Baalbek har en befolkning på rundt 30 916 innbyggere per 2018,[2] hovedsakeligmuslimer, men også enkristen minoritet.[3] Stedet er vert for en årlig kulturfestival, og ble opptatt iUNESCOs liste overVerdensarven i 1984.[4]
Heliopolis, datidens Baalbek, ble romersk koloni allerede underkeiser Augustus,Julius Cæsars adoptivsønn og Romas første keiser]. Byen fikk murer og festning, hvorav meget er blitt bevart for ettertiden. Kapitolium er oppført terrassehøyde vest for nåværende bysentrum, var det egentlige tempelområdet og antas ha blitt bebygd avAntonius Pius ogCaracalla.[5]
Theodosius I lot Jupitertemplet ødelegge, og oppførte så en kirke på alterplassen. Allerede i 634 inntok araberne Baalbek, og de bygde om tempelet til enfestning. Mongolene inntok og raserte Baalbek i 1260; ogsåjordskjelv har bidratt til ødeleggelser og forfall[6], særlig et jordskjelv i 1759.[7] En tysk arkeologisk ekspedisjon gravde i tiden rundt 1900 ut ruinene.[6]
Baalbek er kjent for sine enormeromerske tempelruiner hvor områdets minste byggeområde er større enn heleAkropolis iAthen. Blant de fremste bygningene som fortsatt er bevarte kan nevnes
Propyléene, den mektige byporten
Jupitertemplet
Romernes høyeste guddom, som også skulle komme til å bli syriernes, etter byen kaltJupiter Heliopolitanus fikk her et veldig tempel. Tempelplassen er 300 meter lang. En med høy fritrapputstyrt bred portalbygning, flankert på syrisk vis med to tårn, fører inn til en sekskantet forgård, omgitt av rikt dekorerte haller. Derfra leder trappetrinn til en større gård, altergården, også denne etter orientalske forbilder med omvekslende firkantede og halvrunde haller på alle fire sider, samt to elegante vanncisterner på hver side for alterplassen i midten. En høy trapp fører til slutt opp til templet som var endekastylos med 10 søylerader på respektive smalsider. Av disse står fortsatt seks kolonner, omkring 20 meter høye.[8]
Dette bygg inneholder noen av verdens største bearbeidede steiner, hvorav den største er cirka 21 m lang, 4 m høy og 5 m bred med en antatt vekt på cirka 1.500 tonn.
Bacchustemplet
Tempelet står på en lavere terrasse og forhallen er prydet med relieffer. Den omgivende kolonnehallen har til stor del bevart det utsirede steintaket.
Venustempelet
Venustempelet har en rund grunnplan med fritrapp og inngangshall. Den ytre forhallen dekoreres av utbygde forkroppede kolonnestillinger samt mellom dem nisjer for statuer og blomstergrupper.
Vest for byen finnes rester av den romerske vannledningen og et rundt brønnhus.
I Baalbek finnes også betydelige rester av en moské,Den store moské, til store deler bygd av materialet fra enbysantinsk kirke.[9]
Baalbeks ruiner var siden 1600-tallet et yndet reisemål for europeisk overklasse. Noen av besøkerne anferiget tegninger og stikk som bidro til at kjennskapen til ruinbyen ble raskt utbredt. Frem til 1759 stod fortsatt ni søyler av Jupitertempelwr, og de ble tegnet avRobert Wood. Så ble tre av dem kastet omkull av et stort jordskjelv. Den 10. og 11. november 1898 besøkte den tyske keiserWilhelm II stedet under hans store orientereise. Han ble så begeistret at han straks forordnet utgravninger. Etter at de tyrkiske myndigheter hadde gitt sitt samtykke komRobert Koldewey på plass allerede til juletider 1898 for å planlegge utgravningene. Under ledelse avOtto Puchstein ble ruinene så utgravd fra 1900 til 1905.
Ess, Margarete van (2001):Heliopolis – Baalbek 1898–1998 – Forschen in Ruinen. Ausstellung in Baalbek-Libanon zur Erinnerung an den Besuch Kaiser Wilhelms II. am 11. November 1898.DAI – Orientabt., Direction Générale des Antiquités du Liban. Berlin: Das Arabische Buch,ISBN 3-86093-309-4
Ess, Margarete van; Weber, Thomas Maria, red. (1999):Baalbek. Im Bann römischer Monumentalarchitektur, Mainz: Philipp von Zabern,ISBN 3-8053-2495-2
_19.jpg)
