Jabotinsky Medal (1980) Tzeltner Prize (1987) Æresdoktor ved Bar-Ilan University (1988)[8] Irving Kristol Award (2015)[9] Storkors av Sydkorsordenen (2019)
Benjamin Netanyahu[a] (født 1949) er enisraelsk politiker som fra 29. desember 2022 er inne i sin tredje periode somIsraels statsminister. Han var statsminister fra april 1996 til mai 1999 og igjen fra mars 2009 til juni 2021. Han er fra 2005 leder av det konservative partietLikud.
Liv og virke
Bakgrunn
Benjamin Netanyahu ble født den 21. oktober 1949 iTel Aviv. Hans far,Benzion Netanyahu (født iWarszawa, da med etternavnet Mileikowsky; 1910–2012), var historiker som spesialiserte seg på den jødiske gullalder i Spania. Netanyahus farfar,Nathan Mileikowsky, var rabbiner og sionistisk forfatter. Da Netanyahus far emigrerte til Israel, hebraiserte han sitt etternavn fraMileikowsky tilNetanyahu ( = Gud har gitt). Skjønt familien er hovedakeligaskenaser, har han opplyst at en DNA-test avdekket også noesefardisk opphav. Han mener å haVilna Gaon («Vilniusgeniet», en berømt rabbiner) blant sine forfedre.[10][11]
I 2012 havnet Netanyahu på 23.-plass påForbes Magazines liste over verdens mektigste mennesker, og i 2013 ble han rangert som nummer tre på listen over de «mest innflytelsesrike jøder i verden» avThe Jerusalem Post. Netanyahu var den første statsminister som er født i Israel etter opprettelsen av staten.[12]
Militær
Netanyahu tjenestegjorde iIsraels forsvar underseksdagerskrigen i 1967, og han var en del av spesialstyrkenSayeret Matkal. I 1972 bleSabena Flight 571 kapret på vei tilTel Aviv. Kommandosoldater fra Sayeret Matkal, ledet avEhud Barak, frigjorde gislene og drepte to av kaprerne. Netanyahu var blant de 16 kommandosoldatene som deltok i operasjonen på Tel Aviv flyplass. Han kjempet i frontlinjen underJom kippur-krigen i 1973, deltok i den israelske spesialstyrkens raid langsSuezkanalen, og ledet kommandosoldater dypt inn på syrisk territorium. Han oppnådde gradenkaptein før han forlot militæret.
FN-ambassadør
Benjamin Netanyahu fungerte som den israelske ambassadøren tilFN mellom 1984 og 1988.
Politisk virke
Benjamin Netanyahu var statsminister i Israel fra juni 1996 til juli 1999. Han forlot den politiske arena til fordel for privat sektor etter å ha blitt beseiret ved valget i 1999 avEhud Barak.
Siden desember 2016 har Netanyahu vært under etterforskning for korrupsjon fra israelsk politi og påtalemyndigheter. I 2019 ble han tiltalt for tillitsbrudd, bestikkelser og svindel, og i 2020 startet en rettssak.[13] Per januar 2024 er Netanyahu tiltalt i tre forskjellige pågående rettssaker.[14]
Partileder og statsminister
20. desember 2005 ble Netanyahu valgt til leder av det politiske partietLikud. Ved valget i 2006 gjorde Likud det dårlig, og fikk bare tolv seter iKnesset. I desember 2006 ble Netanyahu den offisielle lederen for den politiske opposisjonen i Knesset. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk de borgerlige partiene flertall i Knesset, og Netanyahu dannet enkoalisjonsregjering. Etter seieren ved valget i 2013 ble Netanyahu den andre personen til å bli valgt tilIsraels statsminister for en tredje periode, etter Israels grunnleggerDavid Ben-Gurion. Ved valget i 2015 ble Netanyahu Israels første og hittil eneste statsminister som har blitt gjenvalgt for en fjerde periode. Fra 2009 til 2021 ledet Netanyahu fire regjeringer: 2009–2013, 2013–2015, 2015–2020 og 2020–2021.
I juni 2021 ble alle opposisjonspartiene enige om en regjeringsavtale som førte til at Benjamin Netanyahus regjering måtte gå av.[15]Naftali Bennett ogYair Lapid var statsministre til Netanyahu etter valget i november 2022 kom tilbake og dannet sin sjette regjering 29. desember 2022. Det er en koalisjonsregjering medultraortodokse partier – Israels mest høyreorienterte regjering gjennom tidene.[16] Netanyahus regjering foreslo i 2023 en endring av rettsvesenet slik at Knesset skal kunne overprøve kjennelser i høyesterett. Dette var et kontroversielt forslag, forsvarsminister Yoav Gallant ble sparket fra regjeringen etter at han uttalte at endringen burde utsettes. Titusener av demonstranter samlet seg, og president Yitzhak Herzog ba også om at forslaget måtte utsettes.[17] Benjamin Netanyahu gikk med på en utsettelse, og sparkingen av forsvarsministeren ble også utsatt.[18][19]
I andre halvår 2024 erklærte generaler i de israelske væpnede styrker at de fleste militære mål nå var tatt og etterlyste en plan fra regjeringen for hva som skulle gjøres videre. Krigen fortsatte, bare avbrutt av en 42 dagers våpenhvile januar–mars 2025. Noen partier i Netanyahus koalisjonsregjering truet med å trekke seg fra regjeringen dersom krigen ikke fortsatte.[24]
Netanyahu i 1986 i samtale med Sorin Hersko en av soldatene som ble såret iEntebbe-aksjonen i 1976
Forholdet til palestinerne
Oslo-avtalen fra1993 mellomPLO og Israel innebar at PLO og Israel anerkjente hverandre som forhandlingspartnere og skulle være innledningen på en prosess for å oppnå en endelig fredsavtale mellom palestinere og israelere – entostatsløsning. Netanyahu var kritisk til Oslo-avtalen og mente denne gikk ut over Israels sikkerhet.[25]
I 1996 tilbødHamas-lederne Israel våpenhvile i de neste 30 år, men statsminister Netanyahu takket nei. Tilbudet ble overlevert via kongHussein av Jordan. De mest militante i Hamas hadde da vunnet fram, og angrepene mot sivile israelere fortsatte.[26]
I 2001 ble Netanyahu i hemmelighet filmet medskjult kamera sammen med israelske bosettere, der han ifølgeNRK har skrytt over å ha klart å omgåOslo-avtalen.[27][28]
I 2019 uttalte Netanyahu, ifølgeLe Monde «Alle som ønsker å hindre opprettelsen av en palestinsk stat, må støtte styrkingen av Hamas og overføring av penger til Hamas. Dette er en del av vår strategi: å isolere palestinerne på Gaza fra palestinerne på Vestbredden»,[29] altsåsplitt og hersk.[30]
Den 21. november 2024 utstedte ICC en internasjonal arrestordre på både Netanyahu og tidligere forsvarsministerYoav Gallant, og Hamas-lederAl-Masri. Sistnevnte er antatt å være drept.[32] ICC begrunner arrestordren med at det er «rimelig grunn til å tro at både enkeltpersoner med vilje og bevisst har fratatt sivilbefolkningen i Gaza saker og ting som er uunnværlige for deres overlevelse, inkludert mat, vann og medisiner og medisinske forsyninger, samt drivstoff og elektrisitet, fra minst 8. oktober 2023 til 20. mai 2024.»[32]
^Ehud Barak ogEhud Olmert er begge født i det som i dag er staten Israel, men før staten ble opprettet, det vil si da Storbritannia kontrollerte området (underPalestinamandatet).
_-_Benjamin_Netanyahu_and_Sorin_Hershko.jpg)
