Auckland påNordøya avNew Zealand er det største av New Zealandsurbane områder. Området startet som fire frittstående byer,Auckland City,Waitakere,Manukau ogNorth Shore. Disse har med tiden vokst sammen, men er ennå fire avskilte myndighetsområder med egne valgte bystyrer og administrasjoner. Påmaorisk bærer Auckland navnetTāmaki Makau Rau eller Ākarana.
De første som ankom området, som nå er kjent som Auckland, var māoriene rundt 1350. De verdsatte området da det fantes et rikt og fruktbart jordsmonn. māoriene bygdefort i terrasser med en landsby på toppen av vulkanene, kjent som enpa. Disse terrassene kan fremdeles sees i dag rundt vulkaner som Mount Eden og One Tree Hill. Da de første europeerne ankom var antallet maorier i det sentrale Auckland området kraftig redusert på grunn av stammekriger og migrasjon. Det lave antallet innfødte innbyggere ble i europeernes øyne ansett som fordelaktig. StammeneNgati Whatua ogTainui er de som tradisjonelt bodde i området.
Etter atWaitangi-traktaten ble undertegnet i februar 1840 måtte den nye guvernøren av New Zealand,William Hobson, finne en hovedstad for kolonien. På det tidspunktet fungerteKororareka, nå kalt Old Russel iBay of Islands som administrasjonssenter. Men denne byen lå usentralt til for store deler av øy-kjeden og var kjent som et belastet sted med høyt alkoholforbruk.
Fra starten av kom det en jevn strøm av immigranter både innenfra New Zealand og utenfra til den nye hovedstaden. I begynnelsen var flertallet fraNew South Wales iAustralia, men de første båtene med immigranter som seilte direkte fraStorbritannia ankom allerede i1842.
Etter hvert ble Port Nicholson, nå kjent somWellington hovedstad og er det den dag i dag. Fortrinnet dennes var den sentrale posisjonen sør på Nordøya. Parlamentet møttes der for første gang i1862.
Auckland var basen for guvernørGeorge Grey sine felttog mot deopprørske māoriene tidlig på1860-tallet. Grey sine operasjoner førte til atWaikato- ogKing Country-distriktene ble åpnet ved at det ble bygget veier, den mest kjente varGreat South Road, (en større del av denne danner nåState Highway 1). Slik kunne det skje raske forflyttelser, ikke bare av soldater, men ògså av sivile nybyggere. Dette førte også til en utvidelse avPākehā (ikke-māorisk) påvirking og lover tilSouth Auckland-regionen.
Midt på1800-tallet var den europeiske bosetningen på New Zealand stort sett begrenset tilSørøya. Auckland ble likevel litt etter litt den kommersielle hovedstaden. Dyrking av frukt og grønsaker fant sted i utkantene av byen, mens hogst avkauritre og tapping av gummitre åpnet oppWaitakere Ranges.
I 1900 var Auckland blitt den største byen på New Zealand. Sist i1930-årene, gjennom 1940-årene- og 1950-årene ble det etter initiativ av Arbeiderpartiet på New Zealand, bygd en rekke offentlige bosteder, stort sett på om lag 1 000 m² tomter; en byggeskikk som har overlevd, tross i hyppige oppdelinger av tomtene. Auckland er for en stor del en forstadsby: Selv om byen bare har en sjuendedel av folketallet tilLondon, brer den seg ut over et betydelig større område. Dette fører til at offentlig transport med buss og jernbane blir uøkonomisk og upopulært.
Auckland ligger ved et utbredtvulkansk område (Auckland Volcanic Field). De 50 vulkanåpningene i området er formet som kjegler, sjøer, laguner, øyer og nedsenkinger i terrenget. Mange av dem har dannet utstrakte lavastrømmer. De fleste av kjeglene er mer eller mindre gravd bort. Ingen av vulkanene er aktive, men vulkanfeltet ligger bare i «dvale». Den sist dannede og langt den største vulkanen,Rangitoto Island, er blitt til i løpet av de siste 1 000 åra. «Rangi» betyr «himmel», og «toto» «blod», dette kan bety på at den fikk navnet sitt av māorier som var vitne til utbruddet.
Auckland har subtropiskklima, varmt og fuktig om sommeren, kjølig og rått om vinteren. Gjennomsnittstemperaturen i januar er fra 21-24°C. Februar er gjerne varmere enn januar og normaltemperaturen i juli er mellom 14-16 °C.Nedbøren er rikelig nesten hele året (over 1 100 mm årlig), særlig om vinteren. Været kan variere i ulike deler av byen avtopografiske årsaker (åser og skogvekst) og vinder som kommer inn fra havet. Der er ingen nedtegnelser om at det har værtsnø i Auckland, selv om en tetthaglstorm en gang i 1950-årene ble misoppfattet som snø av mange mennesker.
Auckland ligger på og ved en landtunge som er mindre enn to kilometer bred på det smaleste, mellom innløpet til MangereMangere Inlet og elvenTamaki River. Der er to havner i den delen av Auckland som ligger ved denne landtungen, Waitematahamna (Waitemata Harbour) mot nord; denne åpner seg østover mot Haurakigolfen, og Manukauhamna (Manukau Harbour) mot sør som åpner seg vestover motTasmanhavet.
Auckland har folkeslag fra en rekke kulturer. Majoriteten av innbyggerne er av europeisk; størstedelenbritisk avstamming, men betydelige grupper med māorier, mennesker fra stillehavsøyene ogAsia finnes også. Auckland er den byen i verden som har den størstepolynesiske populasjonen. En nesten like stor del av innbyggerne har asiatisk bakgrunn (de fleste fra Øst-Asia). Dette kommer av at New Zealand har hatt det høyesteimmigrasjonsnivået i verden, og størstedelen av immigrantene kommer til Auckland. Etniske grupper fra alle verdenshjørner er til stede i Auckland, og gjør byen til den mestkosmopolitiske i landet. Det er beregnet at mer enn 14 menneskerimmigrerer til Auckland hver dag.
Folketellingen fra 2001 (New Zealand Census of Population and Dwellings) viste at:
66,9% av innbyggerne i Auckland tilhører etniske grupper fraEuropa.
14,9% av innbyggerne i Auckland tilhører etniske grupper frastillehavsøyene.
14,6% av innbyggerne i Auckland tilhører etniske grupper fraAsia.
11,5% av innbyggerne i Auckland tilhører etniske grupper av māorier.
1,3% av innbyggerne i Auckland tilhører andre etniske grupper.
(Prosenttallet blir høyere enn 100%, fordi en del mennesker tilhører flere etniske grupper).
Som i resten av landet, regner mer enn halvparten av innbyggerne i Auckland seg forkristne, men færre enn 10% går regelmessig tilkirke. Nesten 40% sier seg frie fra religiøs tilknytning (tall fra folketellingen i 2001). De største kirkesamfunnene erden anglikanske kirken,den presbyterianske kirken ogden romersk-katolske kirken.pinsevenner ogkarismatiske kirkesamfunner er de som vokser raskest. En høyere prosentdel avimmigranter fra Polynesia enn andre innbyggerer i Auckland går regelmessig i kirken, men også blant disse går kirkebesøkene tilbake hos andre eller tredje generasjons innvandrerer. Andre innvandrerkulturer har gitt sitt tilskudd til det religiøse mangfoldet i byen, f.eks.buddhister,hinduer ogmuslimer. Det har også i lang tid vært et litejødisk samfunn.
Tiltrekkende sider ved å bo i Auckland er det milde klimaet, godt tilgang påarbeid ogutdanning, og varierte og tallrike fritidsaktiviteter. En undersøkelse av livskvalitet i de 55 fremste byene i verden rangerer for tiden Auckland på 5.-plass etterZürich ogGenève. (Mercer Consulting quality of life survey)
Auckland er på 31.-plass på en liste UBS satte opp i 2012 over de rikeste byene i verden.[2]
Auckland blir populært kalt «City of Sails» (Seilbyen), fordi havna ofte er fylt medseilbåter. Utenfor havnaViaduct Basin er det arrangert toAmerica's Cup-seilaser, og kaféene, restaurantene og nattklubbene der bidrar til det pulserende nattelivet i Auckland. High Street,Queen Street, Ponsonby Road, ogKarangahape Road er også svært populære områder i byen.Newmarket og Parnell er viktige shoppingsentre.Otara ogAvondale sine berømteloppemarkeder og Victoria Park Market gir fargerike alternative handleopplevelser.
I mars hvert år blir det arrangert et 8,4 km langtmosjonsløp, kalt «Round the Bays». Dette starter i sentrum og går langs stranda fram til forstadenSt. Heliers. Det tiltrekker seg titusenvis av mennesker, og har vært et årlig arrangement siden 1972.
Hver arbeidsdag reiser en mengdearbeiderer ogfunksjonærer fra alle deler av distriktet inn til Auckland. De fleste viktige internasjonale selskapene har kontorer i Auckland (en stor del av dem også i Wellington). De mesteksklusive kontorområdene ligger i nedre del av Queen Street og ved havnen, Viaduct Basin. En stor del av arbeidsstokken innen teknisk produksjon og handelsvirksomhet holder til i industriområdene sør i byen (South Auckland).
Det vanligste husværet til folk i Auckland er enbungalow med en tomt på ca. 1 000 m². Dette har resultert i at bostedsområdene har bredt seg utover store områder, og at folk er avhengige av motorkjøretøy. Bystyret prøver å stanse denne utviklingen ved å satse på tettere bosetning ved å tilrettelegge for bygging av flere bygårder og bostedsblokker, og ved å forby oppdeling av eiendommer i utkanten av bykjernen.
Auckland har betydeligetrafikkproblemer. Et utstrakt nettverk avmotorveier som ble planlagt for flere tiår siden, er ennå (i 2006) ikke ferdig. Det er heller ikke trolig at disse vil bli bygd helt ut etter de originale planene, fordi dette prosjektet ikke blir sett på som økonomisk levedyktig lenger. De ferdig utbygde veiene har likevel bedret tilgjengligheten og redusert reisetiden i deler av byen, og en antar at det pågåande veiarbeidet for en stor del skal være ferdig innen utgangen av 2006. En planlagt satsing påjernbaneutbygging ser heller ikke ut til å bli iverksatt, i stedet er det gjort visse utbedringer på det eksisterende linjenettet, slik at kapasiteten har økt. Ijuli2003 ble det åpnet en trafikksentral, Britomart, som knytter sammen rutenettet til busser, tog og ferger.
Et særtrekk ved persontransporten i Auckland er populariteten til fergene. Folk som er bosatt på North Shore unngår den kroniske trafikkorken på Harbour Bridge ved å ta fergen fra Devonport, Bayswater eller Stanley Bay til sentrum. Det er også fergesamband mellom byen og øyene Rangitoto Island,Great Barrier Island,Waiheke Island, og med Half Moon Bay.
Viaduct Basin – havna ved sentrum av Auckland, arrangør av America's Cup-regattaane i2000 og2003. Den er nå et voksende kommersielt senter.
Botany Town Centre, Howick – et stort shoppingsenter, av de største i Auckland. Her erkino,bowlingbaner, stort utvalg av serveringssteder og interessante butikker.
