Avskrivning er en kostnadsføring av verdifall eller slit og elde påanleggsmidler som eies på slutten av regnskapsperioden. Når en bedrift investerer i større anleggsmidler, kan bedriften etter fastsatte regler velge om den vil kostnadsføre utgiftene i årets driftsregnskap, eller om bedriften vil avsette kostnaden i balansen som en langsiktig kapitalkostnad, og så foreta avskrivning av denne avsetningen med en andel av totalkostnaden hvert år. Avskrivning av større avsetninger i årlige rater gjøres når man foretar store, langsiktige investeringer som ikke av natur er årlige og representative for årets kostnadsnivå. Avskrivningen er altså årets kostnadsføring av en avsetning i regnskapet.
Varige og betydelige driftsmidler som verdiforringes på grunn av slit og elde gjennom bruk i inntektsgivende arbeid, skal avskrives ettersaldometoden. I Norge fastsetterStortinget årlig maksimale avskrivningssatser som avgjør hvor mye man kan avskrive varige og betydelige driftsmidler med. Definisjonen av dette er regulert iskatteloven § 14-40 (1) a som sier at driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år.[1] Det regnes som betydelig når kostpris er 15 000 kroner eller høyere. Dersom begge disse vilkårene er oppfylt, skal kostnadsføringen skje gjennom saldoavskrivninger. Grunnlaget for saldoavskrivninger er driftsmidlets saldo ved årets slutt.
I bedriftens formellefinansregnskap (og i prisrapporten for børsnoterte selskaper) baseres avskrivningene normalt på historisk kostnad (anskaffelseskostnad) og må gjøres etter en fornuftig avskrivningsplan.[2] Normal avskrivningstid for inventar, datamaskiner osv, er normalt fra 3-10 år. Mer varige driftsmidler som kjøretøyer, maskiner, bygg mv. avskrives ofte over 10-40 år. Avskrivningstiden skal i størst mulig grad gjenspeile driftsmidlets faktiske økonomiske levetid. Bedriften må estimere levetiden ut fra fornuftige forutsetninger og er gjenstand for stor grad av skjønn. Iinternregnskaper står man derimot helt fritt da man ikke er underlagt regnskapsmessige- og skattemessige bestemmelser i den interne rapporteringen.
Forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat
Det regnskapsmessige resultatet i et foretak er ikke nødvendigvis lik det skattemessige resultatet. Regnskapslovens regler tillater atskillig bruk av skjønn, slik som regnskapsmessige avskrivninger etter en fornuftig plan. Dette gjør skattereglene i svært liten grad (klart regulert i skatteloven). Det regnskapsmessige årsresultatet korrigeres iht. gjeldende skatteregler, slik at man kommer frem til skattepliktig årsresultat. Det vil da oppstå en forskjell mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier i balansen, som enten vil være midlertidig eller permanent. Ut fra dette får vi poster i regnskapet somutsatt skatt ogutsatt skattefordel. Dette ivaretar vurderingsforskjeller mellom regnskapslov og skattelov.
Begrepet kan brukes slik i et årsregnskap:
Årsregnskap (Statement of income) (tall i millioner $)
Sales Revenue
Salgsinntekter
$20,438
A. Operating Revenue
A. Driftsinntekter Omsetning
$20,438
Cost of goods sold
Varekostnader
$7,943
Selling, general and administrative expenses
Salgskostnader
$8,172
Other expenses
Andre kostnader
$138
B. Operating Expenses (OPEX)
B. Driftskostnader
$16,253
A-B. Earnings before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization (EBITDA)