Landet er 22 960 km² stort og har en befolkning på bare 333 200 (est. 2010),[3] Belize har dermed den laveste befolkningstettheten av landene i Mellom-Amerika.[4] Befolkningen vokser årlig med 2,21 % (est. 2008), noe som er høyt for regionen. Belizes store biologiske artsmangfold og dets økosystem anses å være meget betydningsfulle.[5]
Belize er kulturelt sett unikt i Mellom-Amerika ettersom landet innehar en britisk arv fra kolonitiden. Det er vanlig å påpeke at Belize deler mange fellestrekk medKaribia i tillegg tilLatin-Amerika. Belize er medlem avCARICOM (Det karibiske fellesskap).
Landets hovedstad er innlandsbyenBelmopan. Hovedstaden ble flyttet fra Belize City, som til stadighet blir rammet av orkaner og oversvømmelser. Belize City er likevel den viktigste byen med hensyn til handel og bankvirksomhet. Belize har somPanama etablert et friområde hvor det ikke blir innkrevet skatter og avgifter på varer og tjenester. Dette området ligger mot grensen til Mexico. Belize anses også som etskatteparadis.
Opphavet til navnet Belize er uklart, men de tidligste dokumentasjonene av navnet er funnet i et tidsskrift av den dominikanske prestenFray José Delgado, datert til 1677. Delgado noterte navnene til tre store elver han krysset da han reiste nordover langs den karibiske kysten: Rio Soyte, Rio Xibum og Rio Balis. Disse navnene, som nå tilsvarer elveneSittee,Sibun ogBelize, ble gitt Delgado av hans tolk. Det er sannsynlig at Delgados «Balis» egentlig var fra ordetbelix (ellerbeliz) påmayaisk som betyr «sølevann». Andre har foreslått at navnet kommer fra den spanske uttalelsen av navnet på den skotskebuccaneerPeter Wallace, som stod for en av de tidlige bosetningene ved munningen av Belizeelven. Det finnes dog ikke bevis for at Wallace faktisk bosatte seg i området og noen har karakterisert denne påstanden som en myte. Flere andre mulige etymologiske opphav er foreslått av skribenter og historikere, inkludert teorier om fransk og afrikansk opphav til navnet.
Det nordlige Belize består for det meste av flate sumpaktige kystområder, noen steder overgrodd av regnskog. I sør ligger den lave fjellkjedenMayafjellene, hvor Belizes høyeste punkt,Doyle's Delight på 1 124 meter over havet, ligger. Den dypeste hula i Belize erActun Box Ch'iich' som strekker seg ned til 183 meter under bakkenivå
Belize ligger mellom elvene Hondo og Sarstoon, med elvaBelize som renner gjennom midten av landet. Utenfor kysten ligger det en hel del korallrev.
Klimaet er tropisk og er generelt veldig varmt og fuktig. Regntiden varer fra mai til november med hyppige innslag av naturkatastrofer somorkaner og oversvømmelser.
Engelsk er det eneste offisielle språket i Belize ettersom det er en tidligere britisk koloni. Det er imidlertid førstespråket til bare en liten del av befolkninga. De fleste innbyggerne bruker i stedetbelizisk kreol (ellerkriol), som er etkreolspråk basert på engelsk.Spansk er språket som har flest morsmålstalere i Belize, nærmere halvparten av befolkninga. Det snakkes også fleremayiske språk. Rundt 80 % av innbyggerne kan lese og skrive.
Ved folketellingen i 2010 var 40,1 % av befolkningenkatolikker. Andelen katolikker gikk ned fra 49,4 % ved folketellingen i 2000. Ved siden av Den katolske kirke finnes det en rekke kristne og andre trosretninger, som alle samlet under 10 % av befolkningen i 2010. 8,4 % varpinsevenner, 5,7 %sjuendedagsadventister, 4,7 % varanglikanere, 3,7 %mennonitter, 3,6 %baptister, 2,9 %metodister, 2,8 %nasarener og 1,7 % tilhørteJehovas vitner. 15,5 % hadde ingen religion.[6]
Mayasivilisasjonen vokste ut fra det som idag kalles Belize fra ca. 1500 f.Kr. og blomstret til rundt 800 e.Kr. De historiske nedtegnelsene er senterte rundtCaracol-området, hvor innskrifter på monumenter finnes.[7] Det finnes også innskrifter i andre språk. I den sene klassiske perioden av mayasivilisasjonen (ca. 1000 e.Kr.) fantes det kanskje så mange som 400 000 innbyggere i det området som nå er Belize. Da europeerne ankom i det16. århundre, var det fortsatt noenmayaer som levde der. De tidlige forsøk på å kolonisere området ble møtt med motstand fra de innfødte.
Engelskmenn og skotter etablerte seg på kysten av Belize i 1638. I tillegg til piratvirksomhet, drev de med hogst av edle tresorter. Spania tillot britene å etablere seg der mot at de avsto fra piratvirksomhet, og heller bedrev annen næring.[8] Uansett var Belize en avkrok i det større spillet om koloniene. Britene utpekte først i 1786 en administrator for området. Dette ledet til en tilstand av lovløshet og manglende sentralmakt, hvor noen utvalgte rikmenn i realiteten tok avgjørelsene.
Tidlig på 1800-tallet søkte britene større kontroll over innbyggerne og forlangte atslaveriet skulle avskaffes og at andre institusjoner skulle innføres. Slaveri ble avskaffet idet britiske imperiet i 1838, men ting ble ikke endret i Belize. Grunnet den lokale treindustrien var slavehold meget lukrativt.[9] Etter påtrykk fra metropolen ble de gamle slavene lønnsarbeidere, men hadde få andre alternativer enn å fortsette med det samme arbeidet.[9]
I 1836, etter frigjøringen av Mellom-Amerika fra spansk herredømme, gjorde britene krav på retten til å administrere Belize. I 1862 ble området formelt sett enkronkoloni, underordnetJamaica, og ble kalt Britisk Honduras.[10] Som koloni begynte Belize å tiltrekke seg investorer. Et dominerende selskap varBelize Estate and Produce Company, som til slutt eide halvparten av alt privat eiendom i landet. Belize Estate-selskapets innfyltelse var meget sterk og førte til at kolonien ble dominert av handel medmahogni gjennom heledet 19. århundre og første halvdel avdet 20. århundre.
Den store depresjonen førte til kollaps i mahogniprisene og store økonomiske vansker for Belize med stor arbeidsledighet. Tilstandene ble verre etter at en sterk orkan rammet kolonien i 1931. Samtidig nektet styresmaktene å legalisereminimumslønn ellerfagforeninger. Demonstrasjoner og opprør 1934 markerte begynnelsen på en uavhengighetsbevegelse. Økonomien tok seg opp underandre verdenskrig ettersom mange ble med i militære styrker eller bidro med annet arbeid. Etter krigen opplevde landet stagnasjon, og Storbritannias avgjørelse om å devaluere valutaen i 1949.
En reform av grunnloven ble påbegynt i 1954 og resulterte i en ny grunnlov 10 år senere. Storbritannia ga Britisk Honduras selvstyre i 1964, og opposisjonslederen ble den første statsminister. Britisk Honduras fikk offisielt navnet Belize i 1973. Veien mot full uavhengighet ble forhindret av grensestridigheter medGuatemala. Da Belize ble fullt uavhengig den 21. september 1981, nektet Guatemala å anerkjenne den nye nasjonen; anerkjennelse skjedde først i 1992. Britiske soldater ble i landet fram til 1994, men bidro etter dette også til opplæringen av de nye styrkene. Grensen til Guatemala er fortsatt et stridsspørsmål, og på en del kart fra Guatemala presenteres Belize som den 23. provinsen i landet.[11][12]
Etter uavhengigheten er en britisk garnison stasjonert i Belize etter ønske fra Belizes regjering. Det britiske militære nærværet omfatter ogsåHawker Siddeley Harrier-fly.
Belize er etkonstitusjonelt monarki med Charles III av Belize som statsoverhode. Monarken er representert i Belize avgeneralguvernøren, som må være fra Belize. Den utøvende makt ligger hos statsministeren og hans regjering. Regjeringsmedlemmene er medlemmer av partiet med høyest oppslutning i parlamentet.
Det tokamrede beliziske parlamentet består av et overhus og underhus, de 29 medlemmene av underhuset blir valgt for perioder på 5 år. Av overhusets 8 representanter blir fem valgt av statsministeren, to av opposisjonslederen og en av guvernøren. Overhuset ledes av en president, som ikke har stemmerett og er oppnevnt av det regjerende partiet.
Landets forsvarsstyrke,Belize Defence Force, ble etablert i 1978. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[13]
Belize Defence Force består av toinfanteribataljoner, en støttebataljon, en bataljon av frivillige og en luftving.Kystvakt utgjør en selvstendig enhet utenfor forsvaret. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 1 029 mann (2010).[14]
Den lille, hovedsakelig private, næringsvirksomheten baserer seg på jordbruk og håndverk. Turisme og konstruksjonsarbeid er to næringer i vekst. Sukker står for nærmest halvparten av Belizes eksport, mens bananindustrien er landets største arbeidsgiver. Produksjon av sitrusfrukter har blitt en viktig næringsvei langsKolibriveien.
Landet forsøker også å bygge opp et offshore-senter for banker og selskaper.
^abJohnson, Melissa A. (2003). «The Making of Race and Place in Nineteenth-Century British Honduras».Environmental History. 8 (44): 598–617.JSTOR3985885.doi:10.2307/3985885.
