Teksten angis i åpningsverset å være skrevet av Baruk, under jødenesbabylonske fangenskap på500-tallet f.Kr., og den er skrevet i samme stil somprofetbøkene i GT. Mest sannsynlig er boken skrevet av to (eller flere) forfattere sammen, og har fått sin endelige utforming på100-tallet f.Kr. eller100-tallet, muligens så sent som etterJerusalems ødeleggelse i år 70. Skriftet ser ut til «å være blitt til i en tid som har visse fellestrekk med tiden etter Jerusalems ødeleggelse i587 f.Kr. og bortføringen tilBabylon. Derfor har boken med dikterisk frihet kunnet tillegges Baruk og plasseres i hans tid.»[2]
Boken er trolig skrevet på hebraisk, i alle fall gjelder det kapittel 1;1–3;8, men teksten er bare bevart i sin helhet på gresk.
Boken er en analyserende bearbeiding av sorgen overJerusalems ødeleggelse og bortførelsen til Babylon. Teksten inneholder også bekjennelser av synd, botsbønner og lovprisning. Den fordømmer også babylonernes avgudsdyrkelse, og uttrykker håp om Guds hjelp og frelse for Jerusalem.
Bokens første del (1;15-3;8) er en lang bønn som trolig kan dateres til2. århundre f.Kr.. Neste del (3;9-4;4) beskriver Gud som den universelle visdom. Siste del (4:5-5:9) omtaler Jerusalem som en enke som sørger over sine tapte barn. Disse tekstene er trolig noe yngre. Deler av boken minner om andre tekster i GT, slik somDaniels bok kapittel 9.
Det deuterokanoniske skriftetJeremias brev er i noen håndskrifter inkludert i Baruks bok som et sjette kapittel. I andre håndskrifter er Jeremias brev et selvstendig skrift.
