| Astrid Nøklebye Heiberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. apr.1936[1][2] Oslo[1] | ||
| Død | 2. apr.2020[3][4][5] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,psykiater, medisinprofessor | ||
| Akademisk grad | Cand.med. (1962) dr.med. (1980) | ||
| Utdannet ved | Det medisinske fakultet Oslo katedralskole | ||
| Ektefelle | Arvid Heiberg (1963–)[6] | ||
| Parti | Høyre[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Statssekretær iHelse- og omsorgsdepartementet | |||
| 16.oktober 2013 - 15.april 2016 | |||
| Statsråd | Bent Høie | ||
| 14.oktober 1981 - 10.oktober 1985 | |||
| Statsråd | Leif Arne Heløe | ||
| Norges Røde Kors' president | |||
| 1. oktober 1993–1. oktober 1999 | |||
| Forgjenger | Bjørn Bruland | ||
| Etterfølger | Thorvald Stoltenberg | ||
| Norges forbruker- og administrasjonsminister | |||
| 18. april 1986–9. mai 1986 | |||
| Regjering | Willoch | ||
| Forgjenger | Astrid Gjertsen | ||
| Etterfølger | Anne-Lise Bakken | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 1985–30. september 1989 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Høyres 1. nestleder | |||
| 5. mai 1990–20. april 1991 | |||
| Forgjenger | Wenche Frogn Sellæg | ||
| Etterfølger | John G. Bernander | ||
| Høyrekvinners Landsforbunds leder | |||
| 10. mars 1985–5. mars 1989 | |||
| Forgjenger | Mona Røkke | ||
| Etterfølger | Siri Frost Sterri | ||
Astrid Nøklebye Heiberg (født14. april1936 iOslo, død2. april2020[7]) var ennorskpsykiater og politiker i partietHøyre.
Heiberg varprofessor ipsykiatri og hadde sentrale verv iHøyre i 1980- og 1990-årene som leder iHøyrekvinners Landsforbund ogstortingsrepresentant 1985–1989,forbruker- og administrasjonsminister i 1986 og partiets 1.nestleder 1990–1991.
Heiberg var president iNorges Røde Kors 1993–1999. På 2010-tallet kom hun tilbake i politikken, og varstatssekretær iHelse- og omsorgsdepartementet 2013–2016. Fra januar 2018 var hun fast møtendevararepresentant påStortinget forNikolai Astrup. Hun var den eldste representanten på Stortinget og den eldste fast møtende noen gang.[8]
Astrid Nøklebye Heiberg var datter av teknisk direktørAndreas Nøklebye (1906–1972) oghusmorElse Holt (1907–1991), og ble født i Oslo som den andre av tre søsken. Under denandre verdenskrig ble faren nødt til å rømme landet, og som seksåring måtte hun flykte tilSverige til fots.[9]
Hun fikk sin første skolegang iSmåland og tokexamen artium ved latinlinjen vedOslo katedralskole i 1954. Hun tokmedisinsk embedseksamen vedUniversitetet i Oslo i 1962. I 1963 giftet hun seg med senere avdelingsoverlegeArvid Heiberg (1937–), sønn av generaldirektørEdvard Heiberg (1911–2000) iNSB.I 1960-årene var hunturnuskandidat vedHalden sykehus og iVågsøylegedistrikt samtassistentlege ogreservelege iFredrikstad.
Heiberg var reservelege, assisterendeoverlege,universitetslektor ogdosent vedPsykiatrisk institutt vedUniversitetet i Oslo 1969–1981. Hun ble spesialist ipsykiatri i 1969. Som landets første kvinneligepsykiater tok hundoktorgraden i 1980 med avhandlingenFunksjonelle kjeveplager.[9] Hun varprofessor veduniversitetet 1985–2006. Sompsykiater forsket hun særlig påpsykosomatikk.
Heiberg varfeminist fra ungdommen av.[9] Ved Psykiatrisk Institutt ble hun kjent med professorLeo Eitinger, og støttet aktivt hans engasjement forhumanisme ogantirasisme.[9] Med sine mange tillitsverv iNorsk psykiatrisk forening arbeidet hun for å avskaffehomofili somsykdomsdiagnose, hvilket ble oppnådd i 1978.[9] Hun var også støttespiller forDet norske forbundet av 1948 og meldte seg ut avDen norske kirke i protest mot fremtredende representanters holdninger tilhomofili.[9]
Hun meldte seg ikke inn i noe politisk parti før dannelsen avKåre Willochsrene Høyre-regjering høsten 1981, da Heiberg ble forespurt om å værestatssekretær iSosialdepartementet.[9] Etter fire år som statssekretær ble hun i 1985 valgt til leder iHøyrekvinners Landsforbund og innvalgt påStortinget fra Oslo. PåStortinget var hun medlem avStortingets finanskomité 1985–1987 og medlem avStortingets kirke- og undervisningskomité 1987–1989, med unntak aven kort periode somstatsråd iForbruker- og administrasjonsdepartementet førWilloch-regjeringens avgang fra april til mai 1986. I 1989 frasa hun seg gjenvalg til ledervervet iHøyrekvinners Landsforbund og renominasjon til Stortinget,[9] men var 1. nestleder i Høyre 1990–1991,Oslo Høyresordførerkandidat vedbystyrevalget i 1991 og medlem avOslo bystyre 1992–1995.
Hun var president iNorges Røde Kors i 1993-1999.[9] og ble deretter utnevnt somærespresident. Hun var president iDet internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger 1997–2001.[10] I begge verv var hun den første kvinnen.[9]
Hun var ogsåstyreleder iTanum bokhandel AS 1994–2004,styremedlem vedRikshospitalet fra 1995, styremedlem iHelse Øst RHF 2003–2006, leder iStatens seniorråd 2002–2005, styreleder vedNorsk institutt for kulturminneforskning fra 2003, leder i Den norske nasjonalkommisjonen forUNESCO fra 2004 og styreleder iSelskabet for Oslo Byes Vel fra 2010.
Heiberg varOslo Høyres fjerde vararepresentant på Stortinget iperioden 2013–2017.[11] Hun var statssekretær forBent Høie iHelse- og omsorgsdepartementet iErna Solbergs regjering fra 16. oktober 2013[12] til 15. april 2016.[13]
| Akershus |  | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
