| Axel Jensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb.1932[1][2] Trondheim | ||
| Død | 13. feb.2003[1][2] (71 år) Kristiansand | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, selvbiograf, vitenskapsdiktningsforfatter | ||
| Ektefelle | Marianne Ihlen (1958–1962) Prathiba Jensen (1973–2003) | ||
| Far | Finn Reidar Jensen | ||
| Barn | Tale Næss | ||
| Nasjonalitet | Norge[3] | ||
| Utmerkelser | Cappelenprisen (1992) | ||
Axel Buchardt Jensen (1932–2003) var en norskforfatter. Fra 1957 til 2002 gav han ut en rekke romaner og andre bøker.
Jensen er oversatt tiltysk,engelsk,nederlandsk,fransk,italiensk,dansk ogfinsk. I et par tilfeller skrev han manuskript på engelsk, som så ble oversatt og utgitt på norsk.
Jensen ble født den 12. februar 1932 iTrondheim. Hans far, Finn Reidar Jensen (1901–1969), var slakter og forretningsmann som drev en kjentpølsemakerbedrift, Axel Jensens fabrikker iOslo. Familien så for seg at Axel skulle bli pølsemaker og ta over familiebedriften, men han valgte å bli kunstner.[4] Finn Reidar Jensen overtok bedriften Axel Jensen Pølsefabrikk etter sin far, Axel Jensen (1873–1955), og videreutviklet den til å bli en av landets største kjøttvare- og hermetikkfabrikker.[5] Det var også et utsalg med navn Axel Jensen Kjøtt i Torggata ved Youngstorget i Oslo. Denne tiden danner grunnlaget for handlingen i de delvis selvbiografiske romaneneJunior (1978) ogSenior (1979).
Han debuterte på eget forlag iOslo i 1955 med bokenDyretemmerens kors. Senere brente han det resterende opplaget. RomanenIkaros (1957) er til en viss grad preget avbeat-bevegelsen og handler om en manns reise til Algir gjennom Sahara 200 mil på lastebil til Tamanrasset og hans liv som eneboer i flere måneder ute i ørkenen.Ikaros er Jensens gjennombruddsroman. Jensen skrev ogsåLine (1959), som blefilmatisert i 1961 medMargrete Robsahm ogToralv Maurstad i hovedrollene.[6]
.jpg)
Fra1958 bodde han og hans første kone;Marianne Ihlen, på dengreske øyaHydra.[9] Jensen var venn av dencanadiske forfatteren og musikerenLeonard Cohen. Cohen bodde etter bruddet sammen med Ihlen på Hydra i mange år.[10] Det er en utbredt oppfatning at Jensen baserte figuren Lorenzo i romanenJoacim etter ham,[11] men han skal ha fortalt Cohen at Lorenzo var modellert etter den svenske forfatterenGöran Tunström.[12] Tunström bodde i nabohuset på Hydra.[13]
Etter hvert kom Axel Jensen tilbake til Norge og tilFredrikstad. En engelsk poet og psykologistudent ved navnNoel Cobb kom for å intervjue ham. Et forhold oppstod mellom samboer Lena og Noel. Jensen forlot paret og reiste tilLondon, hvor han traff blant psykiaterenR. D. Laing på institusjonenKingsley Hall. Laing ble en nær venn, og Axel Jensen ga uttrykk for atLSD hjalp ham i denne perioden.
I forbindelse med en miljøkonferanse iStockholm i1972 traff han Pratibha, som han giftet seg med i India. De bodde en tid iVaxholm utenfor Stockholm og kjøpte en gammel selfangerskute som de omdøpte til«Shanti Devi»,Fredens gudinne, navnet til Pratibhas mor.[14] Pratibha Jensen døde i 2018.[15]
Etter restaurering seilte de båten til Oslo i 1984.
Da Axel Jensen kom til Oslo, traff han sin gamle venn, forfatterenOlav Angell, og ble styreformann i et omfattende felles prosjekt,Oslo Internasjonale Poesifestival (OIPF) i 1985 og 1986.
10. august1990 satte «Shanti Devi» kurs forÅlefjær utenforKristiansand. Ekteparet bosatte seg i en hundre år gammel skolestue og solgte senere skuta da Jensen ble syk.
Jensen engasjerte seg sterkt iSalman Rushdie-saken og skrev artikler og ytringer om den (samlet iDen øredøvende stillheten) samt essayetGud leser ikke romaner.
I de siste ti år av livet var Axel Jensen fysisk sterkt hemmet av sykdommenamyotrofisk lateralsklerose (ALS). Han ble gradvis lammet og mistet til slutt alle motoriske evner, og den siste tiden lå han i respirator i sitt hjem uten å kunne skrive eller snakke. Han førte også en hard kamp for retten til å pleies i sitt hjem. Jensen skrev om dette i artikkelsamlingenPasienten i sentrum (Rapport fra Nimbus). Før helsevesenet gav ham hjelpen han trengte hjemme, ble det samlet inn private midler for pleien. Pratibha brukte all energi på å pleie sin mann helt til det siste.
Axel Jensen døde den 13. februar 2003 iÅlefjær iKristiansand, i en alder av 71 år.
Den siste boken Jensen skrev fikk tittelenGuru – glimt fra Gurdjieffs verden og er en biografi om denarmenske vismannen og guruen G. I. Gurdjieff. Jensen hadde fått kjennskap tilGurdjieff gjennomGeorg Brochmann og ble tidlig fascinert av Ouspenskis og Gurdjieffs ideer. Hans forfatterskap inneholder flere referanser til Gurdjieff og Ouspenskij, både i form av spredte henvisninger til Gurdjieff og til hans tenkning i en rekke romaner. Den første dukker opp allerede i debutromanenDyretemmerens kors fra 1955. I sin selvbiografi trekker Jensen fram guruen som en viktig inspirasjonskilde.
Sammen med Marinne Ihlen fikk Axel Jensen sønnen Axel Joachim Ihlen Jensen, som ble født i januar 1960 i Oslo.[16][17] I 2020 hadde en dokumentar om sønnen premiere; filmen heterLille Axel og var regissert avFabien Greenberg ogBård Kjøge Rønning.[16][18]
(utgitt avCappelen der annet ikke er angitt)
| Forrige mottaker: Paal-Helge Haugen | Vinner av Cappelenprisen (1992) | Neste mottaker: Erik Byeog Tor Bomann-Larsen |
| Forrige mottaker: Første mottaker | Vinner av Ossietzky-prisen (1994) | Neste mottaker: Johanna Schwarz |