Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden.Røde, oransje og rosa områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika.Grønne områder er avsetningsbergarter frafanerozoikum nyere enn 570 millioner år.Brungrønne områder markererden kaledonske fjellkjedefolding.Brun sirkel er tidligerevulkaner med alder i kursiv.Gult område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen.Geologisk kart over Nord-Europa, med detbaltiske skjold i grått og den større, proterozoiskeøsteuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen medAvalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir densentralbelarusiske sutursone, som er kollisjonssonen medSarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden.Baltica for 550millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa)
Baltika, engelskBaltica, var en sammensattkontinentplate og etter hvert etkontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel avproterozoikum. Baltika var blant kjerneplatene i Jordens førstesuperkontinent,Columbia, og hang i svært lang tid sammen med den nordamerikanskeLaurentia-platen via Grønland. Men Baltika rev seg løs fra superkontinentetRodinia i ved overgangen tilkambrium. Idevon støtte den igjen sammen med Laurentia og dannet et middels stort superkontinent –Old Red-kontinentet(Euramerika). Baltika samsvarer med dagens Skandinavia og Baltikum, og begrepet brukes av og til om hele detøsteuropeiske kraton inklusive dagens Belarus Ukraina og Russland øst til Ural. I 80-85 prosent av kontinentets eksistenstid har det hengt fysisk sammen med Grønland og Nord-Amerika, men ikke i dag.
De restene av platen som idag ligger oppe i dagen, kalles detBaltiske skjold og utgjørgrunnfjellet iNorge,Sverige,Finland,Karelen ogKolahalvøya. Mot vest grenser Baltika tilden kaledonske fjellkjede, som er noe yngre. De eldste bergartene i Norge finnes iLofoten ogØst-Finnmarks grunnfjellsområde og er mer enn 2800 millioner år gamle, mens Kolahalvøya og Finland har enda eldre grunnfjell. Lenger mot sør og øst dekkes Baltika av et dekke av yngre bergarter og sedimenter og her danner Baltika en idag underjordisk plattform.
Baltika gjennomgikk minst tre sykler avfjellkjededannelse og dannelse av ny jordskorpe.
