Baotou ligger vedHuang He (Den gule flod) og har en stor elvehavn. Den har jernbaneforbindelse medBeijing,Lanzhou,Mongolia ogRussland. Byen ble kraftig industrialisert på 1960-tallet. Det er jern- og kullgruver i nærheten, og byen har et integrert jern- og stålverk så vel som sukkerraffinerier, tekstilfabrikker og produksjon av motorkjøretøy, kjemikalier, gjødsel og aluminium.
Området som nå kjennes som Baotou var fra tidlig av befolket av nomader, for det meste av mongoler. Mot slutten avHandynastiets tid ble krigerenLü Bu født i det som nå er distriktetJiuyuan i Baotou.
Sammenlignet med hovedstadenHohhot ble Baotou bygd relativt sent. Den fikk ikke bystatus før i 1809.
En jernbane til Beijing ble anlagt i 1923, og dette satte i gang byens industriutbygging. En tysk-kinesiskjoint venture bygde i 1934Baotou lufthavn og begynte med ukentlige flyvninger tilNingxia ogLanzhou.
Da den ungeOwen Lattimore besøkte Baotou i 1925, var den fremdelesa little husk of a town in a great hollow shell of mud ramparts, where two busy streets made a traders' quarter, men et viktig jernbaneendepunkt. Ull og skinn fraQinghai ogGansu ble bragt ned med elveflåter og båter medHuanghe fraLanzhou, og sendt videre fra Baotou med jernbane østover, særlig til eksporthavnenTianjin. Elvetransporten var enveis, fordi elvestrykene gjorde at handelsvarer på båtene på oppturen ville bli for vanskelig. For å reise fra Baotou tilbake til Lanzhou ellerYinchuan dro man med kjerre og kamel. Det var også karavaneveier fra Baotou tilOrdos ogAlxa.[2]
Baotou kom under kommunistisk kontroll den 19. september 1949. Baotou ble et viktig industrisentrum, særlig for stålproduksjon.
.png)
