| Bash | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Skaper(e) | Brian Fox | ||
| Utvikler(e) | GNU-prosjektet | ||
| Utgitt | 8. juni 1989 | ||
| Nyeste versjon | 5.3(3. juli 2025)[1] | ||
| Kodelager | https://git.savannah.gnu.org/cgit/bash.git | ||
| Plattform | X86_64,[2] i686[2] | ||
| Operativsystem | GNU/Linux BSDmacOSMicrosoft Windows GNU/HurdUnix-liknende multiplattform | ||
| Skrevet i | C[3] | ||
| OS-familie | Bourne Shell | ||
| Type | Unix-skall | ||
| Lisens | GNU General Public License v3.0 or later[4] | ||
| Oversettelsesbidrag | https://translationproject.org/domain/bash.html | ||
| Nettsted | www.gnu.org (en) tiswww.case.edu (en) | ||
Bourne Again Shell (forkortetBash) er etfritt og åpentUnix-skall ogkommandospråk. Det ble skrevet avBrian Fox forGNU-prosjektet som en fri og åpen erstatning forBourne Shell.[5][6] Skallets navn er et humoristiskordspill medBourne Shell som det erstatter[7] og religiøse begrepet «født på nytt» (born again).[8][9]
Bourne Again Shell ble lansert 7. juni 1989.[10] Siste versjon er 5.3 som ble lansert 3. juli 2025.
Det forutgående Unix-skallet Bourne Shell ble lansert i januar 1979 sammen medUNIX versjon 7. Det ble regnet som en «industristandard» påUnix ogUnix-lignendeoperativsystemer, men programvarelisensen var uklar og omdiskutert.[11]
Bash er enkommandolinjeprosessor som vanligvis kjører i enterminalemulator hvor brukeren skriver kommandoer som forårsaker handlinger. Bash kan også lese og utføre kommandoer fra endatafil. Det sistnevnte kalles etskallskript. På samme måte som andre Unix-skall, støtter detglobbing av filnavn (jokertegn),piping,here document,kommandoerstatning,variabler ogkontrollstrukturer for testing avbetingelser ogiterasjon.Nøkkelord,syntaks og andre grunnleggende egenskaper vedspråket er alle kopiert fra Bourne Shell. Andre egenskaper, som for eksempelhistory (huske tidligere kommandoer), er kopiert fraC shell ogKornShell.
Bourne Again Shell er etPOSIX-kompatibelt skall, og har vært brukt av mangeoperativsystemer. Det er standard skall forinnlogging på de flesteLinuxdistribusjoner (herunderAndroid).[12][13]
Bash brukes også avmikrokjernenGNU Hurd. Det har blitt portert tilopenVMS,[14] tilArcaOS,[15] til det tidligere operativsystemetBeOS og til etterfølgerenHaiku.
UNIX-avartenSolaris 7, som ble lansert 4. november 1998, hadde tre typer skall: Bourne shell (standard), C shell og Korn shell.[16] Solaris 8 ble lansert 26. januar 2000 og erstattet Bourne Shell med Bourne Again Shell.[17] Solaris 11.4, som ble lansert 26. august 2018, benyttet fortsatt bash.[18]
Bash ble også tatt i bruk av den tidligere UNIX-avartenIRIX,[19] og også avHP-UX, for å nevne noen eksempler på UNIX-avarter.[20] Nevnes bør ogsåfrie og åpne varianter avBerkeley Software Distribution (BSD) som også har tatt i bruk Bourne Again Shell:386BSD,FreeBSD,OpenBSD,NetBSD,DragonFly BSD, med flere.
Bash (og C shell) var tilgjengelig på det tidligerenettverksoperativsystemetNovell Netware gjennom enemulator via endataterminal.[21]
Gjennom POSIX-bibliotekeneCygwin ogMinGW ble bash tilgjengelig forWindows 95,Windows 98,Windows NT,Windows 2000,Windows XP,Windows 7,Windows 8 ogWindows 8.1.
Skallet erportert tilMS-DOS gjennom32-biterDOS-utviderenDJGPP.
GjennomkompatibilitetslagetWindows Subsystem for Linux (WSL) ble bash tilgjengelig forWindows 10 ogWindows Server 2019.[22] I WSL2 ogWindows 11 ble bash erstattet avPowerShell.
Bash var tidligere standard skall påmacOS; imacOS Catalina (10.15), som ble lansert 7. oktober 2019, bleZ shell (Zsh) nytt standard skall.[23][24]
Et sikkerhetshull i Bash stammet fra versjon 1.03 (august 1989), og var fortsatt tilstede i versjon 4.3 (26. februar 2014).[25]
Det fikk kallenavnetShellshock, og ble oppdaget 12. september 2014. Det førte hurtig til en rekkedataangrep overinternett.[26][27][28]
En rekkepatcher som ordnet feilen ble tilgjengelig den 24. september 2014.
| Versjon | Dato |
|---|---|
| 1.13.5 | |
| 1.14 | 6. februar 1994 |
| 1.14.1 | 8. juli 1994 |
| 1.14.2 | 23. august 1994 |
| 1.14.3 | 4. januar 1995 |
| 1.14.4 | 19. april 1995 |
| 1.14.5 | 18. juli 1995 |
| 1.14.6 | 12. desember 1995 |
| 1.14.7 | 29. august 1996 |
| 2.0.0 | 31. desember 1996 |
| 2.0.1 | 5. juni 1997 |
| 2.0.2 | 18. april 1998 |
| 2.0.3 | 12. februar 1999 |
| 2.0.4 | 21. mars 2000 |
| 2.0.5 | 9. april 2001 |
| 2.0.5a | 16. november 2001 |
| 2.0.5b | 17. juli 2002 |
| 3.0 | 8. august 2004 |
| 3.0.16 | 7. desember 2005 |
| 3.1 | 8. desember 2005 |
| 3.2 | 11. oktober 2006 |
| 3.2.48 | 7. mars 2009 |
| 3.2.57 | 7. november 2014 |
| 4.0 | 20. februar 2009 |
| 4.1 | 31. desember 2009 |
| 4.2 | 13. februar 2011 |
| 4.2.53 | 7. november 2014 |
| 4.3 | 26. februar 2014 |
| 4.3.30 | 7. november 2014 |
| 4.4 | 16. september 2016 |
| 4.4.5 | 16. november 2016 |
| 4.4.12 | 13. oktober 2017 |
| 4.4.18 | 30. januar 2018 |
| 5.0 | 7. januar 2019 |
| 5.1 | 6. desember 2020 |
| 5.1.8 | 15. juni 2021 |
| 5.1.12 | 4. januar 2022 |
| 5.1.16 | 4. januar 2022 |
| 5.2 | 6. september 2022 |
| 5.2.9 | 7. november 2022 |
| 5.2.15 | 13. desember 2022 |
| 5.2.21 | 9. november 2023 |
| 5.2.32 | 2. august 2024 |
| 5.2.37 | 23. september 2024 |
| 5.3 | 3. juli 2025 |
|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). 