| Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Basilikaens vestfasade | |||
| Land |  Frankrike | ||
| Innskrevet | 1979 | ||
| Kriterium | I, VI | ||
| Referanse | UNESCO nr.84 | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
  Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay (Frankrike) | |||
Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay er en kirke som i sin tid hørte til abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay i byenVézelay iBourgogne (Burgund) i departementetYonne iFrankrike. Kirken blir regnet for et av hovedverkene i romansk kirkearkitektur og skulptur.
Kirken er bygd iromansk stil i tiden 1120 – 1150, mens koret og tverrskipet ble bygd igotisk stil i tiden 1185 – 1190. Omkring 1347 ble vesttårnet i gotisk stil reist. Selve abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay ble dannet i 858 eller 859. Imiddelalderen var kirken et viktig pilegrimsmål mest fordi den huset relikviene etter sanktMaria Magdalena (Sainte-Marie-Madelaine). Derfor ble kirken også benyttet av pilegrimer på vei langsPilegrimsveien til Santiago de Compostela (Saint-Jacques-de-Compostelle på fransk) til byen og katedralenSantiago de Compostela iNordvest-Spania, hvor Sankt Jakobs relikvier ligger.
Etter at abbed Geoffroy i 1037 la frem Maria Magdalenas relikvier for folket, begynte mirakler å skje, pilegrimer strømte til, og Vézelay ble en av de viktigste etappene på pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Opprinnelig hadde abbediet Sankta Maria (jomfru Maria) som sin helgen, men det ble i 1050 lagt under Maria Magdalenas vern i stedet, og i 1058 godtok paven høytidelig relikviene som ekte. Omdømmet som abbediet opparbeidet seg, fikk den lille landsbyen til å blomstre og vokse til en by som dro til seg prominente pilegrimer, som hertugen av Burgund og hoffet hans i 1084. Abbediet og kirken spilte også en rolle i forbindelser medkorstogene. Bernard av Clairvaux (kanonisert som sankt Bernard) var her i 1146 og prekte fordet andre korstoget, og i 1190 var Philippe-Auguste ogRichard Løvehjerte her i forbindelser med det tredje korstoget.
Med tiden miste abbediet oppslutning og status. I 1458 konstaterte pave Pius II at pilegrimene holdt seg unna og inntektene fra almissene sviktet, og i 1537 erstattet pave Paul III alle munkene med femten kanniker under ledelse av en abbed som kongen pekte ut. I 1568 og 1569 ble abbediet okkupert og plyndret, i 1790 hadde Sainte Marie-Madeleine blitt en vanlig soknekirke, i 1793 ble skulpturene på portalene vandalisert, og i 1819 slo lynet ned i tårnet og startet en brann. De andre bygningene i abbediet var solgte underden franske revolusjonen og brukt som steinbrudd til ulike formål. Med unntak av en bygning, var det praktisk talt ikke noe tilbake.
I 1840 ble det satt i gang en omfattende og gjennomgripende restaurering av kirken under den franske arkitekten Eugène Viollet-le-Duc, kjent for sin innsats for å få restaurert bygninger og andre konstruksjoner fra fransk middelalder. Restaureringen ble avsluttet i 1876 ved at relikviene til Sankt Maria Magdalena ble ført tilbake til kirken. I 1920 fikk kirken rang av basilika i samsvar med de reglene som gjelder for slikt i den katolske kirken, og som i og for seg ikke har noe med bygningstypenbasilika å gjøre. I 1979 ble basilikaen oppført påverdsarvlisten til UNESCO.
