Barn blir vanligvis fra et biologisk perspektiv definert til etmenneske som befinner seg i fasen mellomfødsel ogpubertet. Enkelte videre definisjoner inkluderer også menneskefostre i definisjonen, da somufødt barn.[1] Den juridiske definisjonen av «barn» viser vanligvis til en mindreårig, altså en person som ikke har nåddmyndighetsalder. Barn betyr også «avkom i første ledd», da uavhengig av alder,[2] eller,metaforisk, som en rettmessig, eller en betydelig gruppe medlemmer innenfor en klan, stamme eller religion; ordet kan også vise til sterk tilknytning til en bestemt tidsperiode, sted eller omstendighet, som i «barn av naturen».
Ordetbarn betyr «båren» og henger sammen med verbet «å bære (fram)».
Grensene mellom barndom og voksenliv varierer i forskjelligekulturer, opp gjennom historien og innen ulike fag somjus,psykologi,medisin ogsosiologi. IfølgeFNsbarnekonvensjons artikkel 1 oginternasjonal rett er alle mennesker under 18 år barn i juridisk sammenheng. Dette medfører en særlig beskyttelse, for eksempel motdødsstraff ogmilitærtjeneste. I andre sammenhenger brukes betegnelsen barn om mennesker fra de blirfødt til de nårpuberteten, og barndom om alderen 0-12 år.
I tillegg er det vanlig å kalle årene mellom barndom og voksenlivet i et menneskes liv forungdom. Ungdomstiden begynner gjerne i tenårene eller ved puberteten, men er ikke et juridisk begrep, og varigheten er derfor ikke klart avgrenset. I sammenhenger der aldersinndelinger er vanlig, for eksempel innenkulturliv oghandel, kan unge mennesker regnes som ungdom langt opp i 30-årene. Flereføler seg ikke som voksne før de etablerer seg med fast jobb eller får egne barn.
INorge er en rettslig sett i hovedsak barn inntil en fyller 18 år, blirmyndig og fårstemmerett. Dette varierer imidlertid med hvilke lover det gjelder. 16 år erden seksuelle lavalder, mens 15-åringer kan settes ifengsel.
I de fleste land i verden regnes barnets alder fra dagen de ble født. Før fødselen er betegnelsen vanligvisfoster eller «ufødt barn». På den annen side vil man ofte omtale et ventet barn med samme ord som man bruker om det etter fødselen, med andre ord er ikke de språklige grensene absolutte.
Begrepet barn brukes særlig om mennesker, mensdyr får avkom eller unger. Riktignok brukes ikke begrepene helt konsekvent, man kan snakke om egne barn og andres unger, men historisk har begrepet barn vært brukt om menneskebarn. Hos dyrene snakker man også om ungekull. Mennesket får som oftest ett barn i hvert kull ellersvangerskap, av og tiltvillinger, og sjeldnere trillinger ellerflere.Kunstig befruktning har gjort at forekomsten av flere enn ett barn per kull er blitt vanligere.
Barndommen har blitt betraktet svært forskjellig opp gjennom historien, og barn har hatt forskjellige roller i samfunnet. For eksempel har det kunnet være vanlig å se på barn som små eller uferdige voksne. Barn ble sett på som en økonomisk ressurs og var fra 7-8 års alder brukt som arbeidskraft.[3] Dette endret seg med størrepsykologisk ogsosial bevissthet, særlig fra begynnelsen av1900-tallet, som avEllen Key ble utropt tilbarnets århundre.
I mange århundrer var det konfirmasjonen som markerte inngangen til voksenlivet for barn i Norge. I vår tid har det vært en utvikling mot at man er barn lenger - skolegang og annen utdanning utsetter tidspunktet man etablerer seg med selvstendig husholdning og ansvar for eget liv.
