Landet er lite og tett befolket, og i likhet med Nederland for det meste et lavt sletteland. Befolkningstettheten er den høyeste i Europa ved siden av Nederland. Belgia har kystklima preget av fukt og avkjøling fra havet. Vintrene er kjølige og somrene milde. Det er noe mer nedbør i Ardennene enn i Flandern. Mesteparten av Belgias areal er dyrket opp, bebygget eller bearbeidet på andre måter.[4] Landet er sterkt industrialisert blant annet basert på store kullforekomster og jernmalm fra nabolandene og Belgia ligger midt i nordeuropiske industriområdet som strekker seg fra det nordlige Tyskland til Frankrik.[5]Vallonia ble tidlig industrialisert og var til rundt 1970 den rikeste delen av landet; samtidig var Flandern for en stor del mer ruralt. Fra rundt 1970 vokste en moderne industri frem iFlandern slik at regionenes økonomisk rolle ble byttet om.[6]
Belgia ligger iVest-Europa mellomNordsjøen,Frankrike ogNederland. Belgia har et areal på 33 990 kvadratkilometer og er delt inn i tre geografiske regioner: Kystsletten i nordvest, det sentrale platået ogArdennene i sørøst. Kystsletten består hovedsakelig avsanddyner og dikelandskap. Dikelandskapet er landområder nær eller under havnivå, der havet holdes ute ved hjelp avdiker, eller sletter som er drenert ved hjelp avkanaler. Det sentraleplatået er et jevnt område som sakte stiger innover i landet, og har mange fruktbare daler og er irrigert av mange vannveier. Her finnes også mer kuperte områder, inkludertgrotter og smågjel.
I sørøst ligger Ardennene, som er mer kupert enn resten av landet. Det er et tett og kupert skogsområde, som ikke egner seg så godt til jordbruk. Området strekker seg inn i de nordlige delene avFrankrike og inn i Tyskland, der området heterEifel. Det er her man finner det meste av dyrelivet i Belgia. Det høyeste punktet i Belgia,Signal de Botrange med 694 meter, ligger også i dette området. Belgia har relativt få naturlige innsjøer, og ingen av dem er store.
Belgia deler grenser medFrankrike (620 km),Tyskland (167 km),Luxembourg (148 km) ogNederland (450 km). Den totale landegrensen er 1 482 km, i tillegg til 73,1 km med kystlinje. Belgia er tilnærmet det geografiske midtpunktet i Vest-Europa, og alle de store hovedstedene i Vest-Europa ligger innenfor 1 000 km fraBrussel, som er hovedsetet for bådeEU ogNATO. Fra sørøst til nordvest er landet 280 km langt, og fra nordøst til sørvest 222 km.
Befolkningstettheten på 370,94 innb./km² er en av Europas høyeste etterNederland og småstater somMonaco.
Belgia har tre offisielle språk: nederlandsk, fransk og tysk. Mer enn halvparten av befolkningen snakker nederlandsk (55 %), fransk er det nest største språket (44 %). Til sist kommer tysk som snakkes av en liten minoritet (under 1 %).
Belgias hovedreligion er romersk-katolsk kristendom; 65 prosent bekjenner seg til denne. Resten tilhører andre religioner som luthersk kristendom, islam og jødedom. Religion var en av hovedgrunnene til at Belgia rev seg løs fra det protestantiskeNederland.
Geografisk og kulturelt har Belgia alltid ligget i sentrum avEuropa. Flere store kulturer og folkeslag som romere, tyskere, franskmenn, nederlendere, spanjoler og østerrikere har påvirket Belgia opp igjennom de siste 2000 år.[trenger referanse]
Området ble senere assosiert medNederland. Underhundreårskrigen kom området underburgundisk styre og senere underspansk overherredømme inntil de nordlige provinsene (dagens Nederland) fikk sin selvstendighet. Etter dette fulgte østerriksk styre underHuset Habsburg.
De sørlige deler av Nederlandene var ettertraktet av forskjellige franske erobrere og ble skueplass for flere kriger mellom Frankrike og enten Spania eller Østerrike på1600- og1700-tallet. I 1794 kom området underNapoleon. Etter Napoleons fall i1815 ble Belgia gjenforent med Nederland frem til denbelgiske revolusjonen i1830. Belgia ble da et suverent kongerike, og tronen ble tilbudt den tyske hertugLeopold av Sachsen-Coburg. Belgia var katolsk og hadde etdemokratisk parlament i tillegg til kongen. Mellom løsrivelsen og andre verdenskrig utviklet det belgiske demokratiet seg fra etoligarki dominert av de to hovedpartiene,katolikkene ogliberalerne, til et system med allmenn stemmerett og et tredje parti,arbeiderpartiet, og en sterk stilling forfagbevegelsen.
UnderBerlin-konferansen i1885 bleKongo overdratt til Leopolds sønnLeopold II som privat eiendom. I1908 overtok staten Belgia landet som en koloni, kjent somBelgisk Kongo. Belgia ble kjent for sin brutalitet i området, hvor den privateide Kongostaten var basert påslaveri,tortur ogterror.[7] Kolonien løsrev seg imidlertid fra Belgisk styre i1960. Frem til på slutten av 1970-årene var samtlige dokumenter om Leopold ogmassemordet på millioner av mennesker hemmeligstemplet og trygt forvart bak solide murer i belgiske arkiver.[8]
Etter å ha blitt invadert to ganger i løpet av1900-tallet, underførste ogandre verdenskrig, begge gangene på tross av belgisk nøytralitet, forlot Belgia sin langvarige nøytralitetspolitikk og sluttet seg tilNATO etter andre verdenskrig. Belgia er et av de grunnleggende medlemslandene iEU; de såkalteDe indre seks.
Belgia er i dag vertskap for NATOs hovedkvarter og en stor del av EUs institusjoner og administrasjon, blant annetEuropaparlamentet.
Belgia er etføderalt,konstitusjonelt monarki delt inn i både treregioner og tresamfunn (seavsnittet «Administrativ inndeling»). Regionene og samfunnene har et utstrakt selvstyre, og springer ut av språklige skillelinjer. Den belgiske grunnloven av 1831 etablerte opprinnelig landet som en sentralstyrtenhetsstat, men siden 1970-tallet har utviklingen gått i stadig mer føderativ retning. Den siste større revisjonen av grunnloven kom i 1993.
Den belgiske monarken er landetsstatsoverhode.Kong Albert II, som etterfulgte brorenBaudouin I i 1993, abdiserte 21. juli 2013 til fordel for sin sønn,Filip.[9] Kongens offisielle tittel er «belgiernes konge». Kongen har i hovedsak en seremoniell rolle i belgisk politikk, men har det formelle ansvaret for å utpeke regjeringen og undertegne nye lover. Kongen er også øverstkommanderende for de væpnede styrker.
Den utøvende makt på føderalt nivå ligger hos den belgiske regjeringen, som ledes av enstatsminister. Statsministeren utpekes av monarken etter råd fra en såkaltinformateur, en kongelig utpekt politiker som har som oppgave å sondere det politiske landskapet etter et valg for å finne et styringsdyktig flertall. Selv om grunnloven legger opp til at kongen også har ansvaret for å utpeke regjeringsmedlemmene er dette noe som i praksis gjøres av den nye statsministeren. Regjeringen kan maksimalt ha 15 medlemmer, og grunnloven krever at halvparten skal være franskspråklige og halvparten nederlandskspråklige. Belgia praktiserer såkaltpositiv parlamentarisme, noe som vil si at den nyutnevnte regjeringen trenger parlamentets tillit før den kan tiltre.
Yves Leterme (CD&V) hadde stillingen som statsminister frem til valget i 2010. Valget i juni 2010 endte med at det ikke sto igjen noen klar vinner, hvilket førte til politisk kaos i det belgiske parlamentet, og at landet stod uten regjering.[10] Den 6. desember 2011 bleElio Di Rupo satt inn som Belgias statsminister etter at regjeringsforhandlingene hadde vart i 540 dager.[11]
Det belgiske føderale parlamentet har to kamre. Det belgiske underhuset kallesrepresentantkammeret, og har 150direkte valgte medlemmer. Representantene velges fra elleve valgdistrikter hvert fjerde år med mindre det blir holdt nyvalg tidligere. Antallet representanter fra hvert valgdistrikt er proporsjonalt med valgdistriktets innbyggertall, og valgdistriktene følger med unntak av iFlamsk Brabant provinsgrensene.Sperregrensen er på fem prosent og regnes pr. valgdistrikt, med unntak av i tre valgdistrikter som ikke har noen slik grense. Fordelingen av representanter følgerD'Hondts metode.
Representantene i underhuset deles i to grupper etter språktilhørighet, og mange typer lovforslag krever flertall i begge disse gruppene før de kan vedtas. Etter 2007-valget hører 88 av representantene til den nederlandskspråklige gruppen, mens 62 tilhører den franskspråklige. Sistnevnte gruppe har også ett tyskspråklig medlem.
Overhuset kallesSenatet, og består av 71 senatorer. 40 av disse velges i direkte valg med de tre regionene som valgkretser, og disse valgene avholdes samtidig som representantkammer-valgene. 21 av senatorene velges i indirekte valg i de tre samfunns-parlamentene (10 i Det flamske parlamentet, 10 i Det franske samfunns parlament og 1 i Det tyskspråklige samfunns parlament). De siste 10 senatorene velges av resten av Senatet, der seks går til den nederlandskspråklige gruppen og fire til den franskspråklige. Myndige barn og barnebarn av monarken har også plass i Senatet, men deltar avsedvane ikke i avstemninger. Generelt sett har Representantkammeret mer makt enn Senatet, selv om ting som grunnlovsendringer må ha flertall i begge kamre.
Det politiske livet i Belgia er preget av et langt større konfliktnivå enn i de fleste andreEU-land. Flere av de største flamske partiene har gått inn for en fredelig oppløsning av landet, en trend som startet allerede med partietVolksunie på 1960-tallet. Den flamske separatismen ble videreført avVlaams Blok på 1980- og 90-tallet, før dette partiet i 2004 gikk over iVlaams Belang etter at Vlaams Blok var blitt dømt for å sprerasisme.
De store politiske skillelinjene i landet har gjort at det ved flere anledninger har vært svært vanskelig å danne en regjering med det nødvendige flertallet i parlamentet. Blant annet gikk det i 2007 over et halvt år uten at Belgia hadde en vedtaksdyktig regjering, førGuy Verhofstadt endelig fikk dannet en midlertidig regjering like før jul.[13]
Belgia har en uvanlig administrativ inndeling der landet er delt inn i både treregioner og tresamfunn. Disse administrative strukturene har egne politiske institusjoner og et utstrakt indre selvstyre og overlapper også til en viss grad geografisk.
Belgias treregioner er detnederlandsktalendeFlandern, det hovedsakeligfransktalendeVallonia, og den tospråklige fransk-nederlandske hovedstadsregionenBrussel. Hver region har etter grunnloven sin egen regionale regjering og parlament, selv om disse rettighetene i Flandern er overdratt til det flamskesamfunnet.
De tre belgiskesamfunnene er det flamske samfunnet, det franske samfunnet og det tyskspråklige samfunnet. Det flamske samfunnet omfatter det nederlandskspråkligeFlandern og hovedstadsregionenBrussel, det franske samfunnet omfatter de franskspråklige delene avVallonia og hovedstadsregionen Brussel, og det tyskspråklige samfunnet omfatter de tyskspråklige delene av Vallonia. Brussel er således en del av både det flamske og franske samfunnet. Også samfunnene har egne parlamenter og regjeringer. For det flamske samfunnets del er parlamentet og regjeringen det samme som forregionen Flandern, mens man i det franske samfunnet og Vallonia skiller mellomParlement de la Communauté française («Det franske samfunns parlament») ogParlement wallon («Det vallonske parlament») og tilsvarende mellomGouvernement de la Communauté française («Det franske samfunns regjering») ogGouvernement wallon («Den vallonske regjering»).
Regionene Flandern og Vallonia er delt inn i til sammen ti provinser. Provinsene deles igjen inn i totalt 589 kommuner, og mange av kommunene er igjen delt inn i delkommuner. Brussel er ikke delt inn i provinser, og har heller ikke selv status som provins.
Belgia befinner seg midt i et av den moderne verdens mest industrialiserte områder (Ruhr-London). Historisk sett var Belgia det første landet på kontinentet som gjennomførte den industrielle revolusjon, og det første land som bygget en jernbane på kontinentet.
Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
