| Bergensavisen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Dagsavis ognettavis | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 910504703 | ||
| Format | Tabloid | ||
| Frekvens | 1dag | ||
| Grunnlagt | 23. mars1927; 97 år siden | ||
| Eier(e) | Amedia[1] Sparebanken Vest Fellesforbundet | ||
| Utgiver | Bergensavisen AS | ||
| Redaktør(er) | Guro Valland | ||
| Språk | Norsk | ||
| Politisk posisjon | tidligereAp | ||
| Opplag | 16 275 (2017) Hvorav papirandel 10 769 | ||
| Hovedkontor | Bergen | ||
| Nettsted | ba.no (nb) (1996–)[2] | ||
| Nasjonalbiblioteket | Bergensavisen på Nasjonalbiblioteket | ||
Bergensavisen (BA) er en norskdagsavis som blir utgitt iBergen iVestland. Den kom ut første gang 23. mars 1927 under navnetBergens Arbeiderblad.BA har som formål å drive uavhengig og saklig journalistikk forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd.
Som lokalavis i Bergen konkurrererBA medBergens Tidende. For at avisen skal kunne opprettholde driften mottar den årlig pressestøtte.
Den første sosialdemokratiske avisen i Bergen varArbeidervennen, som ble startet av arbeiderbevegelsens grunnlegger i Bergen,Sophus Pihl. Han var dansk fagforeningsmann, hadde bodd i eksil iSør-Afrika i sju år da han kom tilbake til Bergen i 1885 og umiddelbart startet avis. Han døde i 1888, men hadde etablert en avistradisjon, som ble videreført under skiftende navn.
I desember 1893 bleArbeidet etablert, og ble den første røde dagsavisen i landet. I 1905 overtokArbeiderpartiet i Bergen avisen. I 1911 bleArbeidet og Bergens Arbeiderparti sentrale i organiseringen avFagopposisjonen, som fikk flertall på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1918.
Vedsplittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 fulgte partiet i byen og avisen det nyeNorges Kommunistiske Parti, ogArbeidet ble NKPs sentrale avis påVestlandet.
Avisens posisjon i byen var så sterk at Arbeiderpartiets første forsøk på å opprette en ny, konkurrerende avis strandet.[3]
Mot slutten av 1920-tallet var NKP svekket og AP styrket. I 1927 ble derforBergens Arbeiderblad startet som konkurretn tilArbeidet. Mange av leserne og nøkkelfolkene forlot snartArbeidet og sluttet opp om den nye avisen, blant annet den kjente og sentrale kulturskribentenAndreas Paulson. Første nummer forelå 23. mars 1927, og avisen kom daglig.
Bergens Arbeiderblad ble fra starten av finansiert avLO. DaArbeidet ble utkonkurrert i 1930, tok avisen navnetBA, og vokste voldsomt, såpass atBA truet med å utkonkurrereBergens Tidende mot slutten av1930-årene.
Den første redaktøren varGunnar Ousland, som ukependlet til Oslo. Den neste varOscar Ihlebæk (1900-45). Han var redaksjonssekretær fra starten i 1927, ble redaktør i 1938 og var redaktør fram tilBA ble stanset av nazistene i februar 1941.
BådeArbeidet ogBA ble stanset underandre verdenskrig. Under okkupasjonen var avishuset i Christian Michelsens gate 4 hovedkvarter forNasjonal Samling i Bergen. Ihlebæk ble sendt til fangeleir iTyskland, og var fange iSachsenhausenkonsentrasjonsleir fra desember 1943, og fra julen 1944 i underleiren Gross-Rosen. Han døde iBergen-Belsen.[4]
Bergens Arbeiderblad startet opp igjen i fredsdagene i mai 1945, men manglet penger, utstyr, avispapir og kompetanse. Så lenge avisen hadde penger og avispapir, var den byens største avis, noen måneder i 1945. Men så tok både pengene, avispapiret og kreftene slutt høsten 1945.
Fra 1959 til 1969 varPer Hovdenakk avisens kulturredaktør. «Bergen er den eneste virkelig kulturbyen i Norge. Faktisk Norges eneste by, spør du meg,» sa han i etintervju med avisen til sin 80-årsdag i 2015. IBergens Arbeiderblad hjalp han frem en hel generasjon av kunstnere somStig Holmås,Oddvar Torsheim,Erling Gjelsvik,Bård Breivik,Svein Tang Wa,Gerhard Stoltz,Kristian Blystad,Hans Sande,Arvid Pettersen,Heikki Gröhn ogCecilie Løveid.Gunnar Staalesen hadde sinBA-debut høsten 1969 med en artikkel omJohn Lennon. Løveid debuterte iBA i november 1968. Hovdenakk slapp dem til med penn og pensel på avisens kultur- og ungdomssider, og det var iBergens Arbeiderblad de fikk prøve seg frem undervignetter som «Unggrafikk» og «Unglyrikk». Blant spaltistene han engasjerte varPeter Anker ogØivind Bolstad. Med artikler og anmeldelser holdt HovdenakkBA-leserne grundig orientert om det som rørte seg i samtidens kulturliv, både nasjonalt og internasjonalt. På et tidspunkt forsøkteBergens Tidende å kapre den allsidige Hovdenakk, men han takket nei. IBergens Arbeiderblad kunne han tilby en arena og alburom for de unge kunstnerne han varfadder for. Avisens «Vi unge»-side ble lansert tidlig på 1960-tallet med presentasjoner avpopmusikk og skoledemokrati, seksualopplysning ogrussefeiring,hippier og ungdomsmoter. Ingen annen norsk avis hadde noe lignende.[5]
I mange år var det sterk strid både om avisens journalistikk og om eiendomsretten til avishuset mellom avisen og LO på den ene siden, og Arbeiderpartiet på den andre. BådePer Bratland ogEgil Helle sluttet etter strid med de lokale eierne. Mot slutten av 1970-årene var avisen nær konkurs.
I 1981 laBergens Arbeiderblad om fra å være en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. I 1984 brøt avisen med partijournalistikken og endret linje til å drive fri og uavhengigjournalistikk, forankret i etsosialdemokratisk grunnsyn. Avisen hadde sterk fremgang, og fordoblet opplaget fra 1981 til 1994. I 2004 hadde avisen sitt høyeste netto-opplag, 32 130 eksemplarer. Siden ble opplaget kraftig redusert og lå i 2016 på om lag 16 000 eksemplarer i netto-opplag.
2. september 1990 begynteBA å utgi søndagsavis, bare en uke etterDagbladet ogTrondheimsavisa, og på samme søndag somVG. Søndagsavisen ble lagt ned 20. mars 2016, samme dag somBergens Tidende sluttet med sin søndagsutgave.[6]
Et offisielt navnebytte skjedde 10. august 1991[7] da navnet ble endret fraBergens Arbeiderblad tilBergensavisen. Utad het avisen fremdeles bareBA. 8. mars 1994 endretBA formatet fra halvformat tiltabloid, samtidig som trykkingen ble flyttet fraFyllingsdalen til nytt trykkeri påMinde.
BA lansertenettavis 19. januar 1996 som den første dagsavisen i Bergen og en av landets første aviser.[8]
1. september 2014 etablerteBA nettstedet Vest24 sammen medKvinnheringen,Hardanger Folkeblad,Nordhordland,Firda,Firdaposten ogTidens Krav.[9] Vest24 hadde hovedfokus på økonominyheter og skulle dekke næringslivet på Vestlandet. Nettstedet ble lagt ned 8. juli 2016.[10]
I 1998 måtteTrond Mohn redde avisen ved å kjøpe seg inn. Men i 2000 varBA fortsatt i krise, såredaktør Bergosjulegave til de ansatte ble ikke som ellers en flaskevin, men en flasketran.[11]
I 2002 snudde tallene omsider, så avisen gikk med overskudd.[12] Opplaget økte gradvis fra 16.000 til 32.000 solgte aviser daglig. To ganger i Bergos sjefstid erBA blitt kåret til årets avis i Norge. I 2008 solgte avisen både avishus og avispressen påMinde.[13]
Bergensavisen er blant de avisene som mottar mest statsstøtte i Norge. For 2015 var produksjonstilskuddet 27,7 millioner, for 2016 25,7 og for 2017 vel 27,6 millioner kroner.[14][15] I 2021 var tilskuddet 35 millioner.[16]
 | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved åutvide den. |
Kilder dersom ikke annet er nevnt: Perioden 1947–1995: Sigurd Høst: Aviskonkurransen,IJ 1996 (ISBN 82-7147-159-7), ellersAviskatalogen.[18]
|
|
|
 |
| Sammenligning av opplagsutviklingen mellom BA (rød) ogBergens Tidende (rosa) i perioden 1990-2017. |
Amedia-konsernet | ||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aviser |
|  | ||||||||||||||||||||||
| Andre tjenester |
| |||||||||||||||||||||||
| Annen virksomhet | ||||||||||||||||||||||||
| Konsernsjefer |
| |||||||||||||||||||||||
