Aurora polaris (polarlys), ofte omtalt somnordlys(aurora borealis) påden nordlige halvkule, er et lysfenomen som oppstår nårsolvinden er kraftigere enn normalt og ladde partikler fra sola ledes inn motJorden. Partiklene, hovedsakeligelektroner ogprotoner, kolliderer med gassene iatmosfæren og fårelektronene i disse gassene til å blieksitert. Når elektronene faller tilbake til et lavere energinivå, sendes energi ut somelektromagnetisk stråling.
Polarlys forekommer vanligvis mellom 90 og over 500 km over bakken og observeres i et belte rundt demagnetiskepolene. Fenomenet viser seg som bølgende lys i ulike former og farger, typisk grønt, rødt, blått og lilla. På den nordlige halvkule kalles detaurora borealis, mens det påden sørlige halvkule kallesaurora australis.
Norge deltar i internasjonal nordlysforskning, blant annet gjennomAndøya Space. Fenomenet er observert så langt sør som iKristiansand.[1]
Nordlysovalen er området i atmosfæren der polarlyset hyppigst opptrer. Ovnens posisjon varierer mellom dag og natt; om natten ligger den vanligvis over Nord-Norge.[trenger referanse]
Polarlys inneholder bare bestemte farger, et resultat av lysutsendelse fra eksiterte atomer og ioner i atmosfæren. Solvinden fører til eksitasjon, og hvert stoff sender ut lys ved bestemte bølgelengder. Høyden påvirker hvilke farger som dannes:
Den tidligste realistiske beskrivelsen av nordlyset i Norge finnes iKongespeilet (ca. 1230). Presteskapet i Norge bidro senere med en rekke beskrivelser av fenomenet i perioden 1550–1800. I 1724 skrevJens Christian Spidberg den første avhandlingen som utelukkende omhandlet polarlys.
Alta ble tidlig et senter for nordlysforskning. Rundt 1900 ble mye av dagens forklaringsmodell etablert gjennomSophus Tromholts arbeid med sammenhengen mellom nordlys og solflekker, ogKristian BirkelandsTerrella-eksperimenter. Teorien om at ladde partikler fra sola følger jordens magnetfelt og interagerer med atmosfæren ble senere komplettert etterNiels Bohrs atommodell i 1913.
I 1920-årene fastsatteCarl Størmer høydene der nordlys forekommer gjennom systematiske observasjoner.
Blant internasjonalt anerkjente norske nordlysforskere erLars Vegard.[2]
Forskning på nordlys pågår fortsatt i Norge og internasjonalt. Rakettskyting fraAndøya gjør det mulig å foreta målinger inne i polarlyset, i tillegg til observasjoner fra bakken og fra satellitter.
