Barsok ellerSt. Bartholomeus-messe, som feires24. august, er enmerkedag til minne omapostelenBartolomeus. Ifølge sagnet omvendte han kongen avArmenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartholomeus bli flådd levende og deretter halshogd.
Barsok er påprimstaven tegnet inn med en kniv, ei øks eller et kors. Kniven på primstaven er iNorge ofte blitt tolket som en slaktekniv, og i folkelig tradisjon markerer dagen man starter slakting av bukker, og dagen ble i Seljord kaltBaro bukkekniv.[trenger referanse]
Det var mangeværtegn knyttet til Barsok. Dagen ble regnet som den første høstdagen. Man var spesielt redd for frost og uvær og skade på avlingene, og dagen ble mange steder kaltBertil brytestrå. PåHelgeland ble det sagt at «Barsok-frost er det verste været i året» og iGranvin at «Barsok-frost gjer mange matlause». ISalten måtte innhøstingen være ferdig til Barsok, og mange steder var regelen at folk flyttet ned fra setrene før denne dagen kom.[1]
Mange steder ble Barsok regnet som en farlig dag. Det ble sagt athaugfolkene var ute, og at bjørnen ville skade buskapen. Ifølge folketradisjonen ville også dommedag komme på Barsok.[2]