Belte eller livreim avlær. Beltet har hull,beltespenne av metall ogsmygstol eller smøystol, det vil si en tverrstropp til å stikke enden igjennom.Billige belter med tidsriktig dekor til salgs på et marked iMumbai 2006I flerekampsporter brukes belter i ulike farger for å markerebeltegraden. Bildet viser knyttingen avobi, beltet tiljudogi, treningsdrakten innenjudo,karate,aikido og annet. Breie obier, knyttede belter, brukes også til tradisjonell japanskkimono.
Belte,beltereim ellerlivreim er et langt, smalt stykke avlær ellertekstil som festes rundt livet for å holdeklesplagg på plass, for eksempel enbukse eller etskjørt oppe eller enjakke sammen. Et belte kan også brukes som pynt, for å fremheve eller forme kroppen. Belter og reimer kan i tillegg brukes til å holde verktøy, redskaper, ryggsekker, våpen og annet utstyr på plass, eller for å feste sikkerhetstau i ved byggearbeider ellerfjellklatring. I bil- og flyseter er det vanlig medsikkerhetsbelter for førere og passasjerer.
Belter blir oftest framstilt av lær, tekstiler eller kunststoffer. De strammes ved hjelp av enbeltespenne, ofte av metall. Denne kan bestå av en ramme med en bevegelig tagg som smetter inn i et passende beltehull som beltet med regelmessige mellomrom er forsynt med. Man finner også boksformede spenner med trinnløs stramming eller andre spennemekanismer avplast. Beltene kan også festes ved hjelp avkroker eller hemper. Enkle livreimer kan også være snorer,tau eller bånd uten spenner, for eksempelobi, belter brukt til kimononer og japanske kampsportdrakter. Belter kan være dekorert på mange forskjellige måter, for eksempel med relieffplater og forseggjorte spenner.
Uniformsbelter og belter tilformelle antrekk bæres «korrekt» etter bestemte regler. Beltet skal vanligvis strammes såpass at det sitter vannrett på kroppen. Det skal ikke henge på hoftene men hvile på de øverste to jakkeknappene på uniformsryggen dersom den har det. Beltetampen skal ikke henge og slenge, men festes, oftest på venstre side. Beltespenna skal gjerne sitte midt foran, i rad med knapper ogslips.
Flere uskrevne regler gjelder for buksebelter når det gjelder form og farge, spesielt for menn til penere bruk som med endress. Da anses som regel et smalt belt som mer formelt, mens et bredt belte er mer uformelt.[1] Formelle belter til dressbukser er som regel 30 mm brede (28–32 mm), men ikke smalere, og har en beskjeden beltespenne. Mindre formelle belter til dress kan være opptil 35 mm brede. Belter tildongeribukser er som regel 35 mm brede.[1] Når man går med dress er det vanlig å matche fargen på skoene med belte, brun eller blå dress brukes brunt belte, grå eller sort dress brukes sort belte.[2]
Belte til NumedalsbunadBeltestøler til bunadsbelte
Belter tilbunader er en del avbunads tilbehøret og varierer fra bunad til bunad. Mange er laget av vevde, flettede eller broderte tekstiler, andre av skinn. Bunadsbelte kan ha dekorative beltespenner i sølv og til enkelte bunader kan man også bruke et belte med mange beltestøler, sølvbelte, der er en av stølene er en veskestøl hvor bunadsveska skal henge, det kan også ha en knivstøl.
Ordetbelte tilsvarer detgammelnorskebelti som igjen stammer fra delatinskebalteus ogbalteum som betyr «sverdgeheng». Belte eller bukreim som holder sal eller seletøy fast under buken på en hest, kan kallesgjord.
Ordetbelte brukes også om smale eller brede bånd eller reimer som går omkring hjul, for eksempel framdriftssystemene påbeltekjøretøyer («larveføtter»),samlebånd ogrulletrapper. I overført betydning brukes ordet dessuten om bånd- eller ringformede områder eller soner somAsteroidebeltet ogStillebeltet.
