| Bad Belzig | |||
|---|---|---|---|
 Rådhuset i Bad Belzig | |||
| |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstat |  Brandenburg | ||
| Distrikt | Potsdam-Mittelmark | ||
| Postnummer | 14806 | ||
| Retningsnummer | 033841 | ||
| Areal | 234,82km² | ||
| Befolkning | 11 308(2008) | ||
| Bef.tetthet | 48,16innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 88 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Bad Belzig Bad Belzig (Tyskland) | |||
 Bad Belzig 52°08′32″N12°35′44″Ø | |||
Bad Belzig er en by ilandkretsenPotsdam-Mittelmark idelstatenBrandenburg iTyskland.Eisenhardtborgen med opprinnelse på 800-tallet er utgjør en viktig del av byens historie og identitet. Byen er en av flere samarbeidende byer i Brandenburg med intakt historisk bysentrum. Byen fikk statlig godkjennelse som termalbadested i 2009, og byens navn ble i 2010 endret tilBad Belzig.
Byen ligger i Naturpark Hoher Fläming.Hagelberg (200 moh) som ligger inne i byområdet, er det høyeste punkt i det nordtyske lavland.
Ved Verlorenwasser, nord for Bad Belzig låDDRs geografiske midtpunkt.
Belzig grenser til Golzow, Planebruch, Brück, Planetal, Rabenstein/Fläming, Wiesenburg/Mark, Görzke, Gräben og Wollin.
Byområdet er oppdelt i 4 bydeler: Bysentret Altstadt, Kurpark Kurparksiedlung, Klinkengrund og industriområdet Klinkengrund.
I tillegg er det i kommunen 14 landsbyer og boligområder:
Bergholz, Borne,Dippmannsdorf, Fredersdorf, Groß Briesen, Hagelberg med bydelen Klein-Glien, Kuhlowitz med bydelen Preußnitz, Lübnitz, Lüsse,Lütte, Neschholz, Ragösen, Schwanebeck, Werbig med bydelen Verlorenwasser, Egelinde og Hohenspringe
Borgen nevnes i kjente skriftlige kilder første gang i 997 somburgwardium belizi, i et dokument utstedt av dentysk-romerske keiserOtto III, der han overdro borgen til erkebispesetet iMagdeburg (Erzstift Magdeburg).
Under ledelse avAlbrekt Bjørnen lyktes det i 1139Askanierne å overta borgen.[1] Da Belzigs eier grev Baderich døde ca. 1251, gikk grevskapet over tilStamhertugdømmet Sachsen.
I 1406brannskattet Magdeburgs biskoper Belzig-området, og som en konsekvens ble byen og borgen delvis ødelagt. Fra 1423 til 1815 hørte Belzig til kommunen Belzig Rabenstein i den saksiskeKurkreis.
Martin Luther holdt en preken i Mariakirken i 1530. Underden schmalkaldiske krig ble byen i 1547 delvis ødelagt av spanske tropper. Omtrent hundre år senere, i 1636 undertredveårskrigen ble byen totalt ødelagt av svenske leiesoldater.
I 1702 fikk Belzig kjøpstadsrettigheter. UnderNapoleonskrigene også kaltbefrielseskrigene kjempet franske og prøyssiske tropper i 1813 et slag ved Hagelberg i nærheten av Bad Belzig med store tap på begge sider. Sachsen var på det tidspunkt på fransk side. I 1815 besluttetWienerkongressen derfor at Bad Belzig som tilhørte Sachsen, skulle under prøyssisk herredømme. I 1818 ble Bad Belzig administrasjonssted i kretsen Zauch-Belzig.
I 1934 ble ammunisjonsfabrikken Roederhof bygget. I 1940 ble det ved Lübnitzer Straße anlagt en arbeidsleir for 1500 østeuropeiske tvangsarebeidere som arbeidet på fabrikken. Fra 1943 arbeidet i Bad Belzig også 750 kvinnelige fanger som et ekstra produksjonspotensial i en avdeling avkonsentrasjonsleirenRavensbrück. De syke ble sendt tilbake til konsentrasjonsleiren og utryddet. Fra 1939 til 1945 ble byen hjemsted for Tysklands største radiostasjon.
Etter 2. verdenskrig ble Belzig i 1952 administrasjonssted for Belzig kommune i den nydannedePotsdamregionen. I 1959 ble Weitzgrund en del av Belzig kommune. I året 1972 brant Rådhuset, som senere ble gjenoppført i den opprinneligerenessansestilen. 1993 ble det ved en sammenslåing av tre kommuner dannet Landkreis Potsdam-Mittelmark og Belzig ble administrasjonssted (Kreisstadt).
Siden 1995 er Belzig en statlig autorisert kursted (Luftkurort) og 2002 ble stentermobadetdie SteinTherme åpnet. 18. mai 2005 ble det nye Hofgarten-Kino åpnet og 12. september 2005 fikk Belzig en omkjøringsvei.
Belzig fikk i 2009 statlig godkjennelse somtermalbad til utnyttelse av en naturlig varmekilde. Byens navn ble i 2010 endret til Bad Belzig.
Kommunestyret i Belzig består av ordføreren og 22 valgte representanter
(Etter kommunevalget 29. september 2008)
Věra Koldová, tsjekkisk motstandskvinne i Belzig-avdelingen av konsentrasjonsleiren i Ravensbrück.
 | (de)Bad Belzig – originaltekster fra den tyskspråkligeWikikilden |
