Balladeopera ellerballadefarse (engelsk:Ballad opera) er ensjangerbetegnelse for et burlesk ogsatirisk engelsk musikkteater på 1700-tallet.[1]
Balladeoperaer var strukturert på samme måte som epokens italienskeopera, men med talte dialoger i stedet forresitativer og en musikk som stort sett besto av enkle, folkelige melodier. I likhet med isyngespill ble tyngre verk fra teater og musikkscener hånet og parodiert. Det første nevneverdige eksempelet på genren erThe Gentle Shepherd (1725) av Allan Ramsay, mens det definitive høydepunktet varJohn Gays berømteThe Beggar's Opera (Tiggeroperaen) fra 1728. Ballad opera var en populær underholdningsform i London i rundt 25 år. Det siste nevneverdige eksempelet erRichard SheridansThe Duenna fra 1775, men da var sjangerens storhetstid forlengst forbi.Tiggeroperaen er det eneste eksempelet på denne en gang så blomstrende sjangeren som fortsatt spilles.
Balladeopera kan ses på som en kritisk reaksjon på den italienske operaens fremmedspråk, oppstyltede dialoger på resitativform og urealistiske handling. Mens den italienske operaen nærmest var forbehold et publikum fra de øvre sosiale lag, maktet den nye sjangeren å lokke også under- og mellomsjiktene til musikkteatrene. Suksessen fortrengte den italienske operaen og bidro til at for eksempelGeorg Friedrich Händel ikke skrev flere operaer etter 1741.