Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heterBalkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest forMazari Sharif, Afghanistans fjerde største byDen antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme.
Det er et fjellrikt land med et moderat klima. Vann er det nok av og landet er svært fruktbart. Baktria var hjemmet til en av deiranske stammene. Moderne forfattere har ofte brukt navnet i en videre form, som betegnelse for hele den nordlige delen av Afghanistan.
Det var i disse regionene hvor den fruktbare jorden i det fjellrike landet som er omringet av Turiani-ørkenen, at profetenZoroaster forkynte og fikk sine første tilhengere. Det hellige språket somAvesta, den hellige boken izoroastrisme, er skrevet, ble kalt «gammel baktrisk».
Det er ikke kjent om Baktria var en del avmedernes rike, men det ble underlagt avKyros den store og utgjorde fra da av en avsatrapiene iPerserriket. Etter atDareios III ble slått avAleksander den store og drept i kaoset som fulgte, forsøkte hans morder,Bessus, satrapen i Baktria, å organisere motstand med grunnlag i sin satrapi.
Aleksander den store erobret Sogdiana. Imidlertid møtte han sterk motstand i sør, bortenfor elven Oxos (dagensAmu-Darja). Etter to år med krigføring og et sterkt motstand hadde grekerne ikke klart å etablere større kontroll over Baktria. Etter Aleksanders død informerer historikerenDiodorus Siculus at en Filip hadde fått besittelsen over Baktria, menJunianus Justinus nevner en Amyntas i denne posisjonen. ITriparadeisosavtalen i 321 f.Kr. hvor Aleksanders rike ble fordelt mellom hans arvtakere, er både Diodorus Siculus og Arrianos enige om atsatrapen Stasanor fikk kontroll over Baktria, og deretter ble det en del avSelevkideriket.
Selevkideriket ble etablert av en av Aleksanders generaler,Selevkos I Nikator og det ble opprettet mange greske byer i det østlige Iran, og det greske språket ble for en tid dominerende der.
Den greske tilstedeværelsen i Baktria kan forklares med at grekere i tidligere tider ble deportert dit, eksempelvis sørgetDareios I av Persia for at innbyggerne av byen Barka i den greske kolonienKyrenaika i dagensLibya for at de nektet å overgi «attentatmenn».[2] OgsåXerxes I av Persia skal ha bosattbranchidæ, en presteslekt som tidligere hadde styrt et orakel for Apollon vedDidyma, rundt 16 km sør forMiletos i vestlige Anatolia.[3][4] Også Aleksander møtte en gruppe gresktalende i Baktria som fortalte de opprinnelig kom fra Didyma.[5] Disse få eksemplene er likevel ikke noe som antyder større deportering av grekere eller gresktalende til Baktria.
Gresk-baktrerne var så mektige at de klarte å ekspandere territoriet så langt somIndia:
«Når det gjelder Baktria, ligger en del langs Aria mot nord, selv om mesteparten ligger over Aria og øst for den. Og mye av det produserer alt utenom olje. Grekerne som fikk Baktria til å gjøre opprør ble så mektige på grunnlag av fruktbarheten i landet at de ble herrer, ikke bare av Ariana, men også av India, som Apollodoros av Artemita sier: og flere stammer ble underlagt dem enn av Aleksander....» (Strabon, XI. xi. 1)
Grunnleggeren av det indo-greske kongedømmet Demetrios I (205–171 f.Kr.) med skalpen av en elefant, et symbol på hans erobring av India.
Den baktriske kongEuthydemos og hans sønnDemetrios krysset fjellene iHindu Kush og begynte erobringen av det nordligeAfghanistan ogIndusdalen. For en kort tid hadde de stor makt, et sterkt gresk rike så ut til å ha reist seg i Det fjerne østen, men dette riket ble revet i stykker av indre uenighet og stadige tilranelser av tronen. Da Demetrios rykket så langt fram som inn i India, gjorde en av hans generaler,Eukratides I, seg til konge i Baktria, og snart dukket det opp nye tronranere fra alle provinser og utropte seg til konge og sloss mot hverandre.
De fleste av dem er kjent bare fra deres mynter, mange har blitt funnet i Afghanistan og India. I disse krigene ble den dominerende posisjonen til grekerne undergravd mye fortere enn ellers tilfellet ville ha vært. Etter Demetrios og Eukratides, forlot kongene myntstandarden og introduserte en egen standard, uten tvil for å få støtte utenfra den greske minoriteten. I India gikk tilnærmingen enda lenger. Den indo-greske kongMenandros (kjent som Milinda i India), var en stor erobrer, og konverterte til og med tilbuddhisme. Hans etterfølgere klarte å klamre seg til makten noe lenger, men rundt år10 e.Kr. var alle de greske kongene borte.
Svakheten til det gresk-baktriske riket viste seg ved dets plutselige og totale bortfall, først av den nomadiske stammen sakaene og deretter avyuezhiere (som senere ble kjent somkushere), som hadde erobret Daxia (Baktria) før besøket til den kinesiske utsendingenZhang Qian, rundt126 f.Kr..
Ideogram forTa-Hia, det antikke kinesiske navnet for Baktria.
Baktria (kjent somTa-Hia for kineserne) ble besøkt av den kinesiske utforskerenZhang Qian i126 f.Kr..
Rapportene til Zhang Qian ble skrevet ned iShiji («nedtegnelsene til den store historikeren») avSima Qian i det 1. århundret f.Kr. De beskriver en viktig bysivilisasjon med rundt en million innbyggere som levde i befestede byer under små bykonger eller dommere. Ta-Hia var et rikt land med rike markeder, som handlet i en utrolig variasjon av gjenstander som kom så langt bortefra som Sør-Kina.
På tiden da Zhang Qian besøkte Ta-Hia var der ikke lenger noen betydelig konge, og baktrerne var underlagt de nomadiske Yuezhi som slo seg ned i nord av deres terriotorium på den andre siden av Oxus. Overalt møtte Zhang Qian en nokså sofistikert, men demoralisert befolkning som var redde for krig.
Disse kontaktene førte umiddelbart til utsendelsen av mange utsendinger fra kineserne, som satte i gang utviklingen avSilkeveien.
Bernard, Paul (1994): «The Greek Kingdoms of Central Asia» i:History of civilizations of Central Asia, bind II:The development of sedentary and nomadic civilizations: 700 B.C. to A.D. 250, s. 99–129. Harmatta, János, red., 1994. Paris: UNESCO Publishing.
