Avantgarde elleravant-garde (frafransk: «fortropp»; foregangsfolk som innfører en ny retning)[1][2] er mennesker eller verker som er eksperimentelle eller innovative, særskilt i henhold til kunst, kultur, og politikk. Begrepet generelt henviser til å være enpionér for nye strømninger ikulturen,politikken og kunsten.
Avantgardisme benyttes om flerekunstneriske ogintellektuelle virksomheter som oppfattesradikal, eksperimentell og nyskapende. Begrepet er i utgangspunktet hentet fra militær terminologi, og henviser til spesialavdelinger som opererer i felten foran større fremrykkende hæravdelinger, gjerne bak fiendens forsvarslinjer. Innenformodernistiske kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling, men er samtidig utfordrende og ikke akseptert av samfunnet generelt. Straks en avantgardistisk retning blir akseptert, vil den generelt til sist opphøre å være avantgardistisk. Avantgardismen presser grensene for hva som er akseptert som normen ellerstatus quo, hovedsakelig innenfor kulturen. Avantgarde er betraktet som selve essensen avmodernisme, som forskjellig frapostmodernisme. Mange kunstnere har likestilt seg med den avantgardiske bevegelsen og fortsetter å gjøre så, og har en historie fradadaisme viasituasjonistene til postmodernistiske kunstnere somspråkpoetene fra tiden rundt1981 (navngitt etter det avantgardiske tidsskriftetL=A=N=G=U=A=G=E).[3]
Avantgarden har også fremmet radikale sosiale reformer. Det i denne meningen som ble påkalt av densaint-simonskeOlinde Rodrigues (1795–1851) i hansessay«L'artiste, le savant et l'industriel» («Kunstneren, forskeren og industrialisten»,1825) som inneholdt den første dokumenterte bruken av begrepet «avantgarde» i den nå kjente betydningen. Her oppfordret Rodrigues kunstnere til «fungere som [folkets] avantgarde», insisterte at «kunstens makt er virkelig den mest umiddelbare og raskeste veien» til sosiale, politiske og økonomiske reformer.[4]
Den første kunstneriske avantgarde sies å være utstillingenDe refusertes salong (Salon des refusés) iParis i1863.De refusertes salong ble organisert av en gruppemalere hvis arbeider hadde blitt refusert fra den opprinneligeSalongutstillingen, som var basert på strenge og konservative akademiske regler for hva som var god kunst. Kjente malere somGustave Courbet,Paul Cézanne ogÉdouard Manet viste arbeider påDe refusertes salong, malerier som senere har blitt vurdert som store mesterverker.
Kostelanetz, Richard; Brittain, H. R. (2000):A Dictionary of the Avant-Gardes, 2. utg., New York: Schirmer Books.ISBN 0-02-865379-3. Paperback 2001, New York: Routledge.ISBN 0-415-93764-7
Léger, Marc James, red. (2014):The Idea of the Avant Garde—And What It Means Today. Manchester and New York: Manchester University Press; Oakland: Left Curve.ISBN 9780719096914.
Mann, Paul (1991):The Theory-Death of the Avant-Garde. Indiana University Press.
