Aurvandil,Orvandil,Orvandil-Egil (den skallede eller ogsåmorgenstjernen) er i henhold tilnorrøn mytologi gift medvolvenGroa.
I det latinske verketGesta Danorum («Danenes historie») skrevet avSaxo Grammaticus, beskrives Agil Aurvandil som far til den norrøne gudenUll. Hans far var Geirvandil. Saxo bruker andre navn ennSnorre Sturlason, men analogiene er relativt klare. Her har Roller (Ull) en bror, Erik Svipdag. De er sønner av Groa og Egil Aurvandil. Egil er den midterste sønnen til alvenIvaldi og jotnekvinnenGreip. Greip er datter tilGeirrød[1].
Aurvandil er omtalt i Snorre SturlassonsSkaldskaparmål i historien om kampen mellom gudenTor ogjotnenRungne[3].
Aurvandil var en gang på tur sammen medTor tilJotunheim, og på vei tilbake måtte de krysse den iskalde, giftige elvenElivigar. Tor bar Aurvandil på ryggen, men Aurvandil forfrøs en tå. Tor brøt den av og kastet den på himmelen, der ble den til stjernen Aurvandils tå. Ifølge Richard Hinckley Allen er dette stjerna Alcor iKarlsvogna, mens Rigel (avRijl Jauzah al Yusra, som betyr «Jauzahs venstre fot» påarabisk) i Orion er hans friske tå. Som diktetChrist I herunder også antyder, er det sannsynlig at stjernebildetOrion i tidligere tider var kjent som Aurvandil. Noe som skulle bety at Aurvandil har hatt en ganske stor plass i forestillingsverdenen.
Etter atTor ogTjalve nedkjempetRungne ogMokkurkalve fikk Tor halve slipebrynjen til Rungne i panna. Groa fikk i oppgave å synge galder for å få ut slipebrynjen, men Tor fortalte henne da om turen Tor hadde med Aurvandil. Tor fortalte også Groa at Aurvandil snart kom hjem. Da ble hun så glad at hun glemte galdrene sine, og Tor ble sittende med slipebrynjen i panna.
Aurvandil nevnes også i et gammelt engelsk kristent dikt,Christ I: