Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015) |
Beleiringen av Charleston | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt:den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() | ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() | ![]() ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
5000 | 14 000 | ||||||
Tap | |||||||
92 døde 148 sårede 4650 tatt til fange | 76 døde 189 sårede |
Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
---|---|
Boston –Canada –New York og New Jersey –Saratoga –Philadelphia –Vestfronten –Sullivan-ekspedisjonen –Sørfronten –Marine |
Beleiringen av Charleston er et av de viktigste slagene som fant sted mot slutten avden amerikanske uavhengighetskrigen hvor britene hadde flyttet sitt fokus mot de sørlige koloniene. Fra1777 til1778 haddebritene betydelig suksess, hovedsakelig i statenGeorgia ogbeleiringen av Savannah. Antallet slag som ble vunnet av britene i 1779 økte kraftig året etter da de feide gjennom South og North Carolina.
Den britiske regjeringen sendteHenry Clinton for å lede en komibnert militær– og marine–ekspedisjon sørover etter at de ikke lyktes i å få overtaket i nord i 1779. Han evakuerteNewport, Rhode Island,25. oktober og forlotNew York med dentyske generalWilhelm von Knyphausen. I desember seilte han med 8500 menn for å slutte seg tilMarc Prevost i Savannah.Charles Cornwallis slo følge med ham, og senere sluttetFrancis Rawdon-Hastings seg til ham slik at styrken var på totalt 14 000 menn. Clinton marsjerte motCharleston og avskar byen for unnsetning, og etter en lang beleiring tvang han den amerikanske generalenBenjamin Lincoln til å overgi seg den12. mai. Tapet av byen og dens 5000 soldater var et alvorlig slag mot den amerikanske sak. Den tilsynelatende underkastelsen til South Carolina fulgte. I juni reiste Clinton tilbake tilNew York City og etterlot Cornwallis med kommandoen, med instruksjoner om å også kue North Carolina.