval og sel, nye havbruk, produktforedling som tilvirkning og eksport av tørrfisk, klippfisk, fileter og tran, samt fiskerihistoriske filmer, arkiver, fotografier og spesialsamlinger med sjøkartfiskekart, båttegninger og fiskerialmannakker.
Bergen Tekniske Museum er en del av de tekniske samlinger i Bergen og drives av flere organisasjoner. Utstillingen viser den tekniske utviklingen på Vestlandet og i Bergen, med hovedfokus på landtransport. Museet har en stor samling av gamle fremkomstmidler, så som veteranbiler, trikker, busser, sykler, motorsykler, samt en av de gamle Fløibanevognene, og historisk militærmateriell, brannvernutstyr, et fungerende boktrykkeri og kjøring med gamle sporvogner.
Norsk Trikotasjemuseum er et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne og en del avMuseumssenteret i Hordaland, lokalisert i gamle Salhus Tricotagefabrik som ble etablert i 1859 som en av landets første tricotagefabrikker og nedlagt i 1989. Da museet ble etablert i 1992 ble det lagt vekt på at hele produksjonslinjen fra råull og bomull til ferdig plagg er intakt, med maskiner, utstyr og bedriftsarkiv som viser hele den historiske utviklingen i norsk tekstilindustri, og at anlegget ligger i et autentisk bevart miljø med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem.
Buekorpsmuseet ble etablert i 1977 og viser effekter som buekorpsfaner, trommer og sabler fra samtlige aktive buekorps i Bergen, og også fra noen som er nedlagt. Museet har også en komplett offisersuniform fraborgervæpningen, en rikholdig buekorpslitteratur og eksemplarer av alle buekorpsblader som har utkommet. Totalt har det vært over 200 buekorps i byen gjennom årene. Museet er lokalisert iMurhvelvingen, et byggverk fra 1561.
Det Dramatiske Selskab i Bergen ble stiftet i 1794, ogKomediehuset på Engen sto ferdig i 1800, hvor foreningen drev privat teater frem til 1828. Deretter ble bygningen benyttet av omreisende danske teatergrupper.
I 1876 etablerte man såDen Nationale Scene som en fortsettelse av virksomheten, og denne holdt til i Komediehuset til den nye teaterbygningen sto ferdig i 1909, tegnet avEinar Oscar Schou og finansiert av borgergaver og innsamlede midler. Bygningen har siden blitt utvidet flere ganger, og ble i 1993 fredet av riksantikvaren. Samme år fikk teateret status som ett av Norges tre nasjonale teatre. Den Nationale Scene drives i dag av det offentlige.
Den gamle teaterbygningen, Komediehuset på Engen, ble jevnet med jorden av bomber underbombingen av Laksevåg i 1944, og dermed gikk Nord-Europas eldste borgerteaterbygning tapt.
I 1983 ble stiftelsenBergen Internasjonale Teater etablert som en internasjonal teaterfestival, og har siden 1990 vært et helårsdrevet scenehus, og en av Norges største produsenter av internasjonal samtids-scenekunst med fast samarbeid med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land.
I 1988 bleCarte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, flyttet til Bergen, med ansvar for å utvikle, formidle og spre interesse for kunstformen i Norge. Ensemblet har sin base iStudio Bergen påVerftet, men opptrer også på turnéer i inn- og utland.
Samme år bleHordaland Teater opprettet som teater for hele fylket, med teatersal påStend i Fana bydel. Teateret spiller på dialekt eller på nynorsk, og satser spesielt på oppsettinger for barn og unge. Teateret har også samarbeid medOle Bull Scene i Bergen sentrum, som også benyttes til revyer, konserter, standup-show og barne- og ungdomsteater.
Logen Teater i Bergen sentrum ble oppført i 1883 som fest- og konsertsal forSelskabet Den Gode Hensigt, som fortsatt eier huset. Logen benyttes som konsertsal for alle typer av musikk, til teaterforestillinger, dans, revyer, cabareter, og som festlokale.Ricks teater i Bergen sentrum benyttes også til revyer, teater, konserter og underholdning.
Fyllingsdalen Nye Teater i Fyllingsdalen bydel har vært i drift i over 30 år som et selvdrevet familieteater. Hovedvekten er på barn og ungdom, med teaterskole for både barn og voksne.
KulturarenaenUSF Verftet i Bergen sentrum inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under ett tak. Her er fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet, totalt 180 virksomheter fordelt på 12 000 kvadratmeter.Stiftelsen Kulturhuset USF står for driften.
Kinovirksomheten i Bergen drives i de to kinokomplekseneKonsertpaleet ogMagnus Barfot av det kommunale aksjeselskapetBergen kino.
I Bergen var det 560 idrettsanlegg og 662 idrettslag med til sammen 112 276 medlemmer i 2008.
Sportsklubben Brann er det dominerende laget for fotballinteresserte i Bergen, og ble stiftet 26. september 1908 somSki- og Fodboldklubben Brann av Christen K. Gran ogBirger Gjestland.Brann Stadion er lagets hjemmearena, og publikumsrekorden på 24 800 mennesker ble oppnådd både i 1947 og i 1961. Brann spiller i 1 divisjon fra sesongen 2015, med røde trøyer og hvite shorts som hjemmedrakter, og svarte trøyer og svarte shorts som bortedrakter. Branns supporterklubb heterBrann Bataljonen. Alle Brannkampene åpnes tradisjonsrikt ved at supporterne synger Bergens bysang«Udsigter fra Ulrikken». Under kampene synger supporterne sanger som «Vi e' Brann – Bergens stolthet», «Vi e' berømte Brann fra Bergen», og «Byen e' Bergen, og laget e' Brann».
Fyllingen Håndball spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009. Innenfor kvinnehåndball spillerTertnes IL i eliteserien, mensBjørnar Håndball rykket ned i 1. divisjon i 2007.Ulriken Eagles hevder seg på toppnivået i den norske basketligaenBLNO som sluttspillmestere i 2007 og 2009.
Bergen Bandyklubb er den eneste bandyklubben på Vestlandet. Klubbens damelag har vært iseriesystemet siden debuten i 3. divisjon i 1986/87-sesongen.[102] Herrelaget kom med i rekruttserien sesongen 1991/92 og i3. divisjon året etter. På grunn av manglende anlegg og isforhold spiller Bergen Bandyklubb hjemmekampene sine somrinkbandy. Klubben kan derfor ikke rykke opp fra nederste divisjon.[102]
«Che» av Dolk er malt blant annet på et lite bygg ved Strandkaiekn i Bergen.
Foto: Sveter
Bergen regnes som gatekunstens hovedstad i Norge[103], den internasjonalt kjente kunstnerenBanksy besøkte Bergen i år 2000, fikk flere kontakter og inspirerte folkene der enormt[104], siden har byen oppfostret Norges mest kjente gatekunstner;Dolk.[105][106] Verkene hans kan fortsatt sees flere steder i byen, og i 2009 valgte daværende byråd for kultur, idrett og næring,Henning Warloe, å verne verket «Spray» avDolk med beskyttende plexiglass[107].
Bergen kommune lanserte i 2011 en handlingsplan for gatekunst i kulturbyen Bergen i perioden 2011–2015 for å sikre at Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og i nordisk sammenheng.[108] Utover i 2010-årene har flere gatekunstnere brukt Bergen som base, blant andre:JOHN XC,Aram,Argus,Snurre ogLa Staa.
^«Tettsteders befolkning og areal».ssb.no (på norsk). 6. oktober 2020. Besøkt 28. februar 2021. «OPPDATERT: 6. oktober 2020 | NESTE OPPDATERING: 14. september 2021»
.jpg)
_Bergen.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
