Avhengighet er i medisinsk forstand etsyndrom. Det beskriver en tilstand som er preget av vissefysiologiske,kognitive og adferdsmessige fenomener der bruken av ensubstans, en klasse av substanser eller enadferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen adferd som hen tidligere syntes hadde stor verdi.[1]
I ICD-10 skal diagnosen avhengighetssyndrom bare stilles dersom minst tre av følgende kriterier er oppfylt:
- Sterklyst, eller følelse avtvang, til å innta substansen.
- Problemer med å kontrollere inntaket av substansen når det gjelder både å starte inntaket, å avslutte inntaket eller å begrense mengden som inntas.
- Fysiologiskabstinens-tilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinensyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer.
- Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere.
- Økendelikegyldighet i forhold til andregleder og interesser. Økende tid brukt på å skaffe seg substansen, på å bruke den, eller på å komme seg i form etter bruken av den.
- Adferden og bruken fortsettes selv om det tilkommer åpenbare tegn på skadelige konsekvenser.
Moderne forskning på avhengighetsbehandling har gitt oss innsikt i hva som virkelig bidrar til positiv endring hos mennesker som sliter med avhengighet. Arv spiller en stor rolle i utviklingen av avhengighet. Studier antyder at rundt halvparten av risikoen for å utvikle avhengighet er genetisk betinget.[2] Dette betyr ikke at alle med genetisk sårbarhet blir avhengige, men det øker forståelsen for at avhengighet er en kompleks blanding av genetikk og miljø. Det er visse faktorer som er helt avgjørende for suksess i behandlingen. Empati og tilstedeværelse spiller en sentral rolle, men det kreves også tålmodighet og forståelse for at endring er en gradvis prosess som tar tid. Involvering av personer som har vært i samme situasjon, øker effekten av behandlingen.[3]
Forskning publisert av professor Doug Sellmann, oversatt av Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning), presenterer følgende ti innsikter fra de siste 40 årene med studier på avhengighet.[4]
- Avhengighet skaper tvangsmessig atferd
- Den tvangsmessige bruken er utenfor bevisst kontroll
- Avhengighet er 50 prosent arvelig og forståelsen av kompleksiteten øker
- Avhengighet har høy komorbilitet med andre psykiske lidelser
- Avhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse
- Flere forskjellige psykoterapier gir like gode resultater
- "Kom tilbake når du er motivert" - ikke lenger en akseptabel respons
- Desto mer individualisert og omfattende behandlingen er - jo bedre blir resultatet
- Skjellsettende opplevelser kommer ikke på kommando
- Endring tar tid
