Bahia er en delstatnordøst iBrasil. Delstatshovedstad erSalvador. Bahia hadde i 2015 et beregnet folketall på 15 203 934.[1]
Bahia mottok mesteparten avslavene som kom fraAfrika. Dette har gjort at delstaten i dag er den mest afrikansk-pregede i Brasil, både kulturelt og sosialt.[trenger referanse] Dette inkluderer både religionencandomblé, kampsportencapoeira, afrikansk-preget musikk, og en mattradisjon med sterke bånd til Vest-Afrika. Bahia har den største befolkningen av afro-brasilianere i Brasil.
Geografisk kan Bahia deles inn i flere regioner. Ute ved kysten finnes rester avmata atlântica, skogsbeltet som tidligere fantes ute ved Atlanterhavet. Lenger inn kommer man tilrecôncavo-regionen, hvor man dyrkersukkerrør ogkaffe, før man kommer tilplanalto lengst inne i landet. Dette siste området inkluderer også den halvtørre landskapetsertão.
Elva São Fransisco, som er den nest største i Brasil, renner nordvest i delstaten.
Bahia er Brasils viktigste produsent og eksportør avkakao.[trenger referanse] Delstaten har også en omfattende produksjon av andre landbruksprodukter, blant annetsukker. I tillegg finnes det feler store reserver av ulikemineraler samtolje oggass.[trenger referanse] En annen viktig inntektskilde er turisme. Bahias lange kyst med mange strender samt den unike kulturen som finnes i delstaten, gjør at regionen er et viktig turistmål i Brasil.
Bahia var også den siste delstaten som sluttet seg til den uavhengige konføderasjonen Brasil.[trenger referanse] Området forble lojal mot den portugisiske kronen to år etter at resten av Brasil var erklært selvstendig.
Bahia var et hovedsenter forsukker-industrien fra det16- til det18. århundre, og har en rekke historiske byer som stammer fra denne perioden.Slaveri var en viktig del av sukkerøkonomien, og 37 % av de afrikanske slavene ble sent til Brasil. De fleste av disse havnet i Bahia, før de eventuelt ble sendt videre til plantasjer andre steder i landet.
Tidligere var store deler av Bahia dekt avatlantisk urskog, der det bodde mange ulike urfolksgrupper. I urskogen vokste det store mengder avbrasiltreet, som de portugisiskekoloniherrene straks fraktet over tilPortugal, der de brukte væsken i treet som fargestoff. Senere ble store deler av den atlantiske urskogen hugget ned til fordel for beitemarker forstorfe. Dette har ført til at mange urfolksgrupper har blitt drevet fra sine områder. I dag er størstedelen av jorda som tidligere var atlantisk urskog beitemarker,eukalyptusplantasjer eller sukkerplantasjer. Urfolksgrupper, sompataxó, tar i dag tilbake områder som de mener de har historisk krav på, der de igjen vil dyrke områdene med frø fra den atlantiske urskogen.
Det finnes fortsatt litt igjen avurbefolkningen i Bahia, slik sompataxó-folket, som bor enten langs kysten sør i delstaten eller i det indre av Bahia.[trenger referanse]
